Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Gjesteblogg: En singel jentes julebekjennelser

Singel – smak på ordet: Kjennes det godt? Spennende? Teste markedet for dets beste varer?

Det er evigheter siden jeg var singel og den verdenen er så fjern at jeg bare har kontakt med den ved å lese blogginnlegg. Nettopp fordi jeg er godt satt (!) tenker jeg det er viktig å ikke bare ha kontakt med folk som lever samme type liv som jeg gjør; fordi det gir et større erfaringsgrunnlag for å mene og tenke. Og så blir det litt ensformig å bare skulle forholde seg til folk som ligner meg selv.

Sotengelen skriver om singellivets mange sider. I dag skriver hun hos meg. Det er jeg veldig glad for at hun har takket ja til! Besøk Sotengelen sin blogg, om du ikke allerede er fast leser av bloggen hennes. Les, del og legg gjerne igjen en kommentar!

 

En singel jentes julebekjennelser

Jeg skjønner at det er utfordrende, slitsomt og stressende å være mor i juletiden. Ungene, tantebarna, svigers, Onkel Tor og Tante Kari skal ha gaver. Det samme skal selvsagt også barna til Onkel Tor og Tante Kari. En skal handle inn nok mat og snacks og brus og juleøl til en hel hær – og det må for all del ikke gå tomt! Det skal lages mat til hele hæren også, opptil flere ganger i løpet av før- og etterjulstiden. Jeg skjønner at det kan være slitsomt. Full respekt.

For det meste slipper en dette presset som singel. En regnes ikke som ansvarlig voksen på samme måte – når en er singel.

I tillegg slipper jeg den evige diskusjonen om hvor jeg skal være på julaften. Alle de som har partner og barn må avklare hvert år, hvem de skal være hos. De som har mine, dine og våre barn har en enda større kabal. Jeg er sikker på at den ikke alltid går opp. Som singel er det ikke så store valget – vi skal hjem til mor vi! Dette er en fin ting, for oss som liker mor – men så er det ikke alle som gjør det da…

Mor tar seg av handlingen, matlagingen, pyntingen – alle forberedelser. Jada, jeg hjelper til, når jeg kommer i hus, men min største jobb kommer først på julaften – da skal jeg lage kålrabistappe! Det er tungt ansvar det!

Når jeg tenker på dette så er det ganske fint å være singel i jula. Jeg skal hjem til mor!

MEN det er jo ikke bare fordeler med singeljul.

For det første: jaktsesongen er åpen! Den single er fritt vilt på julebordet. Både sjefen, mellomlederen, fagansvarlig og han rare på IT har fått fri fra kona, for kvelden. Det er jobbfest, må vite, en tar ikke med følge på slikt! Da skal de endelig få lov til å slå seg løs! For oss single er dette SLITSOMT! Vi vil gjerne kline litt med de andre single vi, men det er jo ikke fred å få! Bare sier det…

For det andre: ALLE førjulsvennemiddager er parbaserte. Det er MANGE anledninger til førjulsmiddagsselskap, men alle er skåret over samme lest. Har en plass til 10 rundt bordet, på smalahovelaget eller førjulstapasen, så har en plass til 10. Det er mye enklere å få til 10 gjester hvis en bare inviterer par. En singel venn blir KUN invitert dersom den ene av ett par ikke kan komme. Det er SÅ koselig å være setefyll…

Dette vil jo også være gjeldende når det kommer til den største utfordringen i singelførjulstiden. HVA skal en gjøre på nyttårsaften?! Hvem skal en feire sammen med? Et par har jo stort sett en eller annen idé om at uansett hva de ender opp med å gjøre, så kommer de til å gjøre det sammen. De står sjeldent, eller aldri overfor trusselen som ligger i det å måtte feire alene, eller ende verre sammen med familien!

Vi single har ingen slik partrygghet. Vi må være tidlig ute, for å liste ut av venner og bekjente hva de skal på nyttårsaften og om det finnes noen som helst mulighet for å kunne presse inn EN gjest til. Nyttårsaften er jo OGSÅ en ypperlig kveld å fylle et bord for 10…

—–

Så… hva syns dere? Veier fordele opp for ulempene?

**

Les gjerne flere gjesteblogginnlegg ved å klikke deg inn på Gjesteinnlegg. Hvis du vil skrive her: send meg en epost lammelaaret@gmail.com

Du kan følge bloggen min via Bloglovin’ eller Facebook, men det vet du vel allerede!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

22 comments on “Gjesteblogg: En singel jentes julebekjennelser

  1. Tilbaketråkk: Jeg har gjesteblogget! « sotengelen

  2. Cassandra
    29. desember 2012

    Jeg vil vel si at det er fordeler og ulemper med begge deler. Det viktigste er nok at det man er det er man fordi det er eget valg. Men det er en forferdelig uting å alltid skulle invitere enten bare single eller bare par, jeg skjønner ikke hvor sånne dumme tanker kommer fra, et langbord er jo et langbord uansett 😉

    Liker

    • Lammelåret
      29. desember 2012

      Jeg skjønner heller ikke behovet for partall, tenker at bordplass burde være det siste man tenker på når man inviterer folk. Det er utrolig dumt om bordplass skal definere hvor mange man ber. Om det ikke blir stoler nok, så kan vel folk stå?

      Liker

      • Cassandra
        29. desember 2012

        Ja eller sitte på gulvet på store puter. Der det er hjerterom er det husrom sies det 😉

        Liker

      • sotengelen
        29. desember 2012

        Jeg skjønner jo det praktiske i å ha sitteplasser til alle middagsgjestene…

        Liker

    • sotengelen
      29. desember 2012

      Jeg tror nok at det er urealistisk å tro at alle de som er single er det av eget valg.

      Liker

      • Lammelåret
        30. desember 2012

        Jeg tror Cassandra mente at det ikke er så verst å være singel hvis man ønsker å være det. Å være ufrivillig singel, tror jeg kan være veldig tungt.

        Liker

  3. fimreite
    29. desember 2012

    Det er vel ulemper og fordeler med alt.

    Jeg er overbevist om at det hele handler om egne holdninger til egen situasjon. Er man først singel, så bør man gjøre det beste utav det og fokusere på de positive sidene ved singellivet.

    samme gjelder for godt etablerte sosialdemokrater som meg.

    Liker

    • sotengelen
      30. desember 2012

      En positiv innstilling hjelper alltid, men av og til hjelper også å bare gjøre opp status.

      Liker

  4. Xantine
    29. desember 2012

    Nyttårsaften er verst. Særlig hvis du har verdens største sorg å bære på, les: kjærlighetssorg. Å være ufrivillig singel som snart 35-åring, er grusomt.
    Julen er en nådeløs tid. Selv om jeg er glad jeg ikke er med på «julestresset» og det der med å fordele familier og hvor skal man være når og sånn…..så er det vondt å være den absolutte motsats til det: å ha INGEN.

    Dette innlegget kom som bestilt. Takk, Sotengelen.

    Liker

  5. fjellcoachen
    30. desember 2012

    Det er uansett lov å kjenne på følelsen, har vært på begge sider av det bordet og har som Lammelåret aldri skjønt det med partall, og heller aldri opplevd at akkurat det har vært vanskelig verken som vert eller gjest. Men å stå der ved midnatt og vente på at parene jeg feirer med, skal bli ferdige med å kysse derimot, før alle skal klemme på hverandre, har skapt noen tanker….

    Liker

    • Lammelåret
      30. desember 2012

      Jeg tenker også at det er viktig å kjenne på følelsen man har og «ta den inn», ikke bare løpe videre til såkalte positive tanker som i benektning av hva man egentlig føler. Jeg tror mange problemer oppstår nettopp fordi man sensurerer/ikke aksepterer det man føler. Kanskje i redsel for å bli kalt negativ?

      Liker

  6. Jenny
    30. desember 2012

    For å sitere moren til Dronningen. «Hvordan man har det kommer an på hvordan man tar det». Slik er det vel også med singellivet, som med det meste annet. På en måte er det oppskytt, på den andre siden har det sine klare fordeler. Dette med partall til bords har jeg aldri forstått noe av. Følelsen av å være påheng eller vedheng, den kan jeg gjenkjenne.

    Liker

    • Lammelåret
      30. desember 2012

      Vi må også ta med at noen er mer sosialt anlagt enn andre. Å sitte alene lørdagskvelden gir noen frihetsfølelse mens andre blir dypt ulykkelige av det. Noen føler seg verdiløse aleine mens andre får god kontakt med seg selv ved å søke stillheten.

      Jeg opplever at samfunnet vårt er demonstrativt sosialt, ved at mye deles i sosiale medier. Man dokumenterer, men deltar ikke. Det er viktigere å vise at man har vært tilstede enn å VÆRE det. Det kan gi en illusjon, som kanskje er et tomt skall, men som likevel former forventninger til hva livet skal innebære og inneholde. Det er en slags kollektiv forventning om hva som skaper det gode liv: Å velge ensomheten eller singeltilværelsen er ikke en del av det – med mindre man lever et høyaktivt liv. Jeg tror det kan gjøre det vanskelig å være singel, fordi man ikke står fri til å fylle tilværelsen med det man selv ønsker. En blir hele tiden forstyrret av andres meninger om hvordan ting BØR være. Dette er forsåvidt ikke unikt for singellivet, men gjelder alle samfunnsområder og sivilstatuser. (det ble lang respons dette, for noe i kommentaren din utløste et skred av tanker. Ta det som generelle betraktninger)

      Liker

      • sotengelen
        30. desember 2012

        Ja, dette har jeg fundert over også. Det er greit å sitte hjemme sammen med sin kjære på lørsdagskvelden, men gjør en det som singel så sees en som kjedelig eller usosial.

        Løsningen blir jo å ikke ta inn over seg andres «forventninger», men det er ikke alltid lett å unngå de.

        Liker

  7. sotengelen
    30. desember 2012

    Glad du likte det.

    Det er virkelig ikke noe hyggelig å sitte med kjærlighetssorg i høytider. Det er ikke hyggelig resten av året heller, men skjønner at det blir noe ekstra når en liksom er programforpliktet til å kose seg.

    Min tilværelse som singel bedres betraktelig av gode venner. De har reddet meg mange ganger.

    Håper ting ser lysere ut snart!

    Liker

  8. Anders Woje Ellingsen
    30. desember 2012

    Det er nok klemmingen som er den største utfordringen. Altså mangel på den. Klemmingen. Når jeg tenker på det er det mangel på klemming som er problemet. Det er helt forferdelig å ikke få klemme!

    Liker

    • sotengelen
      30. desember 2012

      Du vil sikkert ikke være enig, men for meg er det mangelen på kyssing. 😉

      Liker

  9. Liv-Inger
    30. desember 2012

    Først til Lammelåret: så spennende at du byr på gjestebloggere om dagen! Spennende med nye bekjentskaper. Og ny input!

    Til Sotengenel: godt innlegg! Spennende å lese om dine erfaringer og tanker. Selv har jeg vært sammen med mannen min siden vi var 17 år. Kjedelig i manges øyne. Men gull for oss. Må si meg enig med det flere andre sier over her, at det viktigste er at man selv er tilfreds med egen situasjon. Ønsker man seg noe annet skjønner jeg at ting kan bli tungt. For det er sant det som sies, det er nok fordeler og ulemper med alt.

    Enig i det som sies om dette med partall. Hva er greia? Man kan da invitere både single og parvenner til festlig lag?

    PS. Kjenner forresten jeg akkurat nå ble veldig takknemlig for å gå under kategorien «gift» (boring?) på julebordet. 😉

    Liker

    • sotengelen
      30. desember 2012

      Det dumme er jo at en ikke bare kan bestemme seg for å være fornøyd med sin egen situasjon.

      Nå er ikke jeg spesielt misfornøyd med situasjonen, men jeg er ikke spesielt fornøyd heller. Da blir resultatet noe av det en ser over.

      Kan ikke skjønne at det å være gift skal være kjedelig. Ja, det er hverdag, men jammen er det utfordringer der også. En skal jo fungere sammen med en annen. Det er lettere å fungere bare med seg selv.

      Liker

    • Lammelåret
      30. desember 2012

      Godt å høre at du likte å lese innlegg fra andre her! Jeg synes det er en fin måte å vise flere sider av et tema på. Det er så fort å falle i den grøfta at en tror andre har det akkurat som en selv har det, eller at det bare finnes de perspektivene en selv klarer se. Derfor synes jeg det er nyttig og utfyllende å hente inn folk som ser annerledes på ting eller som kan bidra med det som fyller ut hva jeg selv tar opp. Jeg er derfor veldig takknemlig for å få ja som svar når jeg spør. Det er slett ingen selvfølge at folk vil publisere hos andre. Jeg synes jeg er ganske heldig!

      Liker

  10. Tilbaketråkk: Bare litt musikk. | sotengelen

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: