Sommeren avslører hvordan det egentlig står til
Hva er det med tidsforståelsen som blir borte når ferien kommer? Klokken styrer ingenting, rutinene blir færre, luften rundt alt som skjer blir lettere og mulighetene flere. Det er ikke nødvendig å gjøre noe for tiden er uendelig og ingenting må gjøres. Det er deilig! En følelse av frihet trer fram og omslutter oss, frihet til å være sammen med dem som betyr mest for oss uten å tenke at tiden snart blir borte. Dager til å nyte, dager til å late seg og kjenne at livet er godt! Dager som varer.
Jeg tenker på alle familiene som ikke er glade i denne tiden, alle familiene som oppsøker familievernkontoret i løpet av ferieukene eller i etterkant av ferien fordi konfliktene blir tydelige og synlige og tiden er altfor romslig. Jeg tenker på barna som gruer seg for ferietiden fordi foreldrene drikker personligheten bort og ferien likeså. Jeg tenker på dem som har bursdag om sommeren og som har foreldre som velger bort bursdagsfeiringen til barna for å lette seg selv for anstrengelsen.
Er det kanskje slik at ferie er best for dem som fungerer best? At ressursene, og mangel på dem synliggjøres når tiden blir lang?
For å få en bra ferie er det viktig å snakke om forventninger og ønsker fra hele familien. Barna blir ikke lykkelige bare fordi de er i Kongeparken, ferien blir ikke perfekt fordi ingenting er perfekt. Konflikter har en tendens til å doble seg når jobben ikke kamuflerer dem lenger. Noen ganger kan det være bra å ha ferie hver for seg eller dele opp ferien slik at alle får gjøre noe de vil og har behov for. Det ideelle er for mange å være sammen hele tiden, men realitetene kan vise at idealet forblir et ideal.
Og det gjør kanskje ikke noe?
Om Anne-Helene
13 kommentarer på “Sommeren avslører hvordan det egentlig står til”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Gode tanker om ferie og hverdag. Dette med forventningsstyring er viktig, tror jeg. Vi har nettopp lagt bak oss to uker i Tyrkia. To voksne og tre barn mellom 2 og 9. Og dette var ferie på ungenes premisser. Når de koser seg, koser vi voksne oss også. Derfor ble det all inclusive på stort resort. Og selv om vi voksne vel ble smått matlei etter ei uke, var det strålende å se at ungene syns det var luksus å ta for seg av buffetene!
Enig med deg. Gjør ondt i hjertet å tenke på alle som ikke koser seg i ferien. Som plutselig står der og lengter etter at jobben skal ta til igjen. For å komme seg bort. Trist.
Ønsker deg en god sommer! 🙂
LikerLiker
Vi har ulike utgangspunkt for ferie, tenker jeg, og ved å dempe ned alt den skal innebære kan vi gjøre ferien lettere å «overleve» for dem som sliter.
Så bra at du er tilbake i bloggeland igjen! Og flott å se deg her hos meg. 😀
LikerLiker
Vår erfaring er at det ikke nødvendigvis er de feriedagene fylt med betalt moro som er de beste. Dagene med oppholdsvær og ingen klokkeslett som styrer, dager med is-spising, spontane sykkelturer og bocca på plenen, de er de beste.
LikerLiker
Det tenker jeg også: Å bruke nærområdet uten planer men med muligheter for spontane innfall gir stor frihetsfølelse. Mange unger opplever ikke det ellers i året fordi de bruker masse tid på sfo/barnehage, organiserte aktiviteter og skole.
LikerLiker
noen ganger er det ferien fra helvete som åpner øynene og redder livet… for min del ble det ihvertfall slik for noen år siden
5 dagers familieferie -to dager gikk til kjøring og pakke inn og ut av bil. altså 3 dager hvor vi skulle ha første familietur en vakker og regnfull sommer…3 dager hvor jeg gikk på nåler med et stort smil om munnen for mitt elskede barn;selv om dagene mine ble ett sant helvete så gjorde jeg alt jeg kunne for å gi mitt elskede lille barn tre fine dager. og jeg hadde nok blitt så vant til å smile det vonde bort at jeg klarte å gi han tre fantastiske dager -halve tiden var vi alene fordi min ‘bedre halvdel’ viste sitt sanne jeg…
første dag var jeg behandlet med stillhet og fikk bare mutte m og hm om jeg sa noe -han så ikke på meg en gang. og når vi kom frem så nektet han å ligge på samme rom som meg, så han la seg på sofaen. og enda den dag i dag så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort for å fornærme han den gangen (fikk sjeldent vite det).
andre dagen begynte med et smil, og jeg trodde alt var fint. dvs helt til vi kom tilbake til hotellrommet, for da fikk jeg marsj ordre om å ta med meg den lille ‘bråkmakeren’ og la han få hvile. fra smilende blid i ett sekund og så sint det neste. -senere på kvelden fikk jeg beskjed om at han trengte penger av meg!? da hadde jeg allerede betalt alle regninger i mange måneder, samt ca 95% av all mat, jeg betalte utgifter på BEGGE bilene m.m. -han hadde ødslet bort pengene på… vel jeg vet han kjøpte seg noen klær fra utlandet, men mer ‘hadde jeg ikke noe med’…
tredje dag var sur fra 1 sekund, han gikk 10 skritt bak oss hele dagen og ville ikke være med på noe. uansett hva jeg sa eller gjorde så var alt galt. på kvelden fikk jeg høre at det var min skyld at han ikke hadde fått tid til å lese til en test han skulle ta -selv om han hadde hatt 6mnd’er å lese på så var de plutselig disse fem dagene han skulle lese på!?
dag fire nektet han å stå opp, ba meg ta med ‘den forbanna ungen’ og dra alene… -jeg er glad at den fantastisk herlige ungen stod i dusjen da så han ikke hørte hva han sa! -vi dro alene til familieparken og jeg var merkelig rolig og avslappet. vi hadde en fantastisk dag bare vi to, og når vi dro hjem så gjorde jeg noe som jeg ikke hadde gjort før; jeg behandlet min kommende eks på samme måte som han hadde behandlet meg så mange ganger; jeg overså han totalt ved å gi 100% av min oppmerksomhet til min lille skjønne engel… selv om jeg ikke hadde fullført tanken helt så visste jeg vel hva jeg kom til å gjøre når vi kom hjem..
dag fem kom og jeg pakket inn i bilen, så betalte jeg for oss og vi dro- jeg snakket lystig og fritt med skjønningen i baksete -trollet ved siden av meg var ikke i tankene mine…
vel hjemme så ble han sluppet av ved mitt hjem (kan ikke si det var vårt siden jeg betalte alle utgifter og hadde hovedansvaret for å¨gjøre de fleste ting i hjemmet), så gav jeg han beskjed om at han blir der og vi to reiser til min mor. etter å ha vært med min mor noen dager så hadde jeg fått litt tid til å tenke litt -til å innse hvor forskremt, kuet og redd jeg hadde blitt… så var det noen dager med å fortelle min mor hvordan jeg hadde hatt det, og siden fikk jeg hjelp til å kaste han ut…
hmmm…nå falt jeg tilbake til gamle vaner og skrev langt gitt
-men poenget mitt er vel egentlig; takk og lov for ferier som kan bringe frem disse ting man ikke alltid klarer å se i hverdagen… jeg kan med hånden på hjerte si at jeg tror det reddet livet mitt…
LikerLiker
Jeg tenker at det må ha foregått mye vondt over lang tid som du har fortrengt, for så å «våkne opp» den sommeren. Det er jo ikke slik folk gjerne forestiller seg at man går med første slaget, eller ved første krenkelse. Når det skjer en langsom nedbryting tar det også lang tid før man klarer å la stemmen som sier «ikke aksepter det, gå!» komme til orde.
Derfor er det sterkt gjort å bryte ut av et destruktivt forhold. All ros og støtte til deg!
Dette innlegget ditt er også et eksempel på at en lang ferie kan være positiv, når den fører til at man klarer å ta innover seg hva man må gjøre og legge den tvilen som holder en igjen bort.
Takk for at du delte!
LikerLiker
jeg har mange ganger lurt på hvordan livet hadde vært om det ikke hadde vært for den ferien der. og hver gang har jeg kommet frem til at jeg faktisk ikke orker å tenke på det…
er tre år siden nå, men jeg har distansert meg så mye fra det livet med han at det føles mer ut som det er ti år siden. likevel var det tyngre enn jeg trodde å skrive det ned, men det gav meg en liten avslutning – både å lese det du skreiv, og så det jeg skreiv (var nok mest derfor det ble så langt 😛 )
så takk for at du valgte å skrive om nettopp dette, trengte en liten dose med positiv etter å ha blitt peppra med negativ en hel uke 🙂
LikerLiker
Jeg tror at slike historier presser seg fram og da er det mer konstruktivt å få dem ut enn å undertrykke dem. Det ligger bearbeidelse og avklaring i det å snakke/skrive om det som var vanskelig og som fremdeles gnager. Derfor er det sunt å få det ut, gjerne i flere omganger.
Det er godt å høre at innlegget var til hjelp! 🙂
LikerLiker
Ferie er vel å gjøre noe annet enn vanlig, sammen, men har man ingen felles plattform, så bærer det galt av sted.
Jeg synes Tuppelina får frem noe av det som virkelig får ting til å skjære seg.
En helt annen sak er at man «hyper» ferien til å skulle bli den beste, flotteste, morsomste ferien som skal «reparere alt» og gjøre hverdagen lettere, når den kommer. Og så skjer det ikke.
Barn og voksne sliter seg ut, enten fordi programmet blir for tett, fordi man ikke tar høyde for det uventede eller rett og slett ikke liker hverandres selskap.
God ferie 🙂
LikerLiker
Folk er selvsagt forskjellige, men det beste jeg vet er å være hjemme og bruke nærområdet og det ser jeg barna mine også liker best (selv om ønsker om utlandet står sterkt hos den ene).
Det er nettopp det som er annerledes som gjør ferien til noe spesielt.
Ønsker deg gode dager i sommerbo!
LikerLiker
det er jo litt å tenke på når man kan se at en godt planlagt tur kan gå rett i dass (selv om den åpner øynene aldri så mye), men en tur på kjøpesenteret og så ut å spise middag sammen med barna, mine søsken og min mor gir mange flere gode følelser og minner 🙂
og i morgen så blir det en herlig dagstur på et friluftsmuseum som har både fisking, maling, steking av vikingbrød m.m. er skikkelig deilig med slike små dagsturer som er moro for både voksne og barn.
-det gir gode minner og herlige smil som varmer ett mammahjerte godt 🙂
LikerLiker
Tilbaketråkk: Sommertid – hva er det? « Lammelårtanker
Tilbaketråkk: Sommertid – hva er det? : Hjem og familie