Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Lesestunden

Vil noen høre bok? Spørsmålet mitt besvares med svak mumling og det er alt.

.. jeg vil lese bok – høyt – tenker jeg, men jeg trenger noen som kan lytte, et lite publikum. Tiden da kveldene ble brukt til lesing for små er over; lesingen har ingen fast rytme lenger og de små er ikke små.

Barn som selv leser på eget initiativ er en lettelse for foreldre, for lesing er nødvendig i alle fag og en forutsetning for innhenting av kunnskap. Med interesse for fag og språk har man store fordeler framfor barn uten denne interessen. Hvis vi i tillegg plusser på nysgjerrighet for fakta og sans for historier, ja da har man vært heldig og gjort et par ting riktig.

Jeg tror ikke barn er et resultat av oppdragelsen, jeg tror barn er født med personlighet og anlegg som kan utvikles til interesser som gjør de mottakelige for den oppdragelsen de får og de stimuli de utsettes for.

Jeg har barn som leser og jeg tror til dels at det skyldes mye høytlesing fra de var små, til dels valg av riktige bøker (bibliotekarer: Dere gjør en fantastisk jobb!) og i stor grad at lesing er en prioritering og verdi i familien. Likevel tror jeg ikke dette er alt, for ikke alle barn lar seg fascinere av litteratur, noen klarer ikke ta dette inn og noen klarer ikke sitte stille.

Så hva har skjedd? Hvorfor vil ingen høre på meg? Er det helt sant?

Jeg bryr meg ikke om at ingen viser interesse for mitt behov for å lese høyt. Jeg tar bare fram boka og leser en velkjent historie. Jeg drar fram alle mine lese-høyt-egenskaper og forsøker hente fram stemmen som løfter historien, slik at det blir spennende.

Mens blikket mitt er festet i boken nærmer de seg, som kattunger sniker seg innpå et bytte: umerkelig, men sikkert. Jeg leser noen setninger til og merker nærværet. Når siden er bladd om, sitter barna tett inntil meg.

De har visst glemt at historien ikke var interessant!

Leser du for dine store barn?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

24 comments on “Lesestunden

  1. Cecilie
    22. oktober 2012

    Vi leser hver kveld og har gjort det hele tiden, men hva vi leser har forandret seg mye. Før var det mest bibelhistorier og andakt, nå er det også lengre bøker i ulike sjangere (fra noe som ligner biografier gjennom mer fakta-baserte historier til fantasi-bøker). Bibelhistoriene vil de fortsatt ha, men nå er det også interessant med mye annet også. Selv er jeg innmari lei av Rampete Robin i ørten fasonger, men gleder meg over Narnia-bøkene som vi nå holder på med. (veldig annerledes enn ventet fra ei som satt klistret til skjermen i barndommen og fulgte med).

    Lik

    • Lammelåret
      22. oktober 2012

      Det finnes så mye spennende bøker at det nesten ikke er tid til å se på tv!

      Så godt at dere har vedlikeholdt lesestunden! Det blir mer utfordrende etterhvert som ungene legger seg på senga og vil lese på egenhånd og mer tid går til venner. Ungene er rett og slett ikke så tilgjengelige når de blir eldre.

      Jeg håper at lesestunden kan gjenopptas nå og da i mange år framover. Det er så beroligende å høre en stemme som leser for en – og særlig dersom stemmen tilhører en man liker ekstra godt!

      Lik

  2. Sparringmamma
    22. oktober 2012

    Så fint! Heldige dine stor barn som blir lest for (og helt sikkert synes det er helt fantastisk uten at det kanskje skal «innrømmes»..?? 🙂 )

    Tror veldig på det du sier om at noen «fra naturens side» i større grad enn andre fascineres av bøker og lesing. Likevel tror jeg lesegleden kan stimuleres nettopp slik du gjør! Spesielt siden du liker det så godt selv, og det helt sikkert smitter over!

    Og Arne Klyve fra Bergensklinikken fortalte på en forelesning om barn og unges psykososiale helse, at av rusforebyggende arbeid, et lesestund for ungene av det beste og mest virkningsfulle man kan gjøre. Så lite, så betydningsfullt, men kanskje veldig logisk med tanke på den trygge armkroken som følger med en lesestund. 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      22. oktober 2012

      Jeg synes det er moro å kjenne at jeg blir flinkere til å lese høyt og så er det gøyere for ungene også, iallfall noen ganger. Andre ganger er det bare forstyrrende, men det er uansett morsomt å variere lesestilen.

      Interessant forskning du viser til!

      Lik

  3. MandagsMor
    23. oktober 2012

    Det ble lest tonnevis av bøker da ungene var små, men så begynte Minsten også å lese selv og da dabbet det av. Hun er en skikkelig bok-sluker, men gutta leser ikke så mye bøker. Det har helt sikkert med personlig interesse og anlegg å gjøre. Minsten er generelt opptatt av språk, lesing og skriving. Ingen av gutta mine er spesielt interessert i bøker, men leser likevel ganske mye annet.
    Det hender vi leser høyt til hverandre for å dele noe interessant eller morsomt i aviser, skolebøker eller f.eks. tegneserier.
    Tenkte på at jeg skal lese høyt for dem i juleferien. Noen som har forslag til spennende bøker for aldersgruppe 11-13?

    Lik

    • Lammelåret
      24. oktober 2012

      Jeg vil tro at Gubben og katten Findus slår an i den alderen også?

      Det er så lett å tillegge foreldrene egenskaper etter hva ungene presterer eller hvordan de oppfører seg, men ikke alt kan føres tilbake til opphavet. Det er så mye mer som teller. Mange tror ikke det, eller glemmer det – kanskje særlig dersom ens egne unger lykkes på de områdene en synes er viktig.

      Derfor er det et stort poeng å fremheve at ungers personlighet ofte er det som gjør utfallet.

      Så fint at dere leser for hverandre! Jeg nyter lesestunden med ungene mine, jammen meg godt at de har leselekser!

      Lik

    • fjellcoachen
      24. oktober 2012

      Se kommentaren jeg skrev nederst her, med anbefalinger..

      Lik

  4. Nina Elisabeth
    23. oktober 2012

    Jeg prøver å lese for min lille, men hun har ikke tålmodighet til å sitte stille. Ikke enda iallefall. Håper det endret seg 🙂

    Lik

  5. villkatta
    23. oktober 2012

    Eg har berre eit stk. lite born, men eg les så godt eg kan. Det vil seie, eg les dei sekundane har er viljug til å sitje i ro! 😉
    Eg bruker mykje bøker som han kan trykke på for å lage diverse lydar. Dei fenger faktisk ganske mykje.

    Eg vonar verkeleg at roen utvidar seg til at me kan kose oss med høgtlesing av eventyr, før det er natta.

    Lik

    • Lammelåret
      24. oktober 2012

      Det ligger mye idyll i en rolig lesestund på sengekanten! Vil tro at dere får det til etterhvert.

      Lik

  6. Johanne Magnus
    23. oktober 2012

    Lammelaartanker er fine å lese:) Liker at bloggnavnet ditt skrives med dobbel a!

    Lik

  7. Cecilie von der Ohe
    23. oktober 2012

    Jeg tror generelt at barn som blir lest høyt for, klarer seg bedre i livet enn de som ikke blir det. Min mor forteller at da jeg var liten, var jeg alltid førstemann på plass når det var lesestund i barnehagen. Jeg kunne aldri få nok. I og med at utvalget av litteratur i punktskrift og på lyd var svært begrenset, var høytlesning viktig for meg til jeg ble ganske stor. Mormor og morfar leste mye for meg når vi var sammen. Store barn liker også å bli lest høyt for, men det er kanskje ikke alltid så lett å innrømme det.

    Cecilie

    Lik

    • Lammelåret
      24. oktober 2012

      Lesingen er så mye mer enn ordene, så det er ikke umulig at du har rett i antakelsene dine.

      Å bli lest for er veldig beroligende, så det har mange effekter for både leser og lytter.

      Lik

      • Cecilie von der Ohe
        25. oktober 2012

        I gamle dager, da de ikke hadde alle de mediene vi har i dag, radio, TV og så videre, var det ikke uvanlig at voksne leste høyt for hverandre.

        Cecilie

        Lik

  8. Synnebollen
    23. oktober 2012

    Jeg elsker høytlesning den dag i dag, som tjuefemåring! Ha en fortsatt fin uke!

    Lik

    • Lammelåret
      24. oktober 2012

      Jeg óg, og hørespill er helt topp!

      Første gang jeg ser deg her: Velkommen Synnebollen!

      Lik

  9. annebloggen
    23. oktober 2012

    Jeg er så heldig å ha et lite barnebarn å lese for. Han er umettelig og blir lest for hver kveld av mamma, pappa eller bestemor.

    I vår familie hadde vi en tradisjon med å lese julefortellinger for hverandre på lille julaften. Det fortsatte vi med til ungene var i tenårene. Begge mine leste selv fra de var fire, men vi leste selvfølgelig høyt lenge etter det. Da de begynte å lese selv, leste jeg alltid de samme bøkene hvis jeg ikke hadde lest dem før sånn at vi kunne prate om dem.

    Jeg er oppvokst i et hus fullt av bøker av alle mulige slag. Jeg ble lest masse for da jeg var lita og jeg lærte også å lese da jeg var fire. Siden det tror jeg knapt jeg har lagt meg en eneste kveld uten selskap av en god bok. Lesing er en av livets store gleder.

    Å få plass til alle bøkene er en av livets store utfordringer…

    Lik

    • Lammelåret
      24. oktober 2012

      Å like (helst elske) bøker er virkelig en fordel, både for å innhente kunnskap uten at selve lesingen blir et hinder og for å alltid ha en verden en kan oppsøke når en ønsker det. Drømme seg litt bort eller møte seg selv hos noen andre, det er godt.

      Du er heldig som har et vitebegjærlig barnebarn, det blir mange gode stunder av slikt.

      Er du på bokelskere.no? Hvis ikke er tipset gratis fra meg!

      Lik

  10. fjellcoachen
    24. oktober 2012

    Kanskje ikke helt relevant når mine store barn er 23 og 25, men vi leste leeenge, og etterhvert satt vi også under samme pledd i sofaen innfiltret i hverandre og leste hver vår bok.. Nå gleder jeg meg til at veslemor blir så stor at hun finner glede i å bli lest for. Det ser lovende ut, hun blir allerede blid som ei sol når vi synger… Anbefalt høytlesningslitteratur for «store» barn:
    Harun og Historienes Hav av Salman Rushdie
    Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe
    Den uendelige historien av Mikael Ende
    osv osv

    Lik

  11. fjellcoachen
    24. oktober 2012

    Da jeg jobbet i kulturetaten for en del år siden lærte jeg at statistisk sett er den beste/mest aktive bibliotekkunden ei jente på 11 år…

    Lik

  12. mirapisani
    27. oktober 2012

    🙂

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: