Selvutslettende husmorstolthet
Min etterlysning etter utfordringer resulterte i to, derav den ene som ble besvart i innlegget «Bare det er friskt«. Dette innlegget besvarer utfordringen fra damen bak bloggen Casa Kaos. Utfordringen hennes til meg kan du lese i kommentarfeltet på Vil du utfordre meg?
Jeg leser kommentarene til innlegget Interiørtips tema oppbevaring og det slår meg at rydding og husarbeid (som bare merkes når det ikke blir gjort) fremdeles er kvinnens ansvarsområde i mange hjem. Hvorfor? Dette er ikke unikt i kommentarfeltet til Casa Kaos, men noe som går igjen overalt hvor jeg leser om hverdagen til barnefamilier. Damen har ansvar for at alt skal være i orden hjemme (inne) og hun har oversikt over alt som skal skje og planlegger ferier og innkjøp. Mannen utfører beskjeder. Hvorfor er det egentlig slik?
Kvinner henger igjen fra gamle dager: De jobber både hjemme, ute og tar i tillegg på seg ekstra oppgaver som å bake til en avslutning eller gjøre tjenester for familiemedlemmer som trenger hjelp eller oppfølging. Kvinner jobber på seg sykdommer som utbrenthet, depresjoner eller muskel- og skjelettplager. De stopper ikke før de må, av medisinske årsaker. Mange kvinner setter seg selv og egen helse langt nede i verdihierakiet, langt under stoltheten over rene kjøkkenbenker og bordflater, langt under pallebordet og cake-popsene, langt under andres velvære og skrekken for å bli oppfattet som sjuskete og som en dårlig mor. Skrekk og gru.
Jeg skjønner ikke hvorfor kvinner driver rovdrift på eget overskudd, eget velvære?
Jeg har selv vært den perfeksjonistiske, kontrollerende personen som med stresset stemme maste på alt som var i nærheten. Jeg har selv vært den som gjorde ingenting fordi den jeg bodde med gjorde det samme. Det endret seg. Å være selvutslettende er rett og slett lite sjarmerende! Å være sjef og administrerende direktør er heller ikke ideelt.
Som jeg har vært inne på i innlegget Råd som gjør at forhold varer er løsningen på en del av husarbeidsmarerittet at begge setter seg ned og finner en standard som skal følges. I noen familier er det nødvendig med deltaljstyring, mens andre familier samarbeider godt slik at det holder med en liste over ukentlige gjøremål.
Kvinner: Ikke sett husarbeidet og husmorstoltheten høyere enn ditt eget velvære og din tid til egenpleie, tenk heller på hva som motiverer deg og som gjør deg glad!
Menn: Ta initiativ, ikke vent på beskjeder. Organiser deg selv og vær aktiv, så slipper du å bli maset på! Og tiden til valgte aktiviteter blir større.
Blogger som viser fram rotet sitt høster applaus; jeg lurer på om de som applauderer har forlest seg på stylede hjem med fargematchende barn? Eller lar de seg lure av venninners panikkrydding?
Rot viser at menneskene som bor der lever. Her er det liv i massevis!
***
Les om utbrenthet eller artikkel i Vårt Land om undersøkelsen som viser forskjell i menn og kvinners sykefravær
***
Liker du denne bloggposten? Del den gjerne med venner og kjente!
Om Anne-Helene
23 comments on “Selvutslettende husmorstolthet”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Dette likte jeg
Sunn fornuft
– Som jeg likte de siste setningene dine: «Rot viser at menneskene som bor der lever. Her er det liv i massevis!»
Ja, for er det ikke nettopp slik? Er det ikke de som ikke har det helt strøkent hjemme som er ute og plukker blåbær i skogen, tar med barna og hopper i søledammene når det regner eller drar på stranda fordi solen skinner, selv om de egentlig burde ha tatt oppvasken og støvsuget gangen?
Jeg tror at det er lurt å godta litt rot som en del av livet. Selvsagt er det mulig å ha det fullkomment strøkent, men det handler hele tiden om prioriteringer. Prioriterer man å ha et strøkent hus hele tiden, må noe annet nødvendigvis prioriteres bort. Det dreier seg hele tiden om valg, er det perfekte hjemmet viktigst eller er det viktigst å ha tid med barna, med familien, gjøre noe sammen, kose seg eller slappe av. Alle gjør ulike valg, og noen er kanskje ikke en gang bevisste på at det dreier seg om et valg. Det tror jeg at det er lurt å tenke gjennom og bli bevisst på.
LikLik
Du har et poeng når du sier: «Alle gjør ulike valg, og noen er kanskje ikke en gang bevisste på at det dreier seg om et valg.»
Jeg tror mange havner i denne kategorien, de tenker ikke engang på at det går an å hoppe over husmoraktivitetene og har ikke oppdaget at det er mulig å la rotet flyte.
Jeg er klar over at folk er forskjellige og at det for noen er mer stressende å leve i rot enn å bruke store deler av tiden sin på å holde det i orden, men alt tar energi og man kan ikke gi 100 % til alt. Noen svinger må kuttes og skal man forebygge sykdom kan det være lurt å undersøke med seg selv hvilke verdier som er viktigst. Det er kanskje ikke rene flater og system i alt? Kanskje er ikke et strøkent hjem det som virkelig betyr noe?
Jeg synes også det er viktig å se på hva som gir glede, virkelig glede og gjøre mer av det.
LikLik
He he, eg øver meg på å leve i litt kaos, og tykkjer det er herleg med litt rot etter å ha slitt meg sjølv ut på rydding 😉
LikLik
I bunn og grunn handler det kanskje mest om hva som gir og tar mest energi? Kaos – kos?
LikLik
Takk for veldig bra innlegg, Lammelåret!
Vi er nok mange som har et elsk/hat-forhold til interiørmagasiner. Jeg skulle ønske jeg kunne ha et slikt hjem som vi kan lese om og se bilder av på de glansede magasinsidene, men det blir nok ikke før om en 18 års tid. Kanskje ikke da en gang.
Jeg har vært perfeksjonist. Da slet jeg meg helt ut. Og hver gang vi fikk besøk, satt jeg og småsov i hjørnet av sofaen fordi jeg hadde ryddet og bakt hele dagen. Og brukt den siste energien min på å kjefte på og irritere meg over mann og barn som rotet.
Jeg panikkrydder fortsatt før jeg får besøk. Hvis jeg har tid… For det er nemlig ikke så viktig lenger. Nå prioriterer jeg blide barn og blid mann. Og så har jeg overskudd og energi til å snakke med gjestene.
LikLik
Visningsrom blir det aldri der jeg bor, i tilfelle måtte jeg lagd et dukkehus, men den tid var over da Nora flyttet ut – eller hva?
Ikke så dumt å ta en verdisjekk på seg selv for å finne ut hva som er viktigst. Så lenge det er varmt nok ute trenger en ikke rydde inne engang, kan bare lede besøket ut!
Er glad du likte min løsning på utfordringen din. Kom gjerne med flere.
LikLik
Her vaskes det hver fredag, men jeg legger meg ikke ned for å dø dersom jeg ikke orker, og det er ikke noe stress med det. Kan hende jeg sveiper over badet hvis jeg vet det kommer besøk ellers, men det er fordi jeg syns det er mer innbydende å gjøre sitt fornødne i rene omgivelser 🙂
Ellers så har jeg da funnet ut at små grep som å rydde vekk leker, og småbrask om kvelden gir en vesentlig bedre start på morgendagen 🙂 Men ikke noe krise om det er litt rotete her. Det bor jo tross alt folk i huset 🙂
LikLik
Så godt at du (dere?) har funnet din (deres?) stil når det kommer til husarbeid! Slike ting blir gjerne snudd på når man får barn og det kan være vanskelig å finne rytmen igjen.
LikLik
Heisann Lammelår, gubben i http://www.casakaos.net her.Ryddig er et tilbakevendende tema i de fleste hjem. Gud vet at vi også har vært der. Ofte følger argumentasjonen slik: Hun: Du rydder og hjelper til for lite i hjemmet. Han: Jeg synes ikke vi trenger å ha det så strigla, og når rotet kommer på mitt nivå, så har du allerede tatt det.
Jeg tror faktisk ikke det er uvilje fra mannens side når han ikke rydder og holder det fint. Det er bare ikke så viktig for ham. Det er jo så mye annet å bruke tia på.(på samme måte som det ofte ikke er så viktig for henne at bilen er ren, glinsende og nybona)
Resultat: Begge blir gretne.
Her i Casa Kaos føler jeg vi etterhvert har fått til en balanse mellom hvor rotet vi har det og kaos. Dvs. vi har det ryddig én gang i uka, fredag før vaskedama kommer. så sklir det gradvis ut utover uka. Vi tar noen nødtak hvis d er nødvendig eller hvis det kommer folk. Også er vi velsignet med en toåring som ikke liker rot, og som svært ofte rydder lekene sine på eget initiativ.(kan være et resultat av å gå på internasjonal barnehage…)
LikLik
Hei Sjur!
Hvor kjøper man en sånn toåring? Kommer de i eldre utgaver også?
Å finne et ryddighetsnivå begge kan slappe av med kan bli et ganske stort tema, er ikke så lett det der, men når en har kommet fram til riktig nivå blir hverdagen litt lettere, irritasjonen et litt sjeldnere syn.
Takk for kommentaren og velkommen tilbake her!
LikLik
Hei! Har akkurat begynt å følge bloggen din. Er en ganske fersk blogger selv – på mittmasterliv.wordpress.com. Fint innlegg – men lurer på når vi skal komme lenger..og tror jeg må skrive litt om dette – siden vi hjemme hos oss har det ganske ulikt mange andre (tydeligvis). Mannen vil rydde og klager over at jeg roter – mens jeg ikke skjønner noe av maset hans…:) Jepp, må absolutt skrive mer om dette:) Takk for en flott blogg!
LikLik
Velkommen til bloggen, Solveig!
Fint å se deg her inne, jeg har jo fulgt bloggen din en liten stund.
Du får gi meg et hint når du tar opp dette temaet hos deg selv, gleder meg til å lese!
LikLik
Ha, det har du ja – det ser jeg ja:) Som den typiske damen jeg er – får jeg prestasjonsangst nå ! Men skal nok skrive om det ja – satt ellers akkurat og vurderte å skrive noe bitende ironisk om Dagbladets sak om Mette Marit i dag. I følge Anita Apeltun Sæle og Espen Ottosen betyr en meditasjonstur til India at hun «lefler med buddhismen». Jeg må le..hvor trangt skal det egentlig være i dette landet?
LikLik
Gjør det! Saken du referer til har jeg ikke sett (har bare vært her i bloggen og på eposten i dag), men det høres ut som kilde til mange engasjerte innlegg!
LikLik
Heier på deg alttså! Jeg liker at det er ganske ryddig, og at vi spiser fornuftig og godt. Hygienen under kjøkkenbenknivå er jeg ikke nøye med. Man får velge sine kjepphester. Det har hjulpet meg å innse at jeg ER prosjektleder, mannen min har lovet meg at han tåler påminnelser. På den måten humper og går det på livets vei!
Ha en god aften!
LikLik
Ellen
Godt å høre at dere har funnet deres måte å få det til på. Det er det som er poenget, mener jeg, iallfall så lenge det ikke blir veldig skjevfordelt. At begge er fornøyde er gjerne et tegn på at det er riktig fordeling.
LikLik
Tilbaketråkk: Vakre kvinner og menn uten vett « Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Kvinner med husmoridentitet og yrkesskrekk « Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Kvinner med husmoridentitet og yrkesskrekk : Hjem og familie
Tilbaketråkk: Din selvtillit – mitt ansvar? « Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Førjulstiden – en feministisk prøvelse « Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Det kjipe voksenlivet! « Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Dårlig samvittighet for å ikke følge opp forestillingen om den gode mor er noe vi må forholde oss til | Lammelårtanker