Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Flaut å arve klær eller trendy og miljøvennlig?

Skapene er fulle og blir fullere. Noen klær blir for små før de får navnelapp og noen klær ser omtrent nyinnkjøpt ut, men likevel legges de bort.

Vi lever i et bruk og kast-samfunn. Materialistiske verdier råder høyt og gapet mellom nyetablerte og veletablerte blir større og større. Skillet mellom dem som setter indre verdier høyest og som ikke liker butikker, verken på nett eller i fysisk forstand, og dem som stadig kjøper seg noe nytt – på hobbybasis – gjør at førstnevnte sliter mindre som nyetablerte. Dem som kjøpte hus eller leilighet for ti år siden har i dag betydelig mindre gjeld og betydelig flere muligheter enn dem som i dag kjøper sin første bolig. Boligmarkedet presser fram et jag etter penger og større stillinger. Med større tilgang på barnehageplasser og lavere priser, har foreldres muligheter til å jobbe fullt begge to økt. Dermed har også kjøpeevnen økt og dermed den økonomiske rammen for hva man kan tilby for et hus.

Kan man si at full barnehagedekning har vært med på å øke familiers betalingsevne og dermed økt gjeldsbyrde og generelt vært med på å presse opp boligprisene?

I det store, nye huset sitter familien i liksom-slitte møbler. Tilsynelatende velfylte lommebøker kamuflerer skammen over bekymringene for neste avdrag som skal betales. Naboer med velfriserte busker og store smil understreker illusjonen om et lykkelig liv.

Å arve klær er for noen selve symbolet på dårlig råd, mens det for andre er å være miljøbevisst, smart og økonomisk. Å handle på Fretex har nesten vært skambelagt for noen, mens det i dag nesten er trendy. Vintage er klasse, mens second-hand ikke fullt så stas. Loppemarked er årets høydepunkt for noen. Og noen steder arrangeres byttemarkeder. Et byttemarked kan arrangeres av hvem som helst, men ofte finner det sted i barnehager arrangert av FAU (Foreldrenes Arbeids Utvalg), der man rett og slett bytter til seg klær man ikke trenger lenger – alt gratis. Dermed kan man enkelt skaffe seg klær og for den som ønsker det kan man samtidig få seg et par sosiale timer.

Ting er som regel ikke bare slik det ser ut som. Det ligger alltid mer under fasaden enn det man er villig til å tro. Den du ser på som vellykket har kanskje akkurat det samme bildet av deg. Det er hva man selv legger vekt på i sitt eget liv som viser hvilke verdier man har. Disse er ikke alltid de samme som man opplever, eller ønsker, at man har. Noen ganger er det slik at vi gjør mer enn hva sunt er for å «passe inn» og følge normen i det miljøet en tilhører, eller ønsker å være en del av. Å arve er bare flaut dersom en ser ned på den som må. Dersom en heller ser miljøgevinsten i det og tenker på pengene som kan spares og all tiden en slipper å bruke i butikker, så vil jeg si at det er svært attraktivt å arve klær.

Har du en arver? Eller velger du å kjøpe nytt når du kan?

*****

Andre innlegg om økonomi skrevet av meg: Bortskjemte unger blir gjeldsslaver, Vi har ikke tid til barn, De fattige kan takke seg selv, eller?,

Artikkel om verdivalg av Susanne Kaluza:  Hvorfor jobber vi ikke mindre og heller ser barna mer? 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

42 comments on “Flaut å arve klær eller trendy og miljøvennlig?

  1. lise
    6. mai 2012

    Vi arver gjerne klær, men har ingen «faste» å arve av, så det har blitt mer sporadisk. Flaut er det absolutt ikke.

    Lik

    • Lammelåret
      6. mai 2012

      Jeg vil tro at man kan vegre seg for å spørre om å få arve klær, men lettere blir det kanskje dersom man bruker ordet «kjøpe»? Eller dersom man selv tar initiativ til å gi videre. Skape en trend i sitt eget miljø.

      Lik

  2. Ane
    6. mai 2012

    Jeg kjøper mye nytt. På Hennes & Maurits, eller cubus eller lindex. Butikkene som gir meg mulighet til å skifte garderoben når jeg ønsker det, eller i allefall nesten. Jeg kunne shoppet hver eneste dag hvis jeg kunne. Skammer jeg meg over det? Noen ganger. Men for meg er det den luksusten jeg gir meg selv i en ellers så ikke lukseriøs hverdag.

    Å leie leilighet når man er straks 35 år er ikke gøy. Det er dyrt og det er flaut. Hadde jeg brukt de pengene på lån hadde jeg hatt en fin leilighet som sikkert kunne vært mindre. Men jeg får ikke kjøpt meg noe mindre en gang.

    Du sier det så fint:

    Dem som kjøpte hus eller leilighet for ti år siden har i dag betydelig mindre gjeld og betydelig flere muligheter enn dem som i dag kjøper sin første bolig.

    Det er urrettferdig og det er sant. Gapet mellom de som fikset lån for 10 år siden og oss andre blir bare større og større. VI har tapt kampen. VI blir sliterne.

    Jeg har skrevet denne om boligpriser og mulighet til lån:

    http://anehagen.com/2012/05/04/smart-start-apningen-i-boligmarkedet/

    Jeg elsker også loppemarked og hvis jeg en gang får meg en egen leilighet skal jeg fylle den opp med gamle møbler med sjel. Jeg prøver også å ha klassike basis klær som jeg bruker i mange mange år og bare fiffer opp med trendy plagg og tilbehør. Det er jo morsomt å ha noen klær man har gode minner med 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      6. mai 2012

      Å ikke eie sin egen bolig når man har barn og har passert 30 for en stund siden er nok ikke så lett. Folk gjør seg opp sin mening og sier ingenting høyt slik at man kan ta tak i det. Det er så lett å tro at andre kan klare akkurat det samme som en selv har klart og så glemmer en at vi har ulike utgangspunkt og vurderer ting på ulikt grunnlag. Det er heller ikke alt som kan planlegges og ikke alt blir som man trodde det skulle. Det er lett å glemme når man selv er en som «har fått det til». Dessverre fører det til arroganse hos noen, som gir en opplevelse av nedverdigelse hos andre.

      Å kjøpe gamle møbler er en bra ting, men jeg synes det blir noe merkelig når butikker selger «gamle» ting.

      Jeg tror også at man kan gjøre et kupp, dersom man vet hva man skal se etter.

      For den som er interessert i vintage og hva det egentlig er, kan Minas vintageskole være smart å ta en titt på. Brått kan man bli eier av et verdifullt plagg. Se her:
      http://minismartinis.wordpress.com/category/minas-vintageskole/

      Lik

      • Ane
        7. mai 2012

        Tenker du de tingene som butikkene selger som er nye men ser gamle ut? for det skjønner ikke jeg heller. Synes også det er trist at fretex er blitt så dyrt. 4000 kroner for en brukt brudekjole som noen har kastet synes jeg er horribelt. poenget var en butikk hvor fattige kunne handle billig. nå er prisene det sammesom hos hennes.

        Lik

        • tuppelina
          8. mai 2012

          ang fretex så er det en butikk jeg ikke bruker lenger. ikke fordi jeg ikke liker brukte klær/ting – faktisk tvert imot så synes jeg det er rågøy å finne klær som ikke selges 30 eksemplar av. men de er det med prisen ja!

          -sist jeg var på fretex her jeg bor så gikk jeg uten noe som helst for samtlige priser på klærne var dyrere enn i vanlig butikk!
          siden det mange ganger i året er salg på samtlige klær i butikkene og man får kjøpt splitter nye ting fra rundt om 50kr og oppover, så er jeg ikke villig til å betale fra 100kr og oppover for brukte klær!

          Lik

        • annebloggen
          9. mai 2012

          Datteren min kjøpte brudekjole på Emmaushjelpens bruktbutikk på Sødermalm i Stockholm for 329 kroner 🙂 Det var riktig nok en veldig enkel kjole. Men helt unik og utrolig vakker! Hun ble så fin. Og for henne som er en stor idealist var det fint å kunne kjøpe den der. Jeg har ikke tenkt på at Fretex er dyr, men er ikke så ofte der. Vår nærmeste er et godt stykke unna.

          Lik

  3. Therese
    6. mai 2012

    Jeg synes det å arve er helt supert! Her går snuppas klær videre tl halvannet år yngre kusine, og for henne er det julaften og bursdag hver gang det kommer en pose. På fredag fikk hun 3 stk, og lykken stod i taket.
    Helt supert at ting kan gå i arv, eller selges/kjøpes brukt. MEN; jeg synes det skal være ordentlig, liksom. Ikke utslitte ting med hull som er utvaska og fillete, og sånne ting sender jeg ikke videre heller.

    Feks sportsutstyr er jo kjempefint å kjøpe brukt til barna, for de vokser ut av det i rekordfart.

    Det med boligmarkedet er en ganske fortvilet greie. Må begynne med BSU fra fødselen av skal man greie å kjøpe bolig etter endt utdanning.

    Lik

    • Lammelåret
      6. mai 2012

      Her i huset er det bare en størrelse i forskjell mellom den store og den lille broren, det er veldig kjekt mtp oppbevaring: Det som ikke passer den ene passer den andre med en gang. Og vi har vært heldige med å finne en arver. Skulle gjerne hatt en å arve fra selv.

      Er enig med deg i at det man leverer fra seg skal være helt og pent, men akkurat den vurderingen kan være vanskelig å ta. Derfor synes jeg det er kjekt at den som skal overta ser over klærne og plukker ut det som er aktuelt. Samtidig kan man ikke være for pirkete når man får ting. En lærer seg vel hvor terskelen går hos de ulike.

      Lik

  4. Siri
    6. mai 2012

    Synes det er kjempeflott å arve. Vi har hatt fast leverandør, men etter som ungene blir eldre, er det mindre. Klær blir mer slitt. Og etterhvert får man også forskjellig smak. Alt tøy vi rydder bort, gir vi også videre. Til søskenbarn og naboer. Vi har råd til å kjøpe nytt, det har de vi gir til også. Men jeg synes det er flott at ting kan brukes om og om igjen.

    Vi er også noen venninner som har hatt bytteparty med tøy. Voksne jenter vokser også ut av tøyet sitt… eller bytter smak.

    Årets bunad til barnet er også kjøpt via finn.no. Det er det vi har pleid. Synes det er heltflott.

    Når det gjelder fattigdom og fasade, så må man huske det er forskjell på å velge gjenbruk og arv – og å måtte det. Vi har gitt noe tøy til noen vi vet trengte det. Det var veldig hyggelig for oss og sikkert deilig for dem – men man må trå varsomt så man ikke pirker i stoltheten til noen.

    Lik

    • Lammelåret
      6. mai 2012

      Om man må eller om velger å arve klær er helt klart et sentralt poeng, Siri!

      Lik

  5. ylvalia
    6. mai 2012

    De fleste blir vel i grunnen veldig glade for å finne noen de kan gi bort gamle barneklær til. Men de fleste får så mye nytt at de ikke har bruk for de gamle tingene, er mitt inntrykk. Selv kunne jeg tenke meg å begynne å gi bort brukte klær og leker i barselspresang, fødselspresang, bursdagspresang, julepresang osv framover. Ikke fordi vi ikke har råd til å kjøpe nye ting i butikken, men for å være litt mindre bruk-og-kast. Men jeg er usikker på hvordan det vil bli mottatt.

    Lik

    • Lammelåret
      6. mai 2012

      Det er vel nesten det som kalles «regifting»? Selv om det begrepet vel henspeiler på å gi videre en gave man selv fikk en gang, men som kanskje ikke passet likevel, eller som man er ferdig med å bruke.

      En gjenstand kan bli mer attraktiv dersom man kjenner historien dens. Det er kanskje derfor diverse kunstobjekter øker i verdi fordi en kan spore alle eierne og det er dem som gir gjenstanden verdi. Litt på siden her, bare en assosiasjon som dukket opp.

      Jeg tror nok en skal være temmelig trygg på den en gir en brukt gave, for at denne skal skjønne greia og ikke bli fornærmet.

      Lik

  6. fjellcoachen
    7. mai 2012

    Jeg mener arving er viktig, både å kunne arve, og ha en arver. Generasjonen under meg som snart blir foreldre, har med takknemlighet tatt imot arvegods, både klær og gjenstander som trengs til den første planlegginga, på samme måte som de selv vokste opp med arveklær.

    Selv tilhører jeg en generasjon som går litt opp og ned i vekt, og klær skifter med jevne mellomrom eier når de plutselig passer bedre til ei venninne, eller ei venninne tenker det samme om meg og sine klær.

    Ellers tror jeg du har et kjempepoeng i at selv om andre ser ut som de har full kontroll, er det kanskje ikke slik, og kanskje opplever de deg selv på samme måten også…

    Og til Ylvalia: Jeg synes du skal teste ut gaveideen din, jeg :-). Har noen gang testet ut å gi brukte bøker i gave, bøker jeg liker og tror vil falle i smak. Det har fungert bra.

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2012

      Jeg har flere ganger oppdaget at mine fordommer mot andre bare er fordommer. Jeg tror at de har mer kontroll over ting enn de faktisk har. Jeg tror ikke de bevisst forsøker å skjule det, det handler nok mer om at man aldri ser hele bildet. Og når man møtes tar man alltid fram ressursene og viser seg fra den hyggelige siden. Alle familier har sitt, men jeg tror det er lett å tenke at andre problemer er småtterier og noe som egentlig ikke betyr noe. Kanskje er det slik, eller kanskje er disse familiene flinkere til å ta vare på det gode og ikke la det vanskelige råde.

      Lik

      • fjellcoachen
        9. mai 2012

        Eller kanskje begge deler :-).Vi vektlegger kanskje ulike områder å vise fram, og ulike områder vi prøver å holde for oss selv, enten fordi vi verdsetter privatllivet, eller fordi vi tror at ikke alle områder vil tåle dagslys..

        Lik

  7. hyggeligkaos
    7. mai 2012

    Vi både arver klær fra andre, ungene arver etter hverandre (har 3 gutter), og det som er brukbart fortsatt etter yngstemann gis vidre. Både vi og de som arver tøy av oss har råd til å kjøpe nytt, men det er kjekt å arve. Både miljøet og økonomien nyter godt av arving. Vi har også solgt babyutstyr som vogner o.l. på finn.no, og også kjøpt noe babyutstyr der selv. Syns det er helt topp! Ser at i vår omgangskrets er brukt og hjemmelaget blitt trendy, og det selv om alle har god økonomi.
    Men å gi brukte ting som gave ville jeg vært forsiktig med.

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2012

      Jeg kjøpte brukt babyvogn og fikk solgt videre den og mye annet utstyr da vi fant ut at vi ikke skulle ha flere barn. Det kjennes fint at andre skal få putte sine minner i vognen vi brukte og det kjentes fint å kunne bruke en vogn min venninne brukte til sitt barn. Klær er ikke bare klær, men også en del av historien vår og det er litt rart å gi videre minnenes innpakning. Derfor betyr det noe å se at den som arver eller kjøper er glad for det. Å kaste eller hive i en UFF-boks kjennes ikke like godt.

      Jeg håper at det blir mer og mer populært å arve og så er det ikke så viktig hvilke motiver mottakeren har. Tror jeg.

      Velkommen til bloggen min, hyggeligkaos!

      Lik

      • Kirsten
        10. mai 2012

        Veldig interessant innlegg, med interessante kommentarer! Hvorfor har du ikke god følelse dersom du legger tøy i UFF-container? Jeg har alltid tenkt at det er supert at noen i andre land kan bruke mitt eller barnas tøy, og at det er flott at det finnes organisasjoner som tar seg av dette. Det blir selvsagt enda nærere dersom en har noen kjente å gi tøyet til, men jeg har aldri tenkt tanken på at det skulle være «mindreverdig» å legge tøy i UFF-container eller gi til trailere som kjører til Romania.

        For vår del, så arver vi masse flott tøy til jentene våre fra venner som har jenter. Jenteøy vi har som blir for smått, gis videre, enten til ei niese, eller i UFF-container. Vi har dessverre ingen gutten vår kan arve fra, og vi har heller ingen mindre gutter i familien som kan arve hans tøy.

