Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Hva er egentlig feminisme? Likeverd mellom kjønn?

Jeg leser mange blogger og ‘feminist’ er et ord som går igjen.

Hva er det egentlig?

Det blir nærmest latterlig når jeg ser gjennom det siste døgnets bloggoppdateringer der den ene viser en nærsynt formidling av hva feminisme er, som: hvem kaster søpla, og er full av harme fordi fedre er foreslått å få to ukers ekstra foreldrepermisjon. Noen får dette til å bli et overgrep mot seg selv, som kvinne. Litt lenger ned på listen over sist oppdaterte blogger kommer innlegg om kvinner som dør i barsel eller som får livsvarige skader fordi de har tatt illegal abort. Dette skjer (omtrent) ikke i Norge, så derfor blir det irrelevant for vår hverdag?

Hvorfor er mindre foreldrepermisjon til fedre en kampsak når andre kvinner knapt nok klarer å gi barna sine nok mat iløpet av en dag? Det blir latterlig. Vi er så nærsynte!

Jeg er ikke opptatt av feminisme, kanskje fordi ingen kommuniserer klart hva det er. Jeg tror feminisme er en individuell greie; litt forskjellig fra person til person. Jeg lar meg fenge av det, har lest Hannah Helseth sin Generasjon Sex (fagbok), Caitlin Moran sin Kunsten å være kvinne og Nancy Friday sin Min mor, mitt speil som alle har sine forståelser av hva det er. Det er særlig den første og den siste boka som gir en forståelse av kvinners rolle og kvinners plass i samfunnet. Tankevekkende at man fremdeles kan se samfunnsstrukturer fra 1970-årene i dag (Friday sin bok) og hvordan unge jenter forholder seg til kroppen sin og sekualiseringen av samfunnet (Helseth sin bok).

Hva er det egentlig å være feminist? Er det noe annet enn å kjempe for likeverd, for like sosiale rettigheter? Noen ganger kan det virke som om feminisme er dyrking av det feminine og aktiviteter som anses for feminine. Dette må være en misforståelse..? Jeg er definitivt ikke feminist dersom dette er en nødvendighet. Jeg redder ikke økonomien til et eneste parfymeri!

Det er nesten helt umulig å være imot likestilling, især dersom man ikke selv står høyt oppe på rangstigen og har alle rettigheter og er fullstendig selvrealisert. Likestilling er så mye mer enn en kjønnskamp for like rettigheter. Likestilling handler også om at mennesker med funksjonsbegrensninger skal ha like rettigheter til et aktivt yrkesliv som funksjonsfriske. Det handler også om at sosial status ikke skal være av betydning for hvor raskt du får behandling på sykehus. Det handler om at homofile og heterofile skal stille likt når det kommer til hvilke tjenester som tilbys.

Og mange andre ting, men når vi snakker om likestilling blir det så ofte forstått som likestilling mellom menn og kvinner. Det er så mye mer. Og alt sammen handler om at vi er mennesker, om at alle er like mye verd.

Betyr egentlig kjønn noe i denne sammenhengen?

**

Mammadamen er dritlei av feminist-greier, les Feminist, jeg? Uansett drittlei!

Mitt forrige innlegg: Førjulstiden – en feministisk prøvelse

**

Lik gjerne bloggen min på Facebook og del gjerne dette innlegget med andre. 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

34 comments on “Hva er egentlig feminisme? Likeverd mellom kjønn?

  1. Tilbaketråkk: Førjulstiden – en feministisk prøvelse « Lammelårtanker

  2. ylvalia
    2. november 2012

    Jeg synes det er viktig å kjempe for likestilling mellom alle grupper. Feminismen fokuserer på kvinner som gruppe. I Norge er den formelle likestillingen mellom kjønnene på plass, og kvinner har det bra sammenlignet med mange andre samfunn. Likevel er det mye jobb som gjenstår før en reell likestilling kan oppnås. At det finnes kvinner andre steder som har alvorligere problemer, diskvalifiserer ikke kampen videre hos oss. I feminisme ligger en anerkjennelse av at det har vært og fremdeles er kvinner som har mest å vinne på økt likestilling. Det utelukker ikke at også menn har områder der de er den undertrykte part og bør kjempe for sine retter og økt reell likestilling.

    Lik

    • Lammelåret
      2. november 2012

      .. men jeg synes at det ofte kalles likestilingskamp eller feminisme når man glor lenge nok på detaljene. Jeg vil tro at det skyldes at vi alle er oss selv nærmest, men noen ganger kunne det være lurt å heve blikket en del og heller se etter urettferdigheter andre steder i samfunnet enn i bagateller (i den store sammenhengen) som en uke fra eller til med fedrekvote. Jeg synes det er viktigere å bekjempe fattigdom i vårt land, det er tross alt kvinner som oftest rammes av det. Det blir nesten usmakelig å jobbe for kortere arbeidsdag eller enda mer f.perm når fattigdom er et stort problem for dem det gjelder og siden vil få konsekvenser for hele samfunnet vårt. Fordi at mange først og fremst ser seg selv vet jeg ikke om det kan kalles for feminisme, det er vel heller jeg-i-isme..

      Lik

    • Frøken Makeløs
      2. november 2012

      Det Ylvalia sa!

      Lik

  3. Sparringmamma
    2. november 2012

    For meg et feminisme så enkelt som å kjempe for at kvinner skal få mulighet, respekt og anerkjennelse for sine valg og liv som _menneske_ og ikke først og fremst som representant for sitt kjønn. Samme muligheter, samme rettigheter og samme respekt! (både fra andre menn og andre kvinner (det siste er ofte en større utfordring av en eller annen grunn…)

    Lik

    • Lammelåret
      2. november 2012

      Sparringmamma

      Respekt fra hvem? Generell respekt for alle valg tror jeg aldri man vil oppnå, men ved å konkretisere hvem man ønsker respekt fra og hvordan denne respekten skal formuleres/vises tror jeg det er større håp om å nå dette målet.

      Lik

      • Sparringmamma
        2. november 2012

        Respekt fra omgivelsene, det annet kjønn og sitt eget, tenker jeg. Hvordan være mer konkret, har jeg problemer med, da hvert menneske både på tvers av og innad det enkelte kjønn er unik og ulik. Mitt valg, mitt liv, mine muligheter og ønsker er det bare jeg som kjenner og kan gjøre det beste ut av. Jeg kan hente inspirasjon og støtte, men må finne veien selv. Hvordan ser man for seg å eventuelt definere hvordan man skal være for å «fortjene» respekt? Hvem har den «myndigheten»? (Har sett Knausgård på Skavlan – hvis noen syns dette ble VEL «svulstig»… ;-))

        Lik

  4. Refleksjon på livsvegen
    2. november 2012

    Veldig godt skreve!
    Takk at du deler!!

    Lik

    • Lammelåret
      2. november 2012

      Takk så mye for det, Refleksjon på livsvegen!

      God helg.

      Lik

  5. Veldig gode spørsmål du stiller her. Og jeg har vel egentlig ingen svar.

    Men jeg er enig med deg. Noen ganger virker det bare helt banalt å klikke i vinkel av tildeling av permisjonsuker til far. Har man ikke andre ting å henge seg opp i liksom?

    Feminisme er et vanskelig begrep. Jeg tenker det handler om å kjempe for like rettigheter, like muligheter. I spørsmålet om fedrekvote for eksempel handler det om å tilrettelegge for like muligheter til å tilbringe tid sammen med eget barn. Og om like muligheter til å ta del i arbeidslivet. Noen vil ha det til at det utelukkende handler om valgfrihet. Men fedrekvoten er et tilbud, ingen plikt. Jeg ser ikke helt den.

    Du har så gode innlegg for tida, Lammelåret! Sånne man må reflektere over! Keep up the good work!

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2012

      Liv-Inger

      At feminisme er å kjempe for like rettigheter og muligheter er veldig overordnet og få som er uenige i, men når vi begynner å fordype oss i detaljene da oppstår uenighetene, tror jeg.

      Kan det være slik at vi kvinner selv er skyldige i lavere lønn enn menn i mannsyrker fordi flere kvinner enn menn jobber deltid og oftere er hjemme med syke barn? I tilfelle vil det være et stort poeng å jobbe for at kvinner kommer ut i fulltidsstillinger raskt – og blir der. Arbeidsmønsteret til kvinner skaper forventninger hos arbeidsgivere (noen ganger fordommer med påfølgende diskriminering) og for å endre på dette må kvinner selv endre arbeidsmønsteret, for lover og regler er neppe nok. Det ser vi i praksis.

      Jeg tror det er her kvinner henger seg opp i andre kvinners valg, fordi noen ser langsiktig og økonomisk i et større perspektiv (for både seg selv og landet og kommende generasjoner), mens andre mener at det er feminisme å ta selvstendige valg om å bli hjemme (dette er bare selvstendig og spesielt i enkelte miljøer, i andre miljøer er det forventet), men dette siste kan ikke måles like konkret som det første. Å bli hjemme mens barna er små kan ha noen fordeler vi ikke er klar over, fordi det ikke lar seg måle på samme måte som å jobbe og ha barn i barnehage/sfo.

      Dette ble brått mye, men er altså ment som en videreutvikling av temaet.

      Godt at du liker temaet og la igjen en kommentar, Liv-Inger!

      Lik

  6. Tilbaketråkk: Førjulstiden – en feministisk prøvelse : Hjem og familie

  7. Ege Denne
    2. november 2012

    Kommer til å legge link til dette innlegget også inn på min siste post. Generelt er jeg lei av ordet feminisme. Mye blir sagt, skrevet og påpekt under dette ordet. Egentlig er alt ganske enkelt. Vi har mennesker. Og vi har hverandre. Uten hverandre, eksisterer vi ikke. Kanskje fokuset heller bør plasseres på hvor hver og en ønsker å være her og nå, med rom for forandringer underveis.

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2012

      Ege Denne

      Det er helt i orden, link så mye du vil. Takk skal du ha!

      Lik

  8. Jenny
    3. november 2012

    Jeg synes dette (fremdeles) oppsummerer det hele ganske godt:

    «Vi er feminister fordi kvinner blir brent i India. Vi er feminister fordi jenter i Somalia får skåret bort klitoris. Vi er feminister fordi det knapt finnes kvinnelige toppledere, og fordi kvinnelønna fortsatt ligger lang lavere enn mannslønna – for arbeid av samme verdi. Men hvis noen forteller oss at vår egen kamp mot dårlig selvbilde, spiseforstyrrelser, seksualisert vold og forskjellsbehandling på jobben ikke er relevant, så gidder vi ikke å høre på dem lenger. Våre egne historier er viktige. Det er de som har fått oss til å innse at noe er galt med et samfunn som hindrer oss i å være frie.» Hilde Charlotte Solheim og Helle Vaagland i Råtekst

    Lik

    • Ane
      4. november 2012

      Jeg er enig i første del av kommentaren og så kaller jeg det ikke feminisme lenger men ønsker om lik lønn for lik jobb, ønsker om likeverdt mellom mennesker, og kjærlighet til seg selv som menneske. Det handler ikke om feminisme når man kjemper mot spiseforstyllelse for tror det eller ei så er det ekstremt mange menn som lider av spiseforstyrrelse også. Det handler ikke om feminisme når man snakker om seksualisert vold, eller vold i hjemmet for det er også menns om blir utsatt for dette.

      Feminisme handler i mine øyne om den tvangen mange kvinner opplever fordi de er kvinner. En kamp som er viktig at vi bruker tiden vår på, fordi de kvinnene som lever slik ikke klarer å ta den kampen alene. Det er en kamp som mennesker i felleskap skal ta.

      For meg er det antifeminisme og antilikestilling med kvorteringer for at kvinner skal bli topplevedere.. Er tvang greit så lenge det gir kvinner fordeler?? Det blir feil i mine øyne.

      Så ja, Feminisme er likeverd mellom kjønn.. likestilling er noe annet og det handler om like muligheter for alle og aksept for at vi velger forskjellig på tross av de mulighetene vi har 🙂

      Lik

      • Lammelåret
        4. november 2012

        Hei Ane!

        Du illustrerer forvirringen min godt, for det er mye som blir kalt feminisme. Noen får det også til å bli hat mot menn eller en kamp der menn og kvinner står mot hverandre. Jeg tror ikke det bærer noe godt med seg i det hele tatt. Spiseforstyrrelser er en sykdom som har kompleks årsakssammenheng. For noen er det et forsvarsverk mot egne følelser; en fortvilet kamp for å finne seg selv og en form for beruselse – en legal form for dop. Å undertrykke seg selv slik, har vel ingenting med samfunnsstrukturer å gjøre, så vidt jeg kan se.

        Dette likte jeg: «Feminisme handler i mine øyne om den tvangen mange kvinner opplever fordi de er kvinner. En kamp som er viktig at vi bruker tiden vår på, fordi de kvinnene som lever slik ikke klarer å ta den kampen alene. Det er en kamp som mennesker i felleskap skal ta.» – det er mange som er for nedbrutt til å kjempe for seg selv, som har mistet håpet: Hvordan behandler vi folk som har hatt et tøft liv? Med ytterligere nedverdigelser? Ja, i mange tilfeller er det slik.

        Takk for et klokt innlegg, Ane!

        Lik

    • Lammelåret
      4. november 2012

      Det som er bra med «utenriksfeminisme» er at det gir perspektiv til hva vi driver med i vårt eget land. Takk, Jenny!

      Lik

  9. Siv
    3. november 2012

    Jeg leste også Helseth si bok. Jeg likte den. Og jeg er den eneste i i klassen vår (som et eksempel) som noen gang hadde hørt ordet feminist før i høst. Jeg ser på meg selv som feminist. Gutta har VELDIG lett for å sette oss jenter som svakere og mindre kompetent fordi vi er det «svake» kjønn. De har lett for å kjøre over oss om vi ikke sier i fra. Jeg ser på feminisme som det å kjempe så vi får LIKE rettigheter som gutta.

    Men også som du sier, så tror jeg ikke man må «dyrke det feminine» – jeg tror nemlig det at å være feminist er det at jenter skal få gjøre som de SELV vil. Ikke det som samfunnet vil – sminke og se perfekt ut. Bare om man innerst inne vil selv.

    Det er helt sant at vi ALLE skal være like mye verd, både funksjonshemmet, hudfarge og kjønn. Men som med alt annet, så er det noen saker som tiltrekker oss mer enn andre. Hos oss er det jenter vs gutter som er det aller største problemet, og da føler jeg at det er DET jeg må gi min stemme til. Men selvsagt snakker jeg for at alle er like mye verd. Det skulle bare mangle!

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2012

      Jeg er glad for at du svarer her, Siv, for din måte å se ting gir et viktig bidrag fordi du er ung. Du ser selvsagt ting jeg ikke har sjanse til å se, så takk for at du deler!

      Å finne ut hva en selv står for og hvem en er; det er en langvarig jobb, og underveis i jobben tror jeg det kan være lurt å ta en pause fra de mest utseendefikserte nettstedene. En pause gir mulighet for kontakt med seg selv. Jeg tror det er nødvendig.

      Lik

  10. Mormor
    4. november 2012

    Likestilling hører arbeidslivet til. Likeverd hører menneskelivet til og feminismen er like mangfoldige som kvinnene er.
    Ellers så er jeg enig med Jenny.

    På sidelinjen, vil du være med på dette?
    http://www.starbear.no/mormor/2012/11/01/en-skrivebilde-stafett/
    Ha en flott søndag 🙂

    Lik

  11. Heidi
    4. november 2012

    I mange bevegelser kommer man til et punkt der Saken blir viktigere enn sakens kjerne, og Saken blir en identitet eller et mål i seg selv som til og med kan gå på tvers av sakens kjerne. Som når feminisme (som tross alt startet som en kamp for almen stemmerett, rett til å ha eiendom, rett til å være et eget juridisk subjekt, etc) reduseres til et sosialt krav om å være karriereorientert. For min del sluttet jeg å kalle meg feminist da jeg forstod hvor nært det ordet i dag er knyttet til forsvaret for selvbestemt abort, for likestilling er en verdi som ikke bare kan gjelde når det er beleilig for makthaverne. Merkelig nok tenker kvinner som er for abort ofte ikke over at de i tilfellet abort nettopp er mathaverne.

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2012

      Hei Heidi!

      Hmm.. tankevekkende.. Det er fort gjort å bli nærsynt og ikke se hva en holder på med og hva holdningene kan føre til hvis de blir til handlinger. Da er det bra at noen forsøker å se det utenfra og i et annet perspektiv.

      Lik

  12. Bente
    4. november 2012

    Jeg synes det er synd at feminist begrepet er i ferd med å munne ut i hvorvidt det er lov å pynte seg,eler ikke. Jeg tror at hvis alle skal være skjønt enige om at begrepet feminist inneholder at vi ikke får ta egne valg når det gjelder livene våre,er vi på feil vei. For meg handler feminisme om at jeg som kvinne får lik lønn som mannen som gjør samme jobb. Sånn er det ikke enda. Det handler om at jeg skal få kle meg som jeg vil. Uten å måtte forsvare meg hvis jeg skulle bli voldtatt i «feil» klær. Det handler om at jeg som kvinne kan få så mange barn jeg vil eller ikke. Og fremdeles bli vurdert som aktuell til en topplederstilling. Det handler om at min mann ikke er «flink til å hjelpe til hjemme» mer enn jeg er. For meg handler feminisme også om å være solidarisk.. Med alle de kvinnene som bor i land som ikke er så langt kommet som vi er.
    Hm..dette ble langt. Du har satt igang en viktig diskusjon! 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2012

      Heisann Bente!

      Så bra at du lar deg engasjere!
      Tankene og assosiasjonene dine utdyper og vider ut.

      Lik

  13. susannekaluza
    4. november 2012

    Jeg synes ikke det er banalt å kjempe for likestilling i Norge, fordi det også finnes folk som har det verre enn oss. Det ene utelukker ikke det andre. For meg handler femisme om å arbeide for at mennesker skal ha like muligheter, uavhengig av kjønn. Vi er kommet langt i Norge, men det er mye igjen. Se bare på hvordan yrker med mange kvinner (f.eks sykepleiere) tjenere langt mindre enn yrker med mange menn med like lang utdanning. Eller på fordelingen mellom kvinner og menn i styrer, kommunestyrer og Storting. (Det er ikke mer enn 40 år siden det nesten ikke fantes kvinnelige leger heller) Eller på andelen kvinnelige ekspertkilder i media. Eller på straffenrammene for voldtekt.

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2012

      Nei, jeg er enig med deg i at vi ikke skal glemme likestillngsområdene vi har å jobbe med i Norge fordi det er kvinner i andre land som har det verre. Likevel tror jeg at det jeg kalte utenriksfeminisme over her kan være med på å se problemstillingene våre med nye øyne. Det virker smålig å kritisere bekledning, såkalte kvinnesysler og klage over enda flere uker foreldrepermisjon til far når vi har store og viktige samfunnsområder å bry oss om, som faktisk får betydning for hvordan samfunnet vårt utvikler seg, for neste generasjon.

      Fordi fedre blir løftet fram, de har fått mye fokus de siste årene (og siden i sommer har Aftenposten gjort en stor jobb med å fortelle oss at fedre kan likestilles med mødre som foreldre for barna), tror jeg vi er i ferd med å se tendenser som kommer til å endre hele samfunnet vårt – hvis vi ser i et 30-års perspektiv. Menns endrede forventede rolle tror jeg kanskje betyr mer enn det som skjer på kvinnefronten. Jeg tror menn og kvinner kommer til å bli mer likestilt i tiden som kommer. Hvorfor? Jo, fordi de ikke lenger kommer til å godta 48-timers skift mm. Framtidens fedre er mer enn forsørgere, tror jeg.

      Takk for et svar som engasjerer meg ytterligere!

      Lik

  14. villkatta
    4. november 2012

    Du har mange gode refleksjonar og tankar. Det er det eg likar så godt med å vitje bloggen din. Du set tankane i gong, gjerne med ei litt anna vinkling enn eg har sjølv. Det set eg pris på. Takk for at du skriv og engasjerer!

    Lik

    • Lammelåret
      4. november 2012

      Jeg koser meg med det, godt å kjenne at tankene virker. Og så er det så flott å få fine kommetarer som hjelper tankene mine videre.

      Ønsker deg en god uke, villkatta!

      Lik

  15. Tilbaketråkk: Julekort og andre plikter « Lammelårtanker

  16. Tilbaketråkk: Julekort og andre plikter : Hjem og familie

  17. Steinar
    2. desember 2012

    Hvis du noen gang klarer å svare på: «Hva er feminisme?» i et blogginlegg så vil jeg være veldig interessert i å lese. Begrepet har dog blitt så utvannet at det blir litt som å spøre: «Hva er Gud?», eller «Hva er lykke?».

    Jeg er totalt i mot kjønnskvotering, da det faktisk er diskriminering basert på kjønn. Jeg er også i mot statistisk likhet, hver person må jo få lov til å velge selv.

    Men foreldrepermisjon ville jeg foretrukket at man får velge fritt hvordan man vil fordele det. Jeg føler jeg og min partner vet mer om vår livsituasjon enn politikerene på stortinget, og vi kan faktisk kommunisere og bli enige om ting oss i mellom. Siden mye av feminismen handler om å frigjøre seg fra kjønnsroller burde de jo juble over at menn får lengre foreldrepermisjon. Hvis mannen kunne tatt hele foreldrepermisjonen ville man jo ha mulighet til å endre kjønnsrollene.

    Lovene burde ikke ha noen særlover for kjønn, første paragraf i likestillingsloven virker det som er inspirert av grisene i «Animal Farm». » Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. » – «We are all equal, but some more equal than other»

    Lik

  18. Poirot
    14. september 2013

    Lammelårmannen. For mannens perspektiv kan du se på noen av disse:

    Les intervjuet med Warren Farrell her:

    http://newmalestudies.com/OJS/index.php/nms/issue/view/9

    Del to er i nummeret etter som også ligger på samme side. INtervjuet har enormt med informasjon og alternative perspektiver.

    Du kan også sjekke ut genusdebatten.se (2 kvinnelige skribenter og 5 menn som kriver om menns rettigehter)

    Boken Who Stole Feminism av Christina Hoff Sommers, som du kan lese gratis her:

    http://wlxt.whut.edu.cn/new/ddxfzzsc/attachments/2/6/Who+Stole+Feminism+How+Women+Have+Betrayed+Women.pdf

    Forumet her har masse bra info om diverse temaer:

    http://www.reddit.com/r/MensRights/

    Mest sette videoen på youtube om feminisme i fjor (muligens også gjennom tidene:

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: