Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Få telt av NAV!

Det er en økning i antall ungdom som kontakter NAV for å få hjelp til midlertidig bolig. NAV mener at noen av disse fint kan klare å skaffe bolig på egenhånd.

Hva skjer?!

NAV-leder i Tønsberg, Anne Berit Gran, forteller til Tønsberg Blad 24.7 at noen foreldre kommer med 18-åringen sin og ber NAV ta ansvar for å skaffe bolig til vedkommende. Når ungdom som søker om økonomisk sosialhjelp, men takker nei til hjelpen de blir tilbudt, som kan være jobbsøkerkurs eller råd og veiledning i privatøkonomien, da settes det i gang noen tanker hos meg.

Det er ikke lett å komme inn på boligmarkedet for unge mennesker i dag, iallfall ikke dersom man ønsker å etablere seg i storbyene eller i andre populære områder. Markedet er snilt mot oss som etablerte oss for mange år siden, som har betalt ned mesteparten av gjelden. Boligmarkedet er tøft for nyetablerere og økonomer tipser om å spare mest mulig for barna for at de skal ha sjanse til å kjøpe egen bolig. Det er et godt tips, samtidig som det virker opprettholdende på de høye prisene dersom mange følger tipset. Det øker forskjellen mellom dem som har anledning til å spare for ungene og dem som ikke har det. Og det gjør kanskje at ungdommen jobber mindre fordi de vet at de uansett blir fanget opp, enten av foreldre eller av NAV?

Madikken Kråkstad begynte å spare i BSU som 13-åring, noe som har bidratt til at hun kunne kjøpe seg en leilighet til 1,8 millioner som 19-åring. Det er en historie jeg håper motiverer andre unge til å spare til sin første bolig. Det viser at det ikke er umulig å komme inn på boligmarkedet som ung. Likevel: Selv om hun har vært veldig flink til å spare har hun også hatt mulighet til å spare. Ikke alle ungdom har det. Det er ikke alle forunt å få jobber som er godt betalt hver sommer eller resten av året. Det er heller ikke alle som har mulighet til å jobbe og studere samtidig.

Jeg lurer på om grunnen til at ungdom oppsøker NAV for å få bolig er en holdning om at alt skal komme i orden på en gang? Det er, for de fleste, temmelig urealistisk å få egen leilighet på myndighetsdagen. Det er vel fremdeles slik at man må belage seg på å bo hos foreldrene, selv som myndig, at man må jobbe noen år og spare, at man må «leve på» Statens Lånekasse for Utdanning til man er ferdig utdannet og deretter spare noen år før man kan kjøpe bolig. Har ikke ungdom tid til det? Eller er disse ungdommene NAV-lederen snakker om vant med å få uten å yte, å kreve uten å gi?

Vi lever i en økonomisk virkelighet, men også i et samfunn der mange klager og mange vil ha mer. Utleiere er en del av disse. En ettroms leilighet i Oslo koster i dag 8365 kroner per måned i leie, noe som er 11 % høyere enn for ett år siden, ifølge Uteleiemegleren, gjengitt i Dagens Næringsliv. Selv om det koster lite å studere er det prisen for å bo som kan skape utfordringer i studiesituasjonen. Med økonomiske bekymringer eller jobber som krever mye tid, kan tiden til studering krympes og fokuset flyttes. Konsekvensen kan bli stor gjeld og minimalt med egenkapital når den første boligen skal kjøpes – en situasjon som kan utsette etablering i boligmarkedet for lengre tid.

Tilbud om telt gis til ungdom som mangler tak over hode, der dette er det eneste problemet de har og der NAV vurderer at ungdommen raskt kan finne en bedre løsning selv, eller med råd og veiledning av NAV. Tilbudet gjelder bare når temperaturen tillater det og i sommermånedene. Tror du dette demper lysten til såkalt naving?

Jeg synes det er bra at det ikke er skamfullt å få hjelp fra NAV, og når sant skal sies får de fleste en eller annen form for økonomisk støtte fra etaten, men det bør ikke være så lav terskel at det blir mer naturlig å tenke NAV enn å lete etter muligheter i seg selv og i samfunnet forøvrig.

***

Andre innlegg jeg har skrevet om økonomi: Bortskjemte unger blir gjeldsslaver, De fattige kan takke seg selv, eller?,  Fornuftig, økonomisk tenåringsdatter

***

Hvis du synes dette innlegget er interessant kan det være at du liker flere innlegg jeg har skrevet, eller at du kjenner noen som også har lyst til å lese dette. Derfor må du gjerne dele dette innlegget med nettverket ditt. Følg gjerne bloggen min på Facebook, der vil det av og til publiseres innlegg og lenker som ikke blogges. Velkommen!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

15 comments on “Få telt av NAV!

  1. sotengelen
    24. juli 2012

    Jeg sitter jo selv som en av de som ikke har råd til å kjøpe egen bolig. Jeg er 30 år og har jobbet siden jeg var 15. Jeg jobbet ekstra mens jeg studerte og har jobbet fulltid nå de siste 4 årene. Allikevel har jeg ikke klart å bygge meg opp nok egenkapital til å dekke de 15 % av lånet som banken nå krever.

    Det hører med til historien at jeg ønsker å bosette meg i eller nær Bergen. Dette mye fordi det er her jobben min er og fordi jeg må holde meg sentral fordi jeg ikke har førerkort. Det har jeg heller aldri ansett at jeg har hatt råd til å ta.

    Førerkort kunne jeg selvsagt brukt et forbrukslån for å få og så betalt det ned i etterkant, men totalkostnaden blir jo da horibel. Så skal en jo også ha bil, betale forsikring, veiavgift osv osv. For ikke å nevne det å få parkering.

    Ja, dette ble mye om lite ser jeg.

    Det jeg skulle si er at det aldri har slått meg at jeg kan gå til NAV å be om hjelp til slikt. Selv ikke den gang jeg hadde en bruttoinntekt på 45 000 i året. Det gikk, men en blir ikke feit.

    Dette med at det er enkelt å gå på NAV tror jeg ikke noe på. Det er en papirmølle uten like og selv om en leverer alle papirene sine til riktig person til riktig tid så er det ikke sikkert en får de pengene en har rett på til rett tid. De som sier det er enkelt å navigere det systemet har ikke prøvd.

    Liker

    • Lammelåret
      24. juli 2012

      Jeg tenker at det er verdifullt å ha hatt forskjellige jobber og bodd litt her og der, iallfall så lenge en stort sett har seg selv å tenke på.

      Er det virkelig en svær papirmølle som settes igang for den som søker økonomisk sosialstøtte? Det er noe annet enn å søke AAP og uføretrygd, det er i en helt annen gate. Jeg spør her, altså, for dette kan jeg ingenting om. «Lett» kan også forstås som enkelt på den måten at personen forholder seg til en ansatt istedenfor å finne ut av alt selv. Det er kanskje tryggere? Eller kanskje det er en urealistisk forventning om at det er lett å få innvilget?

      Det er skremmende at i noen yrker kan man ikke jobbe fullt og få boliglån, fordi lønningene er for lave/prisene for høye. Det blir da aktuelt å vurdere å flytte til en kommune som er billigere å bo i, men det tror jeg svært få gjør. Og som du sier betyr framkommelighet ganske mye for hvor en kan bosette seg. Det blir et samspill mellom lønning/bosted/framkomstmiddel og så kan man legge til trivsel og nettverk.

      Men kanskje det mest av alt er et spørsmål om fleksibilitet?

      Liker

  2. Casa Kaos
    24. juli 2012

    Er dette et resultat av den oppvoksende curling-generasjonen? Som er vant med å få både i pose og sekk uten å gjøre så mye for det?Generasjonen som ikke nøyer seg med halvgodt, men som skal rett til topps med en gang.

    Selv bodde jeg mange år på en bitteliten hybel før jeg avanserte til en sokkelleilighet. Videre derfra til en ettroms, så toroms delt med venninne, og så videre.

    Når det gjelder jobb, tror jeg det er lettere i dag å søke penger fra NAV. Og det er, som du skriver, bra. Terskelen skal være lav. Men ikke så lav at den misbrukes. Jeg har selv stått uten arbeid i perioder, men har da tatt midlertidige jobber, gjerne helt utenfor den retningen jeg ønsket meg. Gjerne jobber jeg ikke har likt en gang.

    Jeg mener NAV skal være siste løsning. Etter man har prøvd alt. Også etter man har åpnet for å bo i boliger man helst ikke vil bo i fordi de er litt for små eller ligger litt for langt unna jobben/skolen og vennene. Og etter man har søkt jobber man egentlig ikke vil ha, selv om det bare er en midlertidig løsning.

    Så er jeg selvfølgelig også klar over at ingenting er svart/hvitt. Og hvis man har sine grunner til ikke å bo på kjipe hybler eller jobbe i yrker man ikke liker, så tviler ikke jeg et øyeblikk på det.

    Vi vet vel alle hvor vår indre NAV-grense går. Bare synd det kan se ut som om noen skyver litt på den.

    Liker

    • Lammelåret
      24. juli 2012

      Eller kanskje disse som «leverer» ungen på NAV på myndighetsdagen er foreldre som selv sliter og har slitt i mange år og tenker at nå får noen andre overta? Eller at de ser at hjelp er nødvendig for at en negativ trend ikke skal fortsette? Det kan også være snakk om det uten at det er psykiatri eller rus i bildet.

      Jeg tenker også at NAV bør være siste løsning. Jeg tror mennesket kommer lenger ved å bruke seg selv og finne løsningene selv enn å gjøre seg til passiv hjelpemottaker. Nav-lederen sier i intervjuet at flere av dem kunne klare å skaffe bolig på egenhånd, evt med litt hjelp. Hva er det da som stopper dem? Fravær av selvstendighet?

      «Vi vet vel alle hvor vår indre NAV-grense går.» – sitat deg.
      Enig, og det er interessant hva disse unge folkene tenker om dette.

      Liker

  3. mirapisani
    24. juli 2012

    Nå må jeg si som mormor: Tjøtta Fhum, eller noe i den retning. 😮
    Ble litt satt ut jeg nå…
    Ellers håper jeg Lammelåret får en fin midtukedag. 😉

    Liker

  4. Bustenellik
    25. juli 2012

    Ja, nei, hva skal man si? Jeg tror dette er et veldig sammensatt «problem»; mange bakgrunner, mange årsaker. Jeg syns uansett det grenser til galskap at man skal være nødt til å stille med 15 % EK for å kunne få boliglån i banken. Med dagens priser, er det faktisk veldig mye. Jeg så en debatt på NRK rundt dette temaet for en tid tilbake, og argumentene fra forkjemperne for denne økningen, var enkelt og greit at «da må foreldrene hjelpe til». Hva da om man har tre barn? Det er på langt nær alle foreldre som har økonomisk mulighet til å hjelpe barna sine ut på boligmarkedet, uansett hvor stor ungeflokken er. Det koster jo å leve for foreldregenerasjonen også, og er det riktig at de skal måtte la være å unne seg for eksempel en ferietur, for penger de selv har tjent, fordi de er nødt til å spare så barna deres får penger nok til å komme ut på boligmarkedet?

    Med tanke på at mange av de som av ulike årsaker ikke får lån i banken fordi «de ikke har råd» likevel må ut på leiemarkedet og betale flere tusenlapper for å leie enn hva de måtte ha betalt i månedlige renter og avdrag, er det noe som ikke henger helt på grep slik jeg ser det.

    Når dette er sagt, så tror jeg også at foreldre må bli flinkere til å stille krav til sine øyenstener rent utover å bære ut søpla og re opp sengen sin. Jeg har selv bekjente som har bodd hjemme i studietiden, jobbet ved siden av og likevel har 240 000 i studiegjeld etter endte studier på offisiell Høgskole. Jeg fatter ikke og begriper hvordan det lar seg gjøre!? Det har muligens noe med klesskapet og bybesøkene å gjøre…

    Alle barn har kanskje ikke mulighet til å spare de store beløpene, men alle barn har mulighet til å LÆRE hvordan man sparer. Og her bør kanskje skolene også komme på banen med et obligatorisk økonomifag? Siden foreldrene er påmeldt Luksusfellen, mener jeg… For det er ikke bare i vår (unge voksne) generasjon at det er noe riv ruskende galt med økonomiforståelsen.

    Og ja, det er positivt at det ikke er skamfullt å motta ytelser fra NAV, men det burde være skamfullt å være lat. Eller?

    Liker

    • Bustenellik
      25. juli 2012

      Skal vi se… skulle jeg skrevet et innlegg i stedet tro? Dette ble langt *ler*

      Liker

    • Lammelåret
      25. juli 2012

      Det er ganske villt at det koster mer å leie enn å eie og ironisk er det å ikke få boliglån når man allerede beviser hver måned at man kan betjene en utgift på X antall tusen.

      Veldig enig med deg i at vi må lære ungene om økonomi og ikke la dem slippe unna så lett som antakeligvis mange gjør. Vi er da selv med på å skape kravstore, urealistiske unger som siden får problemer som unge voksne.

      Liker

  5. MandagsMor
    25. juli 2012

    Jobben min er slik at jeg treffer en del ungdommer under 25 år. Ingen av disse har hatt slike holdninger som framkommer – at det bare er å gå på NAV. Men – noen av dem mangler voksenpersoner som kan/vil fortelle dem hvordan de går fram for å f.eks. skaffe seg bolig eller jobb. Enkelte har en svært naiv oppfatning av hvordan arbeidslivet fungerer og har helt urealistiske forventninger til blant annet lønn. De tror helt oppriktig at de skal tjene «full pott» fra første jobb og at banken skal gi dem lån til bolig med grunnlag i en deltidsjobb i et lavtlønnsyrke.

    En kan jo da lure på hvor god samfunnsorientering de har fått av sine foreldre, gjennom skolegangen, osv.

    Man skal være forsiktig med å generalisere, men det kan virke som at det er de foreldre som selv har en «historie» i NAV-systemet som vil at NAV skal bidra til bolig/jobb for ungdommene deres? Det er i alle fall stort sett ungdommer med slik bakgrunn som mener at de har krav på hjelp via NAV. Og de blir veldig overrasket over at det faktisk er skattebetalerne/lønnsmottakere som bidrar til denne «potten». For det vet de nemlig heller ikke noe om….

    Liker

    • Lammelåret
      25. juli 2012

      En lærer vel ungene det en selv kan best, om det så er arbeidslivet innen en bestemt yrkesgruppe eller lover og regler i NAV-systemet som bruker selv. Selv om en ikke gjør det bevisst, får ungene selvsagt med seg hva mor og far «gjør». Hvordan vi snakker og om hva avslører hvilke holdninger vi har og det snapper selvsagt ungene opp. Det er alltid krevende å tenke utenfor det vante og de fleste gjør ikke det helt av seg selv.

      Jeg synes det skulle vært mer praktisk rettet undervisning i siste året på ungdomsskolen og underveis på videregående, slik at ungdom realitetsorienteres om hvordan samfunnet faktisk fungerer. Det er tungt å skulle finne ut av slike ting selv. Ungdom flest må kanskje feile en god del før de lærer?

      Dine erfaringer understreker at det er nødvendig.

      Liker

  6. Amanda
    28. juli 2012

    Jeg er helt enig at det er bra at det ikke er noen skam å få hjelp fra NAV, og også enig i det du sier om at det ikke bør bli så lav terskel at det blir første og siste mulighet man benytter seg av istedet for å se etter andre muligheter og potensiale for forbedring i seg selv eller i samfunnet ellers.

    Liker

    • Lammelåret
      29. juli 2012

      Jeg tenker nok at myndighetene har en stor utfordring på dette området, for det er i holdningene og gjennom arbeidsmoralen at pågangen til Nav i stor grad styres når det gjelder den gruppen som kunne klart seg uten bidrag fra etaten. Tenker jeg.

      Liker

      • Amanda
        29. juli 2012

        Tror du har rett i at pågangen fra gruppen som kunne klart seg uten bidrag styres av holdninger og arbeidsmoralen. Det er definitivt en stor utfordring der ja. Så blir det store spørsmålet hvordan de kan påvirke positivt der, Mange, og spesielt unge, blir nok mer påvirket av holdningene til jevnaldrene til diverse saker en holdningskampanjer fra staten.

        Liker

        • Lammelåret
          29. juli 2012

          Det er helt klart et poeng: At ungdom blir mest påvirket av ungdom og lærer av hverandre. Og så er det jo slik at folk finner sine forbilder og at de ikke alltid er av den oppbyggelige sorten. Holdningskampanjer i statens regi har begrenset endringskraft, så det er god grunn til å sette spørsmålstegn ved en del av pengeinvesteringen som legges i slike kampanjer. Vil tror at diverse etater som forsøker å endre folks holdninger ville kommet mye lenger dersom de tok i bruk sosiale medier. Det er her de treffer folk og i dialog med «kunden» vil jeg tro det er større sjanse for å oppnå ønskelige endringer. Iallfall for skape interesse.

          Liker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: