Kan vi ikke bare være enige da?
Noen hektiske dager forrige uke har faktisk gjort meg litt slapp og likhetstrett.
Kan’kke folk bare gjøre som folk vil, da?
Vær for all del hjemme hvis du tror at det er det beste, men vær glad for at du har et valg og velg bevisst. Og når du gjør det: Hvorfor trenger du lovprising for at du følger magefølelsen? Om du faktisk kan velge mellom å være hjemmeværende og ute i jobb så er du blant de mest privilegerte her i landet og da skjønner jeg ikke hvorfor du gidder å legge masse energi i å overbevise folk som mener noe annet, folk som ikke kan velge som du kan. La dem være og nyt ditt selvvalgte liv. Ikke mange er sin egen lykkes smed på det nivået, så nyt det.
Jeg er glad for at mange mødre til små og litt større barn velger å jobbe, det bidrar til mangfold. Jeg er glad jeg slipper å glo på bare menn når jeg til en forandring skrur på tv’n, eller på skulpturerte damer under 25. Jeg er glad for alle damene som mener noe og som ikke mumler det ned i den barberte barten, men som er høylydte og tydelige. Jeg er glad for alle kvinnene som ikke hengir seg så fullstendig til morsrollen at de uteblir fra samfunnets offentlige side. Jeg er glad for alle kvinner som bidrar til forventningen om at fellesskapet teller vel så mye som den enkelte familien.
Jeg er også glad for alle kvinner som velger å bruke sin energi og sin tid på å gi barn en god barndom med hjemmet som rammer, og som bidrar til et godt lokalsamfunn – som gjør det trygt å komme hjem etter skolen, som gjør det trygt på dagtid og som har blikk for folk som sliter. Sett i et moralsk perspektiv er det like verdifullt som å bygge opp landets BNP, men vi trenger alle mødre, alle variantene er en del av det vi kaller samfunnet – summen.
Jeg skulle bare ønske at flere menn deltok i disse diskusjonene, menn som ikke må fordi de er partiledere, men som bryr seg og som regner seg selv som like viktig som dominante kvinnestemmer i det offentlige rom. Hvorfor trekker menn seg bort fra disse diskusjonene? Fordi deres mannsideal ikke er truet?
De siste dagene har jeg vært litt meningstrett, kanskje fordi jeg ser at diskusjonene på Twitter og i nettavisene synes å gå rundt hverandre og ikke enes om hva vi egentlig snakker om. Hvordan kan vi lande på tiltak og komme videre med hvordan det er best å leve livet dersom vi ikke enes om grunnlaget vi diskuterer ut fra?
Det er vel litt forskjell på om enkelte familier bestemmer at mor skal være hjemmeværende i mange år og om det blir normen for alle familier? Det er vel en vesentlig forskjell på en utdannet og bevisst dame med stabil og god helse velger å være hjemme ett år ekstra etter foreldrepermisjonen, og en ung dame uten tilknytning til arbeidslivet, uten utdannelse og med tendenser til angst og depresjon er det?
**
Les deg gjerne opp på andre innlegg, f.eks Det er faktisk ikke barnehageplikt i Norge, Hva skal vi med menn?, Lager vi tidsklemmen selv?
**
Er du ny her? VELKOMMEN SÅ MYE! Du kan følge bloggen min på flere måter, som via Bloglovin’ eller like den på Facebook. Del gjerne innlegg du vil at andre skal lese og legg gjerne igjen din mening i form av en kommentar til dette eller andre innlegg.
Om Anne-Helene
23 kommentarer på “Kan vi ikke bare være enige da?”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Det er vel en vesentlig forskjell på en utdannet og bevisst dame med stabil og god helse velger å være hjemme ett år ekstra etter foreldrepermisjonen, og en ung dame uten tilknytning til arbeidslivet, uten utdannelse og med tendenser til angst og depresjon er det?
Er det?
LikerLiker
Det mener jeg absolutt. Dersom hjemmetilværelsen blir for innestengt eller varer over for lang tid kan begynnende lettere psykiske plager slå rot. Og dermed kan det være vanskeligere å komme tilbake til yrkeslivet. Legg merke til at jeg ikke er absolutt.
LikerLiker
Ja sant det, eg saknar manlege røystar i dette her. Må ellers seie at innlegga dine er eit friskt pust i debatten.
LikerLiker
Du, det var godt å høre!
Jeg har nok en annen tilnæring til tematikken som diskuteres og en annen distanse enn mange av de andre deltakerne.
LikerLiker
Ja, det har du, og det vil eg gjerne gi deg skryt for 🙂 Etter dei siste vekene sitt eg att med ei kjensle av at debatten eksisterer litt i ein eigen boble, og då er det godt med ein anna tilnærming samt distanse, som du sjølv skriv her.
LikerLiker
Er så enig! Skjønner ikke hva problemet er egentlig, vi er så utrolig heldige i Norge, tidsklemma meg her og der! Valg har vi – det er latterlig å påstå noe annet.
Tror mange ikke er helt enige om hva vi er uenige om – ref plutselig ok at en Høyre dame sier det samme som SV-damen sa.
Er også enig at det at det er forskjell på private som ønsker om å være hjemme til at det skal bli normen og hva som totalt er best for samfunnet. Merkelige illusjoner mange har om 50-talls livsstilen. Jeg lever for tiden i en sånn boble som expat-hustru, og det er søren meg mange negative sider knyttet til det.
Skjønner ikke hvordan folk kan hisse seg sånn opp og forlange kred for å være hjemme. Vi har et samfunn som HAR lagt til rette så langt som man kan forlange og så får man velge selv hva som passer best for seg og sine. Vi har overhodet ikke grunn for å klage på noe som helst.
Hilsen «en utdannet og bevisst dame med stabil og god helse velger å være hjemme ett år ekstra etter foreldrepermisjonen»
LikerLiker
Akkurat, det er på tide å se litt lenger enn sin egen situasjon. Vi har mange uløste oppgaver her i landet og da blir det i overkant selvsentrert og snevert å gjøre dette til en svær sak.
LikerLiker
Tilbaketråkk: AneHagen.com
Føler jeg har vært mye uenig med deg i det siste, men jeg nikket da du spurte hvorfor man trenger lovprisning for å følge magefølelsen. Jeg synes maset om at alle skal være enige med hverandre kan bli slitsomt, for det er noe med det å være voksen nok til å stå for egne valg og tore velge etter egen samvittighet og magefølelse selv i møte med kritikk.
LikerLiker
Har ikke lagt merke til uenighet, jeg. Opplever vel heller at vi samtaler og utfyller hverandre, men jeg kunne nok vært flinkere til å følge opp – det ser jeg!
LikerLiker
Det var beste innlegg i debatten 😉 Jeg har skrevet litt om det her: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat20/thread374112/#post_374112
LikerLiker
Jeg lurer på om du var ironisk da du skrev at du var bekymret for fedre som jobber fulltid?
Jeg har lest debattinnlegget ditt tidligere og skal ikke gå i dybden av det nå, for det ville blitt et nytt innlegg, merker jeg. Engasjementet mitt er lettantennelig. 😉
Lenken til innlegget ditt er iallfall velkomment (og du)!
LikerLiker
Ja, jeg har tenkt tanken at denne diskusjonen begynner å bli litt sneversynt. Den gjelder liksom en bitteliten gruppe 30ognoeåringer som allerede har verdens beste permisjonsordninger og barnehagedekning. Jeg savner også mennene i debatten. Allerede for 20 år siden pleide jeg å si at det er forskjell på å være hjemme og å være hjemme… Valgmulighetene finnes. Men det er visst et universelt behov vi mennesker har, at valgene vi har tatt skal anerkjennes og rettferdiggjøres. Dermed vil nok debatten rase videre…All jobs are not created equal. All women are not created equal. All families are not created equal… vi har forskjellige behov. Og ønsker. Og det er greit!
LikerLiker
Ja, hvor er mannfolka!? De er stille. Redde for å bli misforstått, kanskje? Eller ser de de store forskjellighetene, de mange mulighetene – og forstår ikke problemet..? Man kan lure.
LikerLiker
Ane Hagen har tenkt litt rundt dette, sjekk pingen høyere oppe i tråden.
LikerLiker
Jeg er enig med deg, samtidig som jeg følte meg litt (og litt mer da) truffet 😉
Jeg har da måttet forsvare mitt valg opp og ned i mente siden jeg måtte slutte i jobben min for en drøy uke siden. For jeg gidder ikke sitte å høre på alt mulig som folk klarer å lire av seg.. Har ikke orket å lese så mye om debatten i det siste heller.. faktisk fint lite har jeg fått med meg..
beklager at jeg sporet av her, men det var vel ikke mer jeg hadde å si 🙂
LikerLiker
For hvem har du forsvart deg? Er det folk i din omgangskrets som ikke viser forståelse for valget ditt?
Og generelt når folk snakker om at de må forsvare valget sitt lurer jeg ofte på om det stemmer, eller om de forklarer valget sitt. Det er forskjell på det.
LikerLiker
Yes! Jeg har også kjent meg meningstrett av denne debatten. Dette innlegget var virkelig et friskt pust! Takk for det!
LikerLiker
Enig, enig, enig.
Jeg tror grunnen til at menn er fraværende kan ha å gjøre med:
1) De som ikke er så mye hjemme, jobber så mye og er generelt ikke så gira på dette «kvinnfolk-pratet». Litt sånn: «Hva er lissom poenget her – skal vi snart komme til en konklusjon, eller?»
2) De som ER mye hjemme, som min fantastiske hardt arbeidende, dobbeltarbeidende mann – føler på (som jeg også gjør) at det er andre rolleforventninger til en mann enn det er til en kvinne. Fra arbeidsgiver (skal du ta ut SÅ mye permisjon), fra andre menn (har du mulighet til å være hjemme sååå lenge i din jobb, det har ikke jeg (Da sier de samtidig: Arbeidsplassen min er helt avhengige av meg= jeg har en sååå viktig jobb= min jobb er viktigere enn damas) – og fra andre kvinner; mange kvinner ønsker jo tydeligvis å bli forsørget. (De stoler på at mannen stiller opp i gode og onde dager og gir barna rolige stunder – ære være dem for det – og jeg ønsker dem alt godt. Virkelig, selv om jeg aldri kommer til å velge det selv.) Når mannen får beskjed om at kvinnen tar seg av heimen – må han jo jobbe, da har han ikke tid til å blogge om hjemmelivet. Sånn; la menn få være menn, og kvinner være kvinner – dette sies jo støtt og stadig, ikke sant? Parodiene Tårnfrid kontra «tøffel» sier noe om dette – begge brukes jo stadig vekk.
Hel ærlig; mannsidentiteten er (ennå)ikke knyttet til bollebaking og bleieskift – og da mener jeg at terskelen for å delta i ulike fora som dette er høyere for en mann. Med mindre det gjøres med sånn festlig humor, som «sånn løfter du babyen med øl-grepet» eller «hvordan skifte bleie mens du ser fotballkamp samtidig».
I praktisk gjøren og laden er det (heldigvis) mange menn som gjør mye mer enn før på heimebanen – men identiteten «mann» kontra identiteten «kvinne» – for ikke å snakke om «pappa» og «mamma» – forventningene; der er det mye som gjenstår.
Hvis en mor er mye borte fra familien pga jobb er hun muligens en dårlig mor – en far jobber bare overtid for å forsørge familien.
Takk for et fint innlegg og en flott blogg. Og til slutt; jeg blogger egentlig selv, men jeg har bare ikke tid. Så jeg kan heller ikke følge opp dette innlegget hvis noen skulle bli sure. Men du traff noe der, Lammelaaret – som jeg også har tenkt litt på – så her fikk du noen innspill fra en liten Tårnfrid:)
LikerLiker
Jeg har lurt litt på hvor du er blitt av, for jeg husker selvsagt deg og bloggen din!
Tror du er inne på mye viktig i dette du skriver her. Takk for at du tok deg tid til å svare!
LikerLiker
Egentlig burde det jo være lærerikt og «perspektivberikende» å lese om hvordan andre tenker og innretter seg. Veldig ofte blir det i stedet lest som og kommentert som «den eneste løsningen» – og dermed går folk ned i alle forsvarsgrøfter. Vi har mange valgmuligheter – og vi har rett til å tenke og velge. Forskjellig. Det er mange ansvarlige og anstendige måter å leve livet på. Og det er også slik at en ikke nødvendigvis vet og forstår hvorfor noen har valgt som de har valgt – det er mange grunner som ikke offentliggjøres.
Jeg har også blitt litt matt i de siste ukene. Samtidig som jeg gjerne vil skrive – så blir det en sirkularitet i debatten som blir litt sneversynt. Verden er større enn norsk rikdom og valgfrihet.
LikerLiker
Jeg legger også merke til at folk snakker om at de må forsvare sitt valg, men jeg stiller spørsmål ved om det virkelig er det folk MÅ. Det er forskjell på å forsvare og å forklare. Jeg synes det er mer interessant å forstå enn å få forsvarstaler. Det er mer spennende å komme folk i møte enn å kreve likhet og taus respekt. Og jeg tenker at det må være lov å spørre uten at den andre skal gå i forsvar. Ofte er det slik at den ene diskuterer på samfunnsnivå mens den andre svarer med sitt private valg. Jammen meg ikke rart at det blir en del kommunikasjonskræsj.
Har gjort de samme observasjonen som du har.
LikerLiker
Sammenblanding av samfunnsperspektiv og individuelle valg er veldig vanlig i disse debattene. Begge deler hører med – men må kunne skilles. Enkeltfamiliers valg kan ha mange konkrete begrunnelser, som gjør det riktig og nødvendig der og da. Men vi må også kunne diskutere på samfunnsnivå, ha meninger på samfunnsnivå – for eksempel være kritisk til en del utviklingstrender – uten at dette blir oppfattet som en kritikk av bestemte mennesker som mer eller mindre frivillig er midt i disse trendene.
LikerLiker