        Lik

        • Lammelåret
          10. mai 2012

          Det handler nok om at jeg liker å «følge plagget» videre, at jeg ikke er likegyldig til det jeg gir (eller selger) videre. Det som legges i en UFF-container blir liksom helt borte. Skjønner?

          Godt å høre at du likte innlegget! Jeg tror du er ny i bloggen, så velkommen til deg! Kom snart tilbake igjen.

          Lik

  8. ellensoasis
    7. mai 2012

    Jada, vi arver og gir bort og ikke minst lapper bukser. Men det er klart vår stil hadde vært mer komplisert andre steder i landet. Vi bor på bondelandet, her er det ganske ukomplisert og avslappende. Sånn vi vil ha det.

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2012

      Jeg har til hensikt å lappe klær, men må innrømme at klærne noen ganger blir for små før de er reparert.. Ups!

      Lik

  9. mormor
    7. mai 2012

    Hm.. Her må jeg tenke.
    Jeg har ingen som kan arve mine klær, men det er vel så når man er såpass voksen og samtidig så liten.
    Men da vi selv hadde barn, hadde vi «bytteloft». Der la vi det som var rent og brukbart fra oss og tok med det vi hadde bruk for. Inklusive ski og slikt.
    Nå sydde jeg mye klær og det var stas for små å få gå i noe som «ikke var som andres», Både egne og andres jenter syntes det var bra og moro.
    Hjemmelaget ble det helt til våre ble ganske så voksne, nå er det strikkevarer som gjerne blir hintet om.

    Andre tider og andre vaner. Bruk og kast er ikke noe stas. Det ser jeg de har «arvet».

    Så for mitt eget vedkommende – arvet er gøy, men noe moteslave har jeg heller aldri vært, kan ha noe med det å gjøre.

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2012

      Det som kanskje går an dersom en har utstyr og barneklær en vil gi bort er å kontakte kommunen og forhøre seg der. Vet også at asylmottak og krisesentre noen ganger i året tar imot ting andre ikke bruker lenger.

      Ungene dine er heldige som har en mor som syr og strikker. Evner som kan læres hjemme og ikke bare på skolen.

      Lik

      • mormor
        7. mai 2012

        Og så får med det man vil ha. Stort sett 🙂

        Lik

  10. annebloggen
    7. mai 2012

    I vår familie har vi sterk tradisjon for arving av barneklær. Så kan man heller kjøpe noen få fine, nye ting.

    Og loppemarked er morsomt. Speidergruppa vår arrangerer lopemarked tre, fire ganger i året og jeg oppsøker både bruktbutikker og loppemarkeder ellers også. Klær til meg selv kjøper jeg ikke så ofte brukt. Men bøker, vesker, møbler, brettspill osv er ekstra morsomt å kjøpe brukt. Jeg må innrømme at jeg av og til kommer hjem med ting jeg ikke strengt tatt trenger. Men som gir glede! Når jeg skal kvitte meg med ting, går det til bruktbutikk eller loppemarked hvis det er noe andre kan ha glede av.

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2012

      Jeg synes det er morsomt å tenke på at stuebordet har vi fått av noen som kjøpte det på loppemarked! Tenker noen ganger på hva dem som ga til loppemarkedet ville tenkt om de visste at det fremdeles er i bruk.

      Det er fint å kunne støtte organisasjoner ved å gi noe en er ferdig med å bruke, som de kan selge videre og få inntekt på. Blant annet speideren og korps tjener penger på den måten. Det er en fin og indirekte måte å støtte dem på.

      Synes også det er imponerende av dere som arrangerer loppemarked, mye jobb!

      Lik

      • annebloggen
        7. mai 2012

        Jeg liker også å tenke at ting har en historie. Loppemarked er fint på mange måter. Hos oss kommer det som regel både folk som har lite å rutte med og dermed virkelig har stor nytte av bliige klær og billig utstyr og folk som er på leting etter noe helt spesielt, eller bare liker atmosfæren og hygger seg. Vi har alltid kafé også. Dermed gjør vi en samfunnsnyttig innsats samtidig som vi tjener gode penger til speidergruppa. Og så storkoser speiderene seg og finner alltid noe de kan ha moteoppvisning med. Det er fint for dem å kunne bidra selv og loppemarked er noe alle kan hjelpe til med.

        Lik

        • Lammelåret
          7. mai 2012

          Og så er det en fantastisk måte å få butikk-erfaring på!

          Lik

  11. msjackson
    7. mai 2012

    Jeg synes gjenbruk er supert!! Da gutten min var barn arvet han masse flotte klær. Han hadde også brukt barnevogn (dypvogn). Synes det var meningsløst å bruke flere tusen på en vogn som skulle vare et års tid. Hadde ikke allverdens med god råd heller. Var det veldig fint å arve.

    Barn vokser jo så fort at de knapt rekker å slite ut klærne (med unntak selvfølgelig) Prøver å gi bort brukbare ting når jeg rydder og kaster. Tenker det er alltid noen andre som kan ha nytte av det.

    Synes forøvrig brukte klær kan være ganske spennende. Mye fint og unikt å finne på feks fretex.

    Lik

    • Lammelåret
      12. mai 2012

      Det man selv arver kan være lettere å gi videre, noe som er en fordel dersom en har liten oppbevaringsplass. Det blir mye utstyr med små barn og arving gjør det billigere. Å låne er også en fin ting.

      Lik

  12. gamle ugle
    7. mai 2012

    Dette innlegget fikk meg til å tenke litt tilbake. Først til egen barndom, hvor vi arvet klær, under trange økonomiske kår var det helt nødvendig.
    Men det ble trøblete for oss, ikke som bittesmå, men på skolen.

    Da jeg fikk barn selv hadde jeg dette med meg. Så selv om jeg aldri overdrev klesinnkjøpene til barna mine, ja så passet jeg på at de følte seg ok.

    Økonomien er helt annerledes i våre dager, opålever jeg, på så mange måter.

    Lik

  13. tuppelina
    8. mai 2012

    arveklær er fantastisk 🙂
    her i hjemmet så blir det kjøpt nye klær når det MÅ kjøpes noe… og en og annen gang fordi ‘Å den var stilig’ 🙂 men i hovedsak så er det arveklær fra meg og mine søsken – og faktisk noen ting fra min mor…ja og min mormor også ja – der andre betaler i dyre dommer for ‘vintage’ og ‘retro’ så har jeg fått det gratis fra min mor og mormor 😛

    jeg har egentlig alltid vært slik at jeg synes det er latterlig med alle de som absolutt skal ha nye klær – og gjerne dyre klær. og så kommer de og sier at det er designer klær, men hallo; ALLE klær er designet, så da er alt designer klær XD
    Nei jeg synes det er mye mer stas å finne frem de klærne fra da jeg og mine søsken var små og fortelle at ‘denne var min da jeg var 5’.

    de ting jeg kjøper nytt er de ting som unger ofte sliter veldig fort ut (ihvertfall mine), det er da sko og vinterdresser. og helt ærlig; om det er en ting som ikke er så supert fra de arveklærne etter meg og min bror så er det kvaliteten på de to tingene. -min søster derimot har etterlatt seg noen fine dresser med veldig god kvalitet – men så er hun ikke så gammel enda da 🙂
    -men jeg gjør ikke slik som mange andre i området her; kjøper dyre vinterdresser som skal vare bare 1 sesong. – ikke at ungene mine drukner i dressene, men ja; dressene er alltid kjøpt litt store. og det gjør jeg egentlig med de fleste ting jeg må kjøpe (bortsett fra sko da), tar dem litt større enn den størrelsen som ungene er på i øyeblikket, for det skader dem ikke å ha brett på verken genser eller bukse 🙂

    Lik

  14. Cecilie von der Ohe
    9. mai 2012

    Jeg kan ikke huske at jeg har arvet noe særlig klær hverken som barn eller senere. I og med at jeg er ganske kortvokst, er det ikke så mange i familie og bekjentskapskrets jeg kan arve eller gi bort avlagte klær til. Det jeg kjøper av klær er av høy kvalitet, slik at jeg kan ha dem i mange år. Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg en gang noen fillete bøker i gave fra en av jentene i klassen. Det syntes jeg ikke var greit, og jeg var usikker på hva motivet hennes var. Hvis man skal gi bort brukte gjenstander i gave bør de være i god stand, og både giver og mottaker bør være innforståtte med dette.

    Cecilie

    Lik

  15. elisabethinnerstiveien
    9. mai 2012

    Godt skrevet.
    Jeg blir så glad når noen kan arve klær og ting etter vår åtteåring. Og nå har vi i tillegg kvitta oss med noen ting via Finn, både for mynt og gratis. Det er supert når andre kan overta.

    Vi har ingen fast vi arver etter, men fikk en stor bag i vinter av en venninne. Der var det flere plagg som nå er datteras favoritter og jeg sender bilder og glade meldinger til giveren. Tipper hun er fornøyd også.

    Lik

  16. lise
    9. mai 2012

    Mange fine kommentarer her.. Og nå skal jeg snart ta med meg noen av barneklærne jeg er mest glad i, og gi til en jeg jobber med. Hun blir glad, og hun gir videre. Kjempepositivt!

    Lik

  17. Lammelåret
    10. mai 2012

    Det er utrolig bra at så mange er positive til gjenbruk og å arve klær! Jeg tror alle kan bidra til at det fortsetter å være kult å bruke brukt ved å snakke positivt om det og oppfordre til det.

    Lik

  18. villkatta
    12. mai 2012

    Eg er utan tvil ein som arvar. Veldig mykje. Det er nokre ting eg kjøper nytt, som til dømes sko. Då vel eg kvalitet som held ei stund. Men hovudparten av guten min sine klede er arva eller gåver i frå andre. Dessutan sverger eg til tøybleier, noko som nestemann faktisk skal arve!

    Men når det er sagt så tykkjer eg det er moro å kjøpe noko nytt til meg sjølv ein gong i ny og ne. Det er sjeldan eg gjer det, men når eg først skal gjere det, så vert det litt spesielt sidan det går ganske lenge mellom kvar gong. Då vel eg gjerne kvalitet som held ei god stund. Eg kan bruke same vinterjakka i fleire år, til dømes, men har to-tre stykk slik at eg kan byte litt på det.

    Grunnen til dette er ein kombinasjon av lite penger og miljøbevisst haldning – sidan eg vel å jobbe redusert slik at eg kan ha mykje tid med guten min, samt eg nettopp har byrja i arbeide for ein samsskipnad som kjemper for eit betre miljø.

    Lik

    • Lammelåret
      12. mai 2012

      Tror det er mest vanlig å kjøpe brukt eller arve til barna, kjenner selv at jeg foretrekker å kjøpe nytt til meg selv. Og så gir jeg det bort når jeg er ferdig med det. Det meste blir utslitt og kastes (litt for sent), så det brukes opp, på en måte.

      Å arve klær er en enkel og smart måte å spare penger på.

      Lik

  19. Kristianne
    2. juni 2014

    Da jeg fikk eldstejenta syns jeg det var fantastisk å tre inn i arveøkonomien. Man har gjerne for mye klær når de er helt små, men det gjør ikke noe fordi du kan gi det videre til noen andre. Vi har en arverekke der vi gir til en venninne og hun gir til min niese. Genialt!

    Litt større ting har vi solgt eller gitt bort på finn. Merker at det er forskjell på klær og utstyr der, for om noen jeg kjenner kan bruke noe vi har hatt er det genialt.

    Vi har kjøpt særøig uteklærne nytt, og da kan vi heller kjøpe skikkelig kvalitet når vi først må kjøpe noe. Jeg kjøpte ei ferdigslitt bukse til ettåringen, oppdaget det ikke før jeg kom hjem. Noe så bortkastet, han trenger absolutt ikke hjelp så mye han detter og sitter i sand og kryper for tida. At barnefamilier vil ha ferdig, falsk slitte møbler, sliter jeg med å forstå!

    Lik

    • Lammelåret
      3. juni 2014

      Å ha noen å gi klær og utstyr videre til er godt, det kjennes liksom litt bedre ut enn å kaste det i en boks. Jeg har litt følelser for klærne, kjenner jeg.

      Lik

  20. Tilbaketråkk: Rufsete protest mot fattigdom | Lamme Tanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: