Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Psykiske lidelser har lavere status enn f.eks kreft; hvorfor er det slik?

Det er knyttet stigma til psykiske lidelser og plager, men ikke til kreft: Hvorfor er det slik?

Sett befolkningen under ett er det like stor sannsynlighet (40 %) for å få en psykisk lidelse som å få kreft, men kreft har langt større aksept i befolkningen enn psykiske problemer har. Det er ingen som trer støttende til dersom en person sliter psykisk over tid, men om en person får en kreftdiagnose mangler det ikke på støtte. Jeg synes det er underlig, for begge deler rammer mennesket og mange rundt personen.

Mens psykiske lidelser har et upersonlig preg og blir farliggjort og dramatisert i media fokuserer oppslagene om kreft på individet som er syk, eventuelt på symptomer og hvordan du kan forebygge kreft. Jeg har sjelden sett det samme om psykiske lidelser. Hvorfor denne diskrimineringen? Jeg lurer på om det handler om at psykiske problemer fremdeles, og feilaktig, er knyttet til viljen. Det er ikke slik at mennesker med psykiske lidelser har manglende, eller svak, vilje. Det er heller ikke slik at det å være «positiv» er nok til å holde psykiske problemer på avstand. Jeg er overbevist om at mange psykiske problemer har en somatisk (kroppslig) årsak og kan fikses med riktig type medisin. Mange psykiske problemer er forårsaket av elendige livsbetingelser, som å vokse opp i et dysfunksjonelt hjem uten å få den hjelpen en trenger. Eller å bli boende i det dysfunksjonelle hjemmet over lengre tid, selv når noen vet og tiltak i barnevernets regi er satt inn. Her har vi alle et ansvar for å se og handle; å være en støttende nabo eller venn. Å melde sin bekymring til barnevernet kan noen ganger være på sin plass, men man kan også gjøre masse ved å ha et åpent hjem og være en støtte bare ved å engasjere seg.

Mange barn venter på behandling for sine problemer og vansker, men utrolig nok er det ventelister for å komme til utredning og behandling, noe som kan forsterke problemer og minske behandlingsresultatene fordi problemene setter seg fastere, eller fordi håpet om endring svekkes. Rask behandling betyr mye for tilliten til voksne ansvarspersoner, og dermed for hvordan livet blir.

Jeg tror kreft har høyere status fordi det ikke er knyttet til viljen eller moralen, ergo er det ikke stigmatiserende. Jeg tror også kreft har høyere status fordi det finnes anerkjent behandling og norske leger er ganske gode på dette. Dessuten er kreft noe som har gode prognoser og det får mye plass i mediene. Psykiske lidelser blir fremdeles sett på som noe man gjør,  som om det er noe valgt – for å få oppmerksomhet, kanskje (hvem vil vel ikke ha det?!).

Jeg tror vi kunne gjort hverdagen til mange barn enklere dersom det var større åpenhet om psykiske lidelser. Det må få like mye oppmerksomhet som fysisk helse i skolen og samfunnet forøvrig og bli positivt vektlagt, og da særlig oppmerksomhet mot hva en kan gjøre selv for å bedre sin mentale helse. Tilbud om barnevernspedagog og psykolog på lik linje, men i tillegg til, helsesøster er nødvendig – som et lavterskeltilbud. PPT er ikke nok.

**

Les også mitt innlegg fra i fjor: Vil du hjelpe et barn?, Verdensdagen for psykisk helse og Stillhet er skadelig

Kilder: Folkehelseinstituttet –  Fakta om kreft, Omfattende rapport om status for psykiske lidelser i Norge (2013)

**

Om du liker dette innlegget er du hjertelig velkommen til å dele det med dem du kjenner, men da må du lenke til meg og ikke kopiere innlegget. Du kan også like bloggen på Facebook!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

14 comments on “Psykiske lidelser har lavere status enn f.eks kreft; hvorfor er det slik?

  1. Toner av tanker
    10. oktober 2012

    For å være ærlig tror jeg «diskrimineringen» kommer at at kreft er en sykdom som går på det fysiske. Det er noe folk flest har lettere å assosiere seg med. Psykiske plager er noe usikkert. Noe man ikke kan ta og føle på. Noe som ikke synes for omverdenen. Folk flest vet lite om det.

    Dessverre er det også slik at personer med psykiske plager ofte blir sett på som svake. Gjennom tiden har mange psykiske lidelser blitt fremstilt som et resultat av en tøff barndom, vanskelige levekår m.v. Fordi man da hører at enkelte har levd gjennom tilsvarende vanskeligheter uten å få psykiske ettervirkninger, så blir de psykisk syke sett på som svake fordi de ikke takler de problemene som andre har taklet før dem.

    Stigmatiseringen blir derfor overflyttet til blant annet media. Dette fordi mange psykisk syke vet hvordan disse plagene blir sett ned på, og derfor ikke vil stå frem med sitt sykdomstilfelle og dermed bli oppfattet som svak. Jeg klandrer dem ikke for det….

    Det eneste som virker, tror jeg, er at man fortsetter å opplyse om hva psykiske plager egentlig er – årsaksbilde, sykdomsforløp, behandlingsmetoder osv. Opplysning tror jeg er det eneste som kan fjerne den misoppfatningen folk har om emnet…

    Kunne skrevet side opp og side ned, men det får holde med denne lille kommentaren i denne omgang😉

    Lik

    • Lammelåret
      10. oktober 2012

      Veldig bra og utfyllende innspill, Toner av tanken!

      De konkrete fysiske sykdommene er helt klart enklest å forholde seg til.

      Lik

      • Toner av tanker
        10. oktober 2012

        De er det! Dessverre….

        Er for så vidt helt enig med deg om at det bør skapes mer åpenhet og et bedre og mer umiddelbart hjelpeapparat. Den psykisk syke trenger som regel hjelp øyeblikkelig, selv om man ikke er suisidal. Særlig gjelder dette barn som kanskje ikke forstår hvorfor de har det som de har det. Behandlingstilbudene må gjøres bedre på så mange områder….

        Lik

  2. gamle ugle
    10. oktober 2012

    Kreft har også vært tabu å snakke om, ikke lenger tilbake enn til min barndom. Heldigvis er det ikke slik lenger, noe som kanskje skyldes generelt større åpenhet, men også at man vet mer om sykdommen. Og den rammer mange, og på tvers av status.

    Når det gjelder det vi kaller psykiske lidelser så tenker jeg at det i enda større grad må ses i sammenheng med samfunnsutviklingen, med alt det innebærer. Og selv om det blåser en biologisk vind nå, så er det også tegn i tiden på at sammenhengen biologi og miljø er mer komplisert enn tidligere antatt.
    Og som du nevner, vondt i viljen eller negative tanker, er oppfatninger som det er vanskelig å endre på, ser det ut for.

    Tror på et nivå at det treffer oss både som enkeltmennesker og som samfunn dette. Som å møte seg selv litt i døra, kanskje. Derfor har vi kanskje et visst behov for å distansere oss.

    Men vi har vel alle en psyke, og omstendigheter i livet, som vi ikke alltid, slett ikke alltid, er herre over, kan fort føre til at vi selv blir helsemessig «omplassert», for kortere eller lengre tid.

    Lik

    • Lammelåret
      15. oktober 2012

      Jeg tror at sykdommer som ikke er konkrete og som det ikke finnes en godkjent kur for som helbereder er mest utsatt for stigmatisering og idéer om at er viljesstyrte.

      Viljens makt er både god og kompliserende, for på den ene siden er det godt å vite at vi har makt til å endre mye i oss selv og til å stimulere det som allerede fungerer, men på den andre siden kan ikke viljen trylle og endre hva som helst. Vi har alle et utgangspunkt, visse ting som ikke kan endres uansett hva. Fordi noen enkelt oppnår hva de vil er det lett for dem å tro at det er «bare» for andre også, eller det kan være spiren til arroganse og nedlatenhet at andre er «for svake».

      Jeg tenker at alle som jobber med psykisk helse har svære oppgaver foran seg og jeg tenker at folk i ledende posisjoner som har opplevd psykiske nedturer har viktige formidlingsoppgaver for å gjøre psykiske problemer likestilt med fysiske problemer. Og at de skjulte fysiske problemene, som det ikke finnes en sosialt akseptert behandling for, er like alvorlige som de andre.

      Lik

  3. Tilbaketråkk: AneHagen.com – Sett psykisk helse på dagsordenen!

  4. mirapisani
    15. oktober 2012

    Jeg tror at det i stor grad er knyttet skam til psykiske lidelser. Hvorfor er det slik? Kan en av årsakene være den uhyggelige psykiatrihistorien?

    http://www.rotvollhistoriskmuseum.com/37532642

    Jeg undres. Er det lettere for andre å forholde seg til det som er fysisk?
    Det er ikke til å stikke under en stol at det fysiske og psykiske går hånd i hånd. Har man en psykisk diagnose, så slår det seg også ut fysisk i en eller annen form. Også omvendt.
    Noen ganger kan det virke som om flertallet tror at bare en tier og viker unna, så blir ubehaget borte, Sånn er det ikke.

    Takk for at du skriver om dette Lammelåret.
    Ha en riktig fin uke.🙂

    Lik

    • Lammelåret
      15. oktober 2012

      Jeg tror nok at media er en årsak til at psykiatrien er stigmatisert. Det er mye stygt der.

      Visse fysiske sykdommer kan være forbundet med vel så mange stigma som psykiske, men generelt tror jeg at jo mer konkret en sykdom er jo lettere blir den akseptert av vanlige folk uten medisinsk kompetanse.

      Lik

  5. roar
    23. desember 2012

    Folk med psykise lidelser holder ofte kjeften sin om det de strever med, folk med fysisk sykdom snakker ofte høyt og tydelig om sine problemer folk lytter med stor innteresse når det er snakk om kroppen, Men med samme en PSYKISK-SYK snakker om sine ting blir han sett rart på med en gang. sånn er det desssverre. Noe av det vanskelige med med å streve psykisk er at man ser så frisk ut på utsiden alle lemmer er hele ingen grunn til at en persjon med psykiske problemer skal være uten for jobbmarkede eller skolen, da tenker folk det må jo være latskap som driver dette. persjonen kan ha angstvansker og da kan en tur ut av huset eller en tur på butikken være et sant helvete men da kan vurdering fra folka rundt være at persjonen er feig som ikke makter å gå ut av huset han el hun er feig som ikke tør å gå en tur på butikken. For en som lever med angst kan det å gå inn i butikken være like jævelig som å krabbe inn i løveshule du er feig som ikke krabber inn i løvenshule en ekte mann gjør det.🙂 en fysisk sykdom kan ta livet ditt men det kan oskå en psykisk sykdom derfor er psykisk sykdom like seriøst som fysisk sykdom Ble nok mange skrivefeil her belager:)

    Lik

    • Lammelåret
      25. desember 2012

      Hei Roar!

      Det er alltid mye lettere å stå på utsiden og dømme enn å sette seg inn i hva det man mener noe om faktisk betyr og innebærer. Hvis man først setter seg inn i hva sykdommer innebærer så skjønner man at det er komplisert, svært komplisert. Det handler overhode ikke om å ta seg sammen, men jeg kan skjønne at det ser slik ut for den som bare observerer.

      Takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar her, Roar!
      Velkommen tilbake og god jul videre.

      Lik

  6. Tilbaketråkk: Skoledropperes bakgrunn og dysfunksjonelle hjem: Kan vi gjøre noe? « Lammelårtanker

  7. Tilbaketråkk: Psykisk helse – så mye mer enn sykdom! Le litt da! | Lammelårtanker

  8. Julieanne
    7. mai 2014

    Jeg har vært psykisk syk i mange år og det siste jeg ønsker er oppmerksomhet! Jeg vil helst grave meg ned eller være alene hjemme hele tiden, uten å bli sett/vurdert eller snakket til. Da bekymrer jeg mindre over hva «andre folk mener». Dette er jo selvfølgelig ikke bra, men sånn er det å ha slik sykdom. Jeg selv tror det handler om kjemi i hjernen. Jeg var en helt annen person før. Var populær, snakket mye, var glad. Men plutselig begynte alt å forandre seg, tilsynelatende uten grunn. Selv om psykologer prøver å grave etter årsaken, eller prøver å få meg til å forstå sammenhengen…. Jeg føler som sagt at sykdommen dreier seg først og fremst om prosesser i kroppen og nå burde psykiske lidelser likestilles med kreft. Det er utrolig trist, slitsomt og ensomt.

    Lik

    • Lammelåret
      7. mai 2014

      Jeg er helt enig med deg og du har helt rett. Flere psykiske sykdommer har årsak i vitaminmangel og andre mangler. Også sykdommer som er definert som somatiske kan gi psykiske symptomer som kan behandles for seg selv eller ses i sammenheng med «hoveddiagnosen». Jeg tror at psykiske sykdommer blir sett annerledes på når forskere i større grad får et psykosomatisk fokus og ikke holder seg til den snevre oppfattelsen mange henger fast i.

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: