Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Ensomhetens høysesong?

Det skulle bare en liten annonse i Aftenpostens kveldsutgave, Aften, til for å sette ensomhet på dagsorden. En liten annonse fra en eldre dame var det som utløste et skred av engasjement, vist tydelig i antall delinger på Facebook og andre sosiale medier.

Den lille annonsen Reidun Orest satte inn lød:

 «Ensom enke u/familie ønsker noen å være sammen med på julaften. Betaler godt.»

Hjelpebehovet er stort, å kunne bidra et grunnleggende behov for betydning og mening i hverdagene. For veldig mange flyr dagene unna uten stille tid til refleksjon og ettertanke. Midt oppi dette lever ensomhetens tomhet. Hele tiden.

Når folk blir oppmerksomme på en annonse som den Reidun satte inn, skjer det noe. Den som trenger hjelp er ikke skjult bak logoen til en organisasjon. Den står heller ikke rett framfor deg i skitne klær og prater utydelig. Den har ikke utenlandsk utseende. Annonsen er ærlig og rett på sak og den er annerledes. Den er noe vi aldri ellers ser.

Fra tid til annen ser vi blogger opprettes med det formål å samle inn penger, noen ganger viser det seg av bloggeren er en løgner med store personlige problemer, men som ikke er dem hun hevder å ha i bloggen. Bloggeren lyver og lurer penger fra folk, eller er det folk som er naive og gir ukritisk?

Saker som den som stod omtalt i Tønsberg Blad 14.11.2012: Strikket for Norgeshjelpen i fire år – lite kom fram til barna i Bosnia er med på å øke skeptisen folk har til organisasjoner som samler inn penger. Det er med på å hindre at folk som trenger det sårt får hjelp. Jeg blir så forbanna på folk som snylter og ødelegger for andre, på folk som utnytter andres godhet til egen vinning og som gjør Norge til et kaldere samfunn!

Det nærmer seg ensomhetens høysesong: julen. Hele tiden blir vi fortalt hva vi skal kjøpe og hvilke verdier vi skal ha, hele tiden blir vi fortalt at julen er til for å kose seg sammen med familien, men det er mange som ikke har familie å være sammen med. Det er mange som skal ha sin første jul alene etter ektefellen døde, etter barna flyttet ut eller etter skilsmissen. Det er mange som kjenner på alt de ikke er en del av – lenger, eller kanskje aldri har vært en del av. Andres idyll forsterker egen ensomhet og opplevelse av å ikke høre til og være en del av. Det er skamfullt.

Jeg tror folk har behov for å kjenne seg igjen i den de hjelper, jeg tror det er lettere å hjelpe den man ser. En-til-en hjelp er lettere å gi enn «anonyme» penger til en organisasjon. Jeg tror ikke det handler om følelsen av å være barmhjertig, men at det skaper mening. Jeg tror folk foretrekker den rene hjelpen – ikke å gi til en skitten uteligger.

Jeg er opptatt av at vi kan bidra hele året, ikke bare i desember. Jeg er opptatt av å være et alternativ til det fine og vakre og sosialt aksepterte. Det er derfor jeg tar opp temaer som i blant provoserer og derfor jeg gnåler om ting som mange mener jeg burde la ligge i fred. Jeg kommer ikke til å stoppe med det. Det er for viktig!

**

Les artikkelen om Orest: Reidun (88) fikk enorm respons på annonse, Hvis du ønsker å bidra med dine ressurser, kan du kontakte Røde Kors, Home Start, eller kontakte hjemmesykepleien eller et eldresenter i din kommune. Det er dem som jobber tett innpå dem som trenger hjelp som best vet hvordan dine ressurser og din hjelp best kan komme til nytte.

**

Jeg har tidligere skrevet om å hjelpe et barn i innlegget: Vil du hjelpe et barn?. Andre julerelevante innlegg jeg har skrevet: Fattig førjulstid, Ingen jul uten Gud, Les også Sleipe unnasluntrer-foreldre

**

Følg gjerne bloggen på Facebook, der finner du også lenker som ikke kommer med i blogginnlegg. Velkommen!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

7 comments on “Ensomhetens høysesong?

  1. Ellen F
    30. november 2012

    Det finnes ensomme mennesker, men det finnes også ensomme FAMILIER i jula. Det må jo se utrolig merkelig ut, det norske julekalaset, for familier innsflyttet fra land der jula kanskje ikke står like sterkt. Her snakker vi om jul og julegaver og mat og kaker og julevask og pynt og kalendre og julekort og juleavslutninger i måneder, og så julaften, ok, kirkene er fulle, men etterpå? Kroken på døra. Låst og stengt overalt. Alle for seg i hvert sitt lille (?) hjem. I kirka er det den minst sosiale av alle arrangementer, julaften gudstjenesten, ikke en kaffeskvett, ikke en liten pepperkake å få, alle stresser hjem til ribba. Lurer på hva de gjør, alle de som ikke er oppdratt til dette her? Må være en merkelig opplevelse.

    I fjor laget vi en stor fellesjuleaftenfeiring for nyinnflyttede familier fra utlandet. Det var SÅ morsomt!!! Masse unger og voksne og masse god mat og vi danset rundt juletreet og sang julesanger på språk vi ikke kunne. Anbefales! Mye mindre stressende enn å samles hjemme i stua der unger maser og kjaser etter pakker fylt av ting de ikke trenger. Og krangler etterpå fordi storebror fikk blablabla… Fallhøyden på en gjennomsnittlig norsk familiejul, er stor. Julestemningen likner slett ikke alltid den mor har sett på i glansede magasiner. 😉 Men jeg tror faktisk at bare det å invitere ett nytt menneske hjem til seg på julaften, en nabo som man vet sitter alene f.eks, det kan løse opp mang en fastlåst «nå-skal-vi-kose-oss»- stemning rundt om i de tusen hjem. En vinn-vinnsituasjon, tror jeg.

    Takk for bra innlegg!!!!

    Lik

    • Lammelåret
      1. desember 2012

      Godt poeng, Ellen!
      Mange er nok ganske ekskluderende og interne når det kommer til jul og andre høytider. Det er i ukene før jul vi er mest inkluderende, kanskje? Da står pepperkakene framme i alle butikker og det er koselig stemning på torvene og folk snakker med hverandre.

      Kjempegod idé med fellesfeiring!
      Jeg tror likevel at det er langt igjen til det blir vanlig.

      Lik

  2. Jenny
    1. desember 2012

    Det er selvfølgelig ikke noe særlig å være ufrivillig ensom, jeg er for tiltak mot det. Jeg er likevel opptatt av at man kan være alene, uten å være ensom, selv om mange mener man må være ensom om man er alene.

    Lik

    • Lammelåret
      1. desember 2012

      Jeg er helt enig med deg, Jenny! Det er ikke likhetstegn mellom å være alene og være ensom. Ensomhetsfølelsen sitter på innsiden og for noen aktiveres den raskere enn for andre.

      Det ble feil overskrift på innlegget, ser jeg. Skulle delt det opp i to og hatt en annen overskrift på dette.

      Lik

  3. Tove
    2. desember 2012

    Kjempeflott at du tar opp dette. Skrev om min ensomhet og hvordan det er å være innflytter eller nyskilt i Norge uten å ha et etablert nettverk eller en etablert vennekrets. Det ble plukket ut til dagen blogg i VG tidligere i uka og jeg fikk nesten 200 kommentarer påog fikk høre om hvordan det var bo i Norge uten ha dette etablerte nettverket. Mange triste historier. Det er etter fem år som skilt jeg skjønner hvordan det er å være innflytter i Norge. Man trenger ikke engang ha en annen hudfarge for å falle utenfor det etablerte og man ,må faktisk må være meget ressurssterk for å komme seg ut av ensomheten, for ingen tar kontakt med deg!

    Lik

    • Lammelåret
      2. desember 2012

      Tove

      Jeg leste innlegget ditt som lå på VG (har lest de andre innleggene du også har hatt der!) og hadde tenkt til å svare, men så kom jeg aldri så langt.

      Jeg opplever at det er tabubelagt å ønske å være alene, en kan liksom ikke det uten at det er noe galt med en. Samfunnet vårt er oversosialisert og stadige oppdateringer i alle kanaler kan være et uttrykk for dette. Å stå opp mot dette og si at man opplever ensomhet bryter med det forventede. Kanskje nettopp derfor er det viktig å sette ord på at noen/en selv har det slik noen ganger. Da blir det lettere for andre å kjenne på noe av det samme selv.

      Derfor er det bra at mange har lest innlegget ditt. Det sier at mange opplever det på samme måte.

      Jeg har tidligere skrevet innlegg om hvordan en kan få venner i voksen alder, se gjerne her:
      https://lammelaartanker.wordpress.com/2011/10/02/slik-far-du-venner-i-voksen-alder/

      .. selv om det er skrevet med tanke på folk som får barn eller har små barn kan likevel mange av tipsene brukes av andre.

      Lik

  4. Tilbaketråkk: Hva kan vi gjøre for å engasjere foreldre til frivillig arbeid? « Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: