Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Jeg valgte morsrollen og hadde et høystatussvangerskap

Jeg var i den heldige situasjonen at jeg ble mor på den enkle måten – du vet naturmetoden, hjemmelagde barn. Det enkle fungerte, det enkle var det beste.

Hvorfor valgte jeg morsrollen?

Kunne jeg ikke heller kjøpt meg hund? Eller brukt lønna og tida mi på å hjelpe barn som allerede er født, men som ikke har foreldre og andre voksenpersoner som kan ta seg av dem? Jeg kunne valgt å jobbe for organisasjoner jeg tror på, som en fritidsinteresse, og latt egg være egg og fortsatt å miste dem ett etter ett.

Jeg kunne valgt bort morsrollen og fortsatt å bare være meg, beholdt alle de andre rollene og dyrket dem: Vært venninne, familiemedlem, kjæreste og vært skikkelig flink til å følge opp andres behov. Istedet valgte jeg bort masse engasjement utad og vendte blikket innover, lot biologien styre og vinne. Jeg valgte morsrollen og jeg valgte å forsørge barnet som kom. Jeg satte meg selv til side, lot den lilles behov bli mine viktigste behov. Jeg ble noe mer enn det jeg hadde vært, noe i tillegg til – ikke istedenfor. Jeg ble større, helere. Kjæresten og jeg hadde skapt noe sammen, som var viktigere enn oss tilsammen.

Det er dette som er å velge morsrollen, eller foreldrerollen om du vil, ikke det media elsker å hevde for å skaffe klikk og konflikt: At morsrollen blir valgt dersom man slutter i jobben og samtidig; dersom man fortsetter i den gamle jobben er man karrierefokusert og «ofrer» familien. Morsrollen er for meg noe som velges inn når man velger å få barn, med mindre man frasier seg foreldreretten og forsvinner ut av barnets liv – om så er, er man fremdeles en mor eller far, men barnet er borte som foreldrerollen er det.

Å velge foreldrerollen er å velge å vie sin tid og sitt fokus til barnet og det som gagner familien best. Å velge foreldrerollen handler for meg om å velge å få barn og da er det ikke relevant hvor barnet kommer fra så lenge man har den juridiske forpliktelsen og retten på sin side. Å velge å få barn har ingenting med å velge jobb eller ikke, eller med stillingsprosent å gjøre.

Mange er heldige som meg og får barn på enkelt vis, for andre er det mer komplisert og offentligheten involveres før barnet får lov til å skapes. Eller foreldreskapet utøves på vegne av foreldre som ikke kan selv. Jeg synes ikke det er et mindreverdig foreldreskap selv om man ikke har laget det selv, tvert imot er det kanskje da det krever mest av de kommende foreldrene, ting som «hjemmeprodusentene» slipper å ta stilling til og blir prøvd på.

Et svangerskap eller en lang ventetid i forkant av å få et barn, enten det er snakk om adopsjon, prøverørsbehandling, surrogati eller andre metoder, skaper bevissthet og forsterker ønsket om barn nettopp fordi det tar så lang tid. Familiene det gjelder synes jeg fortjener respekt og mer oppmerksomhet enn de får i dag. Det er ikke noe galt med en kvinne som ikke produserer hjemme, hun er likefullt kvinne, men behandles noen ganger som om det er noe rart med henne. Mannen blir oversett. Jeg tenker at de burde bli beundret og respektert mye mer enn jeg opplever at de blir. Jeg opplever at det er høy- og lavstatus svangerskap. Hvorfor er det slik? Er det ennå slik at kvinnelighet forbindes med fruktbarhet og evnen til å bære fram barn i egen mage? Og at ukompliserte befruktninger har høyest status bare fordi det skjer lett?

Barn er ingen selvfølge, selv om det er lett å lage dem – for mange av oss. Og uansett hvordan de blir til: Det er først når de er her at den virkelige jobben starter. Og den tar aldri slutt.

**

Innlegget startet som en kommentar til Mammadamens innlegg Derfor valgte jeg morsrollen og endte med mer generelle betraktninger om hva morsrollen egentlig dreier seg om. Å få barn er ikke er kvinneprosjekt, men blir ofte fremstilt slik. Derfor var det fint å oppdage denne artikkelen: Menn blir også verpesyke, les den gjerne! Les også  gjerne mitt tidligere innlegg Å bygge jobben rundt familielivet – en ny trend?

Gladnyhet: Om du ikke allerede følger bloggen via Facebook, kan du starte med det i dag! Sjekk ut Lammelårtanker på Facebook. Jeg legger ut lenker til blogginnlegg, både egne og andres.

Del gjerne innlegget!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

13 comments on “Jeg valgte morsrollen og hadde et høystatussvangerskap

  1. mettemia
    10. april 2013

    Kjære Lammelåret. Et vakkert skrevet innlegg, som selvfølgelig gjør noe med meg som mamma til to adopterte barn. Men jeg klarer ikke ved min beste evne å se på ditt eller andres svangerskap som høystatus. Jeg ser like mye på «mitt svangerskap» som høystatus nettopp fordi vi går igjennom ild og vann for å få det ønskede barnet. Det stilles krav til oss som mennesker før vi får lov til å adoptere. Krav om stabil økonomi, god helse, alder, nettverk og evne til å være omsorgspersoner. Vi går på foreldreforberedende kurs, vi skal godkjennes av barnevern, den norske stat og av giverland. Jeg blir så stolt når jeg tenker på hva vi har fått til, og hva resultatet har blitt. Hadde jeg skullet føde mine barn, måtte det vært de to jeg har fått. Kunne ikke vært noen andre barn, det er helt utenkelig. Et barn er en glede uansett hvordan du får det…-fra magen eller fra hjertet 😉 Jeg føler meg kvinnelig, heldig og jeg elsker morsrollen, for det meste 😉 mettemia

    Lik

    • Lammelåret
      10. april 2013

      Ideelt sett burde det vært like krav til folk som lager barna sine på egenhånd og folk som adopterer, tenk så mange barn som ville hatt en mye bedre barndom om det var slik?

      Jeg tenker at det burde vært mye lettere å adoptere, fordi det er så mange barn som trenger et (annet) hjem.

      Som jeg skriver i innlegget: Hvor barnet kommer fra er irrelevant for hvordan morsrollen/foreldrerollen utformes.

      Lik

      • mettemia
        10. april 2013

        Jeg er enig i at de samme krav burde gjelde alle som skal bli foreldre. På den måten hadde kanskje mange barn blitt spart for mye vondt. Jeg synes det skal være strenge krav for å kunne adoptere, for slik å sikre barna et trygt og stabilt hjem. Det første spørsmålet vi fikk av barnevernet, på vårt første av fem møter, var motivet for å adoptere. Hadde vi svart; «for å hjelpe et barn» hadde vi ikke blitt godkjent. Vi svarte, «fordi vi ønsker oss barn, og adopsjon er måten vi kan få det på.» Mye å tenke på i en sånn prosess med andre ord. Nå må jeg stoppe før jeg «skriver meg bort» 🙂

        Lik

        • Lammelåret
          10. april 2013

          Jeg kan lite om adopsjonsprosessen, men tenkte helst på at det kanskje burde vært jobbet mer for at det skal ta kortere tid og bli mindre dyrt å adoptere slik at flere får mulighet til det. De fleste adopsjoner er fra utlandet og dermed vil jobben være på myndighetsnivå og ikke individnivå. Enig i at det bør stilles krav til par som skal adpotere, for å sikre at unger kommer til gode hjem og omsorgspersoner.

          Hadde vært interessant å lese dine tanker og erfaringer rundt adopsjon. Kunne du tenke deg å skrive et innlegg om det?

          Lik

          • mettemia
            10. april 2013

            Det er giverlandene som setter krav til oss som adopterer, og det er ulike krav fra de ulike landene. Giverlandene bestemmer hva det koster for å gjennomføre en adopsjon, alder, øvre aldersgrense mm. Norge godkjenner oss for giverlandet. Ja, jeg kan godt det. Helt fritt om mine tanker rundt adopsjon i kjent mettemia stil? 😉

            Lik

            • Lammelåret
              10. april 2013

              Såklart, du må gjøre det på din måte for da blir det best! Legg gjerne igjen en lenke til innlegget her når du har publisert ditt, så finner kanskje flere veien inn til deg.

              Lik

  2. Ellen
    10. april 2013

    Jeg har både hjemmelagde barn og adoptivbarn. Men jeg har aldri noen gang tenkt på status i forbindelse med de ulike «svangerskapene».

    Forresten er det mangel på adoptivbarn i verden i dag. Det er selvfølgelig mange barn som trenger foreldre, men ofte er behovet for adopsjon størst i land der myndighetene ikke fungerer godt nok til at man kan sikre seg mot menneskehandel. Fattige land har ofte utbredt korrupsjon og manglende byråkrati. Så dette med adopsjon er ikke så enkelt som man først kan tro.

    Hovedgrunnen til at adosjonskøene er så lange, er at Kina strammet inn reglene sine for en tid tilbake. De var det suverent største giverlandet, og dette har endret adosjonssituasjonen på verdensbasis.

    Men med 14000 aborter i Norge årlig burde vi kanskje forsøke å legge bedre tilrette for innenlandsadosjon? Vi burde i denne forbinelse følge Italias eksempel og tillate kvinner å føde anonymt.

    Lik

    • Lammelåret
      10. april 2013

      Opplever du ingen forskjell på hvordan du ble møtt som mor da du fødte og da du hentet barn? Er det ingen statusforskjell? Innlegget er bygget på refleksjoner, så jeg er åpen for det du og andre kommer med. Jeg sitter ikke på Sannheten. Jeg har ikke tenkt på status i forbindelse med svangerskap før jeg skrev om det her, så tanken er fremmed for meg også.

      Jeg leser det du skriver om adopsjon og sier bare takk for at du tar deg tid til å opplyse!

      Lik

      • Ellen
        11. april 2013

        Nei, jeg opplevde virkelig ingen forskjell i status ang. «svangerskapene». Men tror du ikke status handler like mye og HVEM som er svangre? F.eks vil en 17 åring som blir gravid neppe møtt på samme måte som en 34 år gammel akademiker? Kontroll er jo noe som gir status i vårt samfunn. En graviditet/adopsjon som er planlagt, eller som ser planlagt ut, vil gi økt status sammenliknet med en blir gravid etter en one night stand. Tror du ikke det? Ja, det å være to foreldre er nok også med på å øke statusen, tror jeg.

        Lik

  3. mirapisani
    10. april 2013

    … Jeg ble noe mer enn det jeg hadde vært, noe i tillegg til – ikke i stedenfor. Jeg ble større, helere. …
    Nydelig Lammelåret. Og resten av innlegget; flott. Det er ikke så ofte jeg kommer over slike tanker og betraktninger, og det er så mye jeg skulle ha sagt. Men i disse nattetimer begrenser det seg. Jeg får heller komme tilbake når øyet har fått hvilt seg litt.
    Ønsker deg en fin morgendag. 😉

    Lik

  4. mettemia
    11. april 2013

    Hei igjen. Jeg må bare spørre, for jeg er så usikker. Da du spurte om jeg vil skrive et innlegg om adopsjon, mente du et innlegg for din blogg? Hvis så, hvordan gjøres dette? Jeg vil veldig gjerne skrive om adopsjon, og jeg har planene klare. Hvordan jeg best skal disponere stoffet, eller strukturere meg, og hva som kan være fint å ha med i innlegget. Jeg er veldig glad for din interesse rundt adopsjon……-for dette er jo mitt hjertebarn ved siden av Adhd og Tourettes. Ikke moderer denne kommentaren 🙂 Vennlig hilsen mettemia

    Lik

    • Lammelåret
      11. april 2013

      Jeg tar gjerne imot innlegget ditt som en gjestebloggpost! Du kan sende det til meg på lammelaaret@gmail.com så ordner jeg resten. Takk for at du vil publisere hos meg!

      Lik

      • mettemia
        11. april 2013

        Da sender jeg innlegget til deg når det er klart. Så får du korrekturlese, rette å gjøre som du vil. Jeg legger også ut en teeser på min blogg, som da relateres til din blogg og innlegget om adopsjon. Takk for at jeg får være en gjesteskriver hos deg 🙂

        Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: