Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Din selvtillit – mitt ansvar?

Mange debatter på blogger og nettaviser handler om hva kvinner gjør og om deres prioriteringer. I kommentarfeltene dukker ofte holdningen opp: Kvinner som mestrer noe jeg selv ikke kan, gir meg dårlig samvittighet og derfor bør de slutte med det! Ikke skill deg ut, vær ordinær!

Jeg har vondt for å godta dette.

I mitt forrige innlegg Kvinner med husmoridentitet og yrkesskrekk mente en at jeg ga kvinner dårlig samvittighet fordi jeg påpeker at vi har et ansvar for velferdsstatens framtid og at valg vi tar ikke bare handler om oss selv.  Den samme ansvarsfraskrivelsen ser jeg går igjen i matpakkedebattene og andre debatter som i kjernen handler om oppgaver kvinner utfører.

Jeg kan ikke forstå at jeg har makt til å fremme følelser i andre som det ikke allerede er et grunnlag for, eller som allerede ligger der skjult. Jeg tror ikke det er slik. Jeg tror det handler om at de kvinnene som gir andre kvinner ansvar for sine følelser ikke fullt og helt har tatt et reelt og gjennomtenkt valg. Jeg tror at ting gjerne blir slik, fordi at man ikke har satt seg ned sammen og snakket om verdier: familieverdier og personlige verdier, og valgt på grunnlag av det. Man lar seg for lett påvirke av hva andre mener og lar det bli en sannhet sannere enn ens egen.

Det er ikke bare om privatpersoner som føler(?) at sin dårlige samvittighet skyldes ukjente andres holdninger og refleksjoner, men også i politikken er det akseptert at kvinner ikke trenger å ta ansvar for seg selv. Anniken Huitfeldt sier i blogginnlegget Alenekampen

Høyres kvinnepolitiske leder, Julie Brodtkorp, var for en tid tilbake ute med et budskap om at kvinners høyere sykefravær skal løses ved at kvinner må bli flinkere til å si nei. Jeg tror ikke svaret er at kvinner skal stå foran speilet og øve på å si nei, kutte ut å følge barn på trening eller avlyse søndagsmiddagen hos besteforeldre. Når vi ser en så tydelig systematisk skjevhet i sykefravær må vi se på årsaker og løsninger, ikke gi den enkelte skylden for sin egen situasjon og sitt eget sykefravær.

Det er nytt for meg at det ikke går an å jobbe på flere arenaer samtidig. Det er i min verden stor forskjell på å fordele skyld og å se kontruktivt på seg selv og sin livssituasjon. Jeg mener det er destruktivt å frata kvinner makt i eget liv ved å si at kvinner ikke trenger å lære å si nei – uten å få dårlig samvittighet for det (altså ikke kunne stå helt for det). Det gjør kvinnen til en passiv mottaker av andres skyld og hva nå andre vil gi fra seg.

Selvsagt har vi mulighet til å gjøre noen grep i eget liv for at hverdagen skal bli lettere! Selvsagt vil endring av arbeidsfordelingen i hjemmet gjøre noe med totalbelastningen til det enkelte mennesket! Vi kan ikke sitte stille i sofaen og vente på at ting skal skje og klage når det ikke gjør det. Vi må selv gjøre noen grep slik at vi ikke føler at vi er på etterskudd hele tiden. Og kanskje må vi justere på standarden i huset og egne forventninger til oss selv. Som politiker er dette kanskje tabu?

Ærlig talt blir jeg dritlei av å lese at ansvaret på hjemmebane er knyttet til kvinnen og at mannen i slike sammenhenger knapt nok nevnes, som når Huitfeldt fortsetter:

Vårt svar er isteden å lage en politikk for familie- og arbeidsliv som gir rom for å være hele mennesker, med gode velferdstilbud og trygge rammer. Der kvinner ikke må velge bort jobb eller familie, men kan si ja takk til begge deler fordi vi har gode ordninger for foreldrepermisjoner, full barne- hagedekning og SFO-tilbud.

– altså: Slike tilbud har vi (bortsett fra at de kan forbedres, da..), men det forhindrer ikke at kanskje særlig kvinner har høye standarder å leve opp til og oftere enn menn jobber redusert. Den dårlige selvtillitten kommer innenfra. Den som er trygg og som har tatt sine valg er ikke så sårbar for andres meninger at de tas personlig. Hvorfor skal vi late som om vi ikke selv kan ta noen grep for å gjøre livet enklere?

Politikk og livsstil handler mye om det samme: Om enkeltmenneskers valg som betyr noe for helheten. Politiske tiltak kan tres over hodet på folk, men dersom en virkelig skal få gjort gode endringer er det nødvendig at folk ser dem som nødvendige og ønsker endringene, eller effekten av dem. For: Virkelige endringer krever både indre og ytre styrt motivasjon.

Så: Dersom du får dårlig samvittighet fordi jeg tar opp samfunnsaktuelle problemstillinger: Tenk på hvorfor og hva det stammer fra. Antakelig kan du gjøre ganske mye med det.

**

Liv-Inger skriver også om damer og dårlig selvtillitt i innlegget Glansede matpakker og økt forventningspress Om du sliter med kronisk stress eller utbrenthet kan denne nettsiden kanskje være til hjelp. Artikkel om kjønnsforskjeller og sykdomsårsak: Kvinner blir syke av familien – må lære å si nei

**

Tidligere relevante innlegg: Mammablogging er ikke bra, Selvutslettende husmorstolthet, Menn med kvinnelige problemstillinger

Hvis du synes dette innlegget er interessant kan det være at du liker flere innlegg jeg har skrevet, eller at du kjenner noen som også har lyst til å lese dette. Derfor må du gjerne dele dette innlegget med nettverket ditt. Følg gjerne bloggen min på  Facebook, der vil det av og til publiseres innlegg og lenker som ikke blogges. Velkommen!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

13 comments on “Din selvtillit – mitt ansvar?

  1. Kamelrytterske
    14. september 2012

    For å svare på spørsmålet i tittelen. Nei, det er ikke mitt ansvar om din selvtillit påvirkes av mine handlinger eller meninger. Det ansvaret er ditt. Skal jeg ta på meg ansvaret for andres selvtillit når jeg gjør mine vanlige, daglige aktiviteter for meg og min familie, da kan jeg bare pakke sammen. Si fra meg foreldreansvaret for tre barn med ulike funksjonshemminger, si fra meg en meget bra stilling i helsevesenet som jeg har arbeidet for å få i mange år. En stilling hvor min innsats gjør en forskjell. Det betyr at jeg må sette meg i sofaen, trekke et pledd over hodet, og satse på at NAVs ordninger dekker husleie, mat og klær.
    Brutalt sagt? Kanskje. Men det er slik det er. Selvtillit ja, men den bygger på respekt for seg selv, en respekt man bare kan gi seg selv. Og den bygger på egen, personlig styrke.Og det er bare en person som kan ta den styrken fra meg, og det er meg selv.

    Lik

    • Lammelåret
      24. september 2012

      Nettopp! Vi lever i samspill med andre og det er alltid noen som mener noe. Det beste er om vi vet hva vi mener eller har en spørrende holdning til temaer vi ikke har satt oss inn i. Vi må stå stødig selv, så betyr andre menneskers valg mindre for oss personlig.

      Godt sagt, og lite overraskende: Jeg er enig!

      Lik

  2. Liv-Inger Resvoll (@livinger)
    14. september 2012

    Gode refleksjoner, Lammelåret. Og jeg har vært inne på samme tanken. Mange går lett i forsvarsposisjon. Det er kanskje ikke så rart. Det handler om de personlige valg man tar. Men samtidig, ikke alt er personlig. Man må kunne ha en debatt på overordnet nivå, uten at den enkelte skal føle seg tvunget til å forsvare sitt eget valg med nebb og klør – og ikke minst gå i strupen på motdebattanten for det valg vedkommende har tatt. For eksempel, i kontantstøttedebatten føler mange at et standpunkt mot ordningen er det samme som å kritisere den enkelte mottaker. Det er jo ikke det. Selv om man er imot kontantstøtta betyr ikke det at man ikke forstår eller respekterer andres ønske om å være hjemme. Det betyr derimot at man har tro på at samfunnets midler kan og bør disponeres på en bedre måte.

    Jeg har tenkt en del på det jeg skriver i innlegget du refererer til (takk for at du deler, forresten!), om at man blir tryggere i rollen som mor når nr. 2 og så videre kommer. Eventuelt etter hvert som det første barnet vokser til. Man opparbeider seg erfaring, ser at både barn og voksne er forskjellige, blir tryggere på de valg man selv har tatt på vegne av egen familie, og går ikke nødvendigvis i forsvarsposisjon straks noen kritiserer de valg en selv har tatt. Jeg så for eksempel her om dagen ei nybakt mor som bastant slang ut på Facebook at hun var sterkt imot å sende 1-åringer og faktisk også 2-åringer i barnehagen. Ja ja, tenkte jeg. Mest bare trist at hun ikke finner det tilstrekkelig å ta et sånt valg for seg og sitt barn, men samtidig må slenge et spark mot de familier som valgt annerledes. Tidligere hadde jeg nok flydd i strupen på vedkommende. Men jeg har ingenting jeg trenger å forsvare. Jeg respekterer hennes ønske om et annet liv med sitt barn de nærmeste årene. Men jeg det betyr ikke at jeg går av veien for en debatt om hvilke økonomiske føringer staten bør jobbe for.

    Lik

    • Lammelåret
      24. september 2012

      Når det gjelder bloggere så kan jeg skjønne at mange lett går i forsvar, især dem som blogger veldig nært og privat. Jeg synes det er sunt å ha en viss distanse til det man publiserer og jeg tenker at man alltid må være forberedt på kritikk. Derfor er det en dårlig idé å f.eks bygge bloggen på andres liv (f.eks barna).

      Det er synd at viljen til å diskutere temaer er liten blant mange bloggere og at mange ser bloggen sin som en privat liten oase. Blogg uten passordbeskyttelse er så mye mer enn det. Og jeg synes blogg generelt er velegnet til diskusjoner, men folk må ønske det og bidra selv.

      Jeg kjenner at det er en skjør balansegang mellom å diskutere noe prinsippielt og overordnet og å ramme den enkelte. Jeg angriper ikke enkeltpersoner når jeg blogger og jeg synes det er synd dersom noen tar det jeg skriver personlig. Om noen gjør det så tenker jeg at det ligger grunner bak det, som nevnt i innlegget.

      Jeg tenker at hver enkelt må gjøre det som gagner h*n og familien best, men samtidig må vi være klar over at våre valg betyr noe for andre. Det er i min verden stor forskjell på å si noe om tendenser i samfunnet og ha tanker om hva som er best for oss og å kritisere enkeltpersoners valg. Samtidig kan disse ikke løsrives fra hverandre fullstendig – og det er vel her den dårlige samvittigheten ofte kommer inn?

      Lik

  3. Barbarella
    16. september 2012

    Bra skrevet! Takk for at du deler dene klare tanker.

    Lik

    • Lammelåret
      24. september 2012

      Jeg er glad for at du liker det jeg skriver, men det er lov å være uenig og kritisk også!

      Lik

  4. Mormor
    17. september 2012

    Lest 🙂

    Lik

  5. fjellcoachen
    17. september 2012

    Når en ny person ber om coaching pga et spesielt problem, starter vi gjerne med å se på hele bildet/livssituasjonen før vi går løs på det spesifikke problemet. Det er ikke alltid årsak-virkningsammenhengen er åpenbar, noen ganger ligger kilden til problemet et helt annet sted, akkurat slik du påpeker her 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      24. september 2012

      Jeg synes det er så deillig å lese bloggen din, fjellcoachen, for du gir meg stadig nye perspektiver og har en vinkling på ting som er litt på siden av min. Det er akkurat nok til at det virker stimulerende på meg og det gjør at jeg ikke bare tenker, men også klarer å formulere hva jeg tenker i skrift. Tusen takk for det!

      Det er mange innfallsvinkler til problemer og årsaker til ting. Jeg tror at mye vi gjør og sier bunner i tryggheten vår – både trygghet i oss selv, men også vår tillit til andre. Det vi sier handler ofte mest av alt om oss selv, tenker jeg. Vi avslører mye når vi snakker.

      Lik

  6. Kari Løvendahl Mogstad
    16. oktober 2012

    Bra skrevet, og reflekterte tanker om et tema som tydeligvis engasjerer og forarger…!
    Vi må gjøre en jobb for å bekjempe «dårlig samvittighet» som et argument mot å engasjere seg eller å by på seg selv i blogger eller andre medier.

    Lik

    • lammelaaret
      22. oktober 2012

      Ja, det blir helt feil dersom vi ikke kan skrive av frykt for å skape følelser hos andre.

      Lik

  7. Tilbaketråkk: Dårlig samvittighet for å ikke følge opp forestillingen om den gode mor er noe vi må forholde oss til | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: