Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Jippi, jeg slapp rosa-helvete!

Da jeg vokste opp, for uendelig mange år siden, kunne jeg velge hvilke farger jeg ville ha på klærne mine og det helt uten at noen tvilte på hvilket kjønn jeg tilhørte. I dag fargekodes alle småbarn.

Da jeg vokste opp var valgene begrenset av foreldres prinsipper og økonomiske rammer, i dag er de i tillegg begrenset av kjønnsspesifikke farger – til og med når det kommer til klær og utstyr. Jeg måtte ikke kle meg i rosa og lilla fordi jeg var jente, det var klær til jenter i andre farger, men det er som sagt lenge siden – veldig lenge.

Sett i et økonomisk bedriftsperspektiv er fargekoding genialt! Er du skikkelig jente bruker du rosa eller lilla, eventuelt en eller annen hvitvariant. Ekte jenter utfordrer ikke rammene for kjønn og bruker dermed ikke farger som ikke tilhører dem – forteller butikker oss.

Hvorfor er det slik at jenter skal være pene? Hvorfor må jenter være pene først og så kan de (vi) prestere etterpå? Det er så mye styr om frisyren må fikses før det morsomme kan gjøres, dersom ansiktet må være polert og det rette antrekket må sitte før vi kan bevege oss ut av døren. Jeg skal ikke si at jeg er glad for å ha sønner for å slippe å forholde meg til skjønnhetsidealet, for det rammer begge kjønn. Og vi forholder oss til hverandre og hverandres verdier. Likevel er det forskjeller: Mens gutter ennå kan si seg fornøyd med å ha prestert uten å ha konsultert speilet først, er det ytre et hardere og hardere krav mange jenter strever for å innfri. Uten å ha belegg for det tipper jeg at overfokus på publisering av bilder av ungene på nett kan bidra til bevissthet om eget utseendet – en må hele tiden forholde seg til hvordan en fremstår og blir oppfattet fra utsiden. Og noen unger må selv ta stilling til om foreldrene kan legge ut bilder. Klart det gir økt bevissthet til ens eget ytre, når barnet burde vært skånet for slike problemstillinger og vært trygg i en uskyldig verden.

Vi har ikke uendelig av tid, derfor er det viktig hvordan vi bruker tiden. Hvor mye tid vil vi at ungene skal bruke på speilaktiviteter? Hvor stort fokus vil vi at de skal gi sitt eget ytre? Å studere seg selv er naturlig, men vi som foreldre trenger ikke å hjelpe til med å fokusere på det. Vi kan for eksempel la være å kjøpe babyparfyme (sykt at det finnes!), kosmetikk til ungene, bestemme oss for hvilke alder det er greit at ungene begynner å bruke sminke, vise glede over å bruke kroppen (vektlegge opplevelsen) og ikke bare bruke fargekodede klær på ungene (det finnes klesprodusenter som unngår fargekoding). Ved å si nei kan vi komme lenger enn ved å si ja.

Det er selvsagt ikke fargen i seg selv som utgjør noe problem, men koblingen med egenskaper, kjønn og fokus. Dersom ei jente føler at det viktigste er å ta seg godt ut framfor å gjøre noe, og hun er redd for å ikke være fin nok, så er allerede hennes fokus på de ytre tingene. Det er ikke bare bare å bryte ut av dersom jentene hun kjenner og kvinnelige voksne bruker mye tid på å ta seg godt ut og passe på kroppens utseende framfor funksjon. Eller dersom mor stadig tilpasser maten hun spiser speilets språk (som i virkeligheten gjenspeiler hennes selvbilde) og kommenterer kroppens utseendet.

Stereotypiene dyrkes og vi er mer og mer kjønn og i mindre grad individer. Hvorfor er vi ikke mennesker, først og fremst, og ikke representanter for og fanger av kjønn? Å finne seg selv i rosamylderet med snevre rammer for hvordan jenter og kvinner skal være gjør særlig tenåringsperioden tøffere enn dagens foreldregenerasjon var. I dag fortelles barn og unge hele tiden og i alle kanaler hvordan de skal være. Det gjør jobben vi har som foreldre utfordrende. Vi har mange konkurrenter og det kommer til et tidspunkt i barnets alder der foreldrenes meninger er mindre interessante.

Når det feminine (les: forsiktig, velstelt, velpleid, søt, yndig, velformet osv) blir koblet til farge vil det samtidig skape problemer for mange som ikke er komfortable i seg selv eller innenfor rammene kommersielle krefter setter inn. Hvem er jeg dersom jeg ikke føler meg hjemme i rosaverdenen, dersom jeg ikke klarer (eller ønsker) å tilpasse meg? Blir jeg gutt dersom jeg bråker og utfordrer og ikke vasker håret hver dag?

Inspirasjonskilde: Aftenposten Innsikt 3/2013: Delt barndom

Interessant artikkel om press på gutter: Gutter presses til sex

**

Tidligere engasjement i bloggen: Jeg vil ikke være sexy!, Kroppen din er ikke bra nok, Kjønnsløse barn

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

13 comments on “Jippi, jeg slapp rosa-helvete!

  1. Differanse
    27. februar 2013

    er helt enig med deg. det er jo også sagt at kvinner pynter seg for andre kvinner og menn pynter seg for kvinner. på en mannsdominert arbeidsplass må jeg si at det er litt befriende å kunne gå litt mindre pent kledd, men de få kvinnene som er titter gjerne på hverandres klær. en mann her tror jeg ikke hadde merket det om jeg gikk i samme klær i en uke hehe

    Lik

    • Lammelåret
      27. februar 2013

      Menn ser forbi/gjennom klærne til en kvinne – helt klart! 😉

      Lik

  2. Casa Kaos
    27. februar 2013

    Her er lillesøster så (u)heldig at hun må arve klærne etter storebror. Jeg kjøper ikke nye klær til henne fordi de hun har er blå, grønne, brune, hvite, røde, gule og ikke rosa eller lilla.
    Snuppa bryr seg ikke. Ikke jeg heller. Så foreløpig er det ikke noe problem. Kan hende det blir det etter hvert…

    Lik

    • Lammelåret
      27. februar 2013

      Fargeutvalget til eldre gutter (3 +) er heller ikke noe å skryte av, det går mye i trauste farger: matt blått, tung grønn, svart. Savner friske, fine farger til større gutter som har sluttet å være babyer for lenge siden.

      Lik

  3. lykk
    27. februar 2013

    Mange gode tanker. Jeg har to jenter på snart 2 år og jobber hver eneste dag med hvordan vi snakker til dem. Det er så lett å ramle ned i fella med «vil du ikke ha den fine og rosa buksa?» eller «kom igjen, se så fiiin du blir». For ikke å snakke om alle som møter mine små jenter med å kommentere enten hva de har på seg eller hvordan de ser ut (hår etc). Fascinerende (og forferdelig!) hvor tidlig vi begynner med å fokusere på utseende!

    Lik

    • Lykkelinn
      27. februar 2013

      Fikk ikke lagt inn navnet mitt før svaret ble sendt, sånn er det å være engasjert! 😉

      Lik

    • Lammelåret
      27. februar 2013

      Det krever bevissthet hele tiden dersom vi skal kunne stå imot trenden. Nå kom jeg til å tenke på Liza Marklund sin bok «Det finnes et eget sted i helvete for jenter som ikke hjelper hverandre» som handler om forskjell på hvordan vi behandler ungene avhengig av kjønn. Anbefales!

      Jeg tenker det er viktig å fokusere på hva vi får til og ikke utelukkende hvordan vi ser ut. Den vi er, er mer enn slik vi ser ut. Dersom det ytre stadig bemerkes blir det til en stor del av hvem vi er. Det er ganske vanskelig å følge opp i praksis.

      Tror du er ny her: Velkommen!

      Lik

  4. Ann Judith
    27. februar 2013

    Det er lov å være tydelige voksne. Lov å si nei til klær som gir feil signaler, for eksempel «voksne» småpikeklær.
    Det aller viktigste er likevel å bygge grunnmuren av trygghet – fra dag én. Trygge barn tar selvstendige valg. Både når det gjelder hva de skal ha på seg og hvordan de vil være. Om klærne er rosa en periode er kanskje ikke så viktig… De blir fort lei – er min erfaring;)

    Lik

  5. c'est la vie!
    28. februar 2013

    Med jenta mi insisterte jeg lenge på nøytrale farger, men hun presset rosa inn i en heim hvor det ikke fantes en eneste bitteliten dings med snev av rosa. Men alt med måte sier nå jeg, for det er tross alt jeg som sitter på lommeboka og prøver meg på lilla kompromisser dersom det blir for mye av det gode – lyserosa er jo en fryktelig upraktisk farge på ei jenta som blir skitten fem minutt etter hun har kledt seg 😉

    Uansett veldig enig i det du skriver, og jeg synes det er viktig å være bevisst disse aspektene ved barnas oppvekst. Jeg er for å la dem velge veien selv, uten at jeg forteller dem at du må være sånn fordi fu er jente, og sånn fordi du er gutt. Ikke alltid like enkelt når jeg bor i et land som ligger maange år etter Norge mht disse problemstillingene!

    Lik

  6. John Olav Ytreland
    28. februar 2013

    Jeg er enig i at det kan bli litt vel mye av de gode for jenter. Kunne tenkt meg litt mindre rosa for jenter og litt mer pynt for gutter. Gutter får tidlig et inntrykk av at de skal ikke ha noe unødvendig stas og fjas. Dongeribukser for gutter f.eks. har nesten aldri noe lapper/applikasjoner e.l. Jentene får dongeri med blomster, prinsesser, hjerter, alver og alt mulig fint. Som gutt tror jeg faktisk jeg hadde likt bukser med «gutteting», f.eks. biler, fly, actionfigurer etc. I dag kan kanskje gutter våge seg på litt mer «jentete» ting, f.eks. fargerike plagg.

    Det tar noen år før de fleste barna får velge ut klær selv. Jeg tror faktisk ikke det hadde vært så stor forskjell hvis barna hadde fått følge sin egen smak/innfall. Det er vel ikke påkrevd at hele garderoben til jenter skal bestå av Tingelig, Disneyprinsesser, Hello Kitty og at alt dette skal være rosa.

    Lik

  7. Avin Rostami
    1. mars 2013

    Tankevekkende innlegg. Jeg er virkelig enig med deg og nå som jeg snart vil bli mor for aller første gang har jeg tenkt mye på dette. Jeg har bestemt meg å forholde meg til nøytrale farger så mye det lar seg å gjøre og når barnet vårt er stor nok for hun /han velge selv, men det valget skal ikke være påtvunget av oss som foreldre. Som du sier er det jo viktigere å vite hvem man er som individ en hvem man blir forventet å være på bakgrunn av kjønn.

    Lik

  8. ellen
    3. mars 2013

    Huff, jeg så plutsleig et bilde på at vi nå har gått tilbake ganske mange tiår!!! til den tiden da damene skulle være pene, lekre og helst ikke ha noen meninger. stå ved kjøkkenbenken, føde barn og tie stille. I min barndom og ungdom var det mest stas å være skoleflink, få seg et yrke på tvers av kjønn. speilet var ikke det viktigste, ikke motene heller, og ihvertfall ikke rosa!! Men nå? Full fart bakover. Nei og nei….

    Lik

  9. Tilbaketråkk: Storm i vannglass og rosa høner – name it yourself! | Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: