Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Fra familiens lys til religionens mørke – et barns forandring

Hun er cirka åtte og for hver side jeg bler trekkes hun lengre og lengre bort fra den hun var, fra den hun ønsket å fortsette å være. Milene bak henne markerte ikke bare avstand til huset, men alt det representerte: Glede, trygghet, liv.

Fra familie med latter, humor og mange ord til en autoritær, taus patriark som straffer med blikket. Noe dør.

Fra høylydt sorg til innesluttet fraværenhet. Hvordan overlever et barn i det?

Hun skaper sin egen verden og samler skatter i hemmlige huler; hun tviholder på det som var og gjør sitt beste for å bevare minnene om det gode fordi hun vet at det er alt hun har. Hun er den eneste som kan holde minnene om faren i live og hun er den eneste som kan holde seg selv i live – det levende i henne fremdeles levende.

Hun får ingen hjelp, hun sviktes av alle.

Den overveldende stillheten forsegler munnen, låser tankene; skaper avstand mellom henne og dem. Når hun ikke kan dele og alt fordømmes, starter en destruktiv prosess. For henne en tilstand preget av lite matinntak og ufrivillige magetømminger som av patriarken forstås som ulydighet (!).

Murene av avvisning og formaninger vokser rundt henne og en del av henne dør: Øynene sløves, desperasjonen dempes og blir til en indre erkjennelse av sannhet: Hun må vekk!

Hun må vente, men vet ikke hvor lenge.

*****

Boka rørte meg og stresset meg, for jeg kunne ikke stoppe det som skulle skje. Å være «vitne» til omsorgssvikt begrunnet i religion gjennom drøye 300 sider, og å vite at dette opplever noen hver dag; det påvirker meg! Heldigvis er dette ingen dyster bok, jeg vil heller si at den er realistisk i all dens mørke og lyset må ses på som en kontrast til det svarte, matte.

Konklusjon: Skjelbred kan jobben sin. Les boka!

*****

Margaret Skjelbred: «Du skal elske lyset» (tiden, 2011)

*****

Har du lest en av de forrige bøkene jeg anbefalte? Stillhetens historie eller Legender om et selvmord

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

14 comments on “Fra familiens lys til religionens mørke – et barns forandring

  1. Hanne
    8. juni 2012

    Denne oppsummeringen grep meg, jeg kjenner at denne boken vil jeg lese. Takk for boktipset.

    Håper du og dine får en fin helg,
    god klem til deg:)

    Lik

    • Lammelåret
      9. juni 2012

      Godt å høre at min opplevelse av boka også fenger andre! Den er virkelig verd tiden det tar.

      Ønsker også deg en god helg!

      Lik

  2. Elisabeth
    9. juni 2012

    Takk for anbefaling, lammelår. Har lest flere bøker av M. Skjelbred. Liker bøkene hennes. Men også diktene hennes, som hun skriver på bred Vestfolddialekt. Skal sikre meg denne på biblioteket straks.

    Og takk for grillspydtips. Fikk jeg lyst til å forsøke ved neste grillings. Lite pølse her i gården i grunn, men denne combo’n virker fristende.

    Må lørdagen din blir god, kjære du!

    Lik

    • Lammelåret
      9. juni 2012

      Du kommer til å like denne også, den er typisk henne. Og jeg synes hun tar fram ting jeg ikke hører om ofte. Jeg tror at vold/overgrep/omsorgssvikt i Guds navn er underkommunisert. Boka handler om miljøet i denne Menigheten, og ikke om religion isolert sett. Kombinasjonen er uhyggelig.

      Tror nok resten av dagen blir bra, planene tilsier det. 🙂

      Lik

  3. gamle ugle
    9. juni 2012

    Denn boken av Skjelbred har jeg ikke lest, men derimot en tidligere en, Mors hus, hvor hun skriver om egen oppvekst i en menighet.
    Men jeg skjønner umiddelbart hvilken type landskap dette er. For dette har jeg egne erfaringer fra.

    Du skriver om denne boken på en sterk måte. Jeg vil i grunnen bare takke deg for det. For dette temaet her tror jeg er innhyllet i privatlivets fred, og ja, det er mange forsømte barn i religionens navn.

    Lik

    • Lammelåret
      9. juni 2012

      «Mors bok», tenker du på, den er også sterk, men denne er sterkere, synes jeg. I «Mors bok» syntes jeg respekten for foreldrene tok bort spissen som kunne løftet boken høyere.

      «Mange forsømte barn i religionens navn» – dette kunne jeg tenke meg å undersøke mer. Hvis du vet om noen som vil dele deres personlige erfaringer om temaet vil jeg at du tar kontakt/ber dem ta kontakt med meg. Det er et taust skyggelandskap.

      Lik

      • gamle ugle
        9. juni 2012

        Jeg tror jeg skjønner hva du mener med at respekten for foreldre tok vekk litt av brodden, jeg tenkte også det da jeg leste den boka.

        Men ved nærmere ettertanke har jeg vel noen tanker om at en sånn selvbiografisk beskrivelse kanskje vil måtte romme et barns motstridende følelser. For selv om religionen undertrykker, ødelegger selvfølelsen osv, ja så er det også varme mellom barn og voksne i slike miljøer.

        Det kan også hende at Skjelbreds bearbeidelse av egne følelser, eller hensynet til andre slektninger har styrt dette litt, jeg bare tenker høyt. Hun utgir jo dette under fullt navn.

        Når det gjelder mennesker som har opplevd forsømmelse i religionens navn så finnes de overalt tror jeg. Selv er jeg oppvokst på 50 og 60-tallet. Jeg vet ikke om du har sett filmen Søndagsengler? Mye av min oppvekst ligner miljøet i den filmen.

        Jeg har jo en del dikt på bloggen min som handler om dette, i min versjon. For det finnes mange varianter tror jeg. Og min opplevelse med dette er at det er et slags sammensurium av religion, voksnes psykiske og fysiske helse, materielle oppvekstvilkår og sosiale konvensjoner (som det var mange av da jeg vokste opp, før 70-tallet).

        En venn sa til meg en gang at det du har opplevd ligner det barn av alkoholikere forteller om. Jeg sjekket dette ut på nettet, og ja, det var mye jeg gjenkjente der. Ikke usikkerheten ved rusede voksne, men ansvar og ikke minst hvordan noe annet (jfr alkohol); religionen og gud og jesus, kom imellom, og forstyrret relasjonen barn – voksen, som er så uendelig viktig. Barnet blir sett gjennom religionens filter. Og hvis religionen da har innebygd selvforakt og mye skam og skyld, da sier det seg selv at dette kan få følger.

        Lik

        • Lammelåret
          9. juni 2012

          Skjelbred er en varm dame med stor omsorg og omtanke for andre, slik jeg opplever henne og tekstene hennes, og det er også det som gjør bøkene hennes lune i alt det vonde. Det er en imponerende balanse mellom det dramatiske og det hverdagslige som gjør at fortellingene hennes ikke faller i klisjeer og gjør det hele platt. Det blir kanskje i overkant mye av denne balansen i «Mors bok»; det slo meg underveis at jeg ønsket litt mer uttrykt sinne, litt mer futt og fart. Hun var på nippe til det en del ganger, men så virket det som om hun trakk seg, kanskje av hensyn til andre enn henne selv.

          «Du skal elske lyset» er ikke en bok fra våre dager, men jeg tror at den likevel er aktuell. Det er mange som har lignende erfaring.

          Vil du skrive et gjesteinnlegg her? Jeg tenker da på temaet vi er inne på i denne bloggposten. Om du sier ja kan du enten republisere et dikt, skrive et nytt eller skrive en sammenhengende tekst. Om du velger det siste ønsker jeg at teksten ikke skal strekke seg noe sælig lenger enn 500 ord.

          Takk for en fin og utfyllende kommentar, gamle ugle!

          Lik

          • gamle ugle
            9. juni 2012

            Takk for invitasjon, jeg skal se hva jeg kan gjøre med det. Jeg trenger nok litt tid. Du hører ev. fra meg.

            Jeg tenker at denne siste boken er skjønnlitterær og at det da er lettere å ta det litt mere ut, det vonde. Fiksjonen beskytter, er min erfaring.
            Jeg sjekket og fant ut at Skjelbred er noen år eldre enn meg, men ikke mer enn at det er mye som speiler den tiden som er gjenkjennelig for meg.

            Lik

            • Lammelåret
              9. juni 2012

              Jeg kjenner meg også igjen i mye av det hun skrev om i «Mors bok», selv om jeg tilhører en annen generasjon. Det finnes sekter i dag som lever strengt og som har satt seg utenfor det resten av oss oppfatter som det normale, så det hun skriver om er ikke tidsavhengig.

              Da hører jeg fra deg dersom du vil skrive et gjesteinnlegg her. Du vet hvordan du får kontakt.

              Lik

  4. livetsvev
    9. juni 2012

    Jeg fikk gåsehud av å lese dette. Så grusomt – og så godt beskrevet. Det er både godt og vondt å lese slike bøker. -Godt når det er godt skrevet og gir innsikt i en interessant og relevant problematikk, vondt fordi temaet er vanskelig og trist og kan vekke sterke følelser i en selv, som leser, selv om man ikke har personlig erfaring i tilknytning til problematikken.

    Denne boka skal jeg lese når jeg en gang klarer å lese bøker igjen.

    Lik

    • Lammelåret
      9. juni 2012

      Boka er lett å lese, så du trenger ikke fungere kjempebra for å få med deg handlingen. Du trenger heller ikke lese den på kort tid for å henge med.

      Godt at mine beskrivelser vekker interesse. Det er boka verd!

      Lik

  5. Tilbaketråkk: Gjestedikt av gamle ugle: Om religionens mørke « Lammelårtanker

  6. Tilbaketråkk: en farlig blanding | gamle ugle

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: