Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Fra barn til voksen: Bare kroppen endres, personligheten består

Jeg tar en tur innom Facebook og Twitter; leser litt her og der og forviller meg innom lenker på lenker i en fin blanding av innenriks, utenriks og intern-riks.

På Facebook ser jeg kjente ansikter i en mer satt utgave, barna er blitt deres nye jeg. Jeg ser ansiktene deres slik de var den gangen jeg var venner med dem. Jeg innser at det ikke er dem jeg kjente jeg ser på, men barna deres.

Selv har jeg blitt gammel, iallfall det jeg anså for å være gammelt den gangen jeg var like ung som barna deres er. At den ene har voksne barn, men selv er like gammel som meg blir en påminnelse om at jeg er mye mer voksen enn jeg tror – iallfall dersom alder er utgangspunkt for «voksen».

Jeg vet ikke hvordan jeg forestilte meg at livet som voksen skulle bli, jeg trodde livet sluttet før jeg var 25 – iallfall det livet jeg kunne forestille meg med innhold. Og slik er det vel enda, bortsett fra at nå kan jeg ikke forestille meg hvordan livet blir som 10 år eldre, med barn som antakelig er iferd med å flytte ut. Jeg klarer fint å forestille meg livet som det er her og nå, for det er nå jeg lever det, men hvordan jeg om mange år vil forstå det livet jeg lever i dag, vel det får jeg tidsnok vite.

Årene som er tilbakelagt har lært meg at livets innhold i stor grad er det samme som forestillingene om livet. Hvilke verdier jeg lever etter og hvilket innhold jeg gir det. Det er opp til meg i stor grad, men ikke fullstendig. Jeg kan bare delvis velge hva livet mitt skal inneholde, men tankene om livet og hvordan jeg forstår det som er utenfor min kontroll, det har jeg større makt over. Jeg kan velge ut og inn hvilke påvirkninger jeg vil ha i livet mitt – iallfall i stor grad.

Samfunnet vårt er viljesstyrt og suksessmotivert. Det gjør at mange ikke når opp. Livets verdi krever prestasjon, det er ikke nok å bare være. Jeg vil være en motsats til det, for jeg mener at denne tendensen (som for mange vil føre til utbrenthet og samlivsbrudd) er uheldig for samfunnet og for barna våre å leve opp til. Det er et vanskelig prosjekt. Prestasjoner henger høyt på vellykket-skalaen og jeg vil være med – men på min egen måte. Det er en balansegang.

Å være voksen, er det egentlig noen særlig forskjell fra å være ung? Man blir ingen annen, men er fremdeles den samme – bare de ytre rammene er ulike. Det er hvordan vi forstår livet og alt som skjer, som endrer seg. Perspektivet utvides, vi utvikles, men aldri grenseløst. Vi lever alltid i et samspill med dem vi har rundt oss og deres forventninger er mer eller mindre styrende for om drømmene våre forblir drømmer eller om de realiseres. Det er uavhengig av alder.

Tror jeg.

**

Følg gjerne bloggen min på Facebook, der vil du finne diskusjoner og lenker som ikke kommer med i bloggen min. Du er velkommen til å dele innleggene mine, men jeg aksepterer ikke at du kopierer teksten og bruker den som om den er din egen.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

11 comments on “Fra barn til voksen: Bare kroppen endres, personligheten består

  1. Elisabeth, Innerst i veien
    15. oktober 2012

    Og i tillegg funderer jeg på om jeg hadde vært den samme som i dag og jeg hadde blitt født 20 år tidligere eller 20 år seinere enn jeg ble. Selvfølgelig hadde jeg ikke vær gift med den samme mannen og hatt det samme barnet, men om jeg hadde hatt et annet verdisyn, normer og kunnskap.

    Lik

    • Lammelåret
      15. oktober 2012

      Det er en interessant tanke: Hvor mye er jeg «meg selv» og hvor stor påvirkning har det samfunnet og den kulturen jeg har vokst opp i på meg slik jeg har blitt?

      Jeg tenker meg at den største forskjellen er hva slags personlige egenskaper samfunnet verdsetter, om de avviker fra en selv kan det by på større personlige utfordringer enn om de er i tråd med tiden.

      Lik

  2. Mormor
    16. oktober 2012

    Jeg tror at vi endrer en smule på vår personlighet også, etter hvert som alderen siger på. og annet siger ned.
    Kanskje ikke helt og totalt, for det er en utvikling. Men jeg tror en eller annen kjent en har sagt noe sånt som at den som ikke var radikal som ung, blir det som gammel og omvendt.
    Kroppen endres og tankemønstre og væremønstre endres også. Om man føler seg så fryktelig anderledes når man når en eller annen magisk tallgrense, det er en helt annen sak.
    Jeget er alltid subjektivt. Jeg fortsetter stadig å venne meg til det 🙂
    Ha en flott dag 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      16. oktober 2012

      Jeg tror nok at mange ytre ting endrer seg (tenker ikke bare på utseendet, men meninger f.eks), men at det i hovedsak er en videreutvikling av det som allerede ligger der. Personligheten er en kjerne som er konstant, men som kan endres i terapi dersom det er en vilje til det. Og etterhvert som man lever og erfarer blir noen sider undertrykket eller gitt mindre liv mens andre sider videreutvikles.

      Mange gamle mennesker overraskes over eget utseende, for på innsiden føler de seg «ikke en dag over 25». Det sier meg at den indre er mer konstant enn det ytre. Men det er på det ytre vi blir vurdert og dømt – med mindre vi er gode på å vise hva som bor inni oss.

      Ønsker deg en super kveld, mormor!

      Lik

  3. Magne D. Antonsen (VG)
    16. oktober 2012

    Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    Lik

  4. Toner av tanker
    17. oktober 2012

    Skriver her, selv om det ikke er relatert til innlegget ditt…

    Hva er twitter-nicket ditt?

    Så også at bloggen min er nevnt i bloggrullen din. Takk! Det setter jeg pris på 🙂

    Lik

  5. Amanda
    19. oktober 2012

    Interessant dette, hvor mye av personligheten som er den «virkelige oss» og hvor mye som kommer an på samfunnets normer og verdier. Det kan man jo egentlig tenke på lenge og vel uten at man kommer fram til et svar. Men tror du har rett i at vi i bunn og grunn er den samme hele livet, bare at perspektivet utvides.

    Lik

    • Lammelåret
      22. oktober 2012

      «Den jeg er» brukes ofte og «å finne seg selv», det må vel ligge noe i dette?

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: