Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Foreldres dårlige samvittighet endrer væremåten

Den dårlige samvittigheten vrir hjernen rundt og rundt og jeg trekkes inn i meg selv og bort fra det som skapte følelsen.

Jeg angrer. Jeg sa ikke det jeg skulle. Jeg gjorde ikke det jeg hadde bestemt meg for å gjøre. Jeg skle tilbake i et mønster jeg trodde jeg hadde sagt farvel til. Farvel-et skapte ikke den endringen jeg trodde det skulle, handlingene hang igjen.

Unnskyldningen uteble og jeg flyttet tilstedeværelsen bort fra der den skulle være og innover mot selvbebreidelse og slemme tanker. Om meg selv. Hvorfor var jeg så dum?

Den dårlige samvittigheten endrer meg, gjør at jeg handler annerledes enn jeg vanligvis gjør. Jeg får nok med å skjenne på meg selv, blir kanskje overhyggelig og sier ja til det som vanligvis besvares med et nei. Jeg bryter prinsipper og skeiier helt ut; fleksibilitet kan det også kalles, selv om det er den dårlige samvittigheten som har fremkalt det. Det er årsaken som ikke er heldig.

Dårlig samvittighet kan endre hvordan vi gjør ting og mange ganger er det slik at vi kompenserer for det ved å vike unna viktige prinsipper eller forsterke handlinger som ikke er ønskelige. Noen ganger kan negative tanker forstyrre kontakten med barnet, fordi den voksnes væremåte endres. Et eksempel på det er overgangen fra foreldrepermisjon til barnehage der foreldrene ønsker å fortsette å være hjemme, men ikke kan velge. Den dårlige samvittigheten fordi man ikke kan velge det beste kan påvirke hvordan barnet trives i barnehagen.

Hva kan man egentlig gjøre for å ha mindre dårlig samvittighet?

Noen ganger kan det være hensiktsmessig å undersøke hvorfor en får dårlig samvittighet. Det krever ærlighet med en selv slik at en våger å ta tak i kanskje skamfulle tanker. Mye av den dårlige samvittigheten oppstår fra detaljer. Å sette hendelsene inn i et større sammenheng kan være et effektivt middel.

Dårlig samvittighet kan ha årsak i handlinger og avgjørelser en ikke helt kan stå inne for. Valgene strider mot personlige holdninger eller prinsipper, mot tanker om hva som er det beste. Ved å finne begrunnelsene for valgene og holde fast ved hvorfor man valgte som man gjorde, kan det bli lettere å stå for valget. En forutsetning tror jeg er at det er positivt vinklet. Eksempel: Ungen min må i barnehagen fordi myndighetene ikke verdsetter den jobben jeg gjør på hjemmefronten! – dette kan byttes ut med: Jeg prioriterer barnet mitt ved å forsørge det og gi det et godt livsgrunnlag.

Jeg tror at ved å identifisere at man har dårlig samvittighet og siden forholde seg konstruktivt til den, kan mye av den elimineres. Samtidig kan det være lurt å tenke på følelsen som en rettleder som gir beskjed om hva man gjorde rett og galt. Hva som ligger bak det man oppfatter som rett og galt kan være spennende å nøste i.

Har du mye dårlig samvittighet?

**

Jeg anbefaler artikkel på webpsykologen om følelser, mestring og barn. Anbefalt bloggpost om å gi litt mer blaffen (og få mindre dårlig samvittighet?): Tyskertøsa – Ignorer barnet ditt!

Er du ny her? Du kan følge bloggen min ved å skrive inn epost-adressen din i et felt på bloggens forside, høyre side. Du kan like bloggen på Facebook eller følge den via Bloglovin’. Del gjerne innlegget med andre (husk å lenke!) og legg gjerne igjen en kommentar! Velkommen!

Stem gjerne på bloggen på Foreldremanualen.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

13 comments on “Foreldres dårlige samvittighet endrer væremåten

  1. Finn Hjalmar Pedersen
    21. januar 2013

    Gode poenger som vanlig. Den dårlige samvittigheten og skyldfølelsen er en forelders mest kjente og vanlige følgesvenn. Utfordringen blir å ikke la den smitte over på hvordan vi oppdrar våre barn. Svært mange foreldre har gått i den fellen å appelere til barns skyldfølelse for å få fram et budskap. Skyldfølelse er aldri konstruktivt. Det bare lammer.

    Lik

    • Lammelåret
      22. januar 2013

      Jeg er opptatt av at den ofte er ganske bortkastet, fordi den utløses av egne forventninger, som ikke egentlig betyr noe. Hvis en heller så på hva barna trenger, så ville hverdagen kanskje blitt roligere?

      Viktige perspektiver du tar opp!

      Lik

  2. Sparringmamma
    21. januar 2013

    Så bra innlegg!!

    Støtter kommentaren ovenfor også! Å grave seg ned i dårlig samvittighet over alt man ikke gjør eller får til bra nok kommer det ingenting godt ut av.. Men som Lammelårtanker skriver: bruke som rettesnor til evt. å ta tak i ting, ta oppgjør, evt andre valg og måte å gjøre ting på, så fører det kanskje til endring til det bedre..?

    Viktige ting å tenke på i en verden som for oss er proppfull av valg og råd. Dårlig samvittighet kommer tydeligvis uansett hva man gjør.. Kanskje blir kunsten å stå for det man gjør fordi man vet det er det beste for seg, evt ta oppgjør med det og velge annerledes..?

    Jeg tror dårlig samvittighet kan overstyres og overkjøres ganske lenge, men kommer for en dag og blir destruktiv og tappende om man ikke tar tak i den og gjør den konstruktiv. .

    Takk igjen Lammelårtanker!

    Lik

    • Lammelåret
      22. januar 2013

      Det har nok aldri vært viktigere enn nå å være bevisst hvilke kanaler vi tar inn og forholder oss til. Jeg synes det er viktig at vi tenker over hva ulike nettsteder gjør med oss, slik at vi ikke oppholder oss lenge på steder som gir en følelse av utilstrekkelighet. De færreste av oss trenger vel påvirkning utenfra for å kjenne samvittighetens tilstedeværelse..

      Enig i tankene dine i det siste avsnittet!

      Lik

  3. Mandagsmor
    21. januar 2013

    Dårlig samvittighet gjør at jeg kan føle meg utilstrekkelig. Det er en vond følelse å ikke strekke til, særlig hvis det er overfor egne barn – eller i hverdagen generelt. Vi kan ikke klare alt, rekke alt, være overalt til enhver tid. Likevel skjer det at jeg kjenner at jeg BURDE ha … *sukk*

    Også det hender at manipulerende mennesker appellerer til min samvittighet – på finurlige måter, men nå går jeg ikke lenger i den «fella» der altså!

    Lik

    • Lammelåret
      22. januar 2013

      Godt du har lært deg å gjennomskue triksene deres!

      Lik

  4. John Olav Ytreland
    21. januar 2013

    Som de fleste andre vet jeg at det ikke kommer noe positivt ut av dårlig samvittighet. Likevel går jeg i den samme fella gang etter gang. Det er ikke en god følelse, men vet ikke om det er stort bedre å presse meg til å gjøre ting for å unngå den nederlagsfølelsen. Det er som regel de to tingene som skjer. Da ender det gjerne med tap samme hva en velger.

    Det er nok ikke mye av min indre dialog som er konstruktiv. Det er vel der feilen ligger. Det hjalp nok ikke at søndagsskolelæreren min i sine dager fortalte med stor innlevelse om fortapelse og nødvendigheten av anger. Vi ble nærmest skremt til anger og dårlig samvittighet i alt vi foretok oss.Tror nok mye ble ødelagt i tidlige barneår.

    Aner ikke hvordan jeg skal gjøre disse tankene positive. Det er ikke en lystig tanke, men tror jeg bare må leve med dette slitet.

    Lik

  5. Godt skrevet! Setter i gang noen refleksjoner. Har skrevet om dårlig samvittighet selv i dag, etter at jeg gikk glipp av 8-årsdagen til min mellomste juvel på grunn av jobbreise. Hjelper den dårlige samvittigheten? Nei og ja. På en måte er det en rettleder i forhold til de valg man tar. På den andre siden vet jeg med meg selv at jeg valgte rett. Og jeg håper og tror at snuppa mi forstår, både nå og når hun blir eldre. Utfordringen er kanskje mer de forventninger man må forholde seg til. De sannheter som er opplest og vedtatt. At jobb aldri skal gå foran barna. Aldri!

    Det du sier om at dårlig samvittighet kan påvirke barnet er viktig. Jeg tror mange foreldre har lett for å la sine egne følelser smitte over på barnet, for eksempel med tanke på overgangen mellom permisjon og barnehagen, som du selv peker på. Det du foreslår, med å erstatte negative følelser med mer konstruktive, er smart! Håper mange tar det til seg. Har man først valgt barnehage bør man ha fokus på å gjøre det bra for både barnet og foreldrene, i stedet for å synke ned i den dårlige samvittigheten og nærmest legge opp til at det skal bli kjipt.

    Lik

  6. villkatta
    22. januar 2013

    Kjenner meg att i det du skriv, og du drar fram mykje bra å tenke på og ta med vidare. Når eg får det slik, hjelper det for meg å ta eit steg tilbake og sjå på kva eg faktisk kan gjere noko med, og så skape endringane som trengs. Det eg IKKJE kan gjere noko med, prøver eg å finne positive vinklingar til/tankar om slik at eg kan lettare leve med det.

    Lik

  7. Sukk…ja, det er nesten så man kan kalle dårlig samvittighet et symptom på at man er forelder… For det virker jo som om at alle har det slik. Kanskje ikke hele tiden, men alle kjenner seg igjen. Kanskje det har en hensikt også? At vi kjenner det svir når det er noe som ikke stemmer, er kanskje ikke så dumt? For meg førte det jo til at jeg endret tankegangen min… Det vonde med dårlig samvittighet er når man bare blir sittende fast i den og gå rundt seg selv i sirkler av skam. Viktig som du sier: å identifisere den dårlige samvittigheten. Og så prøve å endre noe. Min vei til mindre dårlig samvittighet som forelder ble jo STIKK motsatt av den jeg først trodde jeg måtte ta.

    Fint innlegg lammelåret, og så hyggelig å bli linket!

    Lik

  8. ellens oase
    23. januar 2013

    Jeg har ganske lite dårlig samvittighet. Jeg plages ikke av samvittigheten min.

    Men jeg kan plages av maktesløshet hvis jeg opplever en dårlig relasjon. Jeg har et slags press på meg om å ha gode relasjoner også med folk jeg knapt omgås. Det er en idiotisk og slitsom last jeg har, som tar på, helt til ingen nytte.

    Og innimellom kan jeg le av det;)

    Lik

  9. fimreite
    29. januar 2013

    Veldig bra!

    Spesielt likte jeg eksempelet ditt «Eksempel: Ungen min må i barnehagen fordi myndighetene ikke verdsetter den jobben jeg gjør på hjemmefronten! – dette kan byttes ut med: Jeg prioriterer barnet mitt ved å forsørge det og gi det et godt livsgrunnlag.»

    Det synes jeg illustrerer et godt poeng i et annet felt. Det er i svært få land i verden hvor staten betaler deg for å ta vare på eget barn(Foreldrepermisjon og barnetrygd). For ikke å snakke om at staten faktisk betaler mer enn halve regningen for å passe på barnet ditt i barnehagen. Det er ingen land som jeg kjenner til som har en slik ordning.

    Syting må vi passe oss for. Ja til positiv tenkning!

    Lik

  10. Tilbaketråkk: Barnehagen skader utviklingen til barnet ditt! | Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: