Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Menn med kvinnelige problemstillinger

Menn ligner mer og mer på kvinner og adopterer kvinners problemstillinger

Kvinner må ikke velge mellom hjem og familie er vi blitt formidlet i tiår, men den siste tiden står høyt utdannede damer fram i media og forteller om dilemmaene som oppstår når barna ikke lenger er en fjern teori, men er høyst levende og krevende. Ikke alltid krevende i seg selv, men krevende fordi de aldri er ute av sinnet selv om de er ute av øyet. Det er den reduserte evnen til å kutte ut tanken på barna når vi ikke er sammen med dem som skaper problemene. Vi bryr oss for mye om dem. Til å fullstendig dyrke karrieren.

Mye takket være innføringen av fedrekvoter, som er blitt utvidet i flere omganger, tar fedre i dag store deler av foreldrepermisjonen. Som jeg har forventet har dette ført til at barna i større grad enn tidligere også har flyttet inn i hodet til far – på permanent basis. Menn er ikke bare arbeidskarer og forsørgere, de er ikke bare karrierejegere, men i stor grad fedre. Fedre på en engasjerende, innvolverende måte.

Fedrekvoten er ikke bare noe som tas fordi det er en rettighet, men fordi det begynner å bli en forventning, en selvfølgelighet i menns hoder. Jeg synes det er veldig positivt.

Samtidig viser menns engasjement i familien at kvinners problemstilling – karriere eller barn – i økende grad blir menns problemstilling. Det sier meg at så lenge familien kommer i fokus blir jobben mindre viktig. Det sier meg at det er den praktiske deltakelsen som skaper tilknytning og ønske om å ta praktisk ansvar og det sier meg at ved å være sammen utvikler følelsene seg. Det sier meg at kvinners begrunnelse for størst mulig del av foreldrepermisjonen til seg kanskje er en underbevisst innsikt i at den emosjonelle investeringen i barna er det som betyr aller mest. Dette er også et signal til menn:

Lær av kvinners tradisjonelle valg!

Ikke se på kvinners tilknytning til barna som hormonelt styrt, det dreier seg vel så mye om tiden som er brukt sammen.

 

***

Kilde: Familielivet er for travelt til at jeg kan ha lederstilling

Mine tidligere tekster i kategorien Likestilling og foreldrepermisjon

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

30 comments on “Menn med kvinnelige problemstillinger

  1. mittmasterliv
    2. juli 2012

    Disse mennene er gode forbilder, tenker jeg. Men problemet er vel at de er så få – og vil kvinner flest egentlig ha dem? Jeg er litt i tvil om at hele bildet er at menn bør «begynne å tenke nytt» – kanskje like gjerne bør kvinner i større grad ta ansvar for å tjene godt nok til at mannen faktisk føler han har et reellt valg? Og; – jeg er nok ikke så optimistisk som deg – at pappapermen har blitt en selvfølgelighet. Hvis den ikke forblir en farsrettighet med vekt på far, – har jeg ingen tro på at menn vil fortsette å ta ut deler av permisjonstiden. Og jeg tror årsakene ligger både på individ – og samfunnsnivå..

    Liker

    • Lammelåret
      2. juli 2012

      Jeg tror at mange unge kvinner er for lite realistiske når det gjelder yrkesvalg. De velger tradisjonelle undervisnings-/omsorgsyrker og tenker ikke på at de en dag skal forsørge seg selv og flere av den lønna. Når de i tillegg bosetter seg et sted med stive boligpriser trenger de en partner som kan bidra med den største delen av inntekten. På den måten holdes de fast i knipa og det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret vedlikeholdes. Jenter burde i større grad oppfordres til å tenke selvstendighet og økonomi når de velger utdannelse.

      Jeg har ikke sett noen signaler til at fedre ikke skal fortsette å få sin andel f.permisjon, tvert imot ser det ut til at deres rettigheter styrkes slik at det blir mer og mer selvfølgelig at de tar ut sin andel av f.permisjonen. Men, jeg synes holdningen som uttrykkes i media er positiv når det gjelder menn som tar stor andel av f.permisjonen. Det er bra.

      Jeg mener helt klart at fedrekvoten skal forsette å være statlig styrt, ellers tror jeg vi ville falt tilbake til den gamle fordelingen mellom mor og far.

      Liker

      • mittmasterliv
        2. juli 2012

        Ja, enig – den vil vi ha! Og jeg tror heller ikke den er truet – i hvertfall ikke med en rødgrønn regjering. Men jeg tror det skal mer til å endre rotfestede kjønnsroller enn noen få år med nye mønstre…

        Men poenget mitt var at jeg mener å ha lest «et sted» at de avviklet pappas øremerkede uker i «ett eller annet land»- med det resultat at pappaene så og si over natta sluttet å ta ut perm..men når jeg googlet det nå – fant jeg det ikke – og klarer bare ikke å huske hvilket land det var. Ikke akkurat Iran, for å si det sånn..:)
        Men hvorfor tenker ikke vi på eget forsørgeransvar da..? Det er jo sannelig litt mystisk da…

        Liker

        • Lammelåret
          2. juli 2012

          mittmasterliv

          Jeg vet hva du sikter til og jeg er enig med deg i at det tar lang tid å endre inngrodde mønstre. Jeg synes vi lever i en spennende tid fordi krefter drar i begge retninger: Den ene som mener at morsrollen er i fare og den andre som pusher på for at flere mødre skal jobbe fullt. Og oppi dette har vi fedre som bryter vei for egne rettigheter og behov.

          Vi får røske tak i studieveilederne i videregående og stille de til ansvar for unge menneskers yrkesvalg!

          Liker

        • idensortegryte
          3. juli 2012

          Jeg mener at det var Danmark som avviklet fedrekvoten, med den effekt du beskriver.

          Liker

  2. John Olav Ytreland
    3. juli 2012

    Bra tema. Jeg er enig i at det er en positiv ting at fedre føler mer ansvar hjemme og ikke bare betaler regningene, men fedre burde kanskje hatt en egen permisjon og ikke spist av en felles foreldrepermisjon. Jeg er kanskje for tradisjonell, for jeg har en følelse av at mamma’n er viktigere enn pappa’n det første året og at kvinnen kanskje trenger hele permisjonen alene. Det viktige for meg tror jeg er å være emosjonelt tilgjengelig.

    Valget Storberget gjorde var vel ikke spesielt kontroversielt. Det er et tegn på at noe har skjedd. Du skal nok ikke lete veldig tilbake i tid før en mann hadde blitt sett ned på for å prioritere familien. Det er vel bl.a. noen fotballspillere som har fått kommentarer slengt etter seg fordi de prioriterte konas fødsel framfor kamp.

    Det er vel håp for oss menn. Jeg har ikke veldig mye til overs for aggressive feminister som ”brøytebilene” i Ottar. Det er et uttrykk de bruker om seg selv, men jeg vet ikke om de brøyter opp en vei kvinner ønsker å gå. Kanskje er ”Rema 1000-feminister” bedre? Det enkleste er ofte det beste. Kanskje er Storberget et forbilde for andre fedre. På samme måte er det sikkert kvinner som er gode forbilder for andre kvinner som er både mor, kone og en autonom enhet.

    Liker

    • Lammelåret
      3. juli 2012

      Fedre har sin andel av f.permisjon allerede, så jeg ser ikke hva du mener. Det er en tredjedel av f.permisjonen som kan deles fritt.

      De siste dagene har jeg sett flere fedre skrive om sin opplevelse av f.permisjonen. Det tror jeg er lurt for at vi alle skal få et mer nyansert bilde av hva permisjonen innebærer eller kan inneholde. Vi trenger alternativer til det tradisjonelle, for det er lettere å velge når man vet litt om hva det innebærer og ser at noen har gått veien først. Og så tenker jeg at menn må tro mer på seg selv, og ikke overlate det som har med barn å gjøre til mor mesteparten av tiden.

      Kalle seg selv for brøytebil.. vel, er ikke det litt rart?

      Jeg er for valgfrihet så lenge det er til det beste for samfunnet. Når kvinner nesten alltid tar ut størst del av f.permisjonen formes holdningene og forventningene etter det. Det er ikke lett å bryte ut av tradisjonelle kjønnsrollemønstre når de sosiale sanksjonene så klart forteller hva som er riktig. Derfor mener jeg at vi trenger folk som velger utradisjonelt, for det gjør det lettere å velge det som er i tråd med kjerneverdiene og som er til det beste for barnet. Jussen legger føringer for hvilke valg vi tar, fordi juss henger sammen med økonomi og vi lever tross alle forsetter og idealer i en økonomisk virkelighet.

      (dette temaet blir nok videreført i senere bloggposter, tenker jeg)

      Takk for kommentar!

      Liker

      • John Olav Ytreland
        3. juli 2012

        Når det gjelder fedrekvoten uttalte jeg meg nok om ting jeg ikke har greie om, så der er det nok ingen som ser hva jeg mener. Jeg antok at fedrekvoten ble tatt av en felles froreldrepermisjon, men ser på nav.no at det ikke stemmer.

        Tror begge foreldre har et ansvar for situasjonen. Har sett familier der kvinnen ikke vil ha en utradisjonell partner og nærmest stenger han ute hvis han vil være mer tilgjengelig, så det er nok mange ulike oroblemstillinger her. Det er ikke alltid problemet er helt åpenbart for utenforstående.Men dette er viktig nok til at en kanskje ikke kan unngå konflikter, og en kan i alle fall ikke unngå forhandlinger.

        For mitt vedkommende hjelper det at kona ikke hadde godtatt en tradisjonell, utilgjengelig far for barnet sitt.

        Liker

        • Lammelåret
          3. juli 2012

          Mange ulike problemstillinger, det er det nok. Og jeg tror det er et tegn på at samfunnets holdninger er i endring og at det skjer mye med enkeltindivider og familier.Dette er et tema i media som stadig vender tilbake. Det er en bra ting, synes jeg. Vi trenger mange diskusjoner og mange erfaringer for å finne ut hva som er gode løsninger.

          Jeg tror du har rett i
          «dette er viktig nok til at en kanskje ikke kan unngå konflikter, og en kan i alle fall ikke unngå forhandlinger.

          For mitt vedkommende hjelper det at kona ikke hadde godtatt en tradisjonell, utilgjengelig far for barnet sitt.» – disse grunnleggende holdningene du skriver om her: Tror du man kan vite dette før barnet kommer, eller tror du dette er noe som vokser fram når barnet er født?

          Liker

          • John Olav Ytreland
            4. juli 2012

            Jeg var i den heldige situasjonen at jeg og kona hadde god tid på oss før vi fikk barn, og da jentungen kom til verden var det godt planlagt. Det er naturligvis mange som ikke har den muligheten.

            Derfor er det ikke noen ønskesituasjon med unge foreldre, for det kan ikke være en lett oppgave. Jeg tror faktisk det er best å snakke om det før foreldrene avgjør om de skal være et par. Det er ikke sikkert en dårlig far er bedre enn ingen far, og det er ikke sikkert tenåringsjenter er de beste mødrene, selv om jeg har sett mange unntak. Jeg har heller ikke tro på den gammeldagse måten med å tvinge to tenåringer til å gifte seg. Jeg hadde ikke vært noen god far som 20-åring selv, men 20 år seinere er situasjonen en annen.

            I tillegg til at det er vanskelig nok å oppdra barn hvis en knapt nok er voksen selv, vil det jo gjøre det meste mye vanskeligere. Det er mange mødre som har klart å ta utdannelse, med god hjelp fra sine foreldre, men det er sikkert utrolig slitsomt. Hvis ikke mannen bidrar, som jeg har sett en del tilfeller av, er kanskje kvinnen best tjent med å være singel? Det er jo ingen som er avhengig av å være gift i dag. Høres det litt kaldt ut?

            Men for de som er klar til å bli foreldre burde ikke disse forhandlingene by på de store utfordringene.

            Liker

            • Lammelåret
              4. juli 2012

              John Olav

              Essensen er kanskje: Ikke få barn før du vet at barnefaren/moren er klar for oppgaven?

              Selv om man ikke kan vite alt på forhånd, står man heller ikke med helt blanke ark før barna kommer. En har en viss anelse.

              Jeg er enig med deg i at ekteskap ikke er nødvendig lenger, samlivsbrudd er i stor grad sosialt akseptert.

              Liker

  3. Tonje
    3. juli 2012

    Så sant!
    Interessant ordvekslig over her også!

    Tusen takk for ordene dine på innlegget mitt i går. Varmet:)

    Ønsker deg en deilig sommerferie. Her regner det, og sommerfølelsen mangler noe, men fint har vi det likevel, særlig i dag når Ella har fått ei venninne på besøk og jeg også fikk litt tid til å rydde (blir superfort kaos i huset når alle er hjemme:) og lese litt:)

    Klem Tonje

    Liker

  4. villkatta
    3. juli 2012

    Eg tykkjer det er fint at fedre involverer så mykje i dag. Her i heimen er det far som er i permisjon for augeblinket, og det varmar hjarta å sjå kor bra dei har det i lag. Ikkje minst kor mykje tryggare mannen har vorte av å vere heime aleine med småen.

    Liker

    • Lammelåret
      3. juli 2012

      villkatta

      Det ville vært fint om han hadde skrevet et innlegg om hvordan han opplever permisjonstiden, både for sin egen del og om hvordan omgivelsene deres reagerer. Det er enda relativt nytt at fedre er lenge hjemme med babyene sine.

      En blir tryggere av å være sammen, ikke ved å holde seg på avstand. Tenker jeg.

      Liker

      • mittmasterliv
        4. juli 2012

        Hei!
        Jeg ble litt inspirert og skrev noen tanker om vår permisjonstid – som nå sakte men sikkert går mot slutten. Det er helt uaktuelt for far sjøl å skrive om dette – så da blir det mor da:) I tillegg til det jeg skriver tror jeg ennå det kan være ganske vanskelig for en mann å ta ut lengre perm. Det verste for en mann er nemlig å bli anklaget for å være en tøffel – den svir skikkelig…og en del menn skyter litt fra hofta overfor menn som åpent og ærlig sier de trives med å være hjemme med barn – også det første året. Dette har jeg sett flere ganger – og det er ikke noe hyggelig…
        Men jeg har altså valgt å skrive mest fra et positivt ståsted: «Pappas tid – gull verdt!»

        Liker

        • Lammelåret
          4. juli 2012

          Så utrolig bra at du ble inspirert! Jeg tar turen til deg for å lese!

          Du peker på at menns holdninger betyr mye for andre menns valg, godt poeng! Vi formes av folks holdninger til oss, samtidig som vi selv forsterker eller svekker dems makt.

          Liker

  5. Hege G. Hansen
    4. juli 2012

    forresten, synlig handicap? hva mener du med det? det går ikke an å se liiitt at jeg er funksjonshemmet!

    Liker

  6. livetsvev
    4. juli 2012

    Jeg tror du berører et sentralt punkt når du skriver at vi ikke skal se på kvinners tilknytning til barna som hormonelt styrt, men mer som et resultat at tid tilbragt sammen. Jeg tror grad av tilknytning til egne barn i stor grad dreier seg om valg. Velger man å tilbringe mye tid med barna sine, enten man er mann eller kvinne, vil relasjonen også bli nærere, tenker jeg.

    Som kvinne kjenner jeg veldig sterkt at jeg ville ønsket meg mye av foreldrepermisjonen selv, for å få masse tid med mitt eget barn, men siden jeg vet at jeg så sterkt ville ønsket det selv, hvorfor skulle det da være annerledes for mannen? Fortjener ikke han også i like stor grad å få lov til å være hjemme og nyte disse herlige månedene med sitt eget lille barn? Logikk og kjærlighet til barnas far og barna tilsier lik deling av foreldrepermisjon, men jeg skulle gjerne, i ren egoisme, også hatt hele permisjonen selv hvis det en gang ble aktuelt med flere barn.

    Liker

    • Lammelåret
      4. juli 2012

      Jeg tenker at menn ikke må vente på damas initiativ, men selv si hvor stor permisjon han ønsker og hvordan han vil delta. «Mor og barn» er fremdeles et innkjørt begrep, nesten uløselig knyttet til hverandre. Og det er vel der vi er samfunnsmessig også; vi vet hva som hører sammen.

      Takk for perspektivet ditt!

      Liker

  7. mirapisani
    8. juli 2012

    Ofte kan menn bli undervurdert som omsorgperson. På et vis henger tradisjonene så sterkt over oss at det kan bli et hinder og føre til stagnasjon i utvikling.
    Dette innlegget satte jeg pris på å få lese Lammelåret.
    En riktig god søndag til deg. 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      8. juli 2012

      Jeg er glad du likte det, mirapisani!

      Ønsker deg en god sommersøndag!

      Liker

  8. Tilbaketråkk: Din selvtillit – mitt ansvar? « Lammelårtanker

  9. Sparringmamma
    7. oktober 2012

    Hei!

    Siden du linket til tråden fra innlegget mitt:

    http://sparringmamma.blogspot.no/2012/10/can-men-have-it-all.html#comment-form

    må jeg jo svare selv om jeg er «litt på etterskudd».. 🙂

    Jeg er stor tilhenger av pappaer som tar del av permisjonen, men jeg er ikke stor fan av at ukene kvoteres så strengt. Jeg mener diskusjonen om hvem, hva og hvordan disse ukene skal fordeles bør være opp til hver enkelt familie. Mammaer, pappaer og familier er ulike, og en ordning som passer veldig godt i en familie, passer ikke nødvendigvis i en annen. Det er etter min mening ingen «fasit» på hvor mange uker pappaen eller mammaen bør ta/ få for å være en god mor / far. Det er veldig mye viktigere hvordan tiden brukes sammen og resten av livet (og altså ikke kun de «overdebatterte» permisjonsukene)

    Som lærer, må jeg også kommentere dette utsagnet om kvinner:
    «De velger tradisjonelle undervisnings-/omsorgsyrker og tenker ikke på at de en dag skal forsørge seg selv og flere av den lønna. Når de i tillegg bosetter seg et sted med stive boligpriser trenger de en partner som kan bidra med den største delen av inntekten. På den måten holdes de fast i knipa og det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret vedlikeholdes. Jenter burde i større grad oppfordres til å tenke selvstendighet og økonomi når de velger utdannelse.»

    ..og jeg mener denne tankegangen forteller mye om «likestillingens bakside», nemlig at kvinner skal og bør «velge som menn» for å bli likestilt. For min del er det undervisnings- / omsorgsyrket som gir meg mest (nei, ikke materielt, men som jeg likevel velger å bruke livet mitt på fordi det gir meg noe mer) Min store kjepphest her i livet (er klar over det noe drøye ambisjonsnivået, men…) er at omsorgsyrkenes status må heves både ift arbeidsforhold, status og lønn. Det er faktisk de aller viktigste yrkene (er min hjertens mening – og det tror jeg de fleste som har barn, eldre eller har vært syke er enige i)

    Likestilling må ALDRI handle om at kvinner skal velge som menn. Det må handle om at kvinner OGSÅ skal kunne velg utdanning og yrke og liv jfr indre motivasjon. Er ikke samfunnet lagt til rette for at omsorgsyrkene er noe man kan leve selvstendig av (pga lønn) må vi kjempe for å heve lønnen. Er ikke samfunnet lagt til rette for at kvinner (eller menn!) kan velge å tilbringe mer tid med egne barn, så må vi kjempe for det.

    Likestilling er IKKE at kvinner føler seg tvunget til å levere fra seg 10 måneder gammel baby til barnehager for å kunne dra på jobb (helst som aksjemegler eller leder i et fremadstormende markedsføringsbyrå..) dersom det ikke er noe man ser verdien av eller glede i.

    Likestilling er MULIGHETER, ikke TVANGSTRØYE.

    Litt høylydt på slutten der.. Trekker meg tilbake og fortsetter i egen blogg, da det er litt uhøflig å komme inn i en rolig diskusjon, og ende opp med å skrike…. 🙂

    Klem til Lammelåret, for debatten engasjerer meg stort! Takk! 🙂

    Liker

  10. Lammelåret
    8. oktober 2012

    Problemet er jo at «det som passer» ofte innebærer at kvinnen er hjemme med barna og mannen jobber. Det gir en forventning om at det er slik det SKAL være. Og det er med på å vedlikeholde det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret, som er grunnlag for skjev lønnsfordeling. Det er også med på å gjøre far til en sekundærforelder, noe som kan være uheldig for barna. Det er ubegripelig at ikke flere fedre står på for å få mer tid sammen med ungene. Det kan virke som om mange fedre oppdager ungene sine først når forholdet går i stykker og det er snakk om «barnefordeling» (- et grusomt uttrykk).

    Jeg synes alle individer burde velge det som er rett for seg, men ikke basere valget på følelser alene. Vi lever i en økonomisk virkelighet og siden det fremdeles er overvekt av kvinner i lavtlønnsyrker er det særlig jenter som må bevisstgjøres slik at man har en realistisk tankegang når man velger å utdanne seg. Det har ingenting med at kvinner skal velge som menn å gjøre. Det finnes også menn i tradisjonelle kvinneyrker og det er like viktig for dem å være lønnsbevisste.

    «Likestilling er IKKE at kvinner føler seg tvunget til å levere fra seg 10 måneder gammel baby til barnehager for å kunne dra på jobb» – sitat deg. Det er ingen som tvinger en til det, men på et eller annet tidspunkt må den statlige sponsingen av hjemmeværende-tilværelsen opphøre. Om en vil fortsette å være hjemme med barnet etter denne perioden har man full mulighet til det. Det synes jeg er en bra ting. Jeg synes også det er en bra ting at kvinner ikke MÅ være hjemme ti måneder eller mer for å ta seg av barnet. Jeg synes det er bra at kvinner har mulighet for å gå tilbake til jobb tidlig. Om man ikke vil sende barnet i barnehagen tidlig kan man:

    1) Bruke dagmamma
    2) Være mer hjemme selv
    3) Mannen går hjemme

    Jeg liker engasjement, jeg, så skrik ivei, dersom innlegget var skrikende. Jeg har ørepropper om det blir for ille..!

    Hører gjerne mer fra deg!

    Liker

  11. Sparringmamma
    9. oktober 2012

    Det siste du skriver har jeg også hele tiden tenkt. Å klage over hvor kort eller lang permisjonen er, er egentlig ikke noe poeng: man kan jo være hjemme uten at staten betaler. Det er fullt og helt opp til den enkelte familie om man prioriterer det. Så derfor er jeg faktisk hjemme med min yngstemann et helt år ekstra. Det innebærer at mannen jobber dobbelt, vi må utsette en del oppussingsprosjekter og hoppe over alle utskeilser i form av ferie, luksusting av ulik art, men det går. Vi er så langt storfornøyd med valget og jeg mener det er til beste for både ungene, (naboungene) og oss selv at noen velger å være mer hjemme.

    MEN! Mine protester mot «familiepolitikken» som føres, er at når Kvinnepanelet (av alle!) blant annet foreslår gratis barnehageplass fra ett år og gratis SFO, FÅR IKKE familier lenger valgmuligheten. Det blir i realiteten en selvfølgelighet og en virkelighet det blir vanskeligere og vanskeligere å stå i mot at man overlater ungene sine til «pedagogiske institusjoner» mesteparten av barndommen. Den diskusjonen menn har måttet ta med arbeidsgiver fordi de ønsker å være hjemme i permisjon, må snart ALLE foreldre ta med sine arbeidsgivere dersom de ønsker å være tilstede for ungene sine ut over en hektisk time på morgenen og to hektiske timer på kvelden hele barnas oppvekst.

    DET er virkelig noe som opprører meg!! At politikken som føres handler om å få barna tidligst mulig og mest mulig inn i pedagogiske institusjoner fordi da har alle det samme tilbudet og foreldrene får mest mulig hjelp til å bidra i yrkeslivet. Hva slags «valg» er det?

    Mer om det her: http://sparringmamma.blogspot.no/2012/10/har-vi-plass-for-omsorgsyrkene.html

    Interessant diskusjon er det, og en viktig en!

    Liker

    • Lammelåret
      12. oktober 2012

      Effekten av hjemmeværende foreldre (på hel- eller deltid) er vanskelig å måle, men jeg har likevel en følelse av at det er positivt for unger som vokser opp. Det forutsetter selvsagt at den som er hjemme er en som ønsker det selv og som klarer oppgaven. Og det forutsetter at den hjemmeværende ikke er av typen som ser ned på dem som foretrekker å jobbe (enten av nødvendighet eller av ren lyst).

      Hjemmeværende foreldre er ikke et statlig ansvar og jeg mener at enda flere ukers foreldrepermisjon er dårlig økonomistyring. Det finnes viktigere samfunnsområder enn dette. Derfor er gratis sfo til alle og gratis bhg-plass en dårlig idé, mener jeg, men unntaksvis bør det kunne søkes om og innvilges. At begge foreldre jobber fullt er det mye bra man kan si om, men det har også noen ulemper, som økte boligpriser, f.eks, men det tilhører en annen bloggpost.

      Hva slags «kvinnepanel» snakker du om? Lenke?

      Liker

  12. Tilbaketråkk: Hva skal vi med menn? | Lammelårtanker

  13. Tilbaketråkk: Dårlig samvittighet for å ikke følge opp forestillingen om den gode mor er noe vi må forholde oss til | Lammelårtanker

  14. Tilbaketråkk: Derfor er damer så slitne | Lamme Tanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: