Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Er det greit å mobbe overvektige?

Hvordan jeg ser ut er visst ikke bare en privatsak. Heller ikke hva jeg føler for mitt eget kroppslige uttrykk.

Skal vi følge moralen til Kari Jaquesson er det uproblematisk å være nedlatende overfor mennesker som ikke følger A4-normen – især dem som ikke evner å skjule sine problemer, nærmere spesifikt mennesker som er sykelig overvektige. Er det bedre med problemer ingen ser? Er problemet at fedme synes? Blogginnlegget jeg, med mange flere, reagerer på finner du under lenken (navnet i gult).

Jeg kan ikke forstå hvorfor en mediadame som Kari tillater seg å snakke slik til andre mennesker. Hun vet (burde iallfall vite) hvor stor makt media har og hva det kan gjøre med mennesker å bli hengt ut slik. Hun burde vite at blogginnleggene hennes blir plukket opp av media, å blogge er ikke pludring i teselskap. Det provoserer når hun skriver

Grunnen til at ble så svær, Jørgen, er ikke fordi du ikke forstår kostråd, det er fordi du av grunner bare du kjenner har gjemt bort ditt egentlige jeg i et lass av fett.

Jeg har en melding til Jørgen Foss: Det er ikke myndighetens skyld at du er ekstremt overvektig like lite som at det er myndighetens skyld at noen drikker seg drita hver eneste kveld. Det er ditt og ingen andres ansvar. Det er ingen, absolutt ingen som tvinger deg til å storhandle i kiosken på vei hjem. De fleste som doper seg enten det er på mat, narkotika, sprit eller spilleautomater har en jobb å gjøre i å nøste opp i problemene sine. Det gjelder også de som doper seg på mat. Det er ikke lett å skjule matdoping slik som man kan skjule pillemisbruk eller overtrening eller spilleavhengighet.

Dette er ikke rettet mot meg, men jeg blir trist på vegne av menneskeheten når jeg leser dette. Hun er klar over at det ligger mye tristhet og vanskeligheter bak altfor, altfor mange kilo, hun vet det er sårt. Likevel har hun ingen skrupler med å gjøre situasjonen til Jørgen Foss og andre i hans situasjon enda verre. Ingen får det bedre med seg selv av å bli kritisert sønder og sammen og bli behandlet uten verdighet. Ved å snakke folk «ned» risikerer vi å forsterke problematisk adferd og uheldige reaksjonsmønstre. Det kan føre til at folk blir sittende i problemstillinger lenger enn de ville gjort med støtte på egne premisser. Når man blir respektert dannes trygghet og mot til endring kan vokse fram.

Jørgen Foss snakker ikke om seg selv, det er stadig Kari J som gjør debatten personlig. Jeg kan ikke skjønne at det er en samfunnsinteresse å få vite hvorfor akkurat Jørgen har blitt så stor som han har. Jeg mener at når noen drar igang en debatt på et ikke-personlig nivå så bør en holde seg der når en debatterer. Noe annet er usaklig.

Selv om det er den enkelte som velger ut mat og spiser den, betyr ikke det at vi som samfunn ikke kan – eller skal – gjøre noe for å gjøre det lettere å velge sunt. De sunne alternativene i kiosker synes jeg ofte er lite fristende. De usunne dominerer. Livsstilsrelaterte problemer handler ikke bare om enkeltindivider, men også om totalen: Om oss som samfunn. Derfor må vi handle som en enhet og ikke gjøre dette til en individuell problemstilling og bare det. Vi må jobbe på mange kanter samtidig.

Og viktigst av alt er det at vi behandler hverandre med respekt og viser ydmykhet. Vi skal ikke glemme at gener spiller en stor rolle for hva slags kropp vi har, likeså hva slags familie vi blir født inn i. Ikke alle kommer lett til det, noen møter betydelig mer motstand her i livet enn andre. Noen er slanke selv om de spiser masse usunn mat, mens andre raskt reagerer på den samme maten, noe som er synlig og stigmatiserende. Dette er ikke viljesstyrt. Heller ikke treningsstyrt. Det er ikke enkelt.

**

Anbefalt artikkel som også er grunnlag for denne bloggposten: Lenkesamling om overvekt og fedme Farlig når priviligerte og sunne folk bruker sin frihet til å tråkke på andre

Noen av mine tidligere innlegg: Tiltak som forebygger fedmeutvikling og som gir et sunnere liv, Kroppen din er ikke bra nok,

**

Ps! Hvis du vil er du velkommen til å følge bloggen min via Facebook, du finner meg her. Det hender jeg tipser om innlegg skrevet av andre, så følg med! Del gjerne innlegg du liker med andre!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

117 comments on “Er det greit å mobbe overvektige?

  1. Siri
    27. september 2012

    Tja…
    Jeg synes selvsagt ikke at det er greit å erte/plage/mobbe. Verken for fedme eller briller eller rødt hår.
    Men er dette mobbing?
    Ja, nå er det Jørgen som får gjennomgår. Men det vet han, han kjenner Kari.
    Det Kari vil til livs, er at mange av oss (ja, meg også) kan noe for dette selv. Og selv om det overhode ikke er innafor å kalle Jørgen for et lass med fett, så forstår jeg hva hun mener. Og jeg mener det er velrettet.
    Jeg VET at når jeg spiser en vaffel så legger jeg på meg. Det stopper meg på ingen måte i å spise både en og to vafler. Når jeg har spist 100 – hvem skal jeg skylde på da. Ingen.
    Og der tror jeg poenget til Kari ligger. Hun er skarp og fikk også mye tyn for at hun sa «du er feit, du har ikke fedme» – for å ikke sykliggjøre fedme. Javisst finnes det «følgesykdommer» – ingen benekter det.
    Og, ja, jeg ser at folk kan bli såret. Og at dette med Jørgen ble i overkant personlig.
    Men dette er et samfunnsproblem hver og en av oss må løse.
    Ikke klinikker, ikke norske myndigheter og ikke leger.

    Og jeg er feit selv og jeg spiser godteri og trener for lite og Kari ville synes ille om meg i form av at jeg er ei laterau som ikke kan komme meg i form igjen. Jeg blir lei meg. Og vet hun har rett.

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Ja, jeg synes det er mobbing når hun går dypt inn i det såreste hos enkeltindivider og drar det opp i lyset til allmennheten. Hun går langt over grensen for det akseptable. Heldigvis tåler hun tilbakemeldinger på hvordan hun kommuniserer og de bør hun få mange av.

      Jeg synes ikke det er noe galt i å fremheve at alle har ansvar for egen helse, men å dra fram enkeltindivider er både ufint og irrelevant. Vi trenger ikke en persondebatt, synes jeg.

      Du legger ikke på deg av en vaffel, heller ikke av fem. Det er en mangel på helhetstenkning i den offentlige debatt. Jeg ser det også på forum at folk tror de legger på seg av en vaffel og folk tror at enkelte matvarer er farlige. Folk evner ikke å se helheten. Det må det bli større vekt(!) på.

      De færreste blir motivert av krenkelser.

      Lik

      • Siri
        27. september 2012

        Alt må ikke tas bokstavelig, jeg setter ting på spissen. Men man må det, for folk våkner ikke.
        Poenget mitt er at vi har hver og en et ansvar for oss selv og samfunnet rundt oss. Det er ikke manglende nøkkehullmerking eller myndigheter eller regjering eller den ene eller den andre matvaren som er årsaken, men hver og en av oss.
        Ja, se bort fra de få som faktisk er feite på grunn av sykdom.
        Og javisst må skolekjøkkenet inn i skolen igjen.
        Men jeg kan ikke la ungen min bli feit og skylde på skolen.

        Men Kari er skarp og om ikke annet får hun skapt blest om ting og det trenger vi.

        Lik

        • Vilde
          27. september 2012

          Jeg er helt enig med Lindberg i at Kari Jaquesson både er hensynsløs og kunnskapsløs om de mange ulike problematikkene som ligger bak overvekt. Indremedisineren sier at ikke alle KAN bli overvektige, selv ikke etter «100 vafler», det er genetisk bestemt. Men det er ikke første gang at Jaquesson tråkker over en grense. Den dama har bare ett mål i livet og det er å markedsføre seg selv og sin business. Hvordan du kan støtte denne hensynsløse markedsføringen er for meg en gåte, men så er jeg heller ikke fanatiker eller lider av skjult spisevegring. Dette handler om sunn fornuft og empati, Jaquesson mangler begge deler.

          Lik

    • Natalia
      27. september 2012

      De siste tiårene har sukker blitt en vanligere del av norsk kosthold, kamuflert som brød, rundstykker, sjokoladepålegg. Det at man skal spise grovere brødskiver og rundstykker er et skritt i riktig retning, men det er et lite skritt. Kroppen ser ikke forskjell på karbohydrater og sukker, fordi det er det samme! Grovt eller ei; du holder deg bare litt lengre mett med grove produkter, men blodsukkeret ditt stiger fortsatt til unormale høyder. Når du så bestemmer deg for å spise sunt og søker råd hos helsemyndighetene, og det du får til svar er at 50-60 % av energien din bør komme fra karbohydrater, altså sukker, da er det IKKE din feil at du er tjukk! Folk vet ikke hva sunn mat er lengre, og helsemyndighetene, ikke minst matindustrien, kan takke for det. De tjener rått på usunn mat.

      Det at tjukke mennesker er late er forresten sant. Det er faktisk alle mennesker. Alle dyr. Såklart vi ikke beveger oss mer enn vi «må,» det er slik vi er skapt. Vi er også skapt til å spise naturlig fett. Det er synd at så mange er redde for det. Resultatet er fedme og sykdom. Flere får heldigvis opp øynene for dette, men det går sakte.

      Lik

    • Rita
      28. september 2012

      Det er mobbing på høyt plan av Kari Jaquesson! Det finnes mange overvektige, men det ligger som regl mere bak der enn fedme. Kan nevne en ting,lavt stoffskifte. Det er jaggu ikke mange leger i Norge i dag, som KAN eller VIL lese blodprøvesvarene riktig. Det er ganske mange som ligger i gråsonen! Hun bør holde seg for god for å komme med person angrep. En skam

      Lik

  2. msjackson
    27. september 2012

    Jeg synes ikke det er greit å mobbe noen pga av vekt eller andre ting. Det jeg skulle ønske med denne saken er at Kari J. tok tak i det han egentlig ville debattere, nemlig nøkkelhullsmerking av produktene. Han har et poeng når han sier at det kan være villedende.
    DA kunne vi kanskje fått en saklig diskusjon. Istedenfor ender det med et personlig angrep som ikke hører hjemme i media. Her tar hun mannen, og ikke ballen. Og selvom hun skulle ha noen gode poeng, er ikke dette måten å få dem fram på.

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Veldig enig med deg, msjackson!

      Lik

    • Tor I.
      28. september 2012

      Jeg mistenker fru Jaqueson for å være en av «ildsjelene» bak disse misvisende nøkkelhull-greiene så hun blir sinna når «barnet» hennes blir utsatt for kritikk. Hva hun evt. sa til sylslanke Kjetil Rolness som også har kritisert merkingen er uklart…

      Lik

  3. tantebe
    27. september 2012

    Når jeg leser hva hun har sagt,kryper det i meg. Jeg opplever det som mobbing.
    Jeg forstår ikke hvorfor det er ok å være nedlatende og sjikanøs mot noen i en offentlig diskusjon. (som egentlig handler om nøkkelhullprodukter)
    Jeg tror at når verden åpner for at dette er en god måte å diskuterer på,åpner vi også for grovere og verre mobbing enn vi allerede har.

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Hennes retorikk er skadelig og åpner for andre krenkelser i offtentligheten. Det er skremmende. Vil vi virkelig ha et samfunn der slike uttalelser tolereres? Nei, mener jeg. Jeg er så enig med deg: Slike utsagn senker terskelen andre måtte ha for å såre og krenke.

      Lik

  4. MandagsMor
    27. september 2012

    Jeg synes også at Kari Jaquesson skulle tatt tak i det Jørgen Foss ville formidle: At myndighetene forvirrer folk når de f.eks. nøkkelhull-merker en pizza. De fleste skjønner at pizza ikke er sunt, men skjønner alle at den ene pizzaen er «sunnere» enn en annen?
    Synes K.J. skulle holdt seg for god til å fabulere i hva som er årsaken til J.F. sin overvekt og bruke det for å sette ham på plass. Å gi andre kallenavn er dårlig folkeskikk, har jeg lært.

    På den annen side: Foss bør også skjønne at når han går ut på den måten som han gjør, kaller rådene for «latterlige», skader han mye av arbeidet som er gjort fra helsemyndighetenes side. Det tar årevis å bygge opp tillit, men sekunder å rive den ned. Han kunne nok moderert seg noe og holdt seg nærmere sannheten ved å si at rådene er «forvirrende for en del mennesker».

    Lik

  5. Magne D. Antonsen (VG)
    27. september 2012

    Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    Lik

  6. Goggen
    27. september 2012

    Nå er det jo ikke akkurat sånn at Kari har sittet hjemme og tenkt «hmm hvem skal jeg mobbe idag da..?» og så til slutt helt tilfeldig valgt å kommentere Jørgen Foss. Han har selv valgt å tre inn i den offentlige debatten, ved at han selv tok initiativ til å få seg selv og sine meninger ut i media. Da må han forventet og tåle ett og annet av svar også.

    >Jørgen Foss snakker ikke om seg selv, det er
    >stadig Kari J som gjør debatten personlig.

    Det er forsåvidt riktig, men så er det jo også nettopp det som er Kari Jaqueson sitt poeng. Han BURDE snakket om seg selv, hvis han skulle snakke om noe /noen.

    Han ser, og diskuterer alt alle andre enn seg selv skulle gjort, istedet for å se innover. Han diskuterer hva myndighetene gjør, istedet for å se på hva den feite personen selv skulle, og burde gjøre. Det er det som er det store hullet i loggikken her, og det er det Kari J prøver å poengetre når hun dreier debatten, og gjør debatten personlig.

    Det gjør hun etter min mening helt rett i!

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Selvfølgelig må man tåle motstand og uenigheter når man uttaler seg i det offentlige rom, men man kan også forvente at folk opptrer anstendig og holder seg saklige. I det minste er det rimelig å forvente at man blir snakket til med respekt. KJ gjør ikke det.

      Jeg er helt uenig i at det er i offentlig interesse å vite hvorfor et enkeltindivid utvikler betydelig overvekt. Forskning på området er en annen og mer interessant og relevant sak.

      Lik

  7. Jon Faller
    27. september 2012

    Som jeg kommenterer på VG: Jørgen Foss har gang på gang – som offentlig talsmann for en forening – brukt sin egen private bortforklaringsmotor med tirader av ansvarsfraskrivelser som begrunnelse for overvektiges vanskeligherter, der alltid noen andre eller noe annet utenfor ham selv har skylda for at de er feite. Denne gangen er det kostholdsrådene det er noe galt med..

    At Foss fokuserer på allmenne kostråd blir jo patetisk inntil det komiske. Og merk: Han uttaler seg ikke som en sykelig overvektig privatperson, men på vegne av andre fortvilte mennesker i rollen som leder og representant for en forening. Da må han tåle at folk – som faktisk viser at vi selv bestemmer hva vi veier – sier hva vi mener om slikt vrøvel. La oss være enige om en ting: Nøkkelhullmerking er ikke Foss og hans medlemmers største problem, for å si det forsiktig..

    De som kan bruke et par timer på å lese kommentarene på Karis blogg vil se at hun får overveldende mye støtte, også fra overvektige og de som har vært det..

    Etter mange år i psykiatrien har Kari min fulle støtte. Det eneste jeg kan pirke på er at om hun hadde hatt psykiatrisk kompetanse, så kunne hun ha spisset kritikken sin bedre.
    Jeg er ikke i tvil om at Foss’ retorikk og forståelsesmåte om overvekt er direkte skadelig for overvektige, og en strategi som bare kan resultere i vedlikehold av overvekt. Jeg er av den klare oppfatning at nevnte forening vil være tjent med et lederskifte.
    Jørgen Foss har åpenbart ikke den innsikt, modenhet eller psykososial eller medisinsk faglig og emosjonell kompetanse som kreves for å være nyttig som leder og forbilde for overvektige.

    Lik

  8. Heisann
    27. september 2012

    Det blir iallfall enkelt med det mobbehysteriet vi har. To typisk norske ord er «dugnag» og «mobbing». Foss har gjort seg til en offentlig person og har dermed lagt hodet på blokka, samtidig er omtrent alt jeg har lest og sett av og med Foss fokusert på hvor maten er plassert i hyllene, kroppshysteri osv. Pent lite ansvar for egen situasjon, rett og slett. Selv har jeg mine fine strekkmerker og en fleskete mage jeg sliter med å bli kvitt fordi jeg er lat og ikke tar i et tak. Jeg fikk det på grunn av uansvarlig og umodent kosthold, og har heller kost meg med brus, godis og tid på rumpa enn å gjøre noe med det. Derfor er jeg ikke stolt av egen kropp, heller tvert imot. Sånn er det. Eller kanskje jeg skal syte over at brus og sjokolade er plassert så jeg ikke har noe valg? Den flotte Beckham-kroppen på H&M plakatene som knuser selvbildet mitt? Særlig.

    Vi vil som regel heller stryke mennesker over håret, forstå dem og beskytte de fra sårede følelser enn å si det som det er. Der er det noe herlig friskt fra utspillene til Kari J.

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Heisann!
      Vareplassering er relevant, selvsagt er det det! Hvorfor tror du ellers produsenter betaler for å plassere varene sine bestemte steder i butikker?

      Lik

      • Pink
        28. september 2012

        Relevant og relevant…..Er vi mennesker blitt til sauer over natten? Klarer ikke vi som voksne personer å styre våre egne handlinger og impulser? Det burde ikke spille NOEN rolle om Colan står fristene og laglig til i butikkene. Dersom jeg har den nødvendige selvinnsikten jeg trenger for å overleve, bør jeg kunne evaluere selv om jeg har godt av den eller ikke! Hvis man føler seg for feit og ønsker gjøre noe med det – RESPEKT til deg! Er man feit og syntes det er ok – RESPEKT! Du står for den du er….Når man da melder seg inn i foreninger og preker høyt og lavt om at regjeringen og alle andre har skyld i at vi har «blitt sånn»…da får du IKKE min respekt!

        Jeg forstår det du sier i bloggen her og er enig i at å gå hardt ut mot enkeltpersoner er over grensa, men i dette tilfelle så har jo denne Foss som er en talsmann for denne foreningen gått hardt ut og kritisert allt og alle for at de selv er blitt overvektige…..Da skjønner jeg godt av Kari sender en skarp tilbake. Og vet du hva…Jeg var selv iferd med å bli tykkere enn jeg selv ønsket. Da tok jeg tak i problemet. Jeg spiste kylling/Salat og knekkebrød og trente 2 timer HVER dag. Det koster å slanke seg….man MÅ VILLE det! absolutt ALLE mennesker i Norge idag VET utmerket godt hva de kan og bør spise for å redusere fedmen. Å si noe annet umyndiggjør deg selv til ett barn. Hvor har det blitt av enkelt individets sunne fornuft?

        Det er ikke lov å kritisere lenger…..Alle er så skrekkelig redd for å bli tråkket litt på tærne. Som person får man stadig hint og irettesettelser som kan være med på å gjøre meg til en bedre person, OM jeg takler det riktig. Blir jeg furten og setter ut piggene, vil det ikke hjelpe meg NOENTING! Om man tar en runde med seg selv og er ærlig, tror jeg mange ville fått hjelp av slikt.

        Lik

      • Stian
        28. september 2012

        Men det er jo ikke slik at vareplassering *tvinger* deg til å kjøpe sjokolade. Hvis du har lyst på sjokolade, så finner du det uansett hvor i butikken det er plassert. Å skylde på vareplassering for overvekt er ansvarsfraskrivelse, og det er håpløst at en representant for overvektige framstiller seg selv og de han representerer som ofre.

        Selvfølgelig, vareplassering og nøkkelhullsmerking kan nok hjelpe folk flest til å leve litt sunnere, men jeg tror ikke at det er plassering eller villedende merking som er årsaken til overvekt. Problemet er at man spiser for mye og mosjonerer for lite, og noen går lengre enn andre i det å spise for mye.

        Lik

      • Alex
        28. september 2012

        Hei.
        Vareplassering er selvsagt relevant i den grad at det blir solgt, men denne saken gjelder da overvektige?. Vareplasseringen er ikke relevenat i forhold til dem som er overvektige(?). Det er kunnskapen bak maten som gjør det. Om man vet man er overvektig (man kan da virkelig gå i seg selv og se man er overvektig om man ser seg selv i speilet?(problemet her er vel egentlig at mange er for snille og sier man ser vakker ut og er unik, men i realiteten er på vei til å bli sykelig overvektig)) så gjør man litt research på mat som er bra, og mat som ikke er bra (Det tar faktisk bare ett minutt eller to av dagen å gjøre det!!.

        Ser selvsagt det kan vere en utfordring for dem som ikke ser på seg selv som overvektig, og det som er uheldig med dem er at det er alt for få som tør å seie i fra!
        I en verden der ingen hadde sagt i fra på en eller annen måte, uansett hvor sårende det er, om det er en lege, kari eller en venn, så er det noen som mister sin far/mor/bror/søster til diabetes og overvekt, og det vil jeg absolutt ikke.
        Mange seie gjerne at det er uhøffelig ol. men man gir da vedkommede en mulighet til å reflektere, og faktisk gi muligheten til ett bedre liv.
        (snakker da om folk som ikke ser det selv).

        Slik det er nå så har man blant annet nøkkelhullet som et initiativ, men frem til man få flere tiltak så er det ingen andre enn sitt eget ansvar å gjøre det beste ut av det man har tilgjengelig. Kunnskap er makt, og hvor er man uten kunnskap? trenger ikke å vere rakettforsker for å skjønne det?

        så ett lite spørsmål til slutt. Hvor trur dere utviklingen vil bli om ingen tør å seie i fra lenger? vist man skal akseptere alt?

        Lik

    • Monica
      28. september 2012

      Helt enig! Jeg er bælfeit, faktisk som følge av sykdom, men det er ikke tvil om at jeg hadde veid mindre dersom jeg ikke spiste alt for mye.

      Lik

  9. Anonym
    27. september 2012

    Ja, hun går til personangrep, men hun har fortsatt rett. I de aller fleste tilfeller, så er overvektige mennesker ansvarlige selv. Mange prøver å si at trening ikke funker, dårlige gener, sykdom som gir vektøkning etc, den faktiske grupperingen som ikke kan å gå ned i vekt er veldig liten, men når jeg ser rundt på ulike diskusjonsforum o.l merker jeg at oppimot 30-40% av alle som svarer på kritikk mot overvektige påberoper seg at de ikke kan gå ned i vekt pga diverse grunner.

    PS: Har gått ned rundt 20 kilo selv, det er IKKE vanskelig, folkens.

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Vel, jeg tror hun hadde kommet mye lengre dersom hun holdt seg for god til å synke ned på dette nivået. I mine øyne er fullstendig uakseptabelt å snakke slik som hun gjør til JF. Sett bort fra dette har hun mye å komme med og jeg tror hun kan være en god motivator, men hun trenger å jobbe med holdningene sine, tenker jeg.

      Klart at hver og en har ansvar for seg selv, men nå er det sånn at ikke alle mestrer dette og noen trenger hjelp til å finne ut av sitt eget overforbruk av mat. Vi kan ikke sitte stille og slenge med kjeften til alle som bærer et problem på utsiden og la det bli med det. Vi må både se på hva som kan gjøres på et samfunnsnivå OG hva som kan gjøres på individnivå.

      Ingen blir overvektige over natten, så vi må tenke forebygging og langsiktig og starte i tidlige barneår. Det er mye som kan gjøres, men myndighetene må vise interesse og bevilge penger til gode prosjekter og selv ta aktiv del i alle ledd: Veibygging, gratis utstyrslager, ernæring i institusjoner (derav barnehagen) og mye annet.

      Takk for engasjement, anonym!

      Lik

      • Anonym
        28. september 2012

        Ja, staten må nok komme med litt mer engasjement enn det den gjør nå. Jeg tror at noe av grunnen til at overvektsproblemet eksisterer er fordi at det ofte er matvarer som a) er enkle å tilberede, eller trengst ikke å tilberedes i det hele(Pizza som du kun trenger å sette i ovnen o.l) og b) Det er billig, om vi hadde skattelagt usunne matvarer på samme måte som vi skattelegger tobakk og alkohol(Ikke i samme grad, selvfølgelig), dette ville også få flere matprodusenter til å produsere sunnere mat, fordi at usunn mat er billigere å lage. Om dette hadde blitt innført, hadde sikkert flere mennesker tenkt seg to ganger om de skulle kjøpe usunn mat. Problemet ligger i at usunn mat er veldig tilgjengelig, og mennesket er dessverre ikke kjent for å ta den vanskelige veien. Jeg forsvarer selvfølgelig ikke personangrepene hennes, jeg forsvarer det hun har å si om overvekt. Dere må også huske at det å ikke høre på henne forsatt er et ad-hominem der angrepet er å ikke høre på henne fordi at hun angriper Jørgen. «Skal vi virkelig tro på noen som går til personangrep?» etc. Det er viktig å få fram dette. Selv om de går til personangrep kan det fortsatt være noe i det de sier.

        Mvh
        Anonym

        Lik

  10. Annika Arnesdatter
    27. september 2012

    Er fullstendig enig med Siri over her; mange trenger en vekker for aa komme seg opp av sofaen.
    Synts ikke det er noe problem at Kari sier det som det er. Fedme ER ikke en sykdom, det er (i de aller fleste tilfeller) et problem man skaper selv paa lik linje med andre avhengigheter. Hvorfor enkelte overspiser kan kun de svare paa, men i bunn og grunn blir det feil for dem aa skylde paa resten av verden naar det er deres munn som tygger og svelger maten.
    Det er naturligvis ikke ok aa mobbe noen for hvordan de ser ut, samme hvor tynne/tykke de er. Men om en overvektig begynner aa skylde paa samfunnet fordi vekten ikke gaar riktig vei, da TRENGER de noen som rister dem litt og forklarer hvordan ting fungerer. Det er det Kari gjor og det gjor hun helt rett i.

    Lik

  11. Knut
    27. september 2012

    Kari skriver til Jørgen som talsperson for overvektige og har fokus på at sykelig overvektige må holde fokus på det som er problemet for den enkelte og ikke si at statens ernæringsråd og politikk er et stort problem for overvektige. Vennligst skill snørr og bart… Ellers så er jeg drit lei av at folk er så utrolig opptatt av at Kari og andre i media ikke kan komme med konstruktiv kritikk uten at noen føler seg tråkka på og som et offer. Alt for mange Nordmenn er mer opptatt av sine rettigheter enn plikter, ansvarsfraskrivelse enn å være tøff med seg selv. Det faktum at det til stadighet blir flere sykelig overvektige går i høy grad ut over meg; skattepengene mine går i større grad til folk som ikke klarer å jobbe, havner på sykehus og NAV. Vi bør alle ha mindre toleranse for at folk får mer motivasjon til å bli tykkere. Det er det Jørgen og hans organisasjon bør gjøre; fokus på hva som skal til for å ikke bli feitere og evnt gå ned i vekt. Om det er psykolog, treningsleir eller andre ting bør være hovedmålet og ikke kalle statens ernæringsråd for latterlige.

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Knut.

      Du er nok litt for ung til å vite akkurat hva «dine» skattepenger går til. Hva vet du om hvilke helsetjenester du kommer til å være bruker av i løpet av livet? Kanskje det viser seg, hvis regnskapet skulle gjøres opp, at du har brukt mer av det offentliges penger enn du har betalt inn?

      Lik

      • Gedd
        28. september 2012

        du vet visst alt du.. lammelår:) tragisk debatt!

        Lik

      • Knut
        28. september 2012

        Hei Lammelåret, jeg er 40 og vet veldig godt at sykelig overvektige er med på å spise av fellesskapets goder, i dobbel forstand. Det er flere jobber de ikke kan utføre, de er ofte depressive og sykmeldte og dør tidligere enn sunne folk innenfor normal BMI. Det er vel ikke nødvendig å skyve under en stol? I tillegg går dårlige mat- og teningsvaner i arv og ofte fører til barnemishandling. Når det er sagt så skal man ikke være ufin mot folk som med stor sannsynlighet ligger nede men man må kunne si ifra i litt tøft ordelag uten at man blir sett ned på for det? Kari tåler kritikken så jeg er ikke bekymret for henne men jeg er mer bekymret for overvektige som ikke skal tåle å bli satt krav til som alle andre. Når en alkoholiker blir konfrontert med at han/hun er alkoholiker så er ikke det ufint, da må vedkommende først ta et oppgjør med seg selv og ta et valg om å få hjelp og gjøre jobben. Gjør man ikke det så får man berettiget kritikk. Det bør også gjelde overvektige: det er inntak av mat og antall kalorier brukt som er veien til normal BMI. For noen i tillegg mental jobbing men det har ingen dødd av. Så: kom dere opp av sofaen, spis sunnere mat og bli et bedre menneske! Det nyter alle godt av… Lykke til 🙂

        Lik

        • Knut
          28. september 2012

          Leste forresten denne artikkelen i vg.no i dag: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10046479

          Her ser vi et eksempel til etterfølgelse, dersom det stemmer; at 18-åringen og familien prøver flere måter å gå ned i vekt på. Det er dette som må komme frem i media og Jørgen og foreningen må fokusere på. Det at NAV sier nei til støtte støtter ikke jeg, gi han den støtten slik at vi kan få han ut av NAV-systemet og ut i arbeid! Etter å ha skummet gjennom overvektige.no så var det ikke mye å skryte av hva konstruktiv info angår…

          Lik

    • tuppelina
      28. september 2012

      så vidt jeg vet så er ‘dine’ skattepenger ikke dine i det sekund du har betalt dem inn. da er det staten sine penger, og vi har fint lite å si på hva de skal brukes til…

      Lik

      • Knut
        28. september 2012

        Det var vel litt defensivt Tuppelina? Hvis alle hadde tenkt sånn, hadde vi da hatt et bedre eller verre samfunn? Eg bærre spøyr 🙂

        Lik

  12. Tanja
    27. september 2012

    Man kan ikke skylde på myndighetene som nøkkelhullmerker maten. Man kan ikke si at man blir forvirret over det. Hvordan er det mulig å bli forvirret med alle sunne blogger/innlegg/artikkler/diskusjoner/talkshower osv. Man VET at det er usunt, men man har ikke nok selvkontroll til å si at nok er nok.
    Kari bruker et litt vel «stygt» ordspråk etter min mening, men hun har jo helt rett! Det er en grunn for at man blir tykk; som oftest er dette mentalt, og ikke av gener. Ja, noen ganger er det faktisk gener. Jeg har en kusine som har vært stor hele livet pga gener og feil i hormoner, men dette er ikke blitt oppdaget før de siste par årene. Dette ble oppdaget så sent fordi hun ikke trente før. Å gå en tur i ny og ne vil ikke få deg til å gå ned i vekt, men nå skal jeg ikke si at du ikke har prøvd. Min kusine har ihvertfall prøvd, trener spinning 3-4 ganger i uken og hun elsker det; noe som betyr at man faktisk tar i. Men fortsatt går hun ikke ned i vekt, det var da man begynte å sette et spørsmålstegn med det. Hun tester og tester på legekontoret, og da kan man virkelig si at man prøver!
    Min mamma derimot ble veldig tykk av det mentalet. Og hun kan skrive under på at det er hennes mentale tilstand som lot det gå så langt. I dag har hun halvert kroppsvekten sin og er mye mer tilfreds med seg selv. (Humøret bedret seg så klart før hun kunne gå ned i vekt, det er det samme som å slutte å røyke).
    Kari har rett i at Jørgen kan ikke klare å gå ned i vekt før han tar tak i sin egen selvtillit og mentale helse! Hvorfor hun har med siste setning der om at matdoping er vanskligere å skjule skjønner jeg ikke, det er tatt litt ut av sammenheng.

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Kaller du å bemerke visse områder som kan forbedres for å «skylde på»?

      Det er fort gjort å bli forvirret av den uklare kommunikasjonen til myndighetene, til blogger som til dels synser og ikke bygger utsagn på seriøs forskning. Det er mange kommersielle aktører innen ernæring som alle låter overbevisende, men sjelden er tydelige på hva som ligger til grunn for anbefalingene. Den tydeligste jeg har hørt er Fedon Lindberg, mange andre er først og fremst selgere som førsøker å selge til «folk flest» og ikke bare til den spesifikke gruppen som faktisk trenger det de kan tilby. Ja, det ER lett å bli forvirret – iallfall dersom man ikke tar alt for god fisk.

      Lik

  13. Lene
    27. september 2012

    Ser på nettet at mange liker Kari’s direkte måte å si det på og at Jørgen Foss må tåle dette fordi han fronter en organisasjon. Jeg er enig med deg og synes det blir feil å diskutere person istedenfor sak, Jørgen Foss har da aldri bedt om Kari’s råd om hva han bør gjøre med sitt vektproblem.

    Lik

  14. Gabe
    27. september 2012

    Joda, det var litt trist å lese innlegget til Jaquesson. Ikke fordi hun tok feil, men fordi ett så sensitivt innlegg bør være basert på gode argumenter. Det var desverre ikke Kari Jaquessons innlegg, noe som gjorde det til en pinlig leseopplevelse. Til tross for at hun hadde helt rett, når man er like brei som man er lang er det på tide at noen sier i fra.

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Hvorfor det Gabe? Hvorfor skal man ikke tenke helhetlig og langsiktig og ha et forebyggende perspektiv på det man gjør, eller i de kommunale planene? Er det virkelig en rett å «si ifra» når noen «er like brei som man er lang»? Hvorfor i all verden skal man kritisere folk som slilter på denne måten, tror du det bedrer motivasjonen eller opplevelsen av egenverdet?

      Lik

      • TidligereFeit
        28. september 2012

        En tidligere venn er veldig overvektig. Ja, hun har hatt en mindre bra oppvekst med en fraflyttet far som ikke bryr seg, og en mor som dessverre ikke vet bedre.

        Men nå er hun oppi tyveårene, og klarer fremdeles ikke ta vare på seg selv, eller slanke seg. Hvorfor? Fordi alle alltid har beskyttet henne, tatt hensyn til henne, og vært nervøse for å gi uttrykk for hva de faktisk mener!

        Hun har alltid blitt dullet med av foreldrene til alle vennene. Hun har alltid blitt hjulpet med alt, alltid, uten å bli forventet å måtte yte noe tilbake.

        Hun har vært flink til å påpeke andre sine mangler og feil, og å kritisere andre. Men ingen har tort å gjøre det samme tilbake – De har alle vært nervøse for å såre en som er FEIT!

        I samfunnet vårt har det lenge vært slik at man skal beskytte de feite, både fra andre og fra seg selv. Fører det virkelig noe godt med seg? At alle «andre» føler at det forventes noe av en, men at mange feite vokser opp uten å føle ansvar for seg selv eller omverdenen? (Ja, jeg generaliserer – skyt meg!).

        Jeg tror det kun fører til at «de feite» skylder på resten av verden for sin egen overvekt, og at de synes synd på seg selv. Men, så lenge det ikke er en faktisk sykdom som er årsaken, så er regnestykket VELDIG enkelt:

        Antall kalorier spist i løpet av en dag – antall kalorier forbrent i løpet av en dag = Kalorier enten til overs eller i minus.

        (Selv har jeg vært innenfor kategorien «moderat overvektig», men er nå innen kategorien «normal», med hensyn til BMI. Jeg har altså gått ned 25 kilo på ca to år.)

        Lik

        • Lammelåret
          28. september 2012

          TidligereFeit

          Jeg er enig i at vi ofte er feige og litt konfliktsky og at dette er noe vi bør utfordre, men jeg tror ikke vi kommer noen vei ved å «si ifra» om andres overvekt. Vi kommer lenger ved å behandle folk med respekt. Hva som ligger i ‘respekt’ er forskjellig fra person til person. I mitt tilfelle er det å være ærlig og si ting som det er, men MÅTEN ting sies på må tilpasses den man snakker med. Noen ville landet rett i en depresjon ved å bli konfrontert med sine uheldige sider, noen ville gått i forsvar og kuttet deg ut som venn og noen ville blitt sterkt motivert. Overvekt er et resultat og vi må gjøre mye lenge før resultatet kommer. At «ingen» har våget å si ifra til venninnen din kan man lure på hvorfor? Hvorfor er vennene så feige? Og hva skulle de sagt ifra om? Hva tror du alle som har stått rundt henne kunne gjort opp gjennom hele oppveksten hennes for at hun skulle fått det bedre? Vi må ikke se oss blinde på andres kropp og trekke konklusjoner ut fra det.

          Takk for din tilbakemelding!

          Lik

  15. bah!
    27. september 2012

    Røykere har blitt hundset og jaktet på, visstnok fordi de ødelegger egen helse, samfunnets økonomi og forringer sine medmennesker/nærmeste/barn livskvaliteter. Neste ut for henging er fedme. Så kommer….

    Lik

  16. Marianne
    27. september 2012

    Er det mulig dette treffer et sted det gjør vondt fordi det faktisk er sant? Jeg er selv relativt kraftig overvektig, og første gangen noen serverte noe som kunne minne meg om slike tanker som K.J gjør, ble jeg fly forbanna. Men etter noen runder med meg selv, kom jeg frem til at det er sant. Når noe ikke er greit, gjør vondt, går i mot meg osv, er det fryktelig lett å ty til junkfood, sjokolade, potetgull eller hva det nå måtte være. Istedenfor å ta tak i følelsene, gjør jeg meg selv nummen med mat av forskjellige typer.

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Marianne

      Noen tåler hardt og direkte budskap, andre gjør det ikke. Det er jo ikke slik at man bare kan kaste av seg overvekten dersom noen påpeker at de ikke liker den. Dette er noe som tar lang tid; både å få på og få av. Og jeg tenker at det er viktig å huske på at det er mennesker som sitter inni disse kroppene – med følelser. Det er vondt å bli kritisert for hvordan en ser ut, synes du ikke?

      Det er bra at du har begynt å se sammenhenger mellom spisingen og følelser, det er ofte et tegn på at ting er i ferd med å snu. Noen av de første stegene er tatt.

      Jeg ønsker deg lykke til med jobbing mot målene dine. Husk at du er verd noe slik du er!

      Lik

      • Goggen
        28. september 2012

        > Noen tåler hardt og direkte budskap, andre gjør det ikke.

        Vel de som ikke gjør det må kanskje tenke seg om to ganger før de selv frivillig rykker ut i media, for å fronte saker i offentlig debatt.

        Man skal fortsatt ikke trakasere eller være alt for stygg, men litt direkte tale må man bare tåle når man selv rykker ut.

        I et slikt perspektiv er Kari sine kommentarer godt innenfor det akseptable. Hun er hard og direkte, men ikke stygg eller trakaserende.

        Lik

  17. Magnus
    27. september 2012

    Du kjører til jobb, sitter foran en pc 7,5 time, kommer hjem og setter deg på soffaen. I mellomtiden spiser du ca 3 måltider. Hvordan skal du få brukt av den overskudds-energien? Man får IKKE det og du legger på deg og skylder på div ting at du blir feit. Årsaken til at man blir feit er enkelt sagt at du får i deg mer energi en du får brukt!

    Lik

  18. vargas12 (@vargasthebloger)
    27. september 2012

    Hei Lammelåret

    Enig i at Kari gjør feil ved å ta person og ikke sak. Det blir feil av en så profilert person å angripe Jørgen Foss for å være tykk. På generelt grunnlag så har derimot Kari helt rett i at det er vanskelig å snakke om fedme, med og om personer som er svært overvektig.

    http://www.vargas12.com/2012/09/video-mobbing-i-skolen-kan-ende-med-selvmord/

    Misforstå meg rett, jeg er i mot mobbing på alle plan, men det er er en meget viktig debatt der vi må tåle å høre at en spade faktisk er en spade.

    Takk for et solid og viktig blogg innlegg.

    Vargas

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Det er vanskelig å snakke om, ja, for det ligger mye følelser og identitet i hvordan en ser ut og fremstår. Ikke rart at man møter på mye motstand da, både hos seg selv og hos andre.

      Jeg synes det er viktig å snakke om fedme og utviklingen av overvekt, da spesielt hos barn, men vi må aldri glemme at det er snakk om enkeltindivider som tilsammen utgjør mange. Jeg tror ikke vi kommer langt ved å bli nærsynte og glemme at vi som samfunn kan gjøre mange kloke grep for at utviklingen skal bremse opp.

      Takk for kommentar, Vargas!

      Lik

  19. Odd-Arne Dahle
    27. september 2012

    Jeg vil gjerne si det at jeg ble mobbet på skolen, og dette er absolutt ikke mobbing! Det som Kari sa var at grunnen til at han ble stor var at han hadde underliggende problemer som gjør at han søker trøst i mat, og det har ikke noe med om det er nøkkelhullmerking eller ikke, men en årsak til hvorfor han har lagt på seg. Dessuten hvordan kan utsagnet til KJ gjøre til at han eller noen andre føler seg verre enn situasjonen allerede er? Situasjonen er allerede kritisk for vedkommende og da har man ikke råd til å gå rundt grøten, slik som omgivelsen til han har gjort tydeligvis i hele oppveksten hans. Glorifisering er ingen tjent med i denne sammenhengen. En spade er fortsatt en spade. Og hvis man er tjukk så er man tjukk. Men det største problemet med dette er at det er sagt før, og hvor mye skal man gå inn i debatten om hvorfor enkelte er overvektige, tykke eller feite, eller hva man skal kalle tilstanden?
    Dessuten blir det feil at en person som absolutt ikke har noen grunnlag for å uttale seg angående hva som er sunt eller ikke, når vi ser klart at han tydeligvis har noen store mangler i sin kunnskap om mat, og som tror at den eneste slanke løsningen er en tarm operasjon. Men at han påpeker at han føler at han ikke har forstått nøkkelhullsmerkingen så burde han selvfølgelig få klarhet i det og det er greit at det skal forklares bedre om dette er slanke mat eller ikke, noe som jeg tror ikke kun er han selv som tror at det er på grunn av markedsføringen som er gjort angående merkingen.
    Nøkkelhullsmerket mat er IKKE slanke kost, men et sunnere alternativ for mage og nyrer, hvor det er varer som inneholder mindre salt og mer fiber. Dette er bedre for de som overspiser fordi da får man ikke så store salt doser samt mer fiber til magen og tarmene. Men dette er ikke mat som vil gjøre deg slankere av den grunn, men kan hjelpe til å begrense skadene på de indre organene av overspising.
    Sunn mat betyr ikke slanke mat. Men det er mat som ikke inneholder så mye av mineraler som kan bli skadelige ved større inntak, slik som salt.
    Når man er blitt så gammel som han burde man vite at det er mengden som man blir tykk av og ikke nødvendigvis av hva man spiser. Dessuten må han kunne tåle at man sier hvorfor han blir tykk, på samme måte som at man kan si til personer som har drikke problemer eller andre avhengighetsproblemer om deres problem.
    Og personer som mener at man ikke skal gi beskjed om det og kanskje finne en løsning på problemet, uansett om det er psykisk lidelse på grunn av mobbing fra skolealder eller om det er sukkerbehov unnskylder dårlige vaner og vil aldri hjelpe personen.
    Første skrittet til en alkoholiker er å innrømme at han drikker og ikke det at han har en dårlig lever. Slik må han også innrømme det at han spiser og drikker for mye usunt og ikke skylde på at han er tykk. Å være tykk er bare et resultat av spisingen, men har ikke noe med årsaken til å være det.
    Å påstå at pizza ikke er sunt er bare tull. Den inneholder vitaminer, mineraler, proteiner og fiber. Det som er usunt med pizza er at man kanskje spiser det hver dag og i store mengder og helst med Coca Cola til. Man kan jo ikke forvente at man kan gå ned i vekt av å spise en hel Grandiosa alene samt drikke 1 1/2++ Liter Coca Cola til kveldsmat. Og da spiller det ikke noen rolle om den er nøkkelhullsmerket eller ikke.

    Den eneste virkelige måten å gå ned i vekt på er å spise variert, det vil si fisk, kjøtt, fugl, salat og grønnsaker. Og mest av salat og grønnsaker. Deretter må man trene aktivt minimum 3 timer i uken med høy intensitet, og treningen må også være variert og styrke muskulatur for å stramme opp underhuden når man slanker seg. Husk det tar tid for huden til å trekke seg sammen også. Det som mange ikke tenker på er det at hvis man får i seg mye proteiner må man også trene, for hvis ikke omdannes dette til karbohydrater og når det blir mye av det så øker vekten også. Så hvis du ikke trener profesjonelt bør du ikke ta proteinpulver, og dessuten kan enkelte av disse inneholde spor av anabolesteorider, og det er FY!!
    Jeg er enig at det er blitt et samfunnsproblem at så mange øker vekten dramatisk. Men løsningen ligger hos de individuelle fordi nøkkelen til overspising problematikken er deres alene. Det hjelper ikke å pøse ut med advarsler eller oppfordringer, fordi de fleste overvektige vil ikke snakke om problemet og heller graver hodet ned i sanden. Det er det samme som advarslene på røyk pakken. Det er nok ikke mange som sluttet å røyke av advarslene, men advarslene ble heller et gimmick for å fortsette.
    Etter min mening så er jo ikke anbefalingene fra styresmakten særlig konstruktiv. Det er bare informasjon hva som er «sunt» i dagens helse bilde, men liten informasjon om hvordan man skal kunne leve med denne informasjonen.
    For meg blir det lite vits å vite om kylling er sunnere å spise enn gris. Det som er viktig er å vite hvor store porsjonene burde være i forhold til type kjøtt/fisk i forhold til kroppsstørrelse og hvor mye man trener. Alt annet er bare statistikk som gir liten eller ingen mening i det store bildet. For de færreste orker jo å gå rundt å telle kalorier og fettinnhold. Hvis man skulle gjort det hadde man vel ikke gjort særlig mye annet om dagene.

    Lik

  20. Kris Hansen
    27. september 2012

    Det er ikke første gang Jaquesson uttaler seg fra sin høye hest. Jeg vet hvordan det er å ha dårlige dager og bare ha lyst til å kjøpe pizza, chips og brus og rømme fra det, noen av oss har en slik personlighet. Jeg er kanskje bare 10kg for stor, men det er lett å kjenne på hvor jævla vanskelig det er å ha noen kilo for mye og prøve gang på gang å gjøre noe med det. Hun er ikke der en gang, og folk som Jørgen har tross alt mange mange mange kilo for mye, og er i en ond sirkel.

    Jeg tror Jaquesson har trimma vekk hjernen, for det er bare vrøvl som kommer fra den leiren. Og regjeringen sine kostholdsråd er ikke bra nok, det vet alle som følger med på ny forskning. Om rådene er gode for noen som trener 6 timer til dagen som Jaquesson er ikke relevant.

    Lik

    • Pink
      28. september 2012

      Helt 100% ærlig Mr. Hansen…….Hvorfor vil du at staten skal ha ansvar for å fortelle oss hva vi trenger spise for å være sunne??? Jeg driter i hva staten syntes om hva jeg BØR gjøre. Jeg har visst siden barnehagen at det er sunt å spise fisk/gulrøtter/salat og kylling og frukt. Derfor, når jeg selv begynnte å føle meg for tjukk, så satte jeg igang med trening og spising av matvarene som er nevnt over her. Det krever viljestyrke å droppe den kalde Colan/ølen i kjøleskapet når man får kompiser på besøk og fotballen ruller på skjermen. Men jeg VILLE ikke legge mere på meg…jeg tok derfor tak i min egen helse. Jeg trengte ingen slankeekspert eller professor til å lære meg det. Det vet ALLE. Å påstå noe annet er å lyve for seg selv.

      Lik

    • TidligereFeit
      28. september 2012

      Typisk. Skyld på regjeringen og alle andre…

      Om maten er sunn er naturligvis en bonus (derav nøkkelmerket som forklarer om produktet er sunnere enn tilsvarende produkter). Men folk må skjønne at man blir ikke slank av å spise sunn mat!! Man blir slank av å spise MINDRE mat.

      Jeg har gått ned 25 kilo på 2 år, uten å trene (jeg har kanskje gått en halvtime-time tur et par ganger i uka av og til). Hvordan? Jeg har spist mindre.

      Man trenger ikke trene 6 timer om dagen slik som Jaquesson for å gå ned i vekt. Er det smart å trene? Absolutt. Gidder alle det? Absolutt ikke.
      Trening vil få opp forbrenningen slik at man enten går raskere ned i vekt, eller kan spise mer uten å legge på seg.

      Vekt er ingen heksekunst. Det er ganske enkelt.

      Lik

  21. Dagfinn
    27. september 2012

    Terskelen til å bli mobbeoffer i Norge er meget lav. Man dekker seg også meget hyppig bak ytringsfriheten. Og man kan si mye om et menneske, og det menneske som mottar utøyet må tåle mye, og gjerne at «det må vel være lov å si meninga si», både må og skal tollereres av mottaker. Og man er «venner etterpå»? Stakkar mobbeoffer…

    Men hvada med mobbeofferets sinn i fremtiden? Hvordan har mennesket det? Kari Jaquesson er et grellt eksempel på å være den som mobber. Hu er også «venn» med offeret, og kan gjøre akkurat som hun vil. Og hu heller angriper person enn sak.

    Fedon har et godt svar, utdypende, modent, faglig og seriøst og ikke skrikende mot person som Kari. (http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10046466). Når skal Kari våkne??

    Jeg synes Jørgen er en tøffing som tør stå i brodden for en forening som forener mennesker med status som han. Han bør hylles, ikke pr.-Kåte Kari.

    At Kari tør stå frem som den dumme og ufaglige i sånne saker hu i utgangspunktet skulle representere er meg en gåte. Og hu viser tydelig at hu heller setter pris på de «vellykkede» enn de som sårt trenger støtte. Hu gjør som folk flest; styrer skipet etter vinden. Bare hu er vellykket, er det det samme for Jørgen og hans person.

    Men det er dessverre fler som er som Kari, og som støtter henne. Bedre det enn å vise medmenneskelige hensyn og empati. Kodeordet kjærlighet er i høyeste grad fraværende…

    NEI: Det er IKKE greit å mobbe overhodet.

    Lik

    • Lammelåret
      27. september 2012

      Jeg er enig i mye av det du sier her, Dagfinn!
      Terskelen for å mobbe, særlig via nett, blir lavere og lavere og mange sliter med dette. Vi som er voksne er forbilder for unge og må være bevisste hvordan vi snakker. KJ bidrar til å alminneliggjøre nedlatende prat, det skremmer.

      Lik

  22. Terje Hystad
    27. september 2012

    Sannheten setter fri…
    Det er ikke greit å mobbe overvektige. Det blir også helt feil å definere en person, slik det blir gjort i nevnte artikkel.

    Jeg tror at sykelig overvekt i all hovedsak ikke bør behandles symptomatisk med hovedfokus på kost og trening, og man bør i det lengste også styre unna såkalte «slankeoperasjoner».

    Jeg tror imidlertid mange kan vinne seier over sin overvekt, hvis man velger å møte en av den største utfordringene vi har. Å møte seg selv «heads on», og snakke sant om hvem man er, – sine savn, sin skam og smerte, mangel på kjærlighet m.m.

    Jeg har vært svært overvektig, og har fortsatt min daglige kamp med å holde fokus og «balanse», selv om jeg er en hel del kilo lettere i dag.
    Jeg tror at så lenge man søker å finne svar på problemene sine utenfor seg selv, vil man slite med å finne nøklene til å «låse» opp nødvendige indre mekanismer, som kan hjelpe til å bekjempe overvekten. Når jeg tenker på «utenfor seg selv», så tenker jeg på alle eksterne hjelpemidler, produkter, treningsmetoder, slankeprogram, osv.
    I min reise, var det helt avgjørende og nødvendig å sette ord på savn, , skam, smerte, mangel på kjærlighet m.m. I tillegg fant jeg det helt nødvendig å alltid snakke sant til meg selv. Jeg hadde erfart at mine svake eller dårlige vaner i stor grad ble forårsaket av mine små indre løgner, der jeg gjerne tegnet et bedre bilde av situasjonen, enn det som sant var.

    Samfunnet vårt kan spare enorme summer ved å sette inn ressurser for å ruste opp spesialisthelsetjenesten, les gjerne psykiatrien, for å bistå personer som «misbruker» mat til å «låse opp» indre mekanismer -, som i neste runde vil hjelpe vedkommende til å seire over seg selv. Psykiatrien kan aldri gjøre jobben for oss, den må vi gjøre selv. Dette vil for de aller fleste være en vanskelig og kanskje også tildels smertefull prosess. Jeg tror imidlertid ikke at de fleste sykelig overvektige kan klare å seire over sin personlighet, uten å få hjelp til å se seg selv.
    I mine mange samtaler med hjelpere, – også innenfor psykiatrien, finner jeg at disse i litt for stor grad bare stiller spørsmål, i den hensikt at jeg skal reflektere over egen situasjon. Dette kan være vel og bra, og man kan avdekke mye på denne måten. Jeg vil imidlertid oppfordre profesjonelle fagpersoner, til å tørre å være litt mer direkte og speilende i møte med personer som sliter. Årsaken til en del av det man sliter med, kan jo nettopp være fordi man ikke makter å se seg selv så veldig klart. Da kan det være godt/vondt å bli speilet av en person, som egentlig bare vil oss vel, og ønsker vi skal lykkes. En slik speiling må likevel ikke bli så definerende, at den tar ansvaret bort fra den overvektige. Vi må alltid selv være eier til våre egne utfordringer. Først da kan vi seire.

    Å sette ord på vanskelige ting ved seg selv, og avdekke viktige sannheter om oss selv, vil være det viktigste i begynnelsen av en prosess, der man ønsker å ta tak i eget vektproblem.

    Lykke til til alle oss som sliter…

    Lik

  23. Ellen
    27. september 2012
  24. Isabell
    27. september 2012

    Mye er viljestyrt ..Jeg er en person som legger fort på meg, og må holde et visst kosthold for å holde meg slank, i tillegg til å trene for å holde meg i form. Dette er et valg jeg tar, og når alt kommer til alt handler det om vilje, om å styre og kontrollere seg selv. Jeg er enig i det at hun kan virke litt hard til tider, men mye av det hun sier stemmer og.

    Det er begrenset hva samfunnet kan gjøre for å hjelpe folk til å velge riktig mat, når alt kommer til alt er det kun du selv som kan hjelpe deg. Det handler om selvhjelp, og ikke minst om egenomsorg.

    Lik

  25. Thomsen
    27. september 2012

    «Skal vi følge moralen til Kari Jaquesson er det uproblematisk å være nedlatende overfor mennesker som ikke følger A4-normen», skriver du. Hvor i all verden har KJ skrevet noe sånt? Når du går henne i rette på retorikk, bør du være litt ryddigere i retorikken selv.

    Foss har kritisert myndighetenes kostholdsråd, sagt at disse er så vriene å finne og så vanskelig å forstå. Det er de ikke. De er lett tilgjengelig, og de er enkle å forholde seg til. Det finnes haugevis med dietter og kurer i ulike retninger som kan være vriene og forholde seg til, og ikke så hensiktsmessige heller. Men myndighetenes råd om å spise grovbrød, grønnsaker og litt fisk innimellom, er ganske enkle. Foss sier jo nærmest at folk har blitt tjukke fordi de ikke skjønner dette. Da er det han selv om undervurderer intellektet til overvektige. Det har ikke noe med intelligens å gjøre. Om noen veier 150-200 kilo, så er det ikke fordi de ikke vet at vaniljesaus er fetende. Det er helt andre årsaker som ligger bak.

    Lik

    • Lammelåret
      28. september 2012

      Thomsen

      Hvor jeg har sett det? I den nederste delen av sitatet i hovedinnlegget mitt. Det KJ uttaler her gir meg inntrykk av at det er helt greit at noen er overstadig tjukke, bare de skjuler det godt slik som f.eks husnarkomane gjør. Det som plager KJ er at problematikken er synlig. Et forkastelig menneskesyn, spør du meg.

      Lik

  26. Smurfen Thomas
    28. september 2012

    Nøkkelhullmerking er bare tull, hvis du ikke vet hva som er bra å spise uten at noen skal merke det for deg, så må du kjøpe en bok og LÆRE deg litt om det da. Hvis man ikke gidder det, så skjønner man jo hvorfor man er feit i utganspunktet.

    Latskap og matglede, søppelmatglede i mange tilfeller… ikke kom her å si du er feit fordi du er sunn og er glad i trening.

    Man trenger ikke å mobbe de feite, men man skulle ikke måtte trenge å ta på de med silkehansker heller. Er man feit, så er man feit og må innse det selv og også tåle at andre ser det og gjør seg noen tanker.

    Jeg synes ikke det er greit at en som har spist seg dundrende feit skal få statsubsidierte operasjoner for å klare å bli tynn, ei heller fjerning av overflødig hud i etterkant. Det er MINE skattepenger som blir brukt til dette tullet, og sykelig fedme er selvfoskylt dumhet som jeg ikke er intressert i å hjelpe å betale for. Jeg har ikke noe i mot feite mennesker i utgangspunktet, og jeg er konsekvent når det gjelder selvpåført skader, uansett hva de måtte være… uføre på grunn av basehoppingsulykke for eksempel.

    Det er sikkert et syn som ikke faller i god jord hos sosialister og feite mennesker, men en plass må denne sosialismen ta en ende.

    Slutte å syte alle mann, enten man er feit, slapp, trøtt, sliten, lei, fattig, deppa eller alt sammen… KOM DERE OPP AV STOLEN Å GJØR NOE MED DET!

    no offense…

    Lik

    • Lammelåret
      28. september 2012

      Smurfen Thomas

      Jeg tror du har overdreven tro på hva en tilbakemelding ala «du er feit og må slanke deg!» gir. Er du forberedt på at den du gir tilbakemeldingen pirker borti noen av dine ømme punkter? Hvis du skal forandre på noe du synes er vanskelig, eller noe som andre misliker ved deg: Tror du at du blir mest motivert av noen som er nedlatende eller noen som støtter deg og er på din side?

      Dine skattepenger.. hvis du vil endre på hva skattepengene går til får du bli politisk aktiv. For alt du vet vil «dine» skattepenger mest av alt gå til deg selv, for du vet ingenting om hvordan framtiden din blir. Vær heller stolt over å kunne bidra til at mange får hjelp til å leve et verdig liv fordi du betaler skatt, enn å syte over bruken av de.

      Dersom vi skulle fjernet all støtte til såkalte livsstilsrelaterte sykdommer ville vi nok fått et samfunn mange av oss ikke ønsker å leve i.

      Lik

    • Laila
      28. september 2012

      Du får forhåpentligvis aldri noen psykiske problem, for det er nettopp hva sykelig overvekt er. Det er IKKE normalt og IKKE fordi man IKKE GIDDER å slanke seg. Det samme gjelder sykelig undervekt. Du er selvsentrert, egoistisk, uten medfølelse, uten sympati eller forståelse, men det forundrer meg ikke, fordi slik er folk i disse tider og jeg skjønner godt at mange tror de lever i de siste tider.

      Lik

      • Ole
        28. september 2012

        Jeg har sympati for undervektige, de har helt klart et psykisk problem. De er ikke i stand til å spise, uansett for mye de prøver noen ganger.

        Feite mennesker velger å stappe i seg maten de spiser hver eneste gang, dermed basta. Det er ingenting som kan unnskyldes.

        Folk flest kommer tilbake fra et undervektsproblem, kanskje fordi de går i terapi, kanskje fordi de en dag våkner opp og forstår at det de holder på med rett og slett kommer til å drepe dem. De søker ikke om støtte for å bruke andres skattepenger på et lavkarbokosthold!!

        Hvis du veier 300kg, søk terapi, spis mindre, tren. Vanskeligere er det ikke, med mindre du rett og slett ikke gidder.

        Lik

      • TidligereFeit
        28. september 2012

        Sykelig overvekt er ikke et psykisk problem per definisjon. Sykelig overvekt er en medisinsk tilstand der overflødig kroppsfett har samlet seg i den grad at det kan ha en negativ effekt på helse, og kan føre til redusert levealder og/eller økte helseproblemer. BMI definerer mennesker som svært overvektige når BMI er større enn 40 kg/m2, eller større enn 35 kg/m2 med følgesykdom.

        Så jo, sykelig overvekt vil i mange tilfeller nettopp være fordi man IKKE GIDDER/orker/vil forsøke å slanke seg, eller endre på sine (u)vaner.

        At det kan være noe psykisk som ligger bak enkelte tilfeller av sykelig overvekt er en annen sak.

        Lik

  27. Terje Osmo
    28. september 2012

    Jeg er noen kilo overvektig, og jeg er kjempeglad hver gang noen påpeker det. Det gir meg et puff for å ta meg sammen.
    Det betyr også at de mener at jeg vil få et bedre liv om jeg slanker meg.
    Kan det bli bedre?
    Alt dreier seg om å spise ferre kalorier enn vi forbrenner om vi vil gå ned i vekt.
    Er vi ikke tøffe nok til å gjøre det, er det bare å ta imot mobbingen med takk.
    Opplysninger om ernæring finnes i bøtter og spann på nettet.
    Det er ingen grunn til å skylde på noen som helst.
    Kari Jaquesson har helt rett.
    Men det betyr ikke at vi må benytte treningsstudio for å holde oss slanke.
    DET HOLDER LENGE MED Å HA ET LIV!!!

    Lik

  28. Bente
    28. september 2012

    Kari har sikkert rett ett eller annet sted der, men det er måten hun legger det frem på som er helt feil! Når man har blitt så stor som Jørgen er det mest sannsynlig litt andre ting som ligger bak enn litt feil kosthold. Og da hjelper det ikke at en overivrig duracell-kanin forteller deg at «du må gå forbi kiosken istedet for å gå innom og kjøpe sjokoladen». For mange vil nok måten hun har formulert seg på ha motsatt virkning – og føre til at man stenger seg inne og spiser mer, i stedet for å komme seg ut, av frykt for enda flere blikk og kommentarer.

    Hvis det er så greit å kommentere andres kropper og kosthold – hvorfor er det ingen som skriver et blogginnlegg til Linnea Myhre om at hun må slutte å sutre og bare spise mer, så blir alt bra? En spiseforstyrrelse er en spiseforstyrrelse, enten man veier 40 eller 200 kilo, og man trenger psykologisk hjelp og støtte, ikke en «brutal sannhet» fra en som aldri har hatt disse problemene i det hele tatt.

    Lik

    • Lammelåret
      28. september 2012

      Bente

      Det er mange som gir f.eks Fotballfruen tilbakemeldinger på at hun er for tynn, sikkert har anoreksia osv. Jeg synes det er en uting. Folk legger lite imellom for å fortelle andre hva som er galt med de – helt utrolig hva folk tillater seg. Disse som gir slike tilbakemeldinger lesser ut av seg egne frustrasjoner, de hjelper ingen.

      Lik

      • Bente
        28. september 2012

        Jeg har ikke fulgt med på Fotballfruen, men jeg er helt enig med deg.

        Det er vel strengt tatt ikke HVA man sier, men måten man sier det på. Man kan gjerne be folk dra til helvete, men på en slik måte at de gleder seg til turen 🙂

        Lik

    • Knut
      28. september 2012

      Helt uenig Bente. Kari er krass men går ikke over grensen. Dere som mener det er altfor dumsnille og syr puter under armene på folk. Det må gå an å få krass tilbakemelding på den måten. KJ vet veldig mye om kropp og ernæring og har seneste halvåret jobbet med overvektige og har mange års fartstid med å trimme feite folk. Vi må slutte å sutre når noen er litt strenge med oss og er litt krasse: ta heller et skritt tilbake, analyser og tenk heller om det er noe i kritikken eller ikke i stedet for å bli indignert fordi du ikke er vant til at folk prater/skriver til deg på den måten…

      Lik

  29. Liz
    28. september 2012

    Nå leste jeg kun lett igjennom her og er luta lei blogger som klager på Kari.
    Tja.. Mobbing på noen måter er ikke greit, men må allikevel si meg enig med Kari når det kommer til overvekt. Og dama har fader meg ben i nesa og er i det minste ærlig! Sier det som det er. Det liker jeg med henne.
    Herregud folkens.. vi blir da ikke født fete. Det har de fete påført seg selv mener JEG da!

    Når man ser at det legger seg ett fettlag her og der på kroppen.. Ja, da er det vel på tide å komme seg utav godstolen. Ikke bare sitt der å syns synd på dere selv.. trøstespising blir man stor av.

    Nei huff.. Slutt å klag å begynn å ta vare på dere selv folkens.
    Skogen er nydelig og fjellet har en flott utsikt.
    Hunden din vil sikkert ut på tur 😉

    Stå på med det du gjør Kari J 🙂

    Lik

  30. Olsen Tommy
    28. september 2012

    Da får de feite folka gjøre noe med sin situasjon, det er helt og holden demmes egen feil.. Dra til fjells i 2 uker, ta med realtur mat!

    Hvis ikke så slutt og klag!

    Lik

  31. Treneren
    28. september 2012

    Dette er ikke mobbing, Jørgen leder en organisasjon og må tåle å få tilbakemeldinger på det han fronter.

    Folk må få lov å være som de er, men ikke skyld på andre og prøv å bortforklar hvorfor du veier x antall kilo for mye. Det er vel ca 0,1 % av verdens befolkning som er overvektige pga sykdom så den holder ikke.

    Først og fremst må vi få foreldre til å gi barna sine riktig mat og holde dem i aktivitet. Det er så trist å se overvektige barn, de kan i hvert fall skylde på foreldrene sine. Det er på grensen til barnemishandling å gi sine barn en så dårlig start på livet.

    Hvis du leser dette Jørgen så kan jeg forklare deg eller andre overvektige hvordan dere skal bli «slanke» hvis det er målet. Jeg kan trene dere og veilede dere på kosthold så kan jeg love at det blir resultater.

    Lik

  32. Hanne
    28. september 2012

    Jeg er enig med Jørgen. Det er litt av en jobb å sette seg inn i kostholdsråd når man aldri har lært det. Jeg har tro på opplæring i skolen, ikke mobbing slik Kari driver med!

    Lik

    • Goggen
      28. september 2012

      Tullball!

      Ja opplæring på ernæring i skolen er viktig, og ja det kan være litt av en jobb å sette seg inn i kostholdsråd når man aldri har lært det, men dette er en aktuel problemstilling for folk som ender opp med 5-15 kg for mye, på grunn av dårlig livsstil. Gjelder også noen som lever «bare litt usunt» hele livet gjennom, og ender opp med stor overvekt i høy alder (ca 50-60 år og utover).

      For unge folk i 20- og 30-åra, med sykelig overvekt stikker problemet langt dypere, og bedre kostholdsråd fra myndighetene vil ikke hjelpe en tøddel. Det blir kun en ny måte å skylde på andre.

      Disse må se innover og gjøre noe på et psykisk /holdningsnivå. De må ta ansvar og grep selv. Den hjelp de eventuelt bør få er en time hos psykolog eller lignende.

      Lik

    • TidligereFeit
      28. september 2012

      Hanne: Hvis man synes det er en alt for stor jobb å sette seg inn i kostholdsråd, så bør man droppe det. Poenget er at man bør forbrenne flere kalorier enn man får i seg.

      Her er noen tips:

      – Spis frokost, hver dag. (Ikke mye, det kan holde med et knekkebrød. Kroppen må starte forbrenninga.)
      – Spis lunsj, hver dag.
      – Spis gjerne et mellommåltid, feks en youghert, så du ikke er skrubbsulten til middag.
      – Spis middag. Forsøk ca 1/3 kjøtt, ca 1/3 grønnsaker, og ca 1/3 ris/poteter.
      – Spis kveldsmat (ikke mye).

      I tillegg kan det være smart å drikke et stort glass vann før inntak av hvert måltid. Både fordi kroppen trenger vann, og fordi man raskere får metthetsfølelse. Spis også saktere enn vanlig, slik at du rekker å få metthetsfølelsen før det er for sent. (Jeg har alltid kastet i meg maten, og dermed plutselig blitt stappmett).

      Regn ut ditt kaloribehov: http://matavisen.no/bmr.php

      Dersom din BMR feks er 1.600 kalorier per dag, så forsøk å sett deg som mål å innta 1.500 kalorier per dag for å gå ned i vekt.

      Man trenger ikke være nazi på å finne ut kaloriinnhold i _alt_ man spiser hver gang før man spiser det. Men om man forsøker det før eller etter hvert måltid den første uka, vil man raskt få en viss peiling på hvor skoen trykker. Sjekk gjerne her: http://www.kalorier-i.no/

      Feks inneholder en hel Grandiosa (pepperonivarianten, den mest usunne) ca 1320 kcal. En pølse i brød fra bensinstasjonen ca 626 kcal. En Quarter Pounder fra McDonalds omtrent 505 kcal. Kebab ca 1000 kcal. (Ikke medregnet evnt brus eller tilbehør).

      Da skjønner man fort at ett måltid med lat mat (gatekjøkken) fyller opp kvota for kalorier.

      Lik

  33. Rebecca
    28. september 2012

    Fedme er i neste alle tilfeller selvpåført. Det er et vestlig problem og, som K.J, sier, en konsekvens av alt man dytter i seg. Man må legge om livsstilen og slutte å synes synd på seg seg selv, så enkelt er det. Jeg er selv slank, men måtte ta av meg fjorten kilo etter et svangerskap. Jeg følte meg mildt sagt ekkel, og kunne ALDRI hatt det bra med meg selv drassende på den overvekten. Da måtte jeg forbrenne mer enn jeg dyttet inn, så enkelt er regnestykket. Jeg kunne selvsagt også satt meg ned og sutret over hvor vanskelig jeg hadde det, bla bla,, men da hadde ikke kiloene forsvunnet. (Og ja, på den personlige fronten hadde det skjedd mye, med samlivsbrudd å død i nær familie, noe som i seg selv gjorde at jeg ikke hadde sælig lyst til å dra i gang en slankekur.Lysten på usunn mat var større en noensinne!)

    Så jeg beklager, men jeg er helt enig med K.J. I tillegg synes jeg overhodet ikke synd på de som er tjukke og som ikke prøver å gjøre en SKIKKELIG innsats for å endre situasjonen.

    Lik

    • Bente
      28. september 2012

      Slike som deg har virkelig ikke skjønt hva debatten dreier seg om….

      Lik

  34. Liza
    28. september 2012

    Dette er nok ikke mobbing! dette er nok dessverre bare veldig hard fakta.. Det er rett og slett opp til hver enkelt å få hjelp hvis man har et problem man vil ut av.. men selvfølgelig er det ingen som sier at det er enkelt, man må bare bestemme seg for det!

    Lik

  35. Ken
    28. september 2012

    Helt enig, det viser en ufølsomhet og kynisme som vi i trenger mer av i denne verden.
    Kari verden trenger ikke være en plass hvor livet er hardt, hvis vi hjelper hverandre opp og frem.

    Lik

  36. isabella
    28. september 2012

    Jeg skjønner begge argumentene, men det er ikke et fasitsvar på hvorfor mennesker blir overvektige. Grunnen kan være store psykiske plager, ja noe som de selv må innse er et problem om de skal få hjelp til å løse dette. Noen spiser fordi de koser seg uten å tenke på at de kan plutselig bli overvektige. Jeg selv opplevde det hvor jeg plutselig måtte ta av meg 10 kg uten at jeg hadde noen problemer. Dette måtte jeg ta tak i selv og hadde ingen andre enn meg selv å skylde på. Det er et sammensatt problem, men man må innse problemet selv og være villig endring. Det koster også samfunnet mye i kostnader pga overvekt av dårlig helse og uføretrygd.

    Staten har også et ansvar med å tilrettelegge for at sunn mat er billigere enn usunn mat. Men det trenger ikke koste så mye å leve sunt. Det er snakk om å endre sitt eget livssyn og kosthold og se gevinsten av det. Vi har en evne til å skylde for mye på alle andre. Vi har alle et ansvar for eget liv og er vi foreldre har vi ansvar for våre barn. Hva slags mentalitet vi pålegger dem i forhold til kosthold og livet generellt.

    Lik

  37. Maya
    28. september 2012

    Nå leste jeg ikke alle svar her, men jeg føler jeg kan uttale meg på egne vegne. Jeg vet at overvekt er skadleig og at den eneste som kan noe for at jeg har vært overvektig er meg. Og vet at det er veldig individuellt om hvorfor man spiser seg stor. Men jeg føler faktisk ikke Kari mobber noen med sine uttalelser, eneste hun gjør er å sette fokus på at overvekt er ikke noen andre sitt ansvar enn sitt eget. Er en velkjent sak at et normalt kosthold er det aller beste. Men alt er farlig i overdreven mengde og lite er farlig i fornuftig mengde.

    Lik

  38. jen brun
    28. september 2012

    Jeg blir ikke forbauset om denne trimvideo-pusheren, Jaquesson, neste uke går hardt ut mot tenåringsjenter som driver med selvskading, og ber dem for svarte svingende om å ta seg samme og ganske enkelt slutte å skjære seg!

    Er det noe problem da, saken løst, «case closed», i Jaquessons simplistiske og enfoldige verden!

    Lik

  39. Goggen
    28. september 2012

    Det eneste simple her er din lesing av Kari Jaquessons innlegg. Prøv en gang til, så kanskje du lærer noe mer.

    *skjønt helt ærlig tviler jeg på at du i det hele tatt har lest hele innlegget en hel gang!*

    Lik

    • Lammelåret
      28. september 2012

      Goggen

      Jeg leser alt jeg lenker til i denne bloggen. Hva mener du at jeg har misforstått?

      Lik

      • Goggen
        28. september 2012

        Ingenting, det var ment som et svar til «jen brun», men ser at den havnet som en generell kommentar. Det var ikke ment til deg.

        Lik

  40. Laila
    28. september 2012

    Ekstrem overvekt er noe som sitter i hjernen, det er jeg hellig overbevist om. Jeg har vært over 130 kilo og vet det. Maten var min venn og verste fiende. Jeg er nede i 80 nå, men strever med spiseforstyrrelser og det har jeg gjort siden jeg var liten. Mat er en psykisk trøst for mange. Fysisk blir man ødelagt, og det med gastro operasjoner osv. gjør ikke hjernen anneledes, så det er også ille. Jeg kaster opp hver dag, kan ikke stoppe, både pga. bandet rundt magesekken og pga. spiseforstyrrelsen. Dette er som alkohol, piller osv. Jeg er avhengig av begge deler snart. Maten er noe jeg ALDRI har kost meg med eller kunnet hygge meg med siden slankeoperasjonen, det er bare kvalme, oppkast, uansett om det er en brødsmule eller ei skive brød, ingenting er normalt mer. Ikke gjør det verre for sykelig overvektige. Denne Jørgen har nok lagt på seg pga. spiseforstyrrelser, som nettopp sitter i hjernen. Man blir avhengig som av dop og det er et helvete å slanke seg nettopp fordi hjernen sier MER MER MER….vel, alle har noe å dra på, men når det syns, så skal folk være ufølsomme, uten medfølelse, selvgode og mobbete, desverre så er det også noe som er galt med menneskehjernen.

    Lik

    • Maya
      1. oktober 2012

      Syns det er vondt å lese at du ikke har det bra. Kan du ikke be legen din om å henvise deg til psykolog for å få hjelp? Har slitt i mange år selv.

      Lik

  41. uskreven
    28. september 2012

    Dette er en vanskelig sak. For Jaquesson er det ganske åpenbart at hensikten med innlegget er først og fremst å fremme egen person og sin merkevare. Samtidig KAN det tjene til at noen få får det ekstra «sparket bak». For det er, som Jaquesson sier, ikke statens feil at man blir feit. Mitt politiske syn, og det er også det dominerende synet i Norge i dag, er at staten skal tilrettelegge, men staten har ikke alt ansvar for alt. Jeg synes absolutt staten skulle gjort mye mer for å forebygge overvekt. I stedet for å gå inn og detaljstyre butikkenes innredning, kunne man for eksempel fritatt treningssentermedlemsskap for moms, bygget, driftet og vedlikeholdt langt fler svømmehaller og innført mer fysisk aktivitet i skolen.

    Lik

  42. Fatso
    28. september 2012

    K.J har rett i mye og hun er flink. Jeg bare veldig uenig i hvordan hun formulerer seg, fordi det heller over til mobbing, men det betyr ikke at det hun sier ikke er sant. Hun burde snakke generelt om folk og fedme, ikke vinkle seg inn på J.F, jeg tipper han allerede vet det hun sier. Mange tror de hjelper om de sier noe så enkelt som at du er tjukk, eller du burde trene litt det hjelper, men det er jo ikke noe vi ikke allerede er klar over. De tjukke vet at de er tjukke. Man blir ikke mer motivert av å høre det. Jeg personlig får bare mer lyst på sjokolade og godteri. For min del hjelper det bedre når noen kommer å sier «oi, nå har du mista noen kilo» Det hadde mer å si for min motivasjon.

    Gener spiller en rolle, men den er ikke alt. Jeg tror alle kan slanke seg hvis man vil og det er viljen som spiller inn, genene bidrar bare til om slankingen går fort eller sakte, samme med sykdommer, spiller bare inn på tiden slankingen vil ta.

    Jeg er nesten oppe i fedme kategorien, men jeg mangler viljestyrken. Jeg liker å trene når jeg får dratt meg på treningsstudio, men jeg er også veldig glad i pizza og sjokolade når jeg kommer hjem fra trening. Da er hele økta bortkastet og det er jeg klar over. Jeg tror jeg har blitt komfortabel med å være overvektig, det er det eneste jeg kjenner til og gjør det dermed skummelt å skulle prøve å slanke seg. Jeg sier det aldri til noen at jeg prøver fordi jeg veit jeg ikke klarer det. Noe som igjen gjør det lett å kjøpe med seg en sjokolade hjem fra for eksempel trening.

    Slankingen ligger i mine hender. Det er jeg som må ta valget til å begynne. Psyken og komfortsona er skummel, tror mange overvektige som sliter med å slanke seg kan ligge på samme sted som meg. Frykten for hvordan livet blir om man skulle bli tynn. Eller det faktum om man ikke skulle klare det, det å måtte leve med den skuffelsen.

    Lik

  43. Tina
    28. september 2012

    Jeg syns det er trist at en person som lever av å få andre i form, har så liten empati. Hun av alle burde skjønne hvordan en overvektig person har det.

    En venninne av meg har vært overvektig hele livet. Hennes mor hadde en periode hvor hun lagde 3 middager hver dag, i tillegg til frokost, lunsj og kveldsmat. Med andre ord ble min venninnes syn på mat helt skrudd. Jo eldre hun ble, jo vanskeligere ble det. Hun ville gjerne gå ned i vekt, men hun ble dypt deprimert, noe som selvfølgelig gjorde det vanskeligere. Først når hun var 18-19 år klarte hun å ta et ordentlig grep om det. Skal dog sies at hun flyttet hjemmefra, noe som hjalp en god del. Poenget mitt er at jeg syns Kari har et veldig svart/hvitt bilde på problemet. Ofte ligger det noe bak som gjør det vanskelig å ta tak i problemet med en gang.

    Jeg er utrolig stolt av min venninne, og hva hun har klart. Det å gå ned 80 kilo, og stadigvekk ha 20 tilbake, er ikke lett. Jeg vil heller oppmuntre henne, enn å si at hun»gjemmer seg bak et lass med fett». Det blir altfor enkelt å avfeie det på den måten. Jeg vet at for min venninnes del, var det ikke før vekten bikket 100 kg, at hun faktisk tenkte «shit.. Jeg er overvektig». Og med hennes mor, mobbing og depresjonen hun fikk – gikk det bare en vei. Så frem K ikke har vært deprimert selv, skal hun slutte å uttale seg. Den eneste gangen hun kommer frem i media, er når hun har noe negativt eller utrolig sære meninger. Som regel i slike situasjoner.

    Jeg håper hun neste gang tenker over hvordan hun uttaler seg. Hadde et barn sagt noe med «lass av fett» til ett annet barn, hadde skolen/foreldre skreket mobbing. Så hva er så annerledes i denne situasjonen ? At Kari liksom er voksen? Vel, hun formulerer seg som en på 16 år.

    Bedre lykke neste gang.

    Lik

  44. Magnus Ølmheim
    28. september 2012

    Det er påfallende mange som vil gjøre dette til et samfunnsproblem som skal løses av alle andre enn de det faktisk gjelder. Denne saueflokkmentaliteten begynner å bli så altoverskyggende i alle norsk offentlig debatt at jeg begynner å bli litt urolig for fremtiden.

    Personlig ansvar og initiativ er det noe som heter, og det hadde vært interessant å ta en debatt rundt hvorfor det norske folk nærmest umyndiggjør seg selv i møte med en sak som dette.

    Det er ikke statens ansvar å nøkkelmerke de produktene du skal spise; for selv om en stor porsjon pasta til kveldsmat sjelden er en god idé betyr ikke det at pasta som sådan er farlig. Energitett mat på et tidspunkt av dagen hvor det meste av den fysiske aktiviteten er ferdig er logisk sett ikke lurt. Trenger vi staten til å fortelle oss dette egentlig? Trenger staten å fortelle oss at inntak av 5-6000 kalorier i løpet av en dag ikke er bra hvis du kun forbrenner 3-4000? Har vi et seriøst behov for det?

    Lik

  45. rune
    28. september 2012

    Ja, dette er mobbing og fortjener egentlig ikke oppmerksomhet i media. Det er billig og lettvint retorikk. Dette har hun også gjort før.

    Noen mennesker trenger et push i ryggen – de med noen få kilo ekstra – og der gjør hun nytte for seg. Når det kommer til lidelser og psykologi, skal hun holde seg langt unna, og forstå sine egne begrensninger.

    Jeg synes hun trampet over – og med overlegg.

    Lik

  46. Lammelåret
    28. september 2012

    Les gjerne oppfølgingen av temaet:
    http://www.side2.no/helse/article3480081.ece

    Lik

    • glabla
      28. september 2012

      Kjempebra!

      Synes Kari svarer veldig bra:

      – I og med at Jørgen både er talsmann, men også stiller opp personlig i media synes jeg ikke det er urimelig at jeg også tar opp det jeg gjør og knytter det til hans historie. Jørgen Foss er jo ingen ressuersvak person. Han har flere verv, er med det vant til å håndtere informasjon, snakke i forsamlinger og stiller ofte opp i media. Men fordi han er så overvektig synes folk at jeg sparker nedover ved å henvend meg direkte til ham i offentlighetens lys. I motsetning til dem ser jeg på Jørgen og meg som likeverdige.

      Og jeg gjentar:
      «Men fordi han er så overvektig synes folk at jeg sparker nedover ved å henvend meg direkte til ham i offentlighetens lys. I motsetning til dem ser jeg på Jørgen og meg som likeverdige.»

      Lik

      • Lammelåret
        28. september 2012

        glabla

        Det var godt med en utdyping, ja. Jeg synes likevel hun forstår ting feil når hun tror at folk mener hun sparker nedover FORDI han har fedme. Jeg ville reagert likt uansett hvordan Jørgen ser ut. Det er aldri greit å snakke slik til andre. Og det samme til Kari: Det er heller ikke greit med noen av de uttalelsene hun trekker fram at er blitt rettet mot henne.

        Lik

  47. elisabeth
    28. september 2012

    Men kjære vene.. Jeg larer ikke å forstå hva som er så vanskelig når det gjelder å velge riktig mat. Om man ikke klarer å fatte nøkkelhullsmerking eller andre tiltak myndighetene gjør som synliggjøres i butikken, så google matvareneda.
    Vi lever i 2012, det er ikke veldig langt til informasjonskilder!!

    Lik

    • Lammelåret
      28. september 2012

      Elisabeth

      Enig i at det ikke er langt til informasjonskilder, men dersom en skal være kritisk til kildene og finne ut hvem som er basert på kunnskap og hvem som virkelig vet hva de driver med, så kan det være en større jobb.

      Lik

  48. glabla
    28. september 2012

    Noen som har lest denne tåpelige saken?!?
    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10046479

    En som vil ha NAV til å dekke utgifter til lavkarbodiett, fordi det er så dyrt………

    Det er faktisk ikke så dyrt å slanke seg. Man spiser mindre, ergo man bruker mindre penger på mat.

    Lik

    • Lammelåret
      28. september 2012

      glabla

      Legen må godta lav-karbo på medisinsk grunnlag for at det skal kunne godtas av NAV, det er nå helt greit det. JEG synes det er å dra det langt når foreldre krever at sfo skal servere lav-karbo..!

      Lik

      • Barbarella
        25. desember 2013

        Det er absolutt ikke sunt for barn å spise lav-karbo! Et voksende barn trenger karbohydrater!!!!

        Lik

  49. Lammelåret
    28. september 2012

    Her er også en fin oppfølging:
    http://www.vl.no/samfunn/blir-kalt-feit-av-barn-pa-gata/

    Vi må gjøre det vi kan for å bremse denne holdningen om at det er riktig å snakke nedlatende til overvektige mennesker.

    Lik

  50. Kari Jaquesson
    29. september 2012

    Det er veldig lettvint å tillegge noen meninger i den tro at de kanskje aldri leser det man skriver. Jeg har aldri uttalt meg nedlatende om overvektige. Det er forskjell på å være nedlate og å være ærlig . Jeg synes derimot de som deltar i «dette er mobbing»-skrikekoret er nedlatende i den forstand at de mener at man trenger et spesielt vern om man er overvektig.
    Om man trives spiller det ingen rolle hvilken størrelse folk kommer i, men den gedigne fornektelsen som leve ri beste velgående er påfallende: «Det er ikke min skyld» – man skulle tro at halve Norge led av genfeil, stoffskifteproblemer, feilmedisinering aller spesielle sykdommer.
    I mitt blogginnlegg påpeker jeg at ved sykelig fedme ligger det nesten alltid matmisbruk bak. Det nytter derfor ikke «bare» gå ned i vekt. Det er det mange som gjør mange ganger i løpet av et liv. Man må gå til årsakene, adferdsmønstrene.

    Du skriver at man skal være kritisk til kildene for matinformasjon. Ja, nettopp, derfor – Statens kostråd er basert på store studier på store grupper og er solide. Men uansett – det spiller ingen rolle HVA man spiser om man vil unngå å bli overvektig – det handler også om MENGDE. Det er mange slanke personer som ikke nødvendigvis spiser så sunt. Men de spiser akkurat passe mengde.

    Igjen: unnlate å tillegge folk meninger og holdninger de ikke har.

    Lik

    • Lammelåret
      2. oktober 2012

      Hei Kari!

      Velkommen til bloggen og takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar her!

      Når jeg skriver om folk som f.eks uttaler seg i media eller når jeg tar utgangspunkt i andres bloggposter pleier jeg å lenke til dem og/eller bruke nicket/navnet som tag for at det skal bli lettere for dem å følge opp ting som omhandler dem. Som du sikkert har fått melding om (som ping) har jeg også gjort det med deg/bloggposten din. Jeg forsøker altså ikke å gjemme meg bort. I denne bloggen er det lov å diskutere og det er ikke noe enighetskrav.

      Med sitatene hentet fra din blogg mener jeg bestemt at du er nedlatende i dine uttalelser. Gjennom ordene dine uttrykker du holdninger. Jeg finner det merkelig dersom dine ord avviker fra dine holdninger når du er så tydelig og klar som du er. Mulig at jeg tar feil. I tilfelle kunne det nok vært lurt å se nærmere på hvordan du uttrykker deg.

      Du har så mange ressurser og jeg har tidligere opplevd deg som inspirerende og motiverende, så jeg skjønner ikke hvorfor du vil ødelegge dette. Du kan mye, men når du bruker kunnskapen og erfaringen din på denne «satt på spissen/strengt»-måten som du gjør tror jeg du mister respekten, ikke får mer av den. Jeg tror mange kan oppleve noen av utsagnene dine som krenkende, en opplevelse som sjelden fører til mer motivasjon for endring hos allerede sårbare mennesker. Å støtte folk er ikke det samme som å være uærlig.

      Så til slutt: Mengden mat er gjerne vanestyrt. Det er lett å tro at man trenger mer enn man faktisk gjør, kanskje særlig i overgangsperioder fra aktiv livsstil til passiv. Har du noen forslag til hvordan vi kan bevisstgjøre eller informere folk om dette slik at denne «risikoperioden» blir mindre risikofylt? Jeg lurer også på om du har noen erfaring med hvilke perioder av livet det er størst risiko for, eller vanlig å legge mye på seg grunnet endret forbrenning/livssituasjon? Om du vil svare her er det flott, ellers er det fint om du lager et eget innlegg om det og lenker til meg.

      Igjen takk for din tid.

      Lik

  51. gamle ugle
    29. september 2012

    Vil bare gjøre oppmerksom på en kronikk i dagbladet i dag, som imøtegår troen på at overvekt «sitter i hodet». Prøvde å finne den i nettutgaven, men lykkes ikke. Kan anbefales.

    Jeg følger ellers Fuggeli i hans argumentasjon.

    Lik

  52. Dagfinn
    29. september 2012

    Jeg støtter deg ‘Lammelåret’ Vi må gjøre det vi kan for å bremse denne holdningen om at det er riktig å snakke nedlatende til overvektige mennesker. Men jeg vil vi skal bruke dette på generell basis. I generell forbindelse også. Det er mye mobbing blant folk, på forskjellig grunnlag osv.

    Lyttet til radio i dag. (Radio Norge?) Jørgen og Kari var med. Fikk et inntrykk av at de pratet forbi hverandre.

    Dagbaldet kronikk av Karen Synnøve Groven sier at Karis syn er utdattert, og det er det og. Og igjen er mitt inntrykk av at det høres ut som om Kari er den såkalte dumme blondinen.

    Kari selv er rund og ikke så sunn å se på, runde kinn og rumpe, mage og lår, om dette er viktig å ta med for de som konsekvent har samme syn som Kari… Så er det sagt. Og mange støtter Karis syn, trist… Joda. Jeg kjenner mange som forteller at hu er feit.

    Tidligere satte jeg pris på Kari. Ikke nå lenger, selv om blondinestemplet blir fjernet er løpet kjørt.

    Hu sier også at vi må ta tak i årsaken til matforbruket, altså sett at man trøstespiser mye, og det er en årsak til det. Og da kan vi jo si det slik at da er vi tilbake til mobbesyndromet, sett at noen trøstespiser av det. Mobbing er et sykdomselement. Og må fjernes. Og når skjer det? Hvo/hvilket ståsted skal vi starte? Da er vi tilbake til det jeg nevner at man «må vel få lov i si meninga si»-unskyldningen, og «sannheten må frem»-forklaringen, som blir dekket bak ytringsfriheten. Mye mulig at oppdragelsen detter ut av skallen alt for ofte.

    Lik

    • Lammelåret
      2. oktober 2012

      Dagfinn
      Jeg synes det er irrelevant hvordan KJ ser ut. Dette handler først og fremst om kommunikasjon, respekt og sak. Hvordan den som uttaler seg ser ut, synes jeg ikke er viktig fordi det stjeler oppmerksomheten fra det som er viktigst, fra budskapet.

      Lik

  53. Dagfinn
    4. oktober 2012

    Sant det, kjære Lammelåret. Sant det. Tror ikke debatantene har forstått det enda desverre. Sannheten er viktig, hva nå det er. Ut i fra min dårlige erfaring med enkelte mennesker, så er det mobbing og et snevert og dårlig medmenneskelig empati og syn på medmennesket. Altså, de bruker hat, som styrer enkeltes syn på medmennesket.

    Hetsen mot Foss (overvektige) har blomstret opp i et annet innlegg i de riksdekkende aviser. Det er ikke mobbing, sies det. Men sannhet. Hva nå sannhet er: Å rakke ned på et medmenneske fordi mobbernes «livssynet» er anerledes?? Og i følge de selv: «korrekt»??

    Men det er vidt hvordan ord og uttrykk skal forklare deg som person… Man skal si sannheten pga sitt syn, mening og prinsipp.

    Og så du jeg brukte «blondinen»? Mobbing det og. Det norske språk er usedvanlig fattig og da er det lett å bruke enkelte «definisjoner» som uttrykk for det man vil si.

    For å legge til: Jeg har trøstespis i mange år. Har sluttet med det. Men det har vært hardt og vondt. Og er også mobbeoffer i mange år. Og da er det selvfølgelig viktigere å angripe meg som overvektig, enn årsaken. Typisk individets «årsaksforståelse» det og symptomskurering. Hurra for den norske holdning. Nei, jeg har ikke glemt.

    Dårlig oppdragelse kaller jeg det. Og kjærligheten til enkeltmennesket er fraværende.

    Mobberne har et problem de også som de har tatt med hjemmefra. Og det er dårlig holdning, dannelse og etikette. Og de har sikkert masse mer på lasset sitt…

    Du vet, sannheten skal frem, hva nå det er.

    Lik

  54. mirapisani
    8. oktober 2012

    Nei det er ikke greit å mobbe overvektige! 👿
    Og jeg kan ikke trykke på den lenken i gult nå, for i det humøret jeg er nå, så havner det ORD fra meg i telefonrør og i aviser hvis jeg klarer å komme meg ned fra taket da.
    Huff..!
    Jeg skal komme tilbake hit og lese lenker en dag jeg er i bedre humør Lammelåret.
    Ha en fin uke. 😉

    Lik

  55. M
    8. oktober 2012

    Jeg synes debatten taper seg – både ved personifisering og mobbing, med også ved å være ensidet vinklet.

    1) Hvis vi skal debatere noe må vi forholde oss til en felles oppfattelse av virkeligheten. Først må vi finne ut hva vi er enige om, og la det ligge. Dette er f.eks om vi bør debatere offentlig hva Foss veier, eller om vi skal la personlige karakteristikker ligge. Om vi skal bruke «greie» begreper som fedme og overvekt, eller om vi skal dra inn moralen og følelsene ved ord som tjukkas, feit og flesk.

    2) Debatten har blitt fryktelig ensidig knyttet opp mot vekt. Det viser seg (mangler kilde – tror det var en artikkel i aftenposten!) at mens flere og flere 8-åringer blir overvektige blir også flere undervektige. Mat og ernæring er _ikke_ svart/hvitt. Pizza er ikke klart NEI-mat for alle mennesker. Mat handler om mye, for mange. Tradisjoner, følelser, erfaring osv. Det er vitig å ta med seg.

    Lik

    • Lammelåret
      10. oktober 2012

      M
      Debatten om overvekt handler i stor grad om følelser, det er derfor det blir så vanskelig. Det er også mange forvirrende råd som alle tar like mye plass, men kommersielle aktører kompliserer tematikken.

      Kunnskap om ernæring er mangelvare i mange hjem, så jeg synes Foss har gode poenger. Det skal være lett å velge sunt og det skal være enkelt å forstå hva man bør velge for seg – uten å bruke mye tid på å hente inn informasjon.

      Før i tiden var ting enklere, da hang det «5 til dagen»-skilt over grønnsaksavdelingen i matbutikken og ingen var i tvil om hva det betydde. I dag kompliseres det ved lav-karb-entusiastene som påpeker sukkerinnholdet i bananer osv. Jeg tror det fører til at mange gir opp og eter som de vil. Så er det folk som er interessert som setter seg inn i hva et sunt kosthold innebærer.

      Du har skrevet et godt innlegg på bloggen din, som jeg synes flere skal lese. Kosthold er ikke bare relevant for overvektige mennesker, det er vel så relevant for undervektige. Mange sliter uten at det er synlig.

      Lik

  56. Anne Valvik
    6. april 2013

    Det er lenge siden dette ble skrevet og kommentert, men jeg må bare kommentere. Veldig viktig å sette offentlig sjikane på dagsorden! Mange sykelig overvektige sliter med selvbildet, og jeg håper for deres skyld at de ikke henvender seg til et menneske som KJ for å endre livsstil. Jeg tror overvektige vet masse om egen situasjon og hva som skal til for å gå ned i vekt, men med KJ sine pekefingre tror jeg selvbildet blir verre. Hun bruker innsikten i overvektiges problemer feil- hun blir ingen god coach før hun møter klientene sine med respekt og verdighet!

    Lik

  57. ketil hovelsen
    24. desember 2013

    Hei. Bra blogg altså er det noen som kan gi meg råd om å bli overvektig jeg veide 75kg kg og har gått opp til 100kg på 2år kan jeg gå opp fortere?
    😆

    Lik

    • Lammelåret
      25. desember 2013

      Hei Ketil!

      Jeg lurer på hva som ligger bak ditt ønske om å bli overvektig? Umiddelbart tenker jeg at det kan være lurt å snakke med fastlegen din om dette.

      Lik

  58. Stig
    4. september 2014

    Tror du at alle med fett rundt magen mangler personlige egenskaper som måtehold og selvkontroll?

    Tror du alle mennesker med ekstra fett på kroppen er mennesker som har mislykkes?

    Tror du at mennesker er svake eller mindre verdt dersom de ikke veier kosthold og trening som det viktigste i Deres liv?

    Tror du tjukke mennesker er dumme?

    Tror du at tjukke mennesker er mere ulykkelig?

    Tror du tjukke mennesker er late?

    Psst….

    Jeg har stor mage og syns det er normalt for meg. Jeg anerkjenner mitt sideflesk som en akseptabel konsekvens av mine bevisste valg. Jeg er lykkelig gift med fire barn som jeg forsørger og har overskudd til mer. Jeg får ereksjon og fast lønn innenfor standariserte og anerkjente intervaller. Jeg skylder aldri på noen andre enn meg selv.

    Min vekt skyldes ikke manglende evne til å endre livssyn, jeg har innsett at mange ikke klarer å forstå det. Jeg lever på en måte som gjør meg lykkelig og det gjør meg vellykket, JEG forstår det. Det finnes andre livssyn som jeg ikke er enig i, men jeg respekterer dem og håper det gjør noen andre lykkelig.

    Jeg har en BMI på 36 og en IQ på 140. Jeg mener BMI er noe tull fordi jeg har satt meg inn i hva det er. For meg betyr ikke disse tallene annet enn… tall.

    Jeg liker å røre på meg hvis det overordnede mål er noe mere enn påvirkning av fettprosenter, produksjon av svette eller positive smerter. Jeg syns det er gøy å være aktiv hvis jeg kan skape eller lære noe. Hvis ikke så finner jeg på noe annet.

    Vi er alle forskjellige og ingen får gjort noe med det, dette må vi alle respektere. Jeg er temmelig sikker på at den dagen jeg ligger på siste verset så vil jeg heller ha med meg følelsen av ett godt liv, fremfor en knasende god hvilepuls… Men det er meg

    Lik

    • Lammelåret
      5. september 2014

      Hei Stig, og velkommen til bloggen. Interessant at du fant denne bloggposten to år etter den ble publisert.
      Takk for at du legger igjen dine tanker om temaet. Jeg er helt enig med deg i at det er merkelig hvordan egenskaper og kroppsform-/størrelse kobles sammen. Det er uvitenhet i beste fall, i verste fall diskriminering og respektløshet.

      Det jeg synes er spesielt interessant er at det generelt er større aksept for at menn blir store, får pondus, og mindre for at kvinner gjør det. Hvorfor er det sånn, tror du?

      Er også helt enig med degi det siste avsnittet!

      Ønsker deg en flott helg!

      Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: