Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Alle er så mye flinkere!

Mer eller mindre satt ut av epostene som informerer om at den ene etter den andre av favorittbloggene mine oppdateres, hopper jeg bort fra epost-programmet.

Jeg har heldigvis vært lur nok til å få meg flere epost-adresser slik at bloggelivet ikke blandes sammen med privatlivet. Jeg har funnet meg et rom som er bloggfritt, et rom for bare meg selv.

Blogging er for det meste hyggelig, men noen ganger merker jeg at jeg slås ut av alt det smarte andre skriver om. Mange av temaene jeg ønsker å skrive om blir skjøvet bort i en krok og blir liggende der. Selv om de fleste innleggene er skrevet intuitivt og er lite jobbet med før de publiseres, er det mange idéer som blir lagt i en venteboks. Jeg er ikke klar for å skrive enda, livet krever meg i andre kanaler og fysiske gjøremål setter ut kontakten med «skrivesenteret»; altså utsettes innleggene. Mens innlegg ligger på vent fylles eposten. Den skaper distanse til eget stoff. Litt av meg blir borte.

Ubevisste tanker om at mitt stoff ikke er godt nok, litt mer bevisste tanker om at andre kan bedre og heller bør trekkes fram, er jeg alene om å ha det slik?

Hender det at du ikke synes du når opp? At du ikke får til å prestere på et ønsket nivå?

I Kladd har jeg mange innlegg som egentlig bare er lenker. Det er lenker som kanskje blir brukt i innlegg som er planlagt og som blir skrevet ut en dag motivasjonen ikke lar meg gjøre noe annet først. Lenkene er utgangspunkt og kilder. Det er for mange av dem.

Noen ganger må jeg minne meg på at bloggen ikke skal belyse et tema som om det var en oppgave på høyskolenivå, men være relativt kort og heller engasjere enn å gi mange svar. Det er bare det at kunnskapens kilde er uendelig og jeg helst vil få med meg alt.

Så det er noen ganger vanskelig å se at andre gjør det en selv ønsker å gjøre; enten det dreier seg om bloggposter eller noe mer viktig.

Hvordan påvirkes du av andres skriverier? Kjenner du noen ganger at ditt eget skulle tilfredsstilt strengere krav (fra deg selv) og har du mange uforløste temaer i hodet?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

53 comments on “Alle er så mye flinkere!

  1. Liv-Inger Resvoll (@livinger)
    4. september 2012

    Oh yes. Kjenner på den følelsen der innimellom. At egen blogging bare stopper opp, mens andre skriver i vei om det ene smarte temaet etter det andre. Men sånn er det. Noen ganger blir man fanget av selve livet. Og da er det jo helt riktig å prioritere det fremfor bloggingen. Har nettopp blogget om litt det samme: http://t.co/4NGYi26V

    Forresten, vi er flere som har lenker og stikkord liggende i kladd. Og der ligger det godt… 😉

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      For meg føles det som om egne tanker flyr med dem som tar opp «mine» temaer og dermed ikke konsentreres i egne innlegg. Når kapasiteten er lav og livet tar tid blir energien borte før innleggene blir skrevet. Det er imidlertid godt å ha kilder i bakhånd, til kapasiteten flyr opp igjen. Jeg venter.

      Godt å høre at jeg ikke er alene om det!

      Lik

  2. Cecilie
    4. september 2012

    kladdlista mi øker fortere enn publisert, og har gjort det i lang tid, og enda mer blir bare værendes i nøtta som tanker om hva jeg kunne tenkt meg å skrive om men ikke orker. Det har vært gode måneder, men med en kropp som ikke tillater særlig mye og et hode som er i sirup…

    Det er dager jeg velger å holde meg borte fra oppdateringer og andres gode innlegg, fordi jeg ønsker selv. Og jeg ikke bare føler, men vet, at mange kan bedre enn meg. Men det burde da ikke stoppe oss fra å la vår stemme bli hørt?

    Jeg tror aldri jeg har vært så på etterskudd med å lese innlegg og svare på mailer… men slik er det bare for tiden… Heldigvis kan jeg heve meg over det og la det være slik (selv om jeg helst vil lese, skrive og holde kontakt), men ikke alle dagerog tider har vært slik.

    Håper du og dine har det godt!
    (og du er ei av de jeg skulle ha svart, lest og kommentert til- en dag er jeg vel tilbake der at det lar seg gjøre)
    Kjempeklem til deg 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Tankene ligger i kladder og løser seg opp som tåke når solen kommer.

      Jeg kjenner godt igjen det du sier med å ikke klare å følge opp. I noen kommentarfelt utvikler det seg samtaler og noen ganger oppstår misforståelser. Da er det så kjedelig å ikke kunne forklare seg nærmere og etterlate seg et inntrykk som ikke stemmer. Og en del eposter blir liggende lenger enn jeg liker.

      Jeg er helt enig med deg i at vår stemme er viktig og skal bli hørt selv om noen kan mer om temaet enn vi kan selv. Hver enkelt av oss har noe unikt ved oss. «Problemet» mitt er kanskje mest det at jeg kommer på etterskudd etter egne forventninger og uttrykksbehov. Når da den ene meldingen om gode innlegg etter den andre strømmer inn blir gapet mellom ideal og realitet forsterket og understreket.

      Ønsker deg gode dager. Om en stund kommer jeg til et sted i nærheten av deg!

      Lik

  3. MandagsMor
    5. september 2012

    Å ja, jeg har mange halvferdige innlegg og kladder som blir liggende uendelig lenge. Noen sletter jeg etter hvert fordi jeg ikke finner igjen den «gnisten» som fikk meg til å skrive. Andre ganger kan jeg holde på en stund med teksten før den blir publisert.
    Det samme med kommentarer. Begynner å skrive en kommentar, men så synes jeg ikke at jeg har noen bra synspunkter i saken – og avbryter.
    Mye av det jeg leser i andre blogger er tydeligvis godt gjennomarbeidet, men det fins også små ytringer som kanskje bare er «tankesleng». Kunne nok blitt flinkere til akkurat det – kaste ut en tanke i enkelte innlegg.
    Det skjer jo ofte ting i løpet av uka som du tar med det, tenker over, irriterer deg over, forundres over, osv.
    Jeg prøver å huske at på blogg-arenaen trenger jeg ikke prestere og være «flink» hele tida…. Blogger da faktisk helt frivillig? 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Jeg trenger også å skrive ferdig et innlegg mens engasjementet er levende, men klarer det ikke alltid. Noen ganger tar det for lang tid å skrive slik når jeg leser gjennom teksten merker jeg at den bærer preg av at jeg er trøtt. Andre merker nok heller at den ikke flyter så godt eller at den ikke er særlig givende eller engasjerende, tror jeg. (og så var det det med skrivefeil, da..!)

      Enkelte innlegg jobber jeg med i flere omganger, med det er svært sjelden.

      Det du skriver med å være spontan i innlegg og svar/kommentarer: Jeg tror den sperren kan jobbes bort og så tror jeg det handler mye om nettrygghet: En blir mer modig etterhvert. Jeg gjør iallfall det. Jeg stoler mer på min egen stemme nå enn da jeg startet å blogge.

      Og så tenker jeg at en del ganger er det bare en forestilling man har at andre jobber mye med innleggene eller at de er veldig gjennomtenkte. En lar seg gjerne imponere over folk som kan mye om noe en kan lite om og tror dermed at den andre har jobbet mye med innlegget. Det kan være at vedkommende bare tenker høyt og er spontan.

      Lik

  4. villkatta
    5. september 2012

    Kjenner meg så altfor godt igjen, dessverre! Blogginga mi for tida har stoppa heilt opp, når det skjer så mykje ute i livet hamnar eg ofte i tørkeperiode. Men kjenner innimellom på prestasjonar uansett, at eg skulle skrive betre, nådd ut til fleire lesarar, og så vidare… Det er slitsamt når dei tankane kjem.

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Det som virker for meg når jeg får det slik er å isolere meg og finne fram til det som er mitt; ikke bry meg om hva andre driver med, bare komme igang med mitt eget og slutte å være selvkritisk. Det er bedre å bare få ut noe enn ingenting. Og så kan det være godt å dele tankene med noen, som jeg har gjort i dette innlegget.

      Flere skulle gjerne oppdaget deg, for bloggen din er vakker å se på og god å være i!

      Lik

  5. mittmasterliv
    5. september 2012

    Heeeey….du er jo en av de jeg hittil har oppdaget i bloggesfæren som gir meg prestasjonsangst! Jeg har hittil bare hooket meg på noen få blogger (selv om jeg har stadige ambisjoner om å følge noen flere forsker- og journalistblogger), men de jeg har valgt ut – legger jo stadig ut korte, men poengterte og leseverdige innlegg – mens jeg selv sitter og selvsensurerer meg selv og holder inne med det jeg egentlig kunne tenkt å skrive om, av nøyaktig de samme årsakene du nevner…

    Nå fikk jeg en ide: er dette bare fisking etter komplimenter? I så fall kan du få mange av meg:) Jeg liker så innmari godt å lese det du skriver fordi det får meg til å tenke noen nye tanker. Dessuten stiller du så gode spørsmål! Sånne spørsmål som åpner opp for enda flere nye tanker. De er ikke er for åpne eller for lukkede. Og la meg avslutte slik: sånne spørsmål får ikke jeg til…så ja; andres flinkhet påvirker meg – og det er en salig blanding mellom prestasjonsangst – men også at jeg blir inspirert. Inspirasjonen gjelder det å bruke til noe vettugt – og at det ikke resulterer i at jeg vegrer meg for legge ut noe som helst, men at jeg heller tenker «shit au, det får bære eller briste, nå legger jeg det ut»:)

    PS: det er vel ganske typisk for damer at vi lider av dette flinkhetssyndromet. Vi burde vel heller gå rundt og erklære at «jeg driver norges beste blogg» (det er bare ikke alle som har oppdaget den ennå. Verst for dem lissom»)

    Lik

    • MandagsMor
      5. september 2012

      «… Nå fikk jeg en ide: er dette bare fisking etter komplimenter?…»
      – AHA! 😉
      Men Lammelåret kan få det, altså. Komplimenter i fleng! Du skriver godt, har interessante tema – og du får meg til å tenke og undre. Takk!

      Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Jøss, jeg hadde ikke forestilt meg at jeg skulle kunne forårsake noens prestasjonsangst!

      Jeg har lagt ut mange innlegg der jeg tenker at jeg heller tar kritikken enn å ikke ytre meg i det hele tatt. Min erfaring er at det ikke kommer innvendinger likevel. Kanskje jeg bare ser dem selv? Eller kanskje at folk ikke orker/vil/gidder å fordype seg i tekstens tema utover det jeg skriver selv?

      Jeg har ikke skrevet dette blogginnlegget for å fiske etter komplimenter, men for å sette ord på at det ikke alltid er enkelt. Jeg liker ikke overflate-smilene når det blir for mange av dem og har ikke tenkt å late som om det alltid er lett å blogge. Jeg ser at mange kjenner seg igjen og jeg synes det er godt å vite at andre kjenner på noe av det samme.

      Holdningen «jeg driver Norges beste blogg» er en god ryggmargsholdning. Jeg kjenner selv at det blir lettere å skrive når jeg er fornøyd med det jeg produserer; når teksten fungerer for meg. Jeg tenker at det er viktigst at en selv er fornøyd med det en produserer, ikke at alle andre skal bli fornøyd med det samme.

      Lik

  6. Casa Kaos
    5. september 2012

    Om jeg gjør.
    Jeg går alltid med mobilen for hånden så jeg kan skrible ned ideer i løpet av dagen. Så har jeg en kladd på pc-en full av ideer. Og mailer, gjerne nyhetsmailer fra andre bloggere, i mappen «casakaos».
    Og plutselig det det noen som skriver om akkurat det jeg hadde tenkt å skrive om. Pokker og.
    Men jeg skriver om det likevel, på min måte, og sier heller at jeg ble inspirert.

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Å bli inspirert er en bra ting, tenker jeg. Og så er det supert å lenke tilbake til den som står for inspirasjonen. Jeg har fremdeles i hodet den ene utfordringen du ga meg (om vi er for pysete mtp barnehagestart i Norge) og jeg skulle skrevet et innlegg om dere som utfordret meg! Helt ærlig: Jeg tillegger deg (og andre jeg har litt dårlig samvittighet overfor) tanker som «jøss, den gadd hun ikke svare på» og lignende. Sikkert helt tåpelig. Folk flest har vel ikke kapasitet til å tenke slike tanker.

      Lik

      • Casa Kaos
        7. september 2012

        Veldig tåpelig 😉 Tenker absolutt ikke sånn.
        Og den utfordringen tar du bare når du har tid og når det passer. Ikke stress med det.

        Lik

        • Lammelåret
          7. september 2012

          *rister på hodet av meg selv* Jeg vet, jeg vet! Det er mine egne tanker jeg hører.

          Lik

  7. Abelone
    5. september 2012

    Også jeg som trodde det bare var meg ;-P Det er mange kladder som ligger der, gjerne så lenge at saken er helt uaktuell og du ikke lenger er interessert i å skrive om den. Innimellom får jeg prestasjonsangst fordi jeg vil jo selvsagt at det neste innlegget skal bli enda litt bedre – særlig dersom det har vært en dag med «mye» besøk.

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Vi er tydeligvis mange som kan ha slike tanker.
      Å bruke anledningen ekstra besøk gir til å vise mer av seg selv er en smart ting dersom en vil fenge flere lesere, men på den andre siden ordner et arkiv mye av det samme. Og en kan alltids reblogge seg selv eller skrive et metainnlegg med lenker til tidligere innlegg, f.eks.

      Fint å se deg her inne, Abelone!

      Lik

  8. Mormor
    5. september 2012

    Jeg tror jeg spør, igjen jeg. Blogging er da ikke noen konkurranse? Er det ikke noe som er helt frivillig og basert på lyst?

    Tankespinn må gjerne fremkomme som tankespinn, synes jeg, Kanskje til inspirasjon og videre tenkning?

    Og så er det dette med ikke å være «flink» nok. Det er du selv som bedømmer, velger og utfører. Så enkelt og så vanskelig er det 🙂
    Mormorklem 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Joda, det hender at blogging er en konkurranse med meg selv: Jeg skriver for å bli flinkere og utfordre meg (og gjerne andre óg). For meg er blogging sjelden et overskuddsfenomen. Det er heller noe som gir meg overskudd og som utfordrer meg på en god måte, men noen ganger mister jeg tilgang på egne tanker og egne ord, uten at engasjementet og ytringsbehovet er mindre. Det er en ubehagelig klemme og i denne klemmen blir jeg satt ut av andres flinkhet og evne til å ta opp, og formidle, gode temaer.

      Høres deilig ut å ha det slik som du forteller, mormor!

      Lik

  9. Tilbaketråkk: AneHagen.com – Fokuser på det du er best på.

    • Ane
      5. september 2012

      Og når det kommer til kladder? Hvis jeg brenner for ett innlegg vil det bli skrevet ganske raskt. Kladder som er over en uke gamle sletter jeg. Ideen vil komme tilbake i hodet hvis den er bra nok og jeg er klar for å skrive den. Å ha masse tanker som aldri ble noe av liggende å stirre på meg er bare negativ energi 🙂

      Lik

      • Lammelåret
        5. september 2012

        Alltid spennende å få innblikk i hvordan andre tenker! Takk Ane.

        Lik

  10. JunePune.com
    5. september 2012

    ååh.. JA, jeg vil være enda smartere, enda mer kreativ, ha enda mer energi, og ta enda finere bilder..
    «Alle» andre får det jo til.. liksom 😉

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      🙂
      Når flere opplever det slik; da er det vel sant?!

      Lik

  11. Bente
    5. september 2012

    Jeg kjenner at bloggen er for meg. For at jeg skulle øve meg på å se ordene mine et annet sted enn hjemme i støvete skuff. Nå har jeg blitt vant til å skrive «ute av skapet». Jeg har lavt ambisjonsnivå,og kjenner ikke på at «de andre er flinkere» på noen negativ/ødeleggende måte. Jeg synes det finnes mange flinke bloggere.
    Jeg synes ikke du skal la deg knekke av de negative tankene. Du har en super blogg!

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Min blogg er også en lavterskelblogg. Det er grunnen til at jeg vanligvis publiserer innleggene så snart de er skrevet ferdig – med mindre jeg skriver flere på rappen eller er så fjern kognitiv at jeg knapt nok vet hva jeg har tastet.

      Jeg liker tilnærmingen din: Hva kan bloggen min gjøre for meg i dag?

      Lik

  12. Ege Denne
    5. september 2012

    I begynnelsen, kladdet jeg. Nå, gidder jeg ikke. For da forsvinner hele impulsiviteten ut i kvikksand og forsvinner før jeg klarer å skjønne hva jeg egentlig prøvde å si.

    Måtte le litt av kommentarene til mittmasterliv og Mandagsmor,.. For jo, du er den som gir MEG prestasjonsangst, fordi det du skriver virker så gjennomtenkt, analysert og fundamentalt viktig. Altså, jeg vet jeg vil ikke finne mye fjas her på din blogg.. 😉

    Men tilbake til hovedpoenget ditt ( om jeg har skjønt det riktig ) :

    PUST, og ta det som det kommer. Og IKKE sammenlign deg selv med andre. Helst ikke. For da vil du bare tenke at alt du skriver er for dårlig, og det vet vi alle her ikke er sant. Du skriver bra, du skriver det du mener, og du skriver analysert.

    Så, ikke kontroller deg selv så mye. Vær spontan og hiv innlegget ut 😉

    ( og så går det an å redigere, korrigere, rette og tilføye eller hva man kaller det, i ettertid.. skit au.. 😉 )

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Planlagte innlegg kveler kreativiteten her óg, og de tekstene som er «følt» er som regel dem som treffer best.

      Uff, jeg skulle gjerne hatt mer fjas på bloggen, men det hender at det kommer i kommentarfeltet, eller som svar på andres blogger. Vet ikke om det endrer saken. Humor og fjasing krever mer overskudd enn jeg vanligvis har, så der er svaret på spørsmålet du ikke stilte. Jeg vil jo ikke at det skal være tungt eller for seriøst til at det er fengende her!

      Jeg tar til meg det du sier og prøver å etterleve det, men så kommer kompliserende tanker inn, som «hold deg til temaet» og «ikke skriv utleverende ting» – bloggen min skal ikke være like personlig som soverommet mitt.

      Takk for at du deler, Ege Denne! Og du har vel sett at jeg nevner bloggen din som eksempel på blogger som mestrer å skrive om «alt mulig» i Bloggskolen min? Så da skal du ikke se bort fra at du har noen av de kvalitetene du mener jeg har i min blogg… hehe.. Så det så!

      Lik

      • Ege Denne
        5. september 2012

        Sa du det jeg tror du sa? hehe 😉

        Jeg liker at du er som du er. At du gjør ting på din måte. Og husk, en blogg utvikler seg i takt med DEG. Det er ihvertfall det jeg har innsett vedrørende meg og min blogg. Og nå har du kanskje oppdaget at ett innlegg kan bety mer for andre enn du i utgangspunktet trodde? 😉

        Ja, jeg oppdaget at jeg var nevnt, etter at jeg hadde lest Bloggskolen 2 før jeg leste nr 1. Takk 🙂 Jeg ble veldig glad for det 🙂

        Lik

  13. fimreite
    5. september 2012

    Neida. De andre er ikke flinkere.

    Alle stemmer har sin plass. Også din og min. Vi kan se helt ulikt på samme temaet. At Kladde hoper seg opp er bare bra. Senest i dag tok jeg frem en kladd og pusset på den før jeg publiserte den. Den hadde fått modnet seg litt. jeg hadde også stjålet deler av den til andre innlegg, og slik var den blitt litt mindre. Må av og til det før jeg publiserer.

    Skriving er en prosess.

    Jeg kan med fordel slutte å skrive så forbanna nerdete, men enklere og kortere.

    Derfor vil jeg gjerne referere lillesøsteren min: Chilax!

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Du har rett i at ikke alle skrevne (eller halvskrevne) innlegg er publiseringsklare, noen ganger trenger de mer modning.

      Enig i at skriving er en prosess med store muligheter til videreutvikling! Godt er det.

      Lik

  14. Elisabeth, Innerst i veien
    5. september 2012

    Det kommer vel an på hva slags blogg man har. Er det av den velskrevne, reflekterte sorten, som din, så kan jeg tenke meg at prestasjonskravet er noe høyere enn i fjasesjiktet hvor jeg opererer. Selv om jeg har mange utkast på vent og jeg flikker på språket både en og to ganger jeg også. Og noen ganger kommer andre meg i forkjøpet og poster noe som ligner noe artig jeg har i utkastbunken, ja.

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Tror du virkelig? Jeg vet ikke helt: Er det ikke en slags konkurranse om å skrive det innlegget som flest liker og deler? Jeg tror nemlig det, bare at få snakker om det. Det er litt tabu.

      Selv konkurrerer jeg mest med meg selv, så jeg er i grunn garantert å vinne, hehe…!

      Lik

  15. fjellcoachen
    5. september 2012

    Det er skummelt i seg selv å eksponere seg på nettet, umulig å vite hvem som leser og hva de tenker om det jeg skriver. Ikke rart prestasjonsangsten kommer. Skriver jeg for avansert? For enkelt? Treffer jeg, og i så fall hvem? Går jeg i sirkel rundt de samme temaene uten å klare å fornye meg? Hvem tror jeg at jeg er? De første månedene stilte jeg kontrollspørsmål til alle jeg visste var innom bloggen en gang i blant, og hvis de svarte at den var fin, tenkte jeg at «Joda, de må jo svare høflig når jeg spør.»

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2012

      Jeg tror at dem som blir faste gjester i en blogg er dem som liker det som publiseres, så enkelt. Det som gjelder er å finne dem som liker akkurat det en selv produserer. Det er utfordringen slik jeg ser det.

      Jeg tror ikke folk er uærlig-høflige. Jeg er iallfall ærlig i mine tilbakemeldiger, selv om jeg ikke alltid klarer å gi av den dypere sorten.

      Folk følger ikke en blogg de ikke liker på en eller annen måte.

      Lik

      • fjellcoachen
        6. september 2012

        JEg er helt enig med deg i det, kommentaren min var mer ment som et bilde på alle de negative tankene som har surret gjennom hodet mitt i ulike perioder etter at jeg begynte å blogge, som ulike varianter av «alle er så mye flinkere.» Det er viktig å være kritisk for å bli bedre, men enda viktigere å skille mellom den sunne og den usunne selvkritikeren…

        Lik

        • Lammelåret
          6. september 2012

          Det er absolutt et poeng – å være sunn selvkritisk gjør at man kommer seg videre og lærer.

          Lik

  16. Tilbaketråkk: Om å konkurrere med seg selv. | Mormors klagemur

  17. Ellen
    6. september 2012

    O yes! Akkurat nå er jeg inspirert av din bloggskole til å registrere bloggen min på bloggurat, men får det ikke til……
    God dag lammlårtanker!

    Lik

    • Lammelåret
      6. september 2012

      Godt å høre at Bloggskolen kan være inspirerende!
      Det er noen ganger et mysterium hvordan en skal klare å registrere seg de ulike stedene. *nikker gjenkjennende*

      Lik

  18. Pia
    6. september 2012

    Først tenkte jeg at du har da ingen grunn til å ha prestasjonsangst. Men så kom jeg på at jeg har det sjøl. Og det er sikkert noen som tenker at jeg ikke skal ha det.
    Jeg føler faktisk ikke at jeg «konkurrerer» mot andre. Men jeg stiller krav til meg sjøl. Har jeg lagt ut noe som virkelig slår an, synes jeg det blir vanskelig å følge opp. Kan liksom ikke komme med noe tomt vås. Men jeg makter ikke å komme med velskrevne, flotte innlegg hele tida.
    Jeg har massevis av kladder liggende, noen er helt ferdige innlegg, mens andre mangler et eller annet. Noe blir liggende fordi andre plutselig skriver om akkurat det samme, eller fordi det mister aktualitet.

    Lik

    • Lammelåret
      6. september 2012

      Jeg opplever det ikke som prestasjonsangst, for angst er noe mye sterkere.

      Som jeg kommenterte til villkatta er knepet å glemme hva andre gjør og trekke seg tilbake til egne tekster og forståelse av saker. Noen ganger når jeg føler at jeg kommer veldig bakpå lager jeg lenkesamlinger, som jeg eventuelt kan bruke ved en senere anledning.

      Det er litt rart at en kan få en slags mindreverdighetskomplekser overfor seg selv, hehe..

      Og for å skremme deg: Innlegget ditt om foreldreskrivet til læreren er fantastisk!

      Lik

  19. Bøllemamma
    6. september 2012

    Jeg trur mange tenker som du. Du skal vite at jeg syns dine blogginnlegg er interessante og reflekterte, og jeg har tenkt flere ganger at «kanskje jeg skal være litt mer som lammelårtanker». Men det går jo ikke. Jeg er meg, og jeg har en til tider dårlig skjult agenda for bloggen min. Den er en tumleplass der jeg gjør som jeg vil. Der har jeg lov til å være så sær, flåsete eller nerdete jeg bare vil, og det er jeg som regel og.

    Jeg har flere bloggregler jeg følger (de er skrevet ned inni hodet mitt). En av de aller viktigste er: «Jeg ber ikke om unnskyldning (med unntak av hvis noen har blitt støtt av noe jeg sier).» Det innebærer for eksempel at jeg ikke har lov til å si «det er kanskje litt sært, men…» eller «det her er kanskje litt kjedelig». Du vet sånn damementalitet der man mer eller mindre ber om unnskyldning for at man er til stede. En annen regel er «Peis på, hiv deg uti det».

    Så min oppfordring til deg er nettopp: Peis på, hiv deg uti det og publiser kladdene dine. Jeg gleder meg til å høre hva du har å si.

    Lik

    • Lammelåret
      11. september 2012

      Å ikke be om unnskyldning er et godt tips, for hvis en skal stå for det en sier kan en ikke trekke seg på den måten. Vi bør heller framheve oss selv enn å gjemme oss vekk. Jeg tror kanskje at det er lettere å drukne i litt dårlig selvtillit dersom en forsøker å gjøre andre til lags uten at den en publiserer på bloggen er forankret i seg selv.

      Jeg har også noen krav til egne tekster, men det er ikke krav som er for høye. For min del er det nødvendig å ha noen retningslinjer for bloggingen. Innleggene skal f.eks være lesbare og ikke skape annen forvirring enn den jeg bevisst forsøker å få fram.

      Likevel: Noen ganger må jeg presse meg selv ut i det og «glemme» de innleggene som engasjerer meg mest og som krever mest å skrive. Å «bare skrive noe» er noen ganger det som skal til for å komme igang på nytt.

      Lik

  20. Myke minutter
    7. september 2012

    Jeg tror det viktigste er å ha sin egen stemme og vil man mene noe, så bør man ikke overanalysere det, hverken på forhånd eller etterpå. Men, samtidig er det jo bra at en tekst er veloverveid slik at man får frem budskapet sitt. Menn er ofte mye flinkere til å bruke sin stemme og tenke at deres mening «er verdt noe»! Der tror jeg vi kvinner har mye å lære. Selv jobber jeg med tekst til daglig, om «tunge» temaer, så har bevisst valgt å blogge om «lyse og lette» ting på fritiden, nettopp pga det du nevner her, at det gjerne blir endeløse debatter av temaer, med mer og mindre saklige innspill. Sånt tappper meg lett for energi. Men all ære til deg og andre som blogger om mer alvorsfylte temaer, debatter er viktig! 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      11. september 2012

      Det hender at jeg må jobbe med å gi tekstene nok «hull» til at det er noe å ta tak i for den som leser, noe å kommentere. Å la tekstene ikke være komplette, men ha mangler kan være vanskelig, likeså å si at nok er nok. Jeg synes ikke tekstene skal være lange i en blogg som min.

      Jeg ser nå som jeg har blogget og vært blogg-sosial en stund at det ER folk som liker tekster som mine – til tross for at mine temaer avviker fra glad-bloggene de selv har. Det i seg selv er interessant, for selv leser jeg mange lett-blogger, som en fin kontrast til egne temaer.

      Takk for kommentaren din, Myke minutter, og velkommen hit (jeg tror ikke jeg har sett deg her før?)!

      Lik

  21. ELISE
    7. september 2012

    Jeg skjønner hva du mener. Det er rett og slett noe jævla dritt. Jeg for min del konkurrer ikke med noen. Jeg skriver for meg selv, så jeg selv kan sette ett perspektiv på livet mitt, samt en god latter for familie og venner…

    Lik

    • Lammelåret
      11. september 2012

      Å skrive kan være terapeutisk, det krever observasjon, systematisering og formuleringsevne og kan være veldig nyttig for seg selv.

      Jeg synes det blir lettere å skrive etter en vanskelig periode dersom jeg stenger alt annet ute (som hva andre blogger om) og bare henter stoffet fra meg selv. Da må jeg skrive innlegget før jeg sjekker kontrollpanelet og leser hva andre skriver, ellers blir det vanskelig igjen.

      Takk for at du tok deg tid til å svare og velkommen til bloggen, Elise!

      Lik

  22. fjellflyt
    8. september 2012

    Lammelåret er god til å sette ord på tanker! Tror dette er helt normalt og til en viss grad sunt. Vi trenger å strekke oss, men helst bør vi holde fokus på egenutvikling i stedenfor energisluket som oppstår når vi heller mot å bli misunnelig på andre. Når jeg ser på alle de flinke bloggerne som har kommentert her så kan jeg hvertfall lett velge raushet – så mange å lære av, inspireres av og diskutere med! Hvis man er alene i toppen blir det nok uendelig ensomt der. Så skriv på, og vær litt snillere med deg selv når disse tankene kommer neste gang. You rule!

    Lik

    • Lammelåret
      11. september 2012

      Takk for tilbakemelding, fjellflyt!

      Å være bevisst hva en utsetter seg for er lurt, som du sier er f.eks misunnelse et «unødvendig» energisluk. Ved å ta det bort får en energi til det som betyr noe.

      Det er mange flinke bloggere som skriver til her, det er jeg så glad for! Håper dere oppdager flere å følge, jeg gjør det selv når det kommer nye til.

      Lik

  23. Tilbaketråkk: Blogghieraki og beundring | Lammelårtanker

  24. Tilbaketråkk: Det jeg fikk til | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: