Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Førjulstiden – en feministisk prøvelse

Slutten av oktober er ikke langt unna november som omtrent er desember. Den svake starten av det årlige prosjekt ‘jul’ er igang og statuser på Facebook og blogger trapper opp til den o’ store høytid.

Tiden før jul er tiden der likestilling på detaljnivå blir synlig; hvem som vasker ned vegger og tak og skriver lister ingen følger? Er det egentlig dette likestilling handler om? Er ikke likestilling noe mer enn dette, noe større?

Tidsklemmen er klam for den som må klare alt alene – i tillegg til jobb. Mange kvinner sliter seg ut før jul fordi de insisterer på å gjøre alt selv, og alt som skal gjøres blir mer og mer. Kvinne er kvinne verst og kvinner er avhengige av andre kvinners valg og prioriteringer, som vi er av speilet for å finne fram til det siste tegnet på ungdom vi kan finne i vårt eget fjes: Kviser!

For hva er vi dersom vi ikke kan vise fram vår sist strikkede genser eller siste dings vi har skaffet oss på ebay eller en kåpe fra ny-sensurerte Hennes & Maurits? Hva er vi dersom vi bare har oss selv og ikke skal sammenligne oss – i det hele tatt? Hvordan kan vi da vite at vi er gode nok, det vil si bedre enn alle dem vi sammenligner oss med? Kanskje vi forsvinner litt dersom vi bare skal være oss selv?

Frøken Makeløs forteller meg i innlegget Hvorfor sammenligner kvinner seg med andre kvinner? at det er slik: Kvinner sammenligner seg og ofte kommer vi dårlig ut og kompenserer for det i evig tid. Vi kan ikke tro på at vi er nok som vi er. Alternativt bruker vi sammenligningen som grunnlag for å løfte oss selv: Vi er ikke som de andre slubbeduskene!

I førjulstiden, som varer et par måneder, kommer arbeidsfordelingen vår til syne: Hva gjør kvinnen og hva gjør mannen?

Det er mulig at «fordelingen» av huslige oppgaver ble grunnlagt i samme slengen som fordelingen av den første foreldrepermisjonen, men det er også en viss sannsynlighet for at kvinner uansett tar på seg disse førjulsoppgavene fordi bare kvinner vet hvordan alt skal gjøres – også første året tradisjoner skal forenes og etableres!

Kvinner tar på seg så mange må-oppgaver at de nesten ikke ser klart lenger og langt mindre ser seg selv i et større perspektiv. Hvorfor er alle disse selvpålagte oppgavene er nødvendige? Det spør ingen seg om. Det er jammen meg ikke rart kvinner blir utbrent.

Hvordan ser førjulstiden ut for menn? Kjøpe juletre og få må-gaver? Jobbe overtid og rave rundt på julebord annen hver helg? Jeg vet ikke, men har mine anelser om at førjulstiden for menn er langt enklere fordi kvinnen tar regien og krever sjefsrollen, som hun vokter med slikkepott og silkebånd.

Kvinner: Slapp mer av og gi faen! Slå deg sammen med mannen og spør hva han synes er nødvendig og ønskelig å gjøre og få til. Et sted midt i mellom finnes kanskje det realistiske nivået, der begge er fornøyd?

**

Relaterte innlegg: Hva er egentlig feminisme? Likeverdighet mellom kjønn?, Selvutslettende husmorstolthet, Julemaset er igang, Fattig førjulstid

**

Følg gjerne bloggen på Facebook eller abonner på den ved hjelp av bloglovin. På Facebook legger jeg av og til ut lenker som ikke blir lagt ut på bloggen og du finner i blant diskusjoner der som ikke ligger her. Og dersom du liker dette innlegget, kan det være at flere gjør det, så del det gjerne!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

43 comments on “Førjulstiden – en feministisk prøvelse

  1. Fantastisk bra skrevet🙂

    Lik

  2. frokenmakelos
    1. november 2012

    Fantastisk skrevet! Heia!

    Lik

  3. Ege Denne
    1. november 2012

    Hiver meg på de to andre, heia!🙂

    Jeg fniser, fordi jeg har ingen planer om å pynte til jul.. Enda.. Jeg har observert både halloween og jule-ting på butikker her, og takker (stønner.. ) av glede over å slippe å se alt det som vanligvis foregår på butikkene i Bergen hehe😉

    Ble litt skuffet over å se litt jul her i Torrevieja allerede.. hm..

    Lik

  4. Toner av tanker
    1. november 2012

    Måtte smile for meg selv da jeg leste dette! Du treffer spikeren på hodet!

    Kvinner pålegger seg selv så sinnsykt mye for å skape den perfekte julen, men har aldri spurt seg selv hva det egentlig er som gjør julen perfekt. Selv gir jeg egentlig faen. Det blir jul uansett. Det spiller ingen rolle for meg om det er pynt eller ikke, og i alle fall ikke om pynten matcher i alle rom og er siste skrik. Ikke bryr jeg meg om ribba er rutet i rette mål heller.

    Så jeg sier som du: «Kvinner: Slapp mer av og gi faen!»

    Lik

  5. Carina
    1. november 2012

    Jo takk, meget enig! Godt sagt!

    Lik

  6. Ellen
    1. november 2012

    Det her er jeg veldig avslappet til. Vi lager lister over det vi mener skal gjøres. Vi pleier å få gjennomført gaver og julekort. Og matinnkjøp. Noen ganger litt baking. Jeg har ingen stolthet og ære når det gjelder husarbeid. Ikke som plager meg i allefall.

    Lik

  7. Lammelaaret
    1. november 2012

    Folk må gjøre hva de vil for meg, men jeg synes ikke folk skal gjøre en masse dersom de ikke har glede av det. Å spørre seg selv hvorfor en gjør alt mulig og for hvem er ikke så dum sjekk på om det er for mye eller akkurat passelig.

    Lik

  8. Nina Elisabeth
    2. november 2012

    Jeg vasker, baker, pynter og står i. For min egen del. Jeg syns julen er superkoselig med alle de fine fargene og samværet med venner og familie.
    Gubben kunne ikke gitt mer faen. Han fikk derimot klar beskjed da vi først ble sammen om hva mine følelser rundt jul er, og det respekterer han. I fjor kjøpte han faktisk juletre for meg, noe jeg satte stor pris på🙂 Ellers gjør jeg alt, og storkoser meg med det.

    Og jeg gjør det for min egen del. Gir vel en lang f… i hva andre gjør og ikke gjør🙂

    Lik

    • Lammelaaret
      2. november 2012

      Det er nettopp det som er kjernen: At man skal pynte og ordne for sin egen del; ikke fordi man føler at man MÅ, kanskje for å være en såkalt god mor.

      Lik

  9. May-Linda
    2. november 2012

    JAAAA! er alt jeg har å si til dette innlegget. Kunne ikke vært mer enig.

    Lik

  10. Ai ai ai, her treffer du SÅ spikeren på hodet! Enig med deg, kvinner må gi mer faen! Jeg er faktisk ganske god til det. Bakinga for eksempel. Blir det 7 sorter? Ikke i nærheten! Ender stort sett opp med muffins og kanskje kakemenn, som stikkes ut av ferdigkjøpt deig! For det er den utstikkinga ungene syns er gøy. De driter i om jeg setter deigen selv eller kjøper fiks ferdig fra bakeriet.

    Rundvask til jul har jeg aldri helt skjønt! Er jo pissemørkt her nord i jula! Ingen ser støvet innerst i skapet! Eneste jeg kan vurdere er å rydde litt i skapene. Særlig hvis vi får familie på besøk. Greit at de kan lukke opp kjøkkeskapene uten å skade seg. ;- Så får utfordringa være å få mannen til å rydde halvparten av skapene…

    Lik

    • MandagsMor
      4. november 2012

      Leste et sted at «med mindre du skal tilbringe jula INNE i skapene, er det ingen grunn til å vaske der…» 😀

      Lik

    • Morten Besshø
      29. november 2012

      Knalltekst🙂

      Lik

  11. Tilbaketråkk: Førjulstiden – også en maskulin prøvelse. « John Olavs skriveloft

  12. MandagsMor
    4. november 2012

    Trikset er å gjøre mest mulig ut av minst mulig. Eller omvendt. Det er ingen grunn til å stresse rundt, det gjelder å ha en plan. En avslappende plan. Bare se her:

    – 4 uker før julaften: Kjøp alle gavene du har tenkt å kjøpe. Sleng på noen ekstra i fall du har glemt noen (minst 2 voksne, og 1 barn… statistisk sett.) Hvis du er mann; vent til julaften med dette… Kjøp ferdig julekalender og heng den opp.

    – 3 uker før julaften:
    Bak tredobbelt av 2 sorter og bytt 2/3 av baksten med 3 andre. Vips har du 6 sorter! Voilá! Julebakst i boks!
    Handle alt som skal handles av godterier, drikke og snacks. Alt som ikke råtner kan handles nå.

    – 2 uker før julaften:
    Vask som vanlig til helga. Heng opp julegardiner, sett fram pynt og lys. OG: sett skåler med f.eks. grønnsåpe rundt omkring i hele huset. Gjem dem godt så svigermor ikke ser dem. Hvis hun likevel kommer med hvite hansker og finner støvet, – gi henne bøtte og klut.
    OG: Kjøp et juletre av plast (de er veldig fine nå altså). Pynt treet helt ferdig, men ikke tenn lysene.

    – 1 uke før julaften:
    Planlegg menyen for jula og gjør resten av innkjøpene. NB! Husk å legge inn et par-tre dager med pølse i brød og Grandiosa = barna lager maten og det blir mindre oppvask.

    – Julaften:
    Nå skulle du være ferdig med alle forberedelser så du kan nyte denne dagen. Tenn lysene på juletreet med det samme du står opp. Spis frokostblanding og se Disney sammen med barna. Evt gjester klarer fint å mekke maten sin selv. Ta en laaang dusj, tusle rundt i morgenkåpen og dekk middagsbordet. Tin evt steika du glemte å ta ut av frysen i går i mikroen. ….

    – Første, andre og tredje juledag:
    Poster på programmet: Sove lenge. Se gamle filmer. Spise.
    Og jevnlig bytte ut skålene med frisk grønnsåpe.

    GOD JUL!

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2012

      Dette var en super liste, Mandagsmor! Kan jeg poste den som et eget innlegg her, som gjesteinnlegg fra deg?

      Lik

  13. Tilbaketråkk: Min radiodebut! « Lammelårtanker

  14. Tilbaketråkk: Min radiodebut! : Hjem og familie

  15. ~SerendipityCat~
    28. november 2012

    Så gøy å se at posten har fått oppmerksomhet både her og der!🙂 Bra jobba om et veldig aktuelt tema.

    Lik

    • Lammelåret
      28. november 2012

      Det er fint å kunne nå ut til mange og jeg håper det fører til debatter!
      Takk for at du heier på meg!

      Lik

  16. Få tilbake det gode,gamle norske bondevettet!!!Stor klem, Lene H;))
    28. november 2012

    Sånn som dere feminister gnager og styrer, så blir til slutt alle mannfolk kvinnehatere…Hahahaha her i huset er det kjønnsrollemønster fra 50-tallet 24/7, 365 d.å.;)) Som det er ment å være,la menn være menn og damer være damer;) Ler meg skakk over barnehager o.l. som skal tvinge gutter til å leke med barbier,nei dere feminister kan bare klø dere

    Lik

    • Lammelåret
      28. november 2012

      Hei Lene og velkommen hit!

      Mener du at maskuliniteten er knyttet til bestemte gjøremål? Hvilke da? Kan du si mer om hvordan du tror kjønnsidentiteten påvirkes av oppgaver vi gjør?

      Lik

  17. Tilbaketråkk: Jeg snakker i Norgesglasset og blir skrevet om på nrk.no « Lammelårtanker

  18. Morten Besshø
    29. november 2012

    Kom litt seint inn på denne, men kommenterer likevel.
    Som juleforberedelse så er jeg ansvarlig for gløggen, og nå skal jeg dele en oppskrift med deg og alle dine fantastiske lesere.

    Den er rask å lage og gir fin julestemning, du legger en rosin i en sil og heller over en flaske 60%.
    Hvis det blir litt mye fruktsmak kan du drite i rosinen.

    Eller er det jo bare å finne fram staken og la kjerringa gjøre resten …

    Lik

  19. Tilbaketråkk: AneHagen.com – Hvorfor kan vi ikke ha de gamle kjønnsrollene?

  20. Ane
    29. november 2012

    Jeg er enig i mye, men jeg er ikke enig om at vi skal kreve at mennene skal delta i alle de tingene vi unødvendig stresser med. Hvis vi vil styre til jul så får vi gjøre det og det skal ikke gå ut over en stakkars mann som ikke har bedt om noe styr. Dette har ikke noe med feminsme å gjøre, det har med våre egne krav og det får vi ta på vår egen kappe og ikke skylde på mennene som ikke deltar NOK EN GANG!

    Lik

    • Lammelåret
      29. november 2012

      Hei Ane!

      Jeg mener at vi (som familie) bør sette oss ned og finne ut hva vi ønsker for jula og bli enige om standarden og hvem som skal ta ansvar for hva. Det vi bestemmer må vi holde oss til slik at dama ikke overstyrer mannen og kontrollerer hva han gjør og om han gjør det «riktig! (altså på hennes måte). Det er begges jul og ingen grunn til at alt skal være på hennes vis, men vi kommer fra ulike tradisjoner og kulturer (veldig ofte) og dersom vi ikke snakker om det blir det gjerne slik at hennes standard er kravet.

      Jeg ønsker altså at familier snakker sammen og finner sin måte å gjøre juleforberedelser på som fører til at begge er fornøyd. Det er noe galt dersom mor er helt utslitt på julaften. Hun må selv tenke over hvorfor hun gjør det hun gjør og bli bevisst hva det fører til.

      Mange damer gjør altfor mye og har en minstestandard som er skyhøy, som hun sliter seg ihjel for å oppnå. Mange damer ender etterhvert opp med å bli utbrent fordi de har jobbet så mye og tatt så mye ansvar. Det topper seg i julen for noen. Dette handler ikke om menn mot kvinner eller motsatt.

      Førjulstiden kan være en feministisk prøvelse fordi den som er veldig opptatt av å jevnfordele husarbeidet resten av året kan oppdage at hun i førjulstiden blir den som tar over huset og krever sjefsrollen! Hun biter seg selv i halen.

      Lik

      • Ane
        29. november 2012

        Hun biter seg selv i halen fordi hun «feiler» den oppgaven hun har som kvinne å opprettholde den jevne fordelingen av arbeidsoppgaver? Er det virkelig så viktig for enkelte å ha likestilling når det kommer til fordeling av arbeidsoppgaver at lysten på å skape jul og ta litt styringen på det blir ett problem?

        Må alt være politisk korrekt og man blir stressa fordi man har lyst til å gjøre det på en annen måte når det kommer til visse ting så mener jeg man har et problem.

        Jeg er enig i alt det andre.

        Lik

        • Lammelåret
          30. november 2012

          Første spørsmålet ditt: Nei, fordi hun oppdager at hun likevel har en naturlig tiltrekking mot kjøkkenet, noe som er blitt definert bort resten av året i forsøk på å likestille på detaljnivå (hvem som gjør hva og ikke hva som er «fornuftig»).

          Det viktige er, synes jeg, at hun legger bort mest mulig «bør», og lar gleden styre mer. Ikke noe galt i å kose seg med forberedelser, men kanskje lurt å tenke på hvorfor en ordner masse..

          Lik

  21. Sandra
    29. november 2012

    Heilt einig! Det er så irriterandes! Men vanskeleg å fri seg frå..! Godt skrive.

    Lik

    • Lammelåret
      29. november 2012

      Hei Sandra!

      Velkommen til bloggen!
      Er enig med deg i at det er vanskelig å slippe kontrollen. Jeg lurer på om det er mer naturlig for kvinner å organisere? Kanksje kommer det er innlegg om det en annen dag.

      Lik

  22. Steinar
    30. november 2012

    Tiden før jul er tiden der likestilling på detaljnivå blir synlig; hvem som vasker ned vegger og tak og skriver lister ingen følger? Er det egentlig dette likestilling handler om? Er ikke likestilling noe mer enn dette, noe større?

    Nei. Både ja og nei, likestilling har ingenting med hvem som gjør hva. Det handler om begge har like muligheter til å gjøre som dem vil. Hvis jeg vil drikke øl, og jobbe, mens min samboer vil vaske klær og rydde betyr ikke det at vi er likestillt. Likestilling handler om like muligheter. Dvs kunne vi byttet roller hvis vi ville uten å bli diskriminert pga kjønn.

    Likestilling kan ikke måles, eller observeres med vanlige metoder. For å sjekke reell likestilling må du få en kvinne til å bytte rolle og så observere om det er mulig. At kvinner og menn oppfører seg forskjellig sier ingenting om likestilling.

    Lik

    • Lammelåret
      30. november 2012

      Hei Steinar og velkommen hit!

      Jeg er helt enig med deg i at likestilling handler om like muligheter uavhengig av kjønn, men hva vi velger henger også sammen med hva slags tilbud vi får, hva vi kan velge mellom. Det de fleste kvinner velger gir signaler om hva kvinner er (bytt gjerne ut med ‘menn’) og slik formes forventninger og fordommer og dermed diskriminering. Derfor tenker jeg at det ikke er uvesentlig hva vi velger. Nettopp derfor tror jeg folk legger seg opp i hverandres valg.

      Fordelingen av arbeidsoppgaver gjennom året kan være ganske lik, men når det kommer til førjulstiden skjer det en dreiing mot at mor ofte tar regien fullstending. Sånn sett rakner det som er bygget opp gjennom resten av året der prinsippene kanskje råder høyere. Det er kanskje en feministisk prøvelse? Eller kanskje det heller viser den reelle forskjellen mellom menn og kvinner?

      Likestilling kan til dels måles f.eks lønnsforskjeller, men den følte/opplevde likestillingen kan det være verre å få tak i per tall.

      Lik

      • Steinar
        2. desember 2012

        Takk, det var en del interessant lesing her. Som jeg sa til Amund, bør du kanskje vurdere å jobbe for NRK så de kan få artikkler som er verdt å lese.

        Utifra bloggen din virker det som om det handler mer om kjønnsrollemønster enn likestilling. Som du og Amund demonsterer er mulighenetene der. Men du mener at du kanskje ikke ville vært like fornøyd hvis han sto for juleforberedelsene alene (eller med de delene han tar seg av). Dette er kjønnsroller, og disse kan påvirke likestillingen, men så lenge du har mulighet til å bytte roller er dere likestillt. Jeg ville neppe latt min samboer bytte dekk alene, hovedsaklig fordi jeg har hatt bil lengst, eller kanskje for jeg er mann. Jeg er også litt pedantisk når det kommer til hvordan jeg vil ha ting gjort, så noe av husarbeidet vil jeg ikke la henne gjøre. Om hun var en mann ville jeg sansynligvis ikke gjort ting annerledes, så det er ikke snakk om likestilling.

        Det er godt mulig at førjulstiden er en feministisk prøvelse, uavhengig om det er mangel på likestilling, så vidt jeg har forstått handler mye av feminismen om å bryte kjønnsrollemønster og frigjøre seg fra dem. Jeg har litt vansker med å tro at menn er betydelig mindre egnet til å lage julekaker, sende ut julekort eller å vaske huset, men hvis kvinnen gjør det oftere vil hun selvsagt få mer erfaring og bli flinkere.

        Lønn er ikke et godt mål på likestilling, prioriteringer vil påvirke arbeidslivet mye. Hvis man prioriterer familie vil man muligens ikke klare å yte like godt på jobb. Siden ingen er like er det veldig vanskelig å sammenligne, og jeg liker å se på kjønn (som i «gender», ikke som i «sex») som to arbitrære grupper. Hvis du velger hvilken som helst samfunnsgruppe vil du finne tilsvarende tendenser med forskjellig lønn. Hvis man selv følger de tradisjonelle kjønnsrollene og ikke gjør noe for å frigjøre seg fra disse, vil man få resultater som ligner. Hvorfor er det så vanskelig for noen å frigjøre seg fra kjønnsrollene?

        Lik

        • Lammelåret
          2. desember 2012

          Jobbe i Nrk, ja det hadde vært noe! Du vet å gi ros, det skal du vite, Steinar!

          På noe av det du skriver her så går tankene mine til kjønnsroller og personlighet. Dette er et ganske komplisert område der det er vanskelig å klart skille mellom hva som skyldes f.eks behov for kontroll og hva som er en reell interesse. Jeg er ikke privat nå, men forsøker å tenke overordnet. Her kommer det inn at «jeg» (som representant for kvinner det måtte gjelde) må spørre meg selv om hvorfor jeg trenger å være den som gjør «alt». Stoler jeg ikke på mannen min? Er alle de perfeksjonistisk utførte forberedelsene min måte å bevise for meg selv at jeg er god nok, eller for å få bekreftelse fra andre om at jeg er god? Er kjøkkentyrannens behov for kontroll behov for å slå fast forskjellene mellom han og henne og få styrket hennes feminine identitet? Eller liker hun rett og slett å ha det travelt og koser seg med alle gjøremålene og har en mann som ikke liker å gjøre slike ting selv?

          Når det gjelder parforhold så er klimaet mellom mann og kvinne bare en av flere ting som sier noe om hvor likestilt hun er (‘hun’ fordi jeg snakker fra et kvinnelig perspektiv). Selv om hun opplever seg likestilt i forholdet med samboeren/mannen, kan hun oppleve at hun ikke er det i nærmiljøet eller den kulturen hun kommer fra (= vokst opp i). De to i parforholdet kan være fri i forhold til hverandre, praktisk og psykologisk, men selv om de f.eks velger å dele f.permisjonen likt, kan omgivelsene (= nærmiljøet) tolke det som om hun undertrykker mannen fordi han ikke får lov til å jobbe. Hun kan oppleve press fra kulturen hun er vokst opp i fordi hun ikke er mer hjemme med barnet. Dette er det jeg mener med opplevd likestilling, og slike nyanser og presiseringer forsvinner i tall som kommer fra ssb og departementer. Tall sier mye, men ikke alt – kanskje ikke det viktigste?

          Hvorfor er det så vanskelig å frigjøre seg fra kjønnsroller? Det er nok mange svar på det, et av dem er at folk finner trygghet i det som er kjent og det er lettere å følge strømmen/tradisjonen enn å bryte med den. For noen.

          Takk for mange dype tanker som gir næring til flere av mine! Jeg liker å bli utfordret og det gjør du.

          Lik

          • Steinar
            17. desember 2012

            Jeg gir ros der det fortjenes, men jeg er like rask med kritikk der det er på sin plass.

            Å se på sin egen situasjon kan gi et dårlig bilde, det er ofte lettere å forstå noens andre handlinger enn sine egne. Anekdotale bevis har aldri vært en god metode for å trekke konklusjoner, men de er ypperlige for å peke på problemstillinger man bør undersøke nærmere. Med julekortene vil du potensielt få sosiale sanksjoner dersom de er dårlige (sladder, vitser på deres bekostning, eller lignende), derfor tror jeg de vil være mer påvirket av andres meninger enn selve julefeiringen da den bare påvirker de som er til stede, og dette ofte er nær familie. Matlagingen vil jeg tro kan bli påvirket av din oppvekst, hvis du har lekt at du lager mat, og sett mor lage mat så vil dette kunne påvirke dine forventninger til deg selv. Kanskje du rett og slett er bedre å lage mat og/eller julekort? Eller kanskje du vil snike inn julemat sånn som du er/var vant til? Julematen gir jo ganske god kontroll, og da kan man få den akkurat som den alltid har vært. Jeg tror begynnelsen av forholdet er veldig viktig for å definere hvilken roller man skal ha, hvis kvinnen alltid har laget mat, og mannen alltid har jobbet, skal det mye til for å endre det. Da er det lettere å definere det i begynnelsen av forholdet.

            Opplevd likestilling er jeg veldig glad for at du nevner, det er noe jeg ikke tenker mye på, men det er veldig interessant. Jeg så en dokumentar om tidlig feminisme, og der var det en dame som sa noe ala: «Endelig var det noen som sa det var greit å gjøre som jeg vil seksuelt». Når jeg først så det, så stusset jeg litt, hvorfor trengte hun at noen forteller henne det? Men nå som jeg leste kommentaren slo det meg «Chilling effect» – selvsensur i frykt for konsekvensene – er nok det som hadde holdt henne tilbake fra å være fri. Selv om det strengt talt ikke var noe som hindret seg i å utfolde seg seksuelt. Men når hun kunne identifisere seg med bevegelsen, isteden for samfunnets dogmer eller sin omgangskrets moralske tankegang, så følte hun at hun kunne gjøre det. Å måle selvsensur i statistikk kan jeg ikke se noen praktisk tilnærming til, du trenger ikke engang være klar over det selv. I forhold til å lage julemat kan jeg ikke helt se for meg at noen andre kan diktere hvordan vi skal la noen andre enn oss selv bestemme. Men hvis jeg for eksempel skulle være hjemmeværende ‘husfar’ ser jeg for meg at de sosiale konsekvensene kunne vært ubehagelig. Da er det fort å bli stemplet som lat.

            Motiver er ganske vanskelig å se, jeg vet ikke nødvendigvis om mine handlinger er påvirket at sosiale konsekvenser før jeg faktisk gjør noe som har sosiale konsekvenser, men selvsensur vil kunne hindre meg i å ta steget.

            Lik

      • Ane
        2. desember 2012

        Jeg kan bare skrive under på Steinar sitt innlegg, og etter å ha lest mange bloggposter og kommentarer rundt tema her jeg begynnt å tenke litt: Prøver vi egentlig å tvinge kvinner til å være mer likestillte. Er det derfor det er viktig å «ta» områder hvor kvinnene gjør tradisjonelle oppgaver? At vi får litt panikk når kvinnene har lyst til å gjøre kvinneting og på en måte skal fortelle oss selv at det er ikke noe kvinnene egentlig vil men de blir tvunget til det av andre kvinner?

        Jeg tror kvinner i 2012 tar mye mer ansvar for sine egne handlinger enn vi tror. Jeg tror vi er blitt mye flinkere til å lytte til våre egne ønsker og gjøre det vi føler vi har lyst til kontra det vi føler vi må. Ja, det er fortsatt mange som lar seg påvirke av alle andre og stresser seg unødvendig opp mot perfeksjonisme, men det store flertatt er mer bevisst på at de nå selv kan velge.

        For det handler om valg, det handler ikke om tvang. Tvangen skaper vi i oss selv fordi vi ikke klarer å se helheten. Det handler ikke om å få til alt, det handler om å gjøre det som gjør en lykkelig.

        Jeg synes det er på tide at vi kutter ut denne feminisme praten og heller tar menneskepraten. Mange menn sliter også med prestasjonsangst og perfeksjonisme. Vi er mennesker og vi skal ikke være sånn eller sånn, vi skal leve et liv vi er lykkelige med.

        Lik

        • Lammelåret
          2. desember 2012

          Det er helt klart at vi lever i et individuelt samfunn med fokus på prestasjoner og presentasjoner. Vi har dårlig tid og er raske til å dømme – både hverandre og oss selv. Det er så mye tydeligere hva vi gjør og hva vi velger bort, enn det var for ti år siden. I tillegg er vi opplært til at vi kan ha alt og fortjener alt, men ingen sier noe om konsekvensene av det. Jeg skulle ønske at det ble tydeligere kommunisert ut. Man er ikke svak fordi man ikke mestrer alt og ikke ser vakker ut til enhver tid. Det er lov å ikke mestre bestandig. I det bildet passer det bra inn det du sier med at mange nok er mer bevisste enn tidligere. Det trenger ikke være en bra ting, dersom denne bevisstheten formes som selvopptatthet og usikkerhet. Tryggheten er ikke noe som kan trylles fram, det kan heller ikke skyndes fram, det er en modningsprosess. Noen ganger kan det være nyttig å logge av og finne tilbake til seg selv igjen og glemme hva alle andre gjør. Det er mye lettere å sammenligne seg på nett enn uten nett.

          Det du sier med valg kan deles opp i mange mindre biter. Den ene er at for å se at man kan velge bort en hel del så må man ha sett en del av den siden av livet. Det er så lett å tro at man MÅ mye mer enn man faktisk må – særlig inntil man har funnet en plass i seg selv. Og trives.

          En annen del av valg er at det krever styrke å si nei. Å velge bort er ikke in. En skal ha kommet ganske langt i egen trygghet for å stole på at det er nok. Hva mister jeg dersom jeg sier nei til julebordet og heller ikke vil kjøpe julegave til alle de 25 vennene mine? Blir jeg støtt ut? Synes de jeg er kjip? Blir de fornærmet?

          Jeg tenker også at det tar tid og erfaring å forstå at lykken ikke finnes i ting, men oppstår som en indre følelse av noe som ikke er ting-skapt.

          «Menneskepraten» – jeg liker det ordet!
          (men tror likevel at vi aldri kommer forbi kjønnsinndelingen, som jeg synes det er veldig spennende å utfordre tankene rundt)

          Lik

  23. For et bra innlegg! Vi damer har en tendens til å overdrive og overstyre det julegreiene. Også jeg. Men jeg kan trygt slappe mye mer av med det. Barna elsker jo å pynte og styre, så de kan ta seg var det helt alene, og da vil de i tillegg bli så glade!

    Lik

    • Lammelåret
      30. november 2012

      Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan du organiserer adventstiden, Linda! Jeg tipper du har en del å lære oss som bare har to barn. Vil du dele tipsene dine?

      Lik

  24. Tilbaketråkk: Jeg snakker i Norgesglasset og blir skrevet om på nrk.no : Hjem og familie

  25. Tilbaketråkk: Julekort og andre plikter | Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: