Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Hva kan vi gjøre for at handling med barn på slep skal bli overkommelig?

Å handle mat etter en lang og strevsom dag med ungene på slep kan blåse ut siste rest av energi for hvem som helst. Det blir heller ikke bedre om ungene har vært i barnehagen hele dagen. Tankene på alt som skal skje de nærmeste timene er langt framme i hodet, delvis dekket av et tynt lag tåke og krydret med et par småfrustrasjoner fra arbeidsdagen. Gjenkjennelig?

Mitt unntaksvise frustrasjonsinnlegg Uhygieniske foreldre lar ungene stå i handlevogner ga reaksjoner temmelig raskt, både her på bloggen og på Casa Kaos sin Facebook-side. Hun har også skrevet et eget innlegg på bloggen sin, les gjerne Jeg har et problem. Jeg har tydeligvis trampet mange på tærne. Jeg er ikke helt vant med det fra faste lesere, men når det skjer synes jeg det er supert å få tilbakemeldinger. På denne bloggen er det ikke enighetskrav! Og det som diskuteres får vi gjerne et mer bevisst forhold til, hvis vi ikke er for emosjonelt engasjerte, da.

Et knippe av motargumenter jeg fikk:

1) Handlevogner er skitne uansett, så det gjør ikke noe om vi bevisst skitner til vognene enda mer

2) Handlekurver er enda mer skitne, så derfor gjør det ikke noe om ungen står med skitne sko i handlevognen

3) Verden er full av mer alvorlige problemer, så dette er ikke noe jeg burde henge meg opp i – dessuten er det snart jul

4) Du kan umulig ha barn!

5) Du har bakteriefobi

Jeg synes, ærlig talt, at det er litt morsomme tilbakemeldinger. Hvorfor skal vi gjøre det enda mer skittent enn det allerede er? Hvorfor skal vi ikke bidra til bedret mathygiene? Hvorfor skal vi tenke så snevert og bare ut fra vår egen situasjon? Innlegget kunne vært publisert i januar også, at det ikke løser verdensproblemer lever jeg godt med. Det har aldri vært meningen å gjøre heller.

Jeg er veldig nysgjerrig på hvorfor noen tror at alle som har barn tenker likt og erfarer det samme, jamfør kommentaren om at jeg antakelig ikke har barn.

Essensen i tilbakemeldingene er, slik jeg oppfatter dem: Ikke kritiser meg og mine valg, skjønner du ikke hvor vanskelig det er?! Jo, jeg kan skjønne, men dersom man ikke er komfortabel med situasjonen, så bør man gjøre noe med den. Innlegget mitt er vel ikke noe å reagere på dersom man står inne for egne valg?

Mine tiltak for å gjøre handlingen lettere: 

  • Planlegg handlingen slik at du slipper å dra i matbutikken ofte. I løpet av en uke vil de fleste kunne legge inn en handletur uten barn
  • Handle når du er uthvilt og ikke skrubbsulten
  • Handle mens barnet er i barnehagen
  • Gjør avtale med barnet før handling: Sett deg ned på barnets høyde, snakk rolig og vær tydelig på hva som skal skje og hva du forventer, evt også konsekvensene av å ikke høre på (dersom du av erfaring vet at det er nødvendig)
  • Deleger handlingen til den du lever sammen med
  • Dersom barnet ikke følger reglene, tar du henne bestemt i hånda og leier gjennom  hele handlerunden
  • Dersom barnet trasser eller gjør noe du har bestemt at det ikke skal: Gå rett ut av butikken og la handlekurven/-vognen stå igjen. Når dere kommer hjem, eller ut i bilen, forklarer du rolig hvorfor du reagerte som du gjorde
  • Dersom dere har avtalt å kjøpe lørdagsgodt: Si at det er det siste som skjer på handleturen og bare dersom  barnet hører på deg
  • For eldre barn kan man gi de små oppdrag slik at de får et medansvar for henting av varer dere trenger. Noen unger blir motivert av å få ansvar
  • Gjør handleturen med barn kort slik at sannsynligheten for at barnet holder ut øker

Jeg er klar over at tipsene ikke kan brukes av alle og i alle situasjoner, men livet er ikke et unntak. Som i all annen barneoppdragelse må vi se forbi unntakene og være mer opptatt av normalen; hvordan ting vanligvis er. Vi må lage noen regler som gjør at barna blir tilpasset det samfunnet vi lever i, og samtidig videreføre de verdiene vi ønsker at våre barn skal ha. Det er det dette handler om. Samt å ta hensyn til andre. Ikke alt og alle skal kretse rundt småbarnsfamilier.

Inntrykket mitt gjennom mange av motargumentene, generelt og ikke bare dem jeg har fremhevet, er at en del foreldre har litt oppgitt holdning til ungene sine. Barn er barn, liksom, hva kan man gjøre?! Jeg mener at mye kan gjøres.

Jeg har kommet med en del tips til å gjøre handlingen mer levelig. Bruk dem hvis du ønsker det. Legg gjerne igjen en kommentar eller del innlegget med dem du vil (men ikke kopier og publiser som ditt eget). Dersom det oppstår diskusjoner om innlegget på andre nettsider vil jeg gjerne at du tipser meg.

**

Du kan gjerne følge bloggen på Facebook-siden min. Der legger jeg også ut lenker til artikler og andres bloggposter, som ikke kommer med i et blogginnlegg. Du kan også følge bloggen min via Bloglovin’. Velkommen!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

36 comments on “Hva kan vi gjøre for at handling med barn på slep skal bli overkommelig?

  1. Tilbaketråkk: Uhygieniske foreldre lar ungene stå i handlevogner « Lammelårtanker

  2. Åshild i bestemors hage
    18. desember 2012

    Jeg synes det er så interessant hvor fort noen går i forsvar som på ditt forrige innlegg. Jeg har nok vært mer opptatt av sikkerheten (til ungene som står i vogna) fram til nå, men nå er jeg helt enig med deg. det er en uting av unger får sitte/stå i handlevogna.

    Du har mange gode forslag til hvordan handlingen kan gjennomføres uten problemer (vrange unger). Jeg kan faktisk ikke huske at handlingen var noe problem da mine unger var små, men jeg legger merke til mange hylene unger i matbutikken sånn rett etter barnehagen.

    Jeg har sett noen foreldre gi unger som sitter i barnesetet i handlevogna enten en brødskalk eller en fiskekake fra fiskedisken. Det er smart. Da er ungen opptatt med noe, og de er ikke så sultne når de kommer til sjokoladehylla.

    Liker

    • Lammelåret
      18. desember 2012

      Åshild

      Jeg synes også det er interessant!

      Jeg synes det er viktig å kunne komme med løsningsforslag og tanker rundt situasjonen og ikke bare kritisere, så jeg forsøker å bidra.

      Liker

  3. m
    18. desember 2012

    «Dersom barnet trasser eller gjør noe du har bestemt at det ikke skal: Gå rett ut av butikken og la handlekurven/-vognen stå igjen. Når dere kommer hjem, eller ut i bilen, forklarer du rolig hvorfor du reagerte som du gjorde »

    Som butikkansatt er dette et dårlig råd 😛 Kurven/vognen blir stående, og maten blir ødelagt og kastet. Tenk MILJØ

    Liker

    • Lammelåret
      18. desember 2012

      m
      Du tror at den teknikken kan bli så utbredt at det blir et reelt problem?

      Liker

  4. underveis
    18. desember 2012

    Jeg tror jo ikke at folk er så hjelpeløse som det virker som du tror her – men at de kanskje finner andre løsninger enn du liker. Mitt inntrykk av den forrige runden din var vel ikke at folk lengtet etter råd for å få til å handle – men at du syntes folk valgte dårlige løsninger, hadde bråkete og møkkete og uoppdragne barn osv osv. Så er det de «andre foreldrene» du prøver å oppdra her? Det virker vel mest sånn.
    Jeg har ikke noe spesielt å forsvare her – men det kan godt hende at noen sto i vogna den gangen jeg hadde tre under skolealder – hvis jeg måtte handle alene med dem. Stort sett var de ikke med. Stort sett var de greie og flinke hvis de var med. Vannflaske og matpakke og ingen masing. Men jeg begynner jo ikke å mene at alle andre innretter seg dumt for det – det er mye jeg ikke vet om andre menneskers grunner og rammebetingelser.

    Liker

    • Lammelåret
      18. desember 2012

      Jeg tror nok du leser inne noen følelser og holdninger som jeg ikke har, underveis. Folk må gjøre som de vil, selvsagt, men når jeg har noen tips til hva som kan gjøres og prøves ut, så deler jeg dem. Jeg har ingen forventning om at folk skal følge noe av dette. Det er fritt opp til den enkelte. Enhver må gjøre det som passer best for seg og sine.

      Liker

    • Pia
      19. desember 2012

      Jeg så heller på forrige innlegg som gode råd til å komme seg gjennom handleturen. Der er jeg enig med Lammelaartanker – det greieste er å unngå trøtte og slitne barn i butikken rett etter barnehagetid. Som underveis følte jeg meg heller ikke truffet av handlevogninnlegget – jeg har ytterst sjelden plassert barnet mitt oppi handlevogna. Men jeg så ikke helt hva det store problemet var, og jeg har aldri tenkt på det som et problem;) (Men sikkerhetsmessig kan det være skummelt – i en viss alder kan et barn lett bikke over kanten…)

      Liker

      • Pia
        19. desember 2012

        Her forsvant et ‘ikke’ – jeg så heller ikke på forrige innlegg som råd til å komme seg gjennom handleturen. Og jeg synes ikke at foreldre som setter ungene i handlevogna er uhygieniske.

        Liker

  5. Liv-Inger Resvoll (@livinger)
    18. desember 2012

    Jeg er veldig enig med deg i at det ikke bør være enighetskrav på en blogg, og at også faste lesere bør kunne komme med andre meninger enn dem du presenterer i innleggene dine. Derfor gjorde jeg også det. 😉

    Men jeg stusser litt på det du skriver her: «Innlegget mitt er vel ikke noe å reagere på dersom man står inne for egne valg?»

    Hmmm, er det negativt at vi reagerer med å fortelle hvordan vi oppfatter situasjonen? Er ikke det nettopp det du oppfordrer til, at vi ikke må være enige og derfor bør kunne gi uttrykk for andre synspunkter? Akkurat her syns jeg det virker som problemet er at du ikke helt liker de motargumentene du får? Jeg har virkelig aldri sett på dette som et problem. Da heller jeg mer mot sikkerhetsaspektet til Åshild. Det har jeg tenkt på. Men at det er uhygienisk? Beklager, men det har aldri slått meg. For som sagt, jeg oppfatter handlevognen som skitten i utgangspunktet. At du syns jeg da bevisst er uhygienisk må du gjerne gjøre. Men sånn er det nå en gang. Vi er uenige. Ingen av oss har fasiten.

    Liker

    • Lammelåret
      18. desember 2012

      Godt at du spør, Liv-Inger!

      Jeg opplever mange av svarene/kommentarene som følelsesmessige reaksjoner på innholdet i teksten, altså at kommentatoren «føler ut» mer enn h*n formidler sin opplevelse og mening rundt temaet. Derfor skrev jeg spørsmålet «Innlegget mitt er vel ikke noe å reagere på dersom man står inne for egne valg?» Slik jeg oppfatter det er altså motargumentene/dem som er uenige med deg i to kategorier (grov inndeling). Jeg vet ikke om dette var oppklarende og presiserende?

      Motargumenter gjør meg til en bedre tenker og gjør at jeg ser enda flere sider ved saken. Det er bra!

      Bevisst uhygienisk vil jeg si at en er dersom en etter å ha tenkt på tematikken fremdeles velger å plassere barnet i handlevognen med sko på. Ikke alle er bevisste, men jeg tror noe flere er blitt det etter mitt forrige innlegg, som dette bygger på. Og mange har tenkt på dette før jeg skrev om det, så jeg tar ikke den utvilsomme æren av å ha gjort dette til et tema.

      Liker

      • underveis
        19. desember 2012

        Det er jo litt artig at du definerer andres motargumenter – eller eventuelt bare hevede øyenbryn over at dette overhodet er et tema! – som «følelsesmessige reaksjoner» (eller at jeg «leser inn noen følelser eller holdninger» i det du skriver). Det er enkelt å avvise andres motargumenter -eller hevede øyenbryn – dersom en bare definerer det som følelser (som du ikke trenger å ta hensyn til). At folk som mener eller resonnerer annerledes en deg «ikke er bevisste» (jf det du skriver til Liv Inger) – eller bare har «følelsemessige reaksjoner» er en ganske vanlig hersketeknikk brukt i debatter.
        Du har ofte interessante innlegg – men det betyr ikke at alle er enige med deg – og når vi ikke er enige, så betyr det ikke at vi er ubevisste eller irrasjonelle (altså «bare styrt av følelser»). Et tips til deg er å droppe slike betegnelser på andres resonnementer – det vil styrke din egen argumentasjon. Men det er jo også bare et tips….

        Liker

        • Lammelåret
          19. desember 2012

          Jeg vet ikke om du har lest alle tilbakemelingene, underveis? Synes du virkelig at alle er saklige? Det synes ikke jeg. Det er disse overdrevne tydeligvis følelsesladde tilbakemeldingene jeg kaller ‘morsomme’. De er ikke morsomme i seg selv (og det er ikke morsomt å tirre folks følelser – noe jeg ikke ante at jeg skulle gjøre), men det at folk kan trekke så mye ut av ett enkelt innlegg (siden begge) og konkludere etter så lite informasjon, det synes jeg er morsomt. Noen klarer å skrive tilbakemeldinger som ikke sammenfaller med mine meninger, samtidig som de reagerer. Det er vel disse jeg får mest ut av.

          Jeg tar alle innleggene på alvor, og forventer ikke at alle gir gjennomtenkte svar. Jeg setter pris på tilbakemeldinger, selv om de misliker det jeg skriver og kaller meg det ene og det andre. Det er flott at folk engasjerer seg og faktisk setter av tid til både å lese og kommentere.

          Ja, jeg oppfattet at du leser inn holdninger i innlegget mitt (i ditt forrige svar). Jeg oppfatter det som at du (og mange andre) tror at jeg er en slags pitbull som stadig irriterer meg over unger i handlevogner og at jeg ikke får fred for det, som om dette er noe som er et stort problem for meg. Det stemmer ikke. Jeg bestemmer ikke hva andre skal velge og prioritere, forsøker ikke engang på det. Det har jeg presisert flere ganger. Folk må bestemme selv, men det betyr ikke at man skal slutte å mene noe, som kanskje kan skape større bevissthet eller provosere noen.

          Du tar også feil når du forstår at jeg mener folk som resonnerer og mener annerledes enn meg er ubevisste. Om man har tenkt over saken, så har man et bevisst forhold til den! Selvsagt er det mange som ikke har tenkt på problemstillingen – mange gir uttrykk for dette. Kanskje innlegget mitt får flere til å tenke seg om? Og om folk konkluderer med at de vil fortsette å sette ungen i handlevognen, eller starte med det, så er det greit.

          Jeg tar imot tips og kritikk, jeg, så ikke hold tilbake for det.

          Liker

    • Kristin Hassel Rogne
      19. desember 2012

      Jeg er enig med deg, Liv-Inger. Og kopierer inn kommentaren jeg hadde på Casakaos sin fb-side:
      Hmm. Jeg leste oppfølgeren med en viss forundring. Det første jeg reagerer litt på er antydningen om at som småbarnsforeldre er man så emosjonelt engasjert at man står i fare for å miste gangsynet og legge seg i skyttergraven når noen «angriper» ens egne valg og prioriteringer. Det er nok meget mulig, men i min bok er slike antydninger like fullt en hersketeknikk for å avfeie eller latterliggjøre motsvar. Det samme gjelder for tilbakemeldinger som blir kategorisert som «morsomme».
      Mitt poeng er at bloggforfatter kommer med en påstand om at barnesko i handlevogn er en bakteriebombe som representerer en smittefare; helt udokumentert, og, ergo, ren synsing. Jeg synes det er en merkelig påstand, og kjøper ikke den med mindre hun kan vise til noe mer konkret angående denne smittefaren. Dermed blir hele oppfølgeren med «velmenende råd» en løsning på det som for meg er et ikke-problem. At bloggforfatter dermed oppfatter meg som uhygienisk får stå for hennes regning, det plager ikke meg.
      En annen ting jeg lurer på er -hva er det egentlig som irriterer bloggforfatter? Er det uhygienisk opptreden eller er det konstellasjonen foreldre/barn/unnfallenhet i oppdragelse/lettvinte løsninger?
      PS: Den dagen bakterier fra barnesko i handlevogn er påvist å utgjøre en smittefare skal jeg slutte på sekundet. Lover!
      -Fram til da er mitt tips for å gjøre handleturen enklere at det kan funke å lempene ungene oppi handlevogna og gjøre seg ferdig i en fei 😉

      Liker

      • Lammelåret
        19. desember 2012

        Kristin
        Du har kanskje ikke lest alle kommentarene (det er mange av dem, og ikke bare her)? Mange av dem er fullstendig usaklige og er mest antakelser om meg. For meg ser det ut som om du slår sammen alle motargumentene/motstanden jeg har fått og tror jeg kaller dem alle sammen for morsomme, kun og bare fordi de avviker fra mine. Slik er det ikke. Det er overdrivelsene jeg tar for meg, se mer i kommentaren til underveis.

        Oppfølgeren med råd og tips dreier seg om handleturen, ikke handlevognen, men det er en sammenheng mellom disse – iallfall dersom det stemmer at foreldre putter ungene i vognen fordi de ellers ikke hører etter/løper i butikken/hva som er problemet eller utfordringen. Jeg vet at mange sliter med slike situasjoner. Når jeg vet om noen ting som kan fungere for at slike situasjoner skal bli bedre, så deler jeg dem. Jeg er glad for at jeg selv har fått gode råd når jeg har trengt det.

        Det som irriterer er barnesko i handlevogner.

        Takk for at du tok deg tid til å lime kommentaren din inn her!

        Liker

        • Kristin Hassel Rogne
          20. desember 2012

          Hei Lammelår.
          Nei, jeg har nok ikke fått med meg alle kommentarene (noen, men ikke alle) og baserer mitt svar i hovedsak på dine to innlegg og noen av kommentarene til disse. Jeg har nok til en viss grad slått sammen alle motsvar du har fått, og antatt at du ser på alle som morsomme eller som et uttrykk for sårede følelser. Beklager det, og at jeg gikk glipp av de motsvarene som ble dratt fram som fornuftige og verdt en diskusjon. Jeg må også si at jeg på en måte skjønner at retorikken i ditt opprinnelige innlegg kan invitere til usaklige motsvar og ikke minst sårede følelser, som flere andre har vært inne på. Derfor forundret det meg også at du, som framstår som en svært reflektert dame, valgte å gjøre det på denne måten dersom det du egentlig ønsket fokus på var mathygiene.
          Personlig er vel min oppfatning en variant av argument 2 i ditt innlegg over. Valget som ligger bak er en slags kost-nytte betraktning. Jeg kan helt klart være enig i at barnesko, som veldig mye annet, er fulle av bakterier. Så langt har ingen likevel overbevist meg om at det å legge en barnesko i handlevognen bidrar i målbar grad til at handlevognen utgjør en større smittefare og helserisiko enn det den gjorde før barneskoen ble plassert der. Jeg er derfor ikke enig i din oppfatning om at dette er veldig uhygienisk. Jeg synes også det er viktig med mathygiene; kjempeviktig! -men jeg er ikke enig i eller overbevist om at det er der det er viktig å sette inn støtet. «Kostnaden» er derfor lav.
          Nytten av å av og til kjøre ungene (en i klappsetet og en oppi vognen) er, ihvertfall for meg, høyere enn kostnaden. Dette har ikke nødvendigvis noe med at ungene slår seg vrange, er trøtte og ikke hører på meg å gjøre. Som mange andre sier også jeg at unger er unger. De er litt klossete, ubetenksomme, vimsete og nysgjerrige. De har en intensjon om å høre etter, men skjønner mange ganger ikke at det også innebærer å ikke bli fenget av lys og lyder og vandre avgårde, å ikke klå på spennende matvarer i hyllene (og være uheldig og rive ned). Jeg skjønner at unger av og til synes det er vanskelig å leve opp til voksenforventningene. Jeg ønsker ikke alltid å ha et negativt fokus på denne oppførselen. -Og jeg ønsker at mine unger skal være nysgjerrige og ha utforskertrang. Noen ganger kan uønskede situasjoner oppstå, uten at barnet bevisst har gjort noe galt. Barnet (sittende) i handlevognen er av og til en lettvint og praktisk løsning for å jenke det til. Det gir dessuten en veldig effektiv handling (, men selvfølgelig ikke like effektiv som å handle uten unger på slep) og vi kommer oss raskt ut av butikken igjen. Mange som irriterer seg over småbarn generelt vil si at det er en nytte i seg selv; at vi gjør minst mulig av oss når vi er der inne og kommer oss raskest mulig ut av butikken igjen.
          Litt på siden; å stå i handlevognen kommer ikke på tale når det er jeg som bestemmer. I neste øyeblikk ser jeg for meg at barnet stuper over snublekanten som sidene i vognen da utgjør og på hodet i betonggulvet i butikken. Jeg grøsser når jeg ser andres barn stå i vognen.

          Liker

          • Lammelåret
            25. desember 2012

            Hei igjen Kristin!

            Du har rett i at jeg kunne trukket fram flere av innleggene med motargumenter, som kan bygges videre på til en enda mer fruktbar diskusjon. Det er mulig jeg finner inspirasjon til å lage nye innlegg med basis i disse på et senere tidspunkt.

            Jeg er enig i at det er bra for unger å få lov til (og bli oppmuntret til) å bruke utforskertrangen, men mener at butikker bør være unntatt fra dette. Selvsagt kan ikke et barn styres som en maskin, men vi kan heller ikke anta at barn ikke kan ta beskjeder med en gang vi går inn i en butikk.

            Jeg respekterer din logikk og din måte å se dette på, jamfør din utlegning av kost-nytte-prinsipper. Takk for at du deler og gir tilbakemeldinger!

            Liker

  6. Jenny
    19. desember 2012

    Jeg er blant dem som irriterer meg over skitne barn i handlevogner. Jeg irriterer meg også over skitne handlevogner og handlekurver. Trenger ikke ha bakteriefobi for å synes handlevogner er uhygeniske. De ER uhygeniske. Heldigvis handler jeg sjelden mer enn at jeg klarer å bære det jeg skal ha på armen.

    Liker

  7. MandagsMor
    19. desember 2012

    Utmattende handeturer kan unngås med litt planlegging, som du sier, – men av og til faller praksis laaangt utenfor den gode teorien. 🙂 Barn er uforutsigbare.
    Barn kan godt sitte (ikke stå! da får jeg helt panikk!) i handlevogna, men det går jo an å smette av skoene først? Våre unger satt gjerne i handlevogna (uten sko), og koste seg med brødskalker fra brødskjæremaskina.
    Det forundrer meg at foreldre velger å handle rett etter henting i barnehagen, når både de og ungene er slitne, sultne og har «kort lunte». Og hvis det må handles middag akkurat da; Hvorfor ikke handle BARE middag? Tusle rundt i butikken (uten handlevogn…) mens en snakker med barna om hva en skal ha til middag, tilbehør,… – Så kan en dra hjem, spise, planlegge handleturen, forberede barna – og ha en koselig tur på butikken for alle.

    Liker

  8. Moki
    19. desember 2012

    Hmmm, poteter gror faktisk i jord. Samme med andre grønnsaker m.m. Jord full av bakterier, gjerne gjødslet med husdyrmøkk. Og tenk vi overlever, selv om vi bare tar dem opp av jorda og skyller dem litt i vann og spiser dem! Mathygiene er viktig, du bør ikke legge uinnpakket, rått kjøtt ned i handlevognen. Men ingen gjør da det? Og frukt og grønt må skylles godt på eget kjøkken fordi det er mange urene flater på vei fra jord til bord. Alt fra traktorhengeren til kassabåndet hvor damen før deg akkurat har plassert en potteplante det drysser jord utav. Mye bakterierik kompost der 🙂

    Jeg tror vi har fjernet oss så langt fra det gamle bondesamfunnet at vi ikke lenger klarer å skille farlig fra ufarlig når det gjelder hygiene og bakterier. Immunsystemet vårt er tilpasset en god mengde smuss, og går lett bananas når det blir for rent i hverdagen. Eksplosjon i allergier og astma relateres i stor grad til det. Har du det litt skittent i hverdagen når du vokser opp, f.eks. med hund i huset, blir du friskere.

    Barn i handlevogner gjør meg ingenting. Jeg synes det er en lur og fornuftig løsning når de er slitne og urolige. Det perfekte liv finnes hos de færreste… Så lenge kjøtt og meierivarer er forsvarlig innpakket, og man tar en pose utenpå brød og bakevarer er jord og skitt i moderate mengder bare bra etter min mening 😉

    Liker

  9. Toner av tanker
    19. desember 2012

    Jeg skal innrømme det! Jeg har latt poden stå i handlevogna. Og ja, han hadde skoene på…. Liker det ikke, men det har skjedd. Dessverre!

    Men, hos meg er det unntaket. Det skjer sjelden. Det skjer kun de gangene alt går galt. Hvor dagen står på hodet, og ingenting går sånn det skal. Når alle punktene dine er forsøkt og feilet… Joda, da har det skjedd. I ren frustrasjon og fortvilelse. Jeg sier ikke at det er riktig, men det var nødvendig… Dessverre!

    Men, det er unntaket. Normalt er heldigvis ikke handling noe problem. Man klarer å lure det inn på tider uten barn. Må man ha dem med, så har man sine triks for å få det til å funke. NORMALT!

    Du peker på noe viktig – at vi løfter øynene våre fra unntakene og ser mer på normalen! Det gjelder ikke bare her, men også ellers i livet. Vi har hengt oss opp i at det finnes unntak. Unnskylder uønsket adferd med at det er et unntak. Likevel, når man tenker over det så ser man i ettertid at unntakene kommer oftere og oftere. Så hva er egentlig da normalen?

    Jeg ser foreldre som leverer barna i barnehagen. Følger dem til frokostbordet hvor barnet lyser opp over sjokoladepålegg på brødskiva. Mor ser litt skamfull ut og smiler skjevt til de ansatte: «vi gjorde et unntak i dag!» Samme unntaket hun har gjort 2 ganger i uken det siste året. Barnet lærer at alt kan unnskyldes med at det er et unntak.

    Når vi går utover reglene våre unntaksvis, så må vi huske at barnet ikke skjønner at det er et unntak hvis det skjer om igjen og om igjen. Da blir det bare inkonsekvente holdninger fra vår side.

    Jeg kunne heldigvis, etter nøye gjennomtanke, si at barn i handlevognen er et unntak. Det har kanskje skjedd maks 3-4 ganger på 4 år. Da er det et unntak.

    Liker

  10. Sparringmamma
    19. desember 2012

    Så lenge man har meninger om hvordan andre burde gjøre ting, må man regne med at andre vil forsvare seg..? Å ha meninger om hvordan andre burde være, gjøre og prioritere eller blogge, er den enkleste sak! Å sette seg inn i andres opplevelser, liv og verdier krever litt mer, kanskje? Det mener jeg går begge veier! Enklere å sitte gjemt bak sin anonyme pc og kritisere blogginnlegg man ikke liker enn å skape debatt gjennom velformulerte forhåpentligvis ukrenkelige innlegg i egen blogg. Gode tips bør være bare bra, men så er vel kunsten å ikke samtidig få den som ikke gjør det nøyaktig sånn til å føle seg som en komplett idiot.. Livet – er det ikke? Være seg selv og håpe verden rundt kan ta i mot? Møte andre og ikke umiddelbart gå i forsvar..?

    Liker

  11. ylvalia
    19. desember 2012

    Jeg leste også innlegget om uhygieniske barn, og ble lei meg. Hadde du bare skrevet noe om at folk burde tenke over at barn som står i handlevogna er uhygiensik og at kanskje de burde gjøre noe annet, hadde det ikke vært noe problem. Problemet var denne formuleringen:

    «Jeg mener at det virkelig ikke skal bli mitt problem at foreldre ikke klarer å styre barnet sitt på en vanlig handlerunde. Er det ikke det som ligger bak: At det er vanskelig å holde styr på barnet i butikken og forutsigbart når barnet plasseres i handlevognen? Vel, da har den forelderen, eller omsorgspersonen (.. for det er ikke bare foreldre som er så ubevisste), et problem og jeg godtar ikke at det ikke skal bli mitt problem også.»

    Viltre barn er ikke noe stort problem. Det som ER et stort problem, er foreldre som tror at de gjør noe fryktelig galt dersom de ikke har barn som alltid oppfører seg veloppdragent og lydig. Barn SKAL være vanskelige. De KAN ikke alltid høre etter og gjøre som mor og far sier. Det MÅ bli hyl og skrik og springing og bråking av og til. Det viktige er å skjønne at sånn er det bare, og så lære seg måter å gjøre livet best mulig for både små og store. Det er de vi strever med hver eneste dag. Men det blir vanskelig dersom vi tror at vi bare lykkes hvis barna oppfører seg som små englebarn døgnet rundt.

    Dette var det Casa Caos reagerte på, tror jeg, og det var det som fikk meg til å ville reagere (men så gjorde hun det så bra). Men jeg tror du misforsto tilbakemeldingene. Det handler ikke om å få lov til å la barna stå i handlevognene. Det handler om aksept for at barn er barn, og ikke alltid gjør som de skal, UTEN at man skal få høre at man «ikke klarer å styre barnet sitt» og at man har «et problem». ALLE FORELDRE: DERE HAR IKKE ET PROBLEM SELV OM BARNA IKKE OPPFØRER SEG VELOPPDRAGENT HELE TIDA.

    Beklager ropingen, men jeg synes dette er viktig! Hvis du vil gi gode råd om handleturer og andre ting, blir det nok atskillig bedre mottatt hvis du gjør det uten å samtidig fordømme foreldre for at barna deres bråker. Det var kanskje ikke det du mente å gjøre i forrige innlegg, men jeg tror det var mange som følte det sånn. Det gjorde hvertfall jeg.

    Liker

    • Lammelåret
      19. desember 2012

      Til en forandring har jeg skrevet et «rett fra levra»-innlegg med kun fokus på handling. Ikke helt vanlig, nei. Det er vel nettopp overskrift og formulering som gjør at innlegget har fått så mye oppmerksomhet som det har.

      Jeg tenker at det blir lettere å stå ved valg og være trygg i dem dersom en vet hva en gjør og hvorfor. Da blir en ikke så sårbar for andres meninger og driter mer i hva andre legger ut om (f.eks om å plassere barnet i handlevognen). Jeg er derfor veldig enig med deg i det tredje avsnittet ditt. Og fordi det er mange frustrerende perioder og situasjoner når barna er små, er det godt å lære av andre som har vært gjennom det samme. Noen ganger lærer en hva en kan gjøre og noen ganger hva en absolutt ikke skal gjøre.

      Det kan virke som om en del har blitt mer bevisste pga innlegget mitt og diskusjonene som har fulgt (spesielt takk til Casa Kaos som har delt innlegget hos seg!), jeg synes det er bra. Jeg synes det har vært lærerikt å følge kommentarene og jeg håper at mange andre også synes det. Selv om mange mener jeg er en hysterisk barnløs navlebeskuer, så har det også ført til at mange har fått noe nytt å tenke på. Og kanskje er overbevist om at det eneste som fungerer for seg er å ha barnet i handlevogna.

      Jeg ser at jeg kunne delt dette innlegget i to der rådene kom i en egen del, men så valgte jeg å lage det som ett innlegg. Mulig at rådene blir tolket som nedlatende bedrevitende empatiløse av den grunn (ser ut til at en eller flere oppfatter dem slik). Det er ikke slik ment, iallfall.

      Takk for tilbakemelding, ylvalia!

      Liker

      • Ing
        20. desember 2012

        Jeg tror du kunne tjent mye på å legge inn en setning eller to om at -ja, også du synes det er vanskelig å være mamma i blant. Ja- også dine unger bråker av og til. …
        Slik jeg ser de to siste innleggene dine, og også svar på kommentarer, er det ikke særlig mye som tilsier at du ikke mener selv du er ekspert på området. Og da blir det voldsomme reaksjoner, om noe, som jeg hvertfall oppfatter som et forsøk på en tankevekker rundt hvordan man takler barn og handling. Jeg tror ikke du ønsker med innleggene dine å fortelle alle som velger annerledes enn deg at de dermed er dårlig skikket til å være foreldre.. Og om du lar det skinne aldri så lite gjennom at du også har utfordringer rundt dette -hvilket jeg tror du har, om du er ærlig med deg selv- så kanskje flere leser innlegget ditt som det det faktisk var ment som…
        Dette er bare et lite innspill fra min side. Jeg begynte selv å reflektere litt over mine egne vaner etter å ha lest innlegget ditt, så det var en tankevekker:)

        Liker

        • Lammelåret
          25. desember 2012

          Ing

          Du har helt rett i at innlegget kunne blitt mye mer nyansert dersom jeg hadde tatt med eksempler fra egen hverdag! Generelt er jeg forsiktig med det siden veldig mange vet hvem som står bak denne bloggen, men jeg har lært mye av å være mor noen år, helt klart. Og noe av det jeg har lært blir av og til delt i bloggen.

          Jeg mener absolutt ikke at alle som ikke velger som meg er uskikket til å være foreldre, det stemmer. Det skal enormt mye til for å ikke være skikket som forelder, en slik slutning kan overhodet ikke trekkes av en handlevogn-situasjon.

          Vanligvis trekker jeg inn nyanser i større grad i innleggene mine, og har delvis gjort det i disse to innleggene som hører sammen også. Litt av utfordringen ved å blogge er å få fram poenger uten å gjøre det for dypt eller utflytende. Det forrige innlegget som dette bygger på var av en ny type. Følg meg gjerne videre, så kan det være at jeg evner å sette igang enda flere tankerekker.

          Takk for ærlig tilbakemelding!

          Liker

      • Carina
        20. desember 2012

        Nå har jeg lest begge innleggene dine mange mange ganger, med den intensjon å kommentere. Men hver gang faller jeg ut fordi jeg leser de andre kommentarene, og plutselig er tankene i sving igjen. Og det er jo egentlig en veldig bra ting:)

        Jeg må si meg enig med Ylvalia og Casa Kaos (og underveis!) ang det første innlegget her. Jeg reagerte også på sitatet som Ylvalia gjengir. Jeg tenker at det får da være måte hva man skal henge seg opp i og mene om andre hele tiden. Barn er barn er en del av samfunn og strukturer de også. Og jammen er de ikke alltid slitne eller «uoppdragne», de er seg.

        Jeg følte meg nok ikke spesielt personlig truffet av kommentaren. Da vi bor midt i byen, og stort sett reiser kollektivt og med barnevogn, bruker vi aldri handlevogn. Jeg hadde ikke tenkt over dette med uhygieniske handlevogner, og har mottatt budskapet ditt om hygiene og vil nok tenke over det nese gang jeg møter en handlevogn. Men jeg er ikke enig i at andre, eller deg har et problem.

        Liker

  12. Lammelåret
    19. desember 2012

    Til alle sammen!

    Takk så mye for engasjementet og for at dere legger igjen deres mening her!

    Jeg har svart noen utfyllende. Fordi mange har omtrent likt innhold i kommentarene sine har jeg valgt å ikke gi grundige tilbakemeldinger til alle (det er et kapasitetsspørsmål), jeg ber om forståelse for det.

    Vit at jeg forsøker å gi svar som dekker inn mye av det som er blitt kommentert, og at jeg ikke overser noen pga innholdet i kommentarene. Om det er veldig viktig å få direkte svar, så la meg få vite det!

    Fortsett gjerne å kommentere mine bidrag eller andres bidrag.

    Om du er ny her: Velkommen så mye! Jeg håper å snart se deg igjen!

    Om du ikke vil komme tilbake, ønsker jeg deg en fin siste uke før jul og et godt nytt år!

    Liker

  13. Casa Kaos
    20. desember 2012

    Takk for gode tips, Lammelåret.
    Jeg syns Ylvalia oppsummerte det ganske godt i kommentaren sin over her.
    Hvis man føler man kun lykkes som mor når barna er stille og veloppdragne, så blir det mange nedturer og skuffelser.
    Derfor har jeg begynt å gi litt mer blanke i hva folk mener, og gjør ting på min egen måte. Og det innebærer blant annet å la barna stå i handlevognen.
    Og så kommer du og sier at da har jeg et problem…

    Jeg er ikke vant med at du uttrykker deg så hard. Så det ble nesten litt sånn flashback fra skolegården: Når din venninne plutselig snur ryggen til deg og sier: «Forresten, så syns jeg du er skikkelig dust».
    Og så står man målløs tilbake og lurer på hva i alle dager det var for noe. Er ikke vi venner da? Er ikke vi på samme side?

    Uansett, takk for en god diskusjon. Kanskje vi kan gjenta det en gang;)

    Liker

    • Lammelåret
      25. desember 2012

      Casa Kaos!

      Jeg er glad for at du er ærlig med meg, takk!

      Da jeg skrev innlegget hadde jeg ingen idé om at det skulle bli delt og lest og ment så mye om, så dette har vært lærerikt for meg. Takk for at du har bidratt så mye!

      Du må huske på at innlegget ikke er direkte rettet mot en bestemt person, men det er uttrykk for en frustrasjon som av og til dukker opp. Det er ikke slik at det bare er i nødsfall folk plasserer ungene i handlevognen, men mange gjør det uten noen bestemt grunn (som jeg gir eksempler på i innledningen til det første innlegget). Selv om jeg fremdeles mener det er en uting å plassere barn i handlevogna, så betyr ikke det at jeg dømmer alle som gjør det nord og ned eller synes alle er dårlige foreldre.

      Du sier at du har bestemt deg for å ikke bry deg så mye om hva andre mener. Når det er begrunnet i at du er tryggere i deg selv, så synes jeg det er en flott ting. Det tar gjerne tid å finne «sannheten i seg selv» og ikke la seg påvirke så sterkt av andres meninger. Når vi likevel gjør det er det fordi vi alle har en kime til usikkerhet i oss og alle ønsker å være best mulig foreldre. Derfor tenker jeg at blogger kan bidra til større bevissthet, også de gangene innleggene sårer. Det er sterkt gjort å vise sårbarhet på nett og vise fram «feilene» på blogg. Som du vet er det derfor mange elsker bloggen din, fordi du er naturlig og lite tilgjort. Mine to innlegg under dette temaet er lest veldig mange ganger og kanskje har det gjort en del folk bevisste? Om det er slik er jeg fornøyd, men dersom folk bare har blitt sure og såra, har jeg oppnådd lite.

      Om det blir flere innlegg av samme sorten, vet jeg ikke, akkurat lite lite som jeg visste hvilken medfart disse innleggene skulle få. At jeg fortsetter å ta opp aktuelle temaer er helt klart og sikkert!

      Liker

  14. husfrue
    20. desember 2012

    Hei! Ser at du ønsker tips hvis noen refererer til deg i bloggen sin! Det har jeg gjort i dag! Ikke enig med deg, men synes du har en spennende blogg likevel! 😉

    Liker

    • Lammelåret
      25. desember 2012

      Flott at du tar opp temaet på bloggen din og tipser meg, husfrue!
      Jeg kommer innom en annen dag.

      Liker

  15. annebloggen
    22. desember 2012

    Jeg kom nettopp hjem fra en fin bytur med treåringen vår. Han triller som regel en sånn liten handlevogn selv når vi er på matbutikken. Men jeg reagerte også på innlegget ditt. Jeg svarte ikke da fordi jeg faktisk følte meg tråkket litt på tærne og derfor kanskje ble litt emosjonell. Ikke på grunn av det med hygienen (selv om jeg nok også tenker at håndtaket på handlevogna er en større bakteriefare), men mer fordi jeg leste innlegget ditt litt som at du definerte disse mammaene og pappaene og deres motiver og deres foreldreevner.

    Jeg er bestemor og har stort sett bare koseshopping på fredelige lørdager med barnebarnet. Når han unntaksvis sitter i vogna når han handler med meg handler det ikke om at han er vrang, men om at det er tre kilometer fra der han bor og til byen og at jeg ikke kjører bil. Når han har spasert eller syklet til byen og travet rundt et par timer og balansert og klatret som unger gjør, så er han rett og slett sliten i beina og nyter å bli trillet rundt. Han er storebror og får sjelden den luksusen lenger.

    Men den viktigste grunnen til at jeg reagerte, var nok jobben min. I min barnehage er det førti ulike unger fra nesten like mange ulike familier. Noen er rolige, andre vimsete og bråkete. Noen har skjulte diagnoser som gjør hverdagsting litt mer krevende. Noen familier har det meste under kontroll, andre sliter litt. Noen er kjernefamilier med to barn, noen er aleneforeldre med mange. Ett eksempel er en alenemamma jeg hadde for noen år siden. Hun bodde på asylmottak med en baby og en skjønn, men uregjerlig femåring etter å ha flyktet høygravid gjennom jungel og gjemt seg og gutten ved å skremme han med ville dyr. Hun var ydmykt takknemmelig for at vi likte barnet hennes og var vant med at andre fordømte henne fordi gutten var urolig. Hun var en fantastisk dame som gjorde alt for ungene sine. Midt i mellom min luksussituasjon og denne mammaens litt mer ekstreme, finnes det mange ulike nyanser. Det siste slitne foreldre trenger er dømmende blikk fra andre når de løser situasjoner slik de finner det best.

    Det som fikk meg til å reagere var nok det at jeg tenkte at når du har irritert deg nok til å skrive om dette, så er det nok andre også som ser med skjeve blikk på foreldre som har unger som ikke alltid klarer å oppføre seg helt eksemplarisk.Og det er faktisk litt vondt å tenke på.

    Som en annen hadde bemerket, er det ikke sånn at barn alltid skal oppføre seg slik voksne synes er mest behagelig. De har lov til å være slitne og leie og sure og sinte.

    Du har selvfølgelig rett til å mene det du gjør og irritere deg over skitne barnesko der du skal ha mat.

    Men jeg må innrømme at dette for meg er mindre viktig enn at disse familene kan få handlingen gjort i rolige former og komme blide og uthvilte hjem til middag.

    Mange av de rådene du gir her er gode. Men de passer -som du selv sier- ikke for alle.

    Jeg er helt enig med deg i at ikke alt skal handle om småbarnsfamilier og at man kan tenke seg om før man tar med unger på fin resturant eller andre plasser der voksne drar for å slappe av i fred og ro. Jeg er opptatta av å lære ungene at det ulike normer for hvordan man ter seg for eksempel i kirka og på biblioteket. Men på steder som matbutikken har jeg stor toleranse både for skrik og hyl og for unger i handlevogner.

    Liker

  16. Tilbaketråkk: Barneoppdragelse – lett som en plett! | Lammelårtanker

  17. Tilbaketråkk: Røykepauser og andre sleipe knep som gir deg egentid! | Lammelårtanker

  18. Tilbaketråkk: Ikke stump røyken! | Lamme Tanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: