Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Bloggserie om livserfaringer: Mamma i mange land – jeg har en drøm!

Kalde vinterdager, sur vind og snø som rekker høyere enn kanten på støvelettene; tankene vandrer raskt mot varmere tider! For mange er drømmen det livet Mamma på Tvers og familien lever, men hvordan er det egentlig å være mamma i mange land?

Slik er livet mitt – Bloggserie om livserfaringer viser hvor forskjellig vi som er foreldre til små og større barn i dag lever. Noen av oss sitter på livserfaringer som gir store utfordringer i hverdagslivet og noen av oss har valgt å leve langt fra A4-normen. Lenke til tidligere bidrag i serien ligger i presentasjonen av serien (gul skrift).

Les innlegg til Heidi under og klikk deg inn på bloggen hennes: Mamma på Tvers – om livet på loffen, her forteller hun blant annet om noen av stedene de har bodd.

Jeg har en drøm!

Jeg drømmer om et stille og rolig A4 liv. Helst litt kjedelig, uten de altfor store utenomhverdagslige hendelser.

Jeg er en hjemmeværende småbarnsmamma – på loffen!

Jeg kunne nok skrevet en bok om utfordringene med å reise med barn , og hvordan oppdra dem på en «normal» måte i en fremmed kultur .

De siste fem årene har vi bodd i Taiwan – for det meste –
Ferietiden har blitt lagt til Bayern hvor «hjemme» er.

Du tror kanskje vi har et liv fyllt av eventyr? Eksotiske steder, spennende mat. Vel, ja eventyr er moro, men ikke så mye når en har et spedbarn på armen og forgjeves forsøker å holde en treåring i hånda…. Og eksotiske steder er ikke så eksotiske etter fem år….Spennende mat? Jeg vet dessverre ikke hvordan jeg kan lage spennende mat av ukjente grønnsaker kjøpt på et Taiwanesisk marked….

På en måte er jeg en småbarnsmor som alle andre, med de samme spørsmål og bekymringer. Hvordan kan jeg skape en best mulig oppvekst for barna mine? På dette punktet føler jeg at det har vært vanskelig og leve et annerledes liv. Selv hadde jeg en veldig god og trygg oppvekst på bondelandet, med frisk luft, barnehage, skole, venner… Og dette har lagt grunnlaget for hva jeg mener er et godt liv, en god oppvekst.

Mine barn er oppvokst med å reise mellom to hjem. Europa-Asia. Vi har familie i Bayern og i Norge. Vi har veldig ofte bodd på hotell. Anna, nå 5 år gammel oppnådde statusen «frequent flyer» når hun var 3 år gammel. Mamma jobber ikke. Anna og Thomas går ikke i barnehage. Leken foregår for det meste innendørs. Lufta vi har pustet inn de siste 5 årene er på grensen til helseskadelig…. Dette er ting som har gnagd på samvittigheten.

På den andre siden, familien har holdt sammen. Barna har et trygt og nært forhold til både mamma og pappa. Anna snakker fire språk; norsk, tysk, engelsk og Kinesisk. Tro meg, jeg er like imponert og forbløffet hver gang hun legger om fra norsk bondedialekt til flytende mandarin, mens hun i neste øyeblikk oversetter til Bayersk slik at lillebror på 3 år også skal forstå. Han snakker nemlig «bare» tre språk.

Om jeg vil anbefale et slikt liv for andre? Å reise med små barn? Ja! Vel å merke på ferie!
Som småbarnsmor har jeg hatt et veldig ensomt liv til tider. Med et veldig begrenset sosilt nettverk, i et land hvor jeg ikke snakker språket. Det har vært tungt.
Men et av mine lykkelodd i livet er at hvorhen vi drar treffer jeg mennesker, som er som reddende engler, åpne, varme, snille mennesker som stiller opp og hjelper.

Snart er det tid for skole, og drømmen min går kanskje i oppfyllelse. Et rolig liv, en stille hverdag…..
– Så stille den får blitt med barn i huset!

**

Hva tenker du om innlegget? Frister et liv på loffen eller er tryggheten i det stabile, vante god? Kan det være slik at drømmene er best som drømmer?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

8 comments on “Bloggserie om livserfaringer: Mamma i mange land – jeg har en drøm!

  1. tuppelina
    7. februar 2013

    jeg har egentlig alltid hatt en eventyrer i magen…ja ikke alltid bare i magen da, ofte nok har hun dukket opp med ville skrik og sabelen i hånden; helt klar for nye eventyr.
    de mest eksotiske stedene jeg har vært er div. land i midtøsten og Island, det lengste jeg har reist i km er til USA. og merkelig nok;den lengste reisen jeg har hatt målt i tid er fra nordnorge og til vestlandet!?).

    -men å reise med barn utenlands for mer enn en ferie?… nei det tror jeg faktisk ikke jeg hadde villet gjøre -ikke nå som eldstemann går på skole… evt så kunne det vært spennende å tatt ett år eller to på loffen når de er eldre. for innerst inne så tror jeg det ligger mye i det å reise utenlands og se andre kulturer. -det blir jo litt som dannelse-reisene som var vanlig før…

    Lik

    • Heidi Langer
      7. februar 2013

      Nå som jeg er midt oppi det hele føles det veldig utfordrende, og jeg tenker ofte at det er trist at barna mine vokser opp på den måten de gjør. Men senere vil jeg nok også se at barna har fått andre goder og fordeler i sin oppvekst. Som du sier, en «dannelse reise» . Mine barn vet ikke helt hvem Gud og Jesus er, men de vet at høylytt fyrverkeri skremmer vekk «onde ånder»
      Kanskje neste dannelse reise bør være i Europa 🙂

      Lik

  2. c'est la vie!
    7. februar 2013

    Dette blir unektelig eksotisk for meg som i utgangspunktet er ganske pysete på å reise lange strekninger med barna. Jeg føler meg tøff når jeg drar på tur med mine to her fra Belgia til Norge! Men jeg kjenner igjen ensomheten i det å ikke befinne seg blant «sine egne», og hvor stor pris en setter på reddende engler som gjør at en kanskje etterhvert føler seg litt mer hjemme.

    Og til Lammelåret, takk for tips til en blogg jeg kommer til å lese mer av 🙂

    Lik

    • Heidi Langer
      7. februar 2013

      Å dra på lang tur med små barn er ikke så forskjellig fra en «liten» tur. Du må bare utstå «torturen» lenger. Etter mange flyturer vet vi nå om de fleste feller, men en 3 åring er å blir en 3 åring!!!

      Lik

  3. ellens oase
    9. februar 2013

    Wow, takk for at du deler. Fin og sårt og interessant å lese om. Klem til deg

    Lik

  4. fjellcoachen
    9. februar 2013

    Hei Heidi, og takk for at du deler! Jeg tilhører en annen generasjon, og er som du vet mor til reisende barn, reiser jeg ikke hadde mot til på samme alder, men som jeg faktisk kunne tenkt meg nå.. Derimot har jeg flyttet mange ganger i Norge mens de to barna var små og halvstore. På femtiårsdagen min holdt de tale for meg, og sa noe sånt som at de ved inntreden i voksenlivet hadde flyttet åtte ganger, men at det var helt greit fordi basen og tryggheten var med på flyttelasset i og med at vi tre holdt sammen.. Det var godt å høre, for noen ganger har jeg virkelig vært i tvil.. Den yngste sa også at det var derfra hunn hadde hentet mot til fortsatt å reise, fordi hun også nå har noen å komme hjem til..

    Lik

  5. Tilbaketråkk: “Slik er livet mitt” – en bloggserie om livserfaringer « Lammelårtanker

  6. Bestof2sisters
    18. februar 2013

    For en spennende artikkel! og saar…. etter mange aar i utlandet kan jeg og vi kjenne oss igjen i mange av dine tanker og folelser. Samtidig, etter snart 6 aar i Norge naa begynner lysten til aa reise ut aa melde seg (igjen) etter at soster og familie har slatt seg ned i Dubai. Sa kanskje det er vaar tur neste gang?!?! pt krysser vi alle fingre og haaper at vi kan ta noen aar ute tross barn i skolealder 🙂

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: