Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Norske kvinner – ikke innvandrerkvinner – må føde flere barn

Norske kvinner må føde flere barn og starte tidlig, sier Anniken Huitfeldt til Aftenposten 4.6.2012. Bekymringen gjentas i 2015, les Aftenpostens artikkel

Norske mødre har det best, men føder for få barn

(Innlegget ble første gang publisert juni 2012, men er oppdatert med ny lenke mai 2015)

Uttalelsen kommer etter nyheten om at norske kvinner ikke føder mange nok barn ble publisert tidligere i dag. Jeg stusser litt; for er det ikke slik at vi har netto innvandring, altså at det er flere som flytter til Norge enn ut? Ifølge Statistisk Sentral Byrå (SSB) er det iallfall slik og da skulle man tro at saken ordnet seg selv, for det er gjerne slik at innvandrere ofte får flere barn enn nordmenn som har nordmenn i generasjoner bak seg. Saken er kanskje ikke at vi får for få barn og starter for sent til å få 5-6 av dem, men at de barna vi får ikke har flere generasjoner med samme nasjonalitet å skryte av?

Jeg lurer altså på hva som ligger bak bekymringen: Vil ikke innvandringen løse problemet?

Eller var det her snakk om å verne om det norskeste norske?

Det ligger også er forslag fra Helsedirektoratet om gratis p-piller for jenter i aldergruppen 20-24 år, noe som i mine øyne blir merkelig da ca 22 år er den alderen der kvinner er mest klar for å få barn, medisinsk sett. Hvor mye skal vi egentlig styres i det som er privatlivet vårt, selv om det naturligvis også angår samfunnet generelt? Kanskje vi heller burde vri om på verdiene våre og gjøre det lettere å velge barn tidlig (førstegangsfødende ved 25-års alder)? Å studere kan man gjøre hele livet og man blir sånn sett ikke for gammel til det, men for å kunne forsørge familien er det nødvendig med inntekt på et visst nivå, som gjerne er på et så høyt nivå at det er urealistisk for en som ikke har høyere utdannelse.

Unge foreldre havner altså i en grøft av bebreidelser:

Hvorfor tenkte du ikke lenger? Hvorfor har du ikke sørget for det nødvendigste til barnet ditt?

Huitfeldt mener det bør gis mer enn tre gratis forsøk med kunstig befruktning for par som sliter med å lage barn, hun vil altså endre reglene og partiets fødselspolitikk, men jeg er ikke enig med henne i akkurat dette forslaget. Min stemme går heller til at det må settes fart i adopsjonsprosessen slik at den går raskere og koster mindre. Etisk sett vil vel adopsjon være lettere å forsvare med tanke på at verden er overbefolket som den er, enn flere prøverørsforsøk, som vil legge beslag på enda flere ressurser fra helsevesenet.

Jeg synes det er litt rart at alderen på fødekvinner er såpass høy som den er, for selv om en prioriterer utdannelse er det de færreste av oss som studerer fra vi er 20 til vi er 30! Og samfunnet er på mange måter bygget rundt barna, så det er ikke lenger slik at barna er til hinder for å gjøre det man vil. Eller: Er det kanskje slik at vi verdsetter friheten til å jobbe og gjøre som vi vil så høyt at det ikke passer å få barn? Og om vi ikke får dem så byr livet på så mange gode ting at det teller mest? For å øke antall fødsler kan endret boligpolitikk være et av flere tiltak, tenker jeg, for å leie bolig blir sett på som å kaste penger ut av vinduet og gjør man det er man litt dum og uansvarlig. Altså er det ettertraktet å eie egen bolig, noe som har innvirkning på boligprisene.

Jeg er ikke så sikker på at friheten som ligger i å være barnløs er særlig attraktiv; jeg synes barn er en høyt aktet verdi her i landet.

.. men kanskje ikke dersom de fødes av innvandrerkvinner?

Ps! Hvorfor henger alltid bekymringen på kvinnene og ikke mennene? De fleste får tross alt barn med en mannlig partner, enn så lenge.

***

Følg gjerne bloggen min på Facebook, der vil det av og til publiseres innlegg og lenker som ikke blogges. Velkommen!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

11 comments on “Norske kvinner – ikke innvandrerkvinner – må føde flere barn

  1. mormor
    5. juni 2012

    Det ene øyeblikket er det slik og det andre øyeblikket så, men at såkalt etnisk norske på «produserer» for få barn, har vel vært en kjent sak lenge.
    Jeg er enig i at man kanskje skulle gjøre det lettere å adoptere. Mye av reduksjonen i barneavlingen kommer vel også av at man er barn til man er 18 og siden skal man «finne seg sjæl» og så skal man realisere seg og sine drømmer og så kan man tenke på barn. Det tar tid.
    Innen man da er klar til å begynne avling, er det nesten for sent å komme opp i den ønskede kvoten.
    Verden er rar.
    Ha en fin dag 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      5. juni 2012

      Jeg lurer på om det ikke er slik at dem som får barn får flere enn det som tidligere var vanlig, men at det er flere som ikke får barn i det hele tatt, men akkurat dette orker jeg ikke finne fram statistikk på nå.

      Om trebarnstrenden har jeg skrevet her:
      https://lammelaartanker.wordpress.com/2011/10/27/folger-du-trebarns-trenden-eller-er-du-fornoyd-med-det-du-har/

      Det ligger mange forventninger til å oppleve ting før man får barn; å få barn tidlig blir i mange miljøer sett på som rart. Det er derfor logisk nok at unge heller venter med å få barn til dem de relaterer seg til er klare til å få barn.

      Lik

  2. sotengelen
    5. juni 2012

    Her var det jammen mange spørsmål!

    Jeg er enig i mange av de, men noen spørmål festet jeg meg med.

    Det er ikke helt uvanlig å studere til en er bare få år unna 30 år. Og når en da etter litt tid kanskje har fått seg en jobb så må en først gjennom prøvetid og så gjerne bygge seg opp litt kompetanse først. SÅ skal en ha barn. Dermed kommer en sent i gang.

    Jeg har selv valgt «friheten» uten barn så langt. Om jeg vil fortsette med det? Ja, kanskje.

    Ellers er jeg veldig enig i ideen om at vi bør fremme adopsjon i steden for gratis befruktning. Det finnes MANGE barn der ute som trenger voksne som kan ta vare på de. Jeg mener også en bør åpne mer for adopsjon for enslige foreldre.

    Lurt innlegg igjen! Du har så gode tanker. Jeg har lite å legge til.

    Lik

    • Lammelåret
      5. juni 2012

      Det du sier om utdannelse: Dersom en først er ferdig «rett før 30» så vil jeg tro at en enten har brukt noen år på andre ting enn utdannelsen eller har tatt mer utdannelse enn man trenger for å få en relevant jobb.

      De fleste kvinner jobber innen undervisning eller omsorg og vanlige utdannelser her er unnagjort på tre år, i noen tilfeller 4 og sjeldnere 5. Hvis en da starter når en er 20 (for å ta et friår først) har en fremdeles mange år til 30, så jeg vil tro at lite av forklaringen ligger her.

      Du nevner rett til adopsjon blant enslige. Jeg vil også legge til homofile.

      Takk for en fin kommentar!

      Lik

  3. livetsvev
    5. juni 2012

    Jeg tror svært mange bruker mer enn tre eller fem år på studier, fordi de ikke er helt sikre på hva de ønsker å studere og endrer studieretning underveis. Mange jobber eller reiser også et år eller flere før de begynner å studere, eller de tar pauser fra studiene for å gjøre noe annet. Når de omsider er ferdigutdannet, må de kanskje jobbe i vikariater noen år før de får en fast stilling, og svært mange ønsker nok sikkerheten en fast stilling gir, før de velger å sette barn til verden. En fast stilling gir oftest også større mulighet for boliglån, noe jeg også antar at spiller inn, idet mange antakelig ønsker å eie sin egen bolig før de før barn. Vips er man 30 – eller 35…

    Jeg tror at hvor mange barn vi får ikke bare dreier seg om personlige prioriteringer, men også om politiske. Jeg antar at mange flere ville fått barn under studiene dersom fødselsstipendet fra Lånekassen var mer i samme størrelsesorden som gjennomsnittlig foreldrepenger ved fødsel. Rett til barnehageplass uansett hvilken måned i året barnet er født, ville nok også hjulpet. Med riktig tilrettelegging ville nok flere fått barn tidligere, noe som antakelig ville kunne resultere i større barnekull.

    Lik

    • Lammelåret
      5. juni 2012

      Hei livetsvev og velkommen til bloggen min!

      Det du sier om å måtte jobbe i vikariater er en uting som jeg tror til dels bunner i arbeidsgivers fordommer/forventninger og delvis er et middel for å få turnusen til å gå opp. Noen undersøkelser viser at interessen for fast jobb i full stilling er stor for unge, nyutdannede, men å få det er verre. Noen arbeidsplasser tilbyr ikke full stilling, bare deltidsstillinger som man så må lappe på med ekstravakter på ubekvemme tidspunkter og dager for å få til å bli full stilling. Da er det ikke lett å få høy og stabil nok inntekt til å få stort nok lån i en bank. Dette er helt klart en viktig faktor og jeg vil tro at det også har stor sammenheng med når man får sitt første barn. Vi er jo så fornuftige på mange måter.

      Du tar også opp viktige grunner for at ikke mange studenter får barn under studietiden; helt klart at det er mange områder å granske og som er direkte politisk styrt.

      Takk for god og utdypende kommentar!

      Lik

  4. Ege Denne
    5. juni 2012

    Jeg hadde skrevet en lang kommentar, men selvfølgelig var jeg ikke logget inn..

    Kanskje vi må lære oss å drite i hva samfunnet eller andre vil at vi skal gjøre? Få barn som det passer oss, ta utdanning som det passer oss etc etc 😉

    Lik

  5. Prinsessemamma:)
    5. juni 2012

    Hei!
    Merker at det var godt å besøke deg igjen,
    og skulle gjerne brukt tid på å oppdatere meg!
    Merker også at jeg blir litt irritert over problemstillingen,
    og oppfordringen av overlegen! Jeg har flere venninner
    som nå er over 30 år og sliter med å få barn. Til deres store sorg!
    Til gjengjeld har de høy utdannelse og gode jobber… Men i likestillingskampens,-
    og materialismens ånd, tror jeg det er vanskelig å endre tendensen i Norge.

    I Spania derimot koser jeg meg som hjemmeværende,
    nyter tiden med familien. Mye ansvar og rare problemstillinger
    når mannen jobber i Norge. Men det går fint!

    Lykkes har jeg egentlig ikke gjort enda, men jobber hardt med saken;)
    Tror vi må ha hushjelp, ettersom barn og jobbing tar all oppmerksomheten.

    Hemmeligheten er drømmen og ønsket om å lykkes! Å brenne for det man gjør.
    Å ikke gi opp, selv om motbakkene er mange (og lange). Tålmodighet er en dyd! Både jeg og økonomien må tåle å jobbe gratis, sikkert i lang tid fremover. Det er også mye som må læres!:)

    Ønsker deg en fin kveld/dag videre:)

    Lik

  6. Ege Denne
    6. juni 2012

    Og så får du en award for strekkmerke-kommentaren din 😉

    Lik

  7. Tilbaketråkk: Hvor mange barn vil du ha? « Lammelårtanker

  8. Lammelårtanker
    6. mai 2015

    Reblogged this on Lamme Tanker and commented:

    Igjen er det visst bekymringsfullt at norske kvinner føder få barn. Jeg er skeptisk. For teller ikke barnerike innvandrerfamilier? Er det det norskeste norske vi vil dyrke frem og bare det?

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: