Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Jeg vil ikke være sexy

I mangel på tanketomme programmer og kjedelige reklamer kom jeg over en episode av Trinny&Susannah på kanal fem. I programmet besøker damene Norge og plukker ut noen gjennomsnitlig grå fjes på gaten, alle damer, som blir konfrontert med sitt sjuskete, usexy ytre og foreviget med et fotoklikk eller tre og limt fast på film. Alle damene samtykker, såklart, og er sultne på en mer sexy utgave av seg selv.

Programmet har sine kvaliteter; jentene skal ikke forandres, bare stilen skal forbedres. Det er definitivt et pluss. De fikses og farges, snurpes inn og markeres, puppene dyttes opp og fram. Jeg nekter ikke for at de ser bedre ut på scenen enn de gjorde lett forfryste på gaten, og det er ikke tvil om at det ytre betyr mye for selvfølelsen. Likevel er det en sammenheng mellom selvbildet og utseendet den andre veien: Uten en viss selvtilit føler man seg bare dum i flotte klær, som om man ikke er verd det.

Jeg bruker ikke mye tid foran tv-skjermen i løpet av uken, men får likevel med meg deler av programmer og serier. Serier som Grey’s Anatomy, GCB (Good Christian Bitches) og CriminalMinds,  er alle eksempler på tv-underholdning der det ytre ikke er selve poenget, men der det likevel kommer i fokus. Alle disse vakre, glaserte, plastikkdamene med Ken-menn som tilbehør: Hva forteller de oss?

Det er ikke vettet det kommer an på så lenge du har tålmodighet til å bruke timer på klær og sminke og er nok opptatt av deg selv til å sjekke deg selv oftere enn pasienten? Det er ikke klokskap det handler om, så lenge håret er nyfrisert og kroppen stylet med siste sprøyte botox? Hvorfor er det ikke nok å bare gjøre jobben sin, hvorfor er eget utseendet relevant når man redder liv eller finner lik?

Ja, jeg skjønner at det er underholdning og ikke skal tas så tungt, men alle disse seriene som prenter det inn i oss: Vi er ikke gode nok så lenge vi er vinterbleke i for store gensere –  hva gjør det med oss?

Må vi være sexy for å være kvinner? Hvis vi ikke er ordentlige kvinner uten riktig sving på hofta, hva er vi egentlig da, lurer jeg på. Og for hvem skal vi manipulere kroppen dersom vi egentlig ikke bryr oss så mye som all reklamen vil at vi skal?

Dette handler om hver enkelt av oss og hvilke forbilder og hvilken kroppsforståelse vi vil overføre til barna våre: Er kroppen noe vi skal modellere eller er den noe som skal virke, som vi skal ha glede av?

Det handler om hvilke verdier vi har. Jeg synes ikke det er bra nok at vi aldri skal kunne være tilfredse med hvordan vi ser ut. Jeg synes reklamer som retter seg mot kroppsforming skal begrenses i mye større grad enn i dag, for slike budskap som vi hele tiden fôres med i media gjør noe med oss; det påvirker normalitetsbegrepet vårt. Og noen av oss når aldri idealene, ikke fordi vi ikke er flinke nok eller prioriterer det nok, men fordi vi ikke har de fysiske forutsetningene for å kunne nærme oss de. Betyr det at vi skal være kronisk misfornøyd med oss selv? Mange er det.

****

Tidligere innlegg om kropp: Kroppen din er ikke bra nok 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

28 comments on “Jeg vil ikke være sexy

  1. Pia
    23. mai 2012

    Jeg har tenkt på det samme når jeg har tittet innom de bloggene som ligger på topplistene. Vakre unge jenter/damer med tynne kropper blir superpopulære hos andre unge jenter. Kun(?) på grunn av utseendet.

    Liker

    • Lammelåret
      23. mai 2012

      Uten bilder av kroppen hadde det ikke vært mye igjen, tror jeg.

      Liker

  2. sotengelen
    23. mai 2012

    Det er godt det er lov! Jeg er kun sexy veldig korte perioder om gangen.

    Selv liker jeg ikke programmet. Jeg hadde ikke selv likt å bli utsatt for den behandlingen og syns det de kler jentene opp i er lite praktisk for daglig bruk.

    Liker

    • Lammelåret
      24. mai 2012

      Poenget er vel at man skal være sexy når man vasker dass og ikke bare til fest.

      Liker

    • Lighteren
      27. juni 2012

      Det er morsomt å se krimserier (f.eks. CSI) der kvinnene bøyer seg over et lik de skal etterforske med langt hår som sikkert røyter. Hver gang jeg ser dette tenker jeg på hvor mange hårstrå som kommer til å ødelegge for etterforskingen. Det hadde gledet meg å se en episode der etterforskeren selv blir mistenkt for mord på grunn av hårstrå. I virkeligheten har de hårnett, hvite heldresser og blå overtrekk til skoene, så man må jo le litt av disse urealistiske seriene 🙂

      Liker

  3. gamle ugle
    23. mai 2012

    Dessverre lever vi i en tid hvor det ytre er fokusert, på alle måter, tenker jeg, i mange mange bransjer. Og jeg tror dette handler om penger. Skape behov, ut fra evig utilfredhet med seg selv – på mange måter, friste med løsninger som koster (selvfølgelig), tjene penger på det, ogslik sirkulerer det.

    Og vi blir alle fanget i dette, mer eller mindre.

    Men selvfølgelig vil jeg helst pleies av en som kan jobben sin og tar ansvaret sitt alvorlig, når jeg trenger det. Trenger ikke ha verken sminke eller perfelt hår. Men varme mennneskelige hender er fint.

    Liker

    • Lammelåret
      24. mai 2012

      Det dyrkes fram en person som er perfekt på alle områder: Du skal være sosial, utadvendt, velartikulert, vakker, heltrent, være bevisst og målrettet, men aldri så mye at du ikke er godt likt.

      Det normale blir snevrere og snevrere og snart har vi en diagnose for alt. Man skal fungere på topp hele tiden og vi har ikke tid til tiden det tar. Vi har ikke tid til å kjede oss og å ikke være oppdatert på alle områder. Ikke rart at folk utvikler sykdommer.

      Kroppspresset er bare en del av dette, av hvordan samfunnet har utviklet seg.

      Liker

  4. msjackson
    24. mai 2012

    Jeg er enig med deg på mange punkt. Savner mer mangfold i filmer.
    I Criminal Minds som du nevnte, så har vi jo Garcia da 😉 (Hun er MIN helt. );)
    På en annen side; det må være lov å være tynn og! Uten å hetses for det. Jeg synes det er mye av det for tiden. Og jeg merker jeg får komplekser, uansett hvordan jeg tritter imot. (Er armene mine for tynne? ) Så det går ikke bare en vei dette.

    Og apropos sexy. Jeg tror det er helt uavhengig om man er tynn eller har noen kilo for mye. Også HVA man synes er sexy er nok individuelt. Ikke alle menn blir like imponert over silikonpupper og andelepper.

    Men enig med deg, det er ikke noe MÅL å være sexy. Jeg forstår ikke helt greia med silikonpupper og store utringninger. Hvorfor vil man ha fokus på puppene? Men så er det mye jeg ikke forstår da 😉

    Liker

    • Lammelåret
      24. mai 2012

      Det er først og fremst det negative kroppsfokuset jeg reagerer på og at man hele tiden skal være sexy og lekker. Det handler ikke så mye om kiloene. Man skal ikke bare være tynn, idealet er å være veltrent OG sexy. Idealet er en kropp som ingen har eller som er helsefarlig å være i (overdreven soling blant annet). Folk tar det til seg, selv om vi forsøker å la være.

      Kroppen er ikke noe man bruker og lever i, men noe som skal formes og nærmest er et image som skal representere deg, det er en ytre ting og ikke noe som er en del av den en ER. Den fysiske kroppens psykiske behov er det ingen som snakker om.

      Og jeg reagerer også på at det liksom er lov å snakke nedsettende om tynne folk, hvorfor i all verden er det det?

      Liker

  5. mormor
    24. mai 2012

    Det er ikke lenger slik at innholdet er viktigere enn formen/innpakningen.
    Det er omvendt, virker det som, det ytre er alt.
    Ha en fin dag 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      24. mai 2012

      Det ytre handler også om det indre – hvordan man har det med seg selv, men det er visst for bagateller å regne..

      Liker

  6. Ellen
    24. mai 2012

    Ja, mange er kronsik missfornøyde, og interessant nok er det ofte er folk som har vært veldig heldige fra naturens side som er missfornøyde. Mye som sitter i hodet her tenker jeg uansett.

    God dag i varmen Lammelårtanker!

    Liker

    • Lammelåret
      24. mai 2012

      Jeg tror det meste handler om selvtillit og litt om å se muligheter.

      Liker

  7. kjerber
    24. mai 2012

    Amen! 🙂

    Liker

  8. Ane
    24. mai 2012

    Jeg er en av de som liker å pynte meg. Jeg elsker å stæsje meg opp og se smashing ut og bruker gjerne hjelpemidler for å oppnå dette, hvis det er mulig. For meg er dette en videreføring av det å kle seg ut som prinsesse når jeg var liten. Jeg elsker å kle meg ut, for det er det jeg føler jeg gjør når jeg dæsjer og stæsjer meg vakker.

    Når jeg skal ut på byen er en del av kvelden pyntingen før jeg skal ut. Om det er en date, middag med jentene eller bytur, så starter kvelden min på badet. Ett glass vin og sminking og stæsjing.

    Og jeg poster gjerne bilder av meg selv når jeg er stæsja og fin, og det liker de mannlige tilhengerne mine. For jeg har mange av de.

    Jeg har ingenting i mot at andre har lyst til å være naturlig, men jeg må få lov til å være slik som jeg er uten at det er galt heller. Jeg kunne sagt at jeg gjør det for å tilfredstille de mannlige leserne mine, men det er jo bare tull, for jeg liker å se bra ut selv også!

    MEN det er viktig å vise at det er mye juks og fanteri og tørre å vise sitt sanne jeg også. Slik som jeg gjorde med bikinibildene mine i dag. Selvfølgelig kan jeg se smashing ut, men jeg har da celulitter og bilring jeg som alle andre når jeg puster og ikke har kamera med rett innstilling. 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      24. mai 2012

      Utrolig bra av deg å vise deg som du er, uten «riktig» kameravinkling!

      Det er ikke noe galt i å pynte seg og vise seg fram, men jeg tror det er viktig å være ærlig med seg selv: Er det for sin egen del eller føler en seg fremmed fra seg selv i forsøket på å tekkes andre?

      Liker

      • Ane
        24. mai 2012

        Jeg tror helt ærlig at de fleste som pynter seg og jukser gjør det fordi de liker det selv og fordi det får dem til å føle seg fantastisk, og at den ekstra oppmerksomheten bare er en pluss.

        Når jeg fikk en knekk og ble innlagt så hatet jeg meg selv med sminke. Da hadde jeg benov for å være meg selv og bli sett som meg selv. At den maska som så mange tiltrekkes av ikke var der, slik at de likte meg for meg og ikke for utseende mitt. Men det var ikke egentlig det jeg følte, det var bare det som var enklest da, og skille sminka meg og vanlige meg.

        Nå som jeg er tilbake i giret og selvbildet mitt begynner å bli bra så ser jeg at sminke og klær er en del av meg. Det er ikke noe jeg driver med bare for å få oppmerksomhet men fordi jeg synes det er gøy å liker meg selv når jeg ser bra ut. Og så elsker jeg at folk tror jeg er dummere enn jeg er bare fordi jeg er blond og pynter meg 🙂

        Liker

        • Lammelåret
          25. mai 2012

          Skiller du mellom deg selv som ut-på-byen-klar og deg som privat? Slik jeg leser deg tilhører sminke og festutgaven av deg den sosiale utgaven av deg, mens de mer sårbare sidene av deg har nok med det som er på innsiden.

          Det som virkelig betyr noe er at man føler seg vel med seg selv slik man fremstår. Vi kan likevel ikke se bort fra at vi er styrt av kroppsidealet vi blir formidlet av mediene, som i mange tilfelle gjør oss misfornøyde med vårt eget ytre uansett hvordan vi ser ut. Det er frykten for å ikke passe inn og ikke bli akseptert som slår inn, tror jeg.

          Liker

          • Vidar Halvorsen
            26. juni 2012

            Lurer på hva du legger i begrepet «kroppsideal». Det virker som om du mener ett bestemt ideal, men jeg er ikke sikker. Jeg har personlig vanskelig for å se at mediene har en agenda i å formidle ett ideal. Er det er ikke flere typer?

            Jeg har for øvrig en mistanke om at «idealet» det vises til i mange tilfeller konstrueres av leseren/tilskueren, og ikke mediene …

            Ellers takk for mange konstruktive tanker! 🙂

            Liker

            • Lammelåret
              27. juni 2012

              Hei Vidar!

              Jeg synes media formidler ett kroppsideal, det samme som møter oss i alle magasiner: Tynn, veltrent, glatt, sexy.

              Det er selvsagt et samspill mellom media og publikum, for det er salg og penger det handler om. På den måten forsterker publikum og media hverandre.

              Når man går i dybden på formidlingen av skjønnhet ser man klarere de ulike trendene, f.eks fitness og andre spesielle retninger som krever at man aktivt oppsøker dem for å få den største påvirkningen. For den som gjør det kan det kanskje virke som om skjønnhetsbudskapet er variert, men en vanlig uke hos de største nettavisene viser mest idealet som beskrevet over.

              Takk for kommentaren din!

              Liker

  9. Eva Jacobsen
    10. juni 2012

    Det er helt fint at noen har det gøy med å pynte og sminke seg. Men når jeg hører om økning i kosmetiske operasjoner blir jeg bekymret. Så et program fra Tokyo hvor unge voksne betraktet det som en nødvendighet å få nesen og andre kroppsdeler «fikset» før de kunne slippe seg selv løs på arbeidsmarkedet. Det er ille hvis sjansene for å få en god jobb blir knyttet til utseende heller enn ferdighetene. Jeg tror det kunne vært sunt å slippe mer variasjon til på filmer og TV. Slik det er nå ser vi sjelden usminkede kvinner og overvektige kvinner har som regel roller som fungerer som latterlige komedie innslag. Jeg har selv opplevd at velmenende «oppussingsforsøk» fra venner gjorde meg pen, men fikk meg til å bli ubehagelig opptatt av mitt utseende istedet for de jeg var sammen med. Nylig ble jeg spurt om jeg ikke ville føle meg bedre hvis jeg fikk neilene manikyrert. Det kunne jeg trygt si at det ville jeg overhodet ikke. Hvordan skulle det da gå når jeg jobber med trærne i frukthagen eller skulpturene i garasjen?

    Liker

    • Lammelåret
      10. juni 2012

      Hva en og annen person gjør betyr sjelden noe for resten av oss, men hva flest av oss velger får betydning for samfunnet vårt og reklamen og media spiller en stor rolle her. Selvfølgelig betyr utseendet mye, men problemet er at det som regnes som normalt avviker mer og mer fra en naturlig kropp. Eksempel: Å trene er bra og sunt, men dersom idealet for folk flest er vaskebrettmage og definerte muskler som krever timevis med trening og kroppsfokus hver dag, så blir idealet så vanskelig å nå at det kanskje fører til mer misnøye med kropp enn motivasjon til trening på normalt nivå. Og det som er normalt blir det ekstreme. Det er utseendet det handler om, ikke hvordan kroppen fungerer. Jeg tenker at kroppens funkjson bør teller mer enn hvordan den ser ut, for jeg mener at hvordan vi fungerer er det som betyr noe for gleden ved bevegelse og generelt folkehelsen sett i et større helseøkonomisk perspektiv.

      Å jåle negler er en fin for-mye-ledig-tid-syssel og kjekt å drive med til fest, men til daglig? Lakkert handicap…

      Hva slags jobber søkte disse menneskene på, som ville fikse utseendet først?

      Jeg er også oppgitt over alle disse A4-menneskene på film, A4 på en annen måte enn tidligere. Det er nesten ikke variasjoner, alle har samme kirurg.. Ensformig.

      Liker

  10. Tilbaketråkk: For slike jenter vil vi ha? « Lammelårtanker

  11. Tilbaketråkk: Jippi, jeg slapp rosa-helvete! | Lammelårtanker

  12. Marianne Baann Aares
    7. desember 2013

    Finnes det noe vakrere enn et menneske som gjør noe for andre? Vi må slutte å være så selvsentrerte. Det verden trenger, er mennesker som bryr seg. Vi må lære barna våre at det er viktigere å se rundt seg, enn å bare se i speilet.

    Liker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: