Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Erfaringer fra VG-artikkel og utdypende bemerkninger

Da er debuten overstått og alle som har lest artikkelen jeg bidro i  har fått bekreftet mistanken om at jeg ikke er oppsiktsvekkende forfengelig.

Jeg er noen erfaringer rikere og har lært litt om hvordan et intervju blir omskapt til artikkel. Det er interessant. Hvis du ikke vet hva slags artikkel jeg snakker om, kan du lese mer om det i innlegget Jeg er intervjuet av VG.

Å blogge er trygt og sikkert, for jeg bestemmer selv hva jeg skal skrive, hvordan jeg vinkler det og hva slags inntrykk jeg ønsker å gi. Så er det bare å gjøre det på den måten. Selv om jeg ikke har kontroll på hvordan det jeg skriver blir oppfattet og risikerer både sure miner og glade toner, står jeg likevel selv ansvarlig for resultatet på en helt annen måte enn når mitt materiale blir bearbeidet av andre. Således kan det være litt skummelt å gi fra seg en tekst eller annen materiale. Samtidig er det spennende å se hvordan ting blir forstått etter bearbeidelse. Kjenner jeg meg selv igjen? Nikker folk som kjenner meg, eller fremstår jeg som fremmed?

Jeg har ingen klager, men spør meg selv: Hva tenkte jeg på?! Sette opp håret slik at jeg så helt dust ut og det etter omtrent halvparten av bildene ble tatt. Jeg burde vite bedre. Selv om jeg bruker lite tid med sminkekosten, sånn til vanlig, er jeg ikke likegyldig med hvordan jeg ser ut. Så akkurat det bildet var flaut. Jeg vil bare se normal ut. Jeg kan fortsette å sutre eller le av det. Jeg begynner snart å fnise.

Og de journalistiske grepene som å kalle meg for ‘julekortmotstander’ og å si at jeg «boikotter den obligatoriske julekortskrivingen», det er overdrivelser og litt morsomt å se hvordan motsetninger blir forsøkt skapt. Jeg tror disse karakteristikaene blir nøytralisert av uttalelsene mine. Hva tror du?

Har du lest artikkelen? Har du noen meninger om den, som du vil dele med meg?

– såh, da var jeg ferdig med å være selvopptatt og å gi dere et lite innblikk i mine begrensede mediaerfaringer. Snart kommer det innlegg av den vante sorten igjen – den som sier noe om samfunnet vi er en del av og hvordan vi kan bidra til endringer. Eller vedlikeholde det vi er mest fornøyd med. 

Ps! Artikkelen ligger ikke på nett, såvidt jeg vet. Kanskje like greit mtp bildet, hehe..

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

10 comments on “Erfaringer fra VG-artikkel og utdypende bemerkninger

  1. Sparringmamma
    14. desember 2012

    Glemte jo helt å kjøpe avisa.. Ta bilde og legg ut her..? Morsomt å se hvordan det kan vrenges og vris det man sier. Må dra ting litt langt, ellers fenger det vel ikke…?

    Så da er du «offisiel julekortmotstander» du da. He he.. 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      14. desember 2012

      Det er ikke blitt vrengt på, altså, men det har tabloid preg på seg. Kan hende legger jeg det ut, må bare finne ut om jeg har lov til det først.

      Hehe.. julekortmotstander, ja..spørs om noen tør sende meg julekort nå!

      Lik

  2. Jenny
    15. desember 2012

    Skikkelig kjipt at jeg har gått glipp av dette! Kjipt at du ikke er fornøyd med bildet. Men husk, om «hundre år er allting glemt».

    Sender noen julekort i posten lenger?

    Lik

    • Lammelåret
      15. desember 2012

      Hehe.. ja jeg sender julekort. I går lagde jeg to og for et par uker siden skrev jeg et langt brev. Siden det er desember kan vi gjerne kalle det for julebrev. Plutselig finner jeg ut at jeg skal skrive noen flere. Det må være etter lyst- og innfallsmetoden, for det funker ikke dersom det blir en selv-lovpålagt-oppgave. Det er også poenget mitt: Vi må begrense oppgaver som ikke er lystbetonte når de strengt tatt ikke er nødvendige å gjøre.

      Hva med deg? Blir det sendt noen julekort?

      Lik

      • Jenny
        16. desember 2012

        Bare som email. Sjokkert over at vanlig post finnes enda! 🙂

        Lik

  3. Åshild i bestemors hage
    15. desember 2012

    Jeg ble intervjuet av NTB i fjor. Det er blitt brukt i år av mange av regionsavisene. Jeg har funnet ut at jeg aldri vil bli intervjuet igjen uten å få ha innflytelse på hele teksten, alle overskrifter, bildetekster og annet stoff de vil koble til intervjuet. Journalister er ofte dårlig forberedt og «eier» heller ikke temaet på samme måte som den som blir intervjuet. Ting kan sies i «litt store bokstaver», men på trykk kan det bli for voldsomt.

    Lik

    • Lammelåret
      16. desember 2012

      Hei Åshild!

      Har du lenke til intervjuet?
      Jeg fikk teksten som er skrevet ut fra intervjuet til gjennomlesing slik at jeg kunne rette på den, men ikke den som er lagt under bildene og i julekulen. Jeg ser på det som en nyttig erfaring. Jeg har lest mye om amatører som er blitt intervjuet av tradisjonelle medier og som ikke er fornøyd med resultatet. Slik sett var jeg klar over at resultatet kunne bli på en måte som overrasket meg. Jeg er i hovedsak fornøyd, altså, og er klar over at jeg kunne f.eks krevd/ønsket at bloggen ble bedre fremhevet, men nå har jeg altså sett ett eksempel på hvordan media jobber. Jeg lærer.

      Har du profesjonell erfaring med kommunikasjon?
      Jeg har ikke det og lærer underveis. Det er greit.

      Lik

  4. elisabethinnerstiveien
    16. desember 2012

    Jeg kjenner deg ikke utseendemessig, men tror likevel det finnes heldigere bilder av deg. Kanskje valgte de akkurat det bildet fordi han som står i døra sto sånn i døra da?

    De måtte jo ha en motvekt til den ivrige julekortdama på foregående side, men jeg synes ikke du framstår som en sint julemitstander i hvert fall. Oppfatter det ikke som belærende, men at det handler om deg og ditt valg om å droppe upersonlig julekortproduksjon. Og det er nok flere som tenker som deg.

    Lik

    • Lammelåret
      16. desember 2012

      De få grammene av forfengelighet mumler noe om at fotografen gjerne kunne sagt ifra om at det ikke var spesielt lekkert når jeg satte opp håret, men men.. Vil tro at bildet ble valgt pga min eldste, ja. Bildet som ligger på nrk er tatt en halv time etter fotografen dro, og der ser jeg mer normal ut, er fornøyd med det bildet.

      Takk for tilbakemelding!

      Lik

  5. Cassandra
    21. desember 2012

    Er ikke så lett det der med journalister og hvordan man kan fremstå. Her på øya har vi hatt våre runder med de, naboøya likeså. Der var det så ille en periode at når VG banka på døra til skolen så stønna alle elevene: Å NEI, ikke nå igjen! De stakkars journalistene var aldri blitt møtt på den måten på en barneskole før 😉

    Men, vi lærte oss at det kan være kjekt å spørre om det er mulig å lese teksten før den kommer på trykk og å få se over hvilke bilder de vil bruke. Det pleier å være greit i portrettartikler.

    Fikk dessverre ikke lest det som ble skrevet om deg, er det lagt ut på nett? Er litt dårlig med tabloide løssalgsaviser på øde øyer 😉

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: