Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Det er faktisk ikke barnehageplikt i Norge!

Jeg har fulgt debattene om kontantstøtte, fedrekvoten, barnehageplass versus hjemmeværende mødre og kan ikke å holde meg fra å sukke.

I følge noen kan det virke som om vi har barnehageplikt i Norge, men det har vi ikke. Det er faktisk opp til det enkelte foreldrepar å velge den løsningen som passer best. Mange ønsker seg barnehageplass og mange ønsker å jobbe redusert. Noen vil ha begge deler. Men så jobb redusert da!

Hva er egentlig saken? Det hyles etter respekt for de individuelle valgene, men hvordan kan man få respekt dersom man ikke selv kan stå for det valget man tok eller ikke viser respekt for dem som mener noe helt annet? Det er ikke debattantene som bestemmer hva du skal gjøre, det er deg selv. Det er deg, dine verdier og din økonomi som utgjør mulighetene du har. Som regel har vi flere muligheter enn vi er klar over. Og jeg skjønner ikke hvorfor debattanter går til angrep på hverandre for deres valg når det er så mange som velger akkurat slik du selv gjør. Det ER ikke slik at alle kan bli enige og gjøre like prioriteringer, og dermed er det bortkastet energi å forsøke å overbevise folk om at en sjøl sitter med sannheten.

Jeg synes ikke det er så mye å diskutere om Norge trenger arbeidskraft. Jeg synes ikke det er riktig at staten skal bevilge penger til folk for å ikke jobbe (som kontantstøtte over et visst beløp er uttrykk for). Jeg kan fint komme på en rekke samfunnsnyttige prosjekter som vil gi mer tilbake til barnefamilier og som vil bidra positivt til samfunnsutviklingen enn økt kontantstøttebeløp vil gjøre. De siste dagers debattinnlegg i aviser går i retning av å kritisere mødre som velger barnehage, som velger å forsørge seg selv og sine. Jeg mener vi er på ville veier dersom vi skal applaudere at arbeidsføre mennesker ikke vil jobbe; dersom vi skal oppfordre til å ikke jobbe. Hvorfor i all verden er man en bedre mor når man ikke forsørger barnet sitt?!

Selvsagt finnes det gode grunner til å jobbe deltid, og mange av dem er helt uavhengig av om man har barn eller ikke. Noen yrker er så tøffe og innebærer så stort ansvar at det er vanskelig å jobbe fullt. Noen har dårlig helse selv eller har omsorg for andre som har dårlig helse: Skal staten betale mellomlegget mellom lønn i full stilling og redusert stilling, i de tilfellene det ikke er diagnoser i bildet? Hvorfor skal småbarnsfamilier bli enda mer privilegert enn de allerede er? Jeg synes det er helt feil.

Noen argumenterer med at det er ironisk at omsorg for barn ikke regnes med i BNP, men at innsatsen er verdsatt med det samme det gjøres i organiserte former, som ansatt i barnehagen eller på sfo. Jeg synes ikke det er ironisk. Som ansatt er fagkompetansen vesentlig og ofte en forutsetning for ansettelse, man har ansvar for flere barn. Å sitte hjemme på ressursene sine gir begrenset effekt.

Jeg tenker at vi trenger alle slags mødre: Hjemmeværende, yrkesaktive og alle som er litt av det ene og det andre.

Jeg er lei av at barnehager ses på som torturinstitusjoner som gir unger hjerneskader. Jeg er lei av at hjemmeværende mødre ses på som det eneste rette for barn. Jeg er lei av at forskningsresultater blir brukt som argument helt ukritisk! Det ER ikke slik at barnehager er ikke grusomt og barneskadelig, det finnes gode barnehager og dårlige barnehager. Det er ofte snakk om styring, ideologi, og sterke fagfolk og ikke minst økonomi og politiske prioriteringer. Barnehager kan være bra og det kan være mindre bra. Det som er sikkert er at en mor som gruer seg til å levere ungen fra seg og som har negative holdninger til barnehagen og som lengter etter å kunne være hjemme, overfører følelsene til ungen og dermed gjør overgangen og avskjedene vanskelige.

Det som er sikkert er at for noen unger er hjemmet et farlig sted, i noen tilfeller holder det liv i mors sosiale angst, i noen tilfeller hindrer det integrering, i noen tilfeller forsterker det skjevheten i likeverdet mellom mor og far. Det er helt klart gode og dårlige hjem. Det er helt klart ikke alle foreldre som blir gode foreldre av å lengte til jobb og ønske å gjøre en innsats som ikke bare er intern i familien.

Det er forbausende stor verdilegging i slike debatter der det er en kamp om å få definere seg selv som den gode mor, eller i skrekk for å ikke være den forelderen en ønsker å være. Det er en merkelig trygling om at alle skal mene det samme og gjøre samme valg – om det ikke skjer så tolkes det som disrespekt for den andre. Hæ? Er den ultimate respekt at alle er enige?

Vi blir ikke enige alle sammen, for vi er forskjellige. Vi vektlegger ulike ting i livet vårt og har ulik vilje til å gjøre endringer i livene våre slik at vi kan oppnå målene våre.

Samfunnet trenger at arbeidsføre mennesker jobber! Så slutt å snakke ned folk som velger barnehageplass, eller som ikke har noe valg. Det er mange måter å være foreldre på i dag. Noen av dem er bare mindre verdsatt enn andre. Hvorfor er det slik?

PS! Hvis du er skikkelig misfornøyd med dagens ordning for belønning av barnepass: Bruk stemmeretten din til Stortingsvalget!

**
Følg gjerne bloggen via Facebook! Velkommen til bloggen!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

35 comments on “Det er faktisk ikke barnehageplikt i Norge!

  1. Liselotte
    9. mars 2013

    Et veldig bra innlegg, Lammelåret. Jeg er så enig. Og du sier det mye bedre enn jeg kunne kommet på akkurat nå. Takk skal du ha!

    Lik

    • Lammelåret
      9. mars 2013

      Er glad for debatten hos deg, gode innspill du hadde i kommentarfeltet til Aftenposten! (selv om jeg er uenig med deg i at folk som ikke arbeider ikke betaler skatt, for det gjør de – f.eks mva på alle varer og tjenester).

      Lik

  2. «Jeg er lei av at barnehager ses på som torturinstitusjoner som gir unger hjerneskader. Jeg er lei av at hjemmeværende mødre ses på som det eneste rette for barn.»

    Hva med de som mener at det å være hjemme med barnet er skadelig da? Det skriver du ikke noe om.

    Jeg er selv hjemmeværende, og veldig takknemlig for at vi har fått til det. Jeg har selv jobbet i barnehage og er ikke imot at folk heller velger det enn å være hjemme. Men da skal jeg også slippe å få høre at jeg er egoist og skader barna mine fordi jeg har de hjemme.

    Lik

    • Lammelåret
      9. mars 2013

      I de aller fleste hjem er det godt for barn å vokse opp, men du har rett: Det er visst ikke innlysende for alle. Ikke alle foreldre er egnet til å være foreldre, men etter mitt syn handler ikke det om bruk av barnehage eller ikke.

      Sier virkelig folk til deg det du skriver i den siste setningen din? Det er uforståelig for meg. Unger blir ikke skadet av å være hjemme. Om det så skulle være skadelig, handler det om forhold i det enkelte hjem – det kan ikke sies som en generell sannhet. Gode og dårlige foreldre finnes i alle samfunnsklasser, alle miljøer og i alle delene av Norges land. Det handler om individene, ikke om valgene alene.

      Som sagt: Vi trenger ulikhetene!

      Lik

      • Cathrine
        9. mars 2013

        Hvis man ser bort fra hjem der barna er reellt utrygge (vold etc.), så mener jeg at det kan ses på som uheldig, for noen barn, at de ikke får den sosialiseringsøvelsen det er å gå i barnehage. Jeg tror nok at noen barn trenger og har godt av å være sammen med andre barn, ikke bare mor og far og eventuelle søsken. (Ikke alle har lekekamerater i nærheten heller.) Men jevnt over er jeg enig i at det må være positivt for barna å få mest mulig tid sammen med foreldrene.

        Lik

        • Lammelåret
          9. mars 2013

          Å være hjemme med barn over ett-to år i dag er helt klart mer krevende enn for ca 20 år siden, nettopp fordi så få barn er hjemme på dagtid. Foreldrene kan ikke bare sende ungene ut for å treffe andre barn, men må avtale og sørge for at de treffer andre på en helt annen måte enn tidligere. Jeg tror det er en stor fordel om barn går minst ett år i barnehage før de starter på skolen. Barnehagen er en sosial arena og mange minner og vennskapsbånd knyttes der som ungene har med seg resten av livet. Overgangen til skolen blir nok lettere om ungene allerede har lært seg å fungere i en barnehagehverdag.

          Lik

          • Jepp, er flere som mener at jeg er egoistisk som har ungene min hjemme og at det ikke er bra for dem. Her er 2 nabogutter hjemme, åpen barnehage, 4 års klubb i barnehagen borti her rett etter middagen på Torsdager og venner og familie har barn på samme alder 🙂

            Lik

  3. egedenne
    9. mars 2013

    Jeg er ganske enig med deg her. Og her finner du det jeg skrev om saken:
    http://www.egedenne.com/2013/03/dine-valg-betyr-alt.html

    Lik

  4. c'est la vie!
    9. mars 2013

    Veldig enig. Jeg har selv fulgt debatten en stund fra sidelinja, og kommet frem til at alle familier har sin historie og sine grunner for de valg de tar, og det skulle ikke være nødvendig å hverken dømme eller rettferdiggjøre. Og som jeg har sagt noen ganger nå, her til lands begynner barn i barnehage mellom tre og seks måneder gamle (ja. Jeg vet, det er litt i tidligste laget synes jeg, men de har altså ikke noe valg med tolv uker permisjon – som de priser seg lykkelige over) dersom begge foreldre jobber og besteforeldre ikke tar seg av barna – for det er faktisk ganske vanlig … Men igjen, med over ti prosent arbeidsledighet sier det seg selv at ikke alle er i arbeid. Uansett begynner jo barna i førskolen, som tilsvarer bhg egentlig, fra de er to og ett halvt, og da tror jeg de fleste barn som har gått hjemme begynner å klø litt. Men ja, at the end of the day, hver familie finner sin løsning som passer dem. Og her i Belgia er det uansett ganske mange familier som gjerne kunne tenkt seg ett års permisjon 😉

    Lik

    • Lammelåret
      9. mars 2013

      Det er så kjekt med innspill fra folk som lever litt annerledes enn dem som vanligvis ytrer seg i slike debatter! Det gir etterlengtende og nødvendige perspektiv på saken.

      Lik

  5. Cathrine
    9. mars 2013

    TAKK og bravo! Jeg synes dette er et godt innlegg. Det er viktig at vi har dette som premiss – at det ER faktisk ikke plikt til å sende barna i barnehage, men at man må ta konsenvensen av sine valg.
    Vi trenger jo også at flest mulig jobber for at samfunnet skal fungere, og det er også positivt for den enkelte. Når man kan.

    Jeg savner ofte nyansene i debatten, og mener at vi skal vokte oss litt for å bruke språket på en måte som gjør at man automatisk assosierer det å være hjemme med at man bruker dagene til å trene og lage rosa cupcakes, for det tror jeg ikke er virkeligheten for de fleste.

    Lik

    • Lammelåret
      9. mars 2013

      Takk for det, Cathrine! Innlegget ramlet bare ned da jeg skrev det. Har så mye jeg vil få ut at det kommer nok flere innlegg i dagene som kommer. Jeg opplever at dette er temaer som debatteres i mange kanaler og det tror jeg vi har godt av: Er felles engasjement.

      Som deg savner også jeg nyansene i debattene, men på den andre siden er det kanskje fraværet av nyanser som skaper debatt?

      Lik

  6. villkatta
    9. mars 2013

    Kjempeflott innlegg! Har sjølv hatt fokus på dette med val, eller rettare sagt stå for eigne val. Det er den einaste måten eg kan stå for det eg gjer, og korleis familien min vel å leve livet sitt. Og det finst det ingen standard-svar for.

    Lik

    • Lammelåret
      9. mars 2013

      Jeg tenker at det er en stor del av poenget, det å kunne velge og stå for det. Kanskje utradisjonelle valg ofte er så vanskelige fordi en er i en sårbar fase når valgene skal tas og dermed påvirkelige av andres meninger?

      Lik

  7. Sparringmamma
    9. mars 2013

    Bra med debatt!

    Som kontantstøttemottaker er jeg likevel enig i mye av det du skriver. Det er den enkelte som må ta og stå for sitt valg. (Det gjør vi vel også? )

    Jeg forventer ikke nesegrus beundring for mitt valg, men vil helst slippe å høre at jeg har «dårlig arbeidsmoral» eller er «illojal mot samfunnet jeg ønsker å nyte godt av» om jeg gjør noe så til alle tider så selvfølgelig som å ta meg av egen ettåring.

    Debatt er bra, men ikke skyttergravskrig!!

    Lik

    • Lammelåret
      9. mars 2013

      Sitatene i «» høres rare ut i mine ører, for så lenge kontantstøtten er en mulighet og du faktisk bruker tiden sammen med barna dine, så er du langt fra det du siterer. Det er en tid for alt, og dette året har du/dere valgt å bruke tiden i hjemmet. Myndighetene anerkjenner innsatsen, slik jeg ser det, i og med at kontantstøtten faktisk er en mulighet (i mange kommuner er den høyere enn den statlige) og at man får pensjonspoeng inntil barnets sjuende år.

      Er ellers fornøyd med debatten som foregår i mange kanaler og jeg håper den vedlikeholdes en god stund framover, men jeg skulle gjerne hatt en utvikling. Kan se ut som flere perspektiver får plass og det er bra!

      Lik

      • Sparringmamma
        9. mars 2013

        Ja, dermed mener jeg kontantstøtten må bestå – i det minste til barnehagene har fått på plass lovfestet minstenorm om antall voksne per små barn.

        Sitatene i «» kommer fra de som mener kontantstøtten må bort.

        Men bra med debatt, ja! Leste det sterkeste blogginnlegget i debatten i dag. Anbefales:
        http://bjarnekj.wordpress.com/2013/03/08/hyllest-til-en-kvinne-pa-kvinnedagen-og-noen-sukk-over-en-annen/

        Lik

        • Lammelåret
          9. mars 2013

          Har lest innlegget til Bjarne, ja! Dette innlegget tar for seg noe annet enn den klassiske deltidsdebatten, synes jeg. Og perspektivet er viktig. Det er også viktig at folk ikke reduserer stillingen sin dersom årsaken er sviktende helse, men heller ber om sykemelding og finner årsaken(e) til slitenheten og gjør dertilhørende tiltak. Ellers ligger det en risiko for lav utbetaling fra NAV dersom det viser seg at vedkommende må over på diverse tiltak. Det er viktig å huske på den økonomiske siden ved å være uten lønn en periode, og tenke inn risikoer for sykdom/alvorlige ulykker. Jeg merker en holdning (generelt) om at viljen kan styre og fikse det meste, men det ER jo ikke slik: Vi kan styre over mye, men ikke alt. Mange overdriver sin egen udødelighet og tror ingenting kan ramme dem.

          Apropos kontantstøtten: Det går en grense for om det er et reelt valg å jobbe eller ikke når det gjelder hva som lønner seg rent økonomisk. Spydberg kommune har jeg ikke sansen pga dette. Også fordi styringen med hva kontantstøttebeløpet er (etter hva jeg har forstått) uten styring og betingelser utover at barnehageplass med statsstøtte ikke kan benyttes. Hva slags garanti har man da for at mottaker faktisk bruker tiden sammen med barnet?

          Lik

          • Liselotte
            9. mars 2013

            ..det er likevel slik at kontantstøtten aldri var ment (bare) for at man skulle være sammen med barnet. Kontantstøtten ble vedtatt med støtte av KrF og FrP. KrF så det nok som en stønad for hjemmeværende – og det var deres grunn for å støtte ordningen.. FrP stemte for kontantstøtte for at man selv skulle kunne velge evt. barnetilsyn (også private ordninger). Jeg tror ikke (alle) FrP’ere ville støttet ordningen hvis det var en betingelse at man skulle være hjemmeværende for å være stønadsmottaker. Men hvordan stemmefordelingen i Dpydeberg er skal jeg ikke uttale meg om….

            Lik

  8. Heidi
    10. mars 2013

    Jeg er ikke mor, men har latt meg engasjere i debatten av to grunner. For det første var jeg et barn som ikke likte meg i barnehagen eller skolen. Glad i å lære og skolesterk, glad i lærerne mine, glad i noen av medelevene, men jeg likte ikke å være dyttet sammen med det som føltes som en hærskare av høylydte jevnaldrende dag ut og dag inn, i åresvis. På videregående oppdaget jeg endelig at jeg hadde et valg, droppet ut og tok resten av fagene som privatist. (Det gikk veldig fint det, altså!) Jeg tror ikke jeg er den eneste som hadde det slik, og jeg tror den voldsomme vekten på at hjemmeværende ikke bidrar til samfunnet, gjør det vanskeligere for foreldre med barn lik meg å ta barna ut av institusjonene, selv når det er økonomisk mulig.

    For det annet er jeg lik meg selv også som voksen. Jeg har en virkelig god jobb, gode kolleger, meningsfullt arbeid, osv., men det koster meg mye å ta steget ut i verden hver dag. I tillegg har man miljøargumentet knyttet til redusert arbeid, fordi det gjerne også fører til redusert forbruk. Dette gjør at jeg ønsker å forsvare det rent prinsipielle i å velge for seg selv. Som borger har man plikt til å følge lover og regler, og jeg mener man også har en moralsk plikt i å bidra til samfunnet, men det finnes et mangfold av måter å bidra på. Og er det noe som skader arbeidsmoralen i samfunnet, så er det det å lære folk at det eneste arbeid av verdi, er det som gir en umiddelbar belønning i form av klingende mynt i kassen.

    Lik

    • Lammelåret
      10. mars 2013

      Med penger følger ansvar, tenker jeg, særlig når pengene er så mange at det kan kalles formue. En trenger ikke bruke alle pengene en tjener og iallfall ikke på seg selv. Det finnes mange gode formål.

      Jeg tenker at det er viktig at arbeidet står høyt i folks bevissthet. Det er viktig å bidra til fellesskapet og tenke helhetlig og ikke bare ut fra seg selv og egne behov. Samtidig må dette stå i forhold til hva den enkelte ønsker for seg selv, hvilke verdier man har.

      Særlig for den kommende generasjon er det nødvendig å formidle verdien av å arbeide. Verdien er mer enn kronene.

      Jeg liker godt tankene dine og perspektivene dine, så jeg er glad for at du har lagt igjen denne kommentaren. Jeg så at du skrev hos mammadamen og ønsket i mitt stille sinn at du ville svare hos meg også.

      Lik

      • Heidi
        10. mars 2013

        Det var hyggelig å lese!

        Jeg er enig med deg i at det er viktig å formidle verdien av arbeid, men jeg ønsker at arbeid skal defineres bredt. At det også skal inkludere ulønnet arbeid i eget hjem, omsorgsarbeid for egen familie eller andre samt frivillig arbeid. Nå er jeg riktignok glad for at de aller fleste ikke er som meg og føler seg fremmedgjort av lønnsarbeid og institusjoner, for vi er alle avhengige av mennesker med yrker, men ikke alt kan utføres av disse yrkesutøverne, og det er derfor jeg mener at det er arbeid og tjeneste som må verdsettes og ikke utelukkende lønnet arbeid.

        Men så mener jeg også at vi har mye å vinne på å slanke (dog på ingen måte fjerne) velferdsstaten og ta visse oppgaver tilbake (eller snarere: gjøre det mulig i større grad å velge mellom å ta oppgavene tilbake eller sette dem ut til andre), for selv om velferdsstaten gir mye godt, mener jeg den svekker folks følelse av solidaritet og ansvar overfor hverandre – Staten ordner opp, osv. Det er en balanse her jeg mener er gått tapt.

        Lik

  9. Ida Sundae
    10. mars 2013

    Liker saa godt bloggen din, ass! Liker aa hoere meningene dine om barn og barnehage og saant. Min erfaring er at barnehage ikke passer for alle (noen er for smaa/for usikre og hadde hatt det bedre hjemme), men de aller aller fleste barn har det bra i barnehagen! Det er en viktig arena for sosialisering, som du sier. Barnehage er jo ARTIG! Paa den annen side: Jeg er sikker paa at det er mulig aa leve paa EN loenn i Norge i dag, man maa bare lære seg aa prioritere riktig. Det er altfor mye materialisme ute aa gaar. Saa om noen velger aa være hjemme med barna de foerste aarene, so what? Det tror jeg ogsaa er godt for de smaa. Ikke bare bare aa skulle forholde seg til andre voksne og mange andre barn i barnehagen. Saa ja til valgfrihet og tilpassing av enkeltindivider.

    Lik

    • Lammelåret
      10. mars 2013

      Mange steder i landet er det mulig å leve på en lønning (eller to halve, som jeg har mer sansen for), men da må man være bevisst hvor man bosetter seg og hvordan man organiserer livet sitt. Det nytter ikke å sutre over dårlig råd og lite støtte fra staten og samtidig føre en livsstil som krever høy inntekt.

      I tiden som kommer tror jeg det blir mer fokus på kvalitet i barnehager. Det må komme dersom bhg skal være gode steder å være for ungene.

      Veldig fint å se deg her, Ida!

      Lik

  10. Tilbaketråkk: Lenkesamling om kvinnekamp mars 2013/med ‘morsrollen’ som trademark | Lammelårtanker

  11. Tilbaketråkk: 100 prosent mamma eller ingenting : Foreldremanualen

  12. fjellcoachen
    10. mars 2013

    Jeg er bare rett og slett enig med deg lammelåret. Fra a til å i dette innlegget.

    Lik

  13. Tilbaketråkk: Hva skal vi med menn? | Lammelårtanker

  14. Carina
    17. mars 2013

    Åh, dette var et skikkelig godt innlegg å lese nå! Jeg har ikke så mye nytt å tilføye.. Ville bare gi en liten applaus! Den ultimate respekt er ikke at alle er enige, nei!

    Lik

  15. Tilbaketråkk: Kan vi ikke bare være enige da? | Lammelårtanker

  16. Tilbaketråkk: Dårlig samvittighet for å ikke følge opp forestillingen om den gode mor er noe vi må forholde oss til | Lammelårtanker

  17. Tilbaketråkk: Barnehagen skader utviklingen til barnet ditt! | Lammelårtanker

  18. Tilbaketråkk: Valgfrihet for 6000 kroner? | Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 9. mars 2013 av i Samfunn og meninger med stikkord , , , , , , , , , .

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: