Lammelårtanker

– en hverdagsblogg om foreldrerollen, samfunn og likestilling

Bloggserie om livserfaringer: Hvordan er det å være lesbisk og ønske seg barn?

Jeg har trodd at det er veldig annerledes å være homofil og ønske seg barn enn å være heterofil, fordi man vet fra starten at det ikke er enkelt å få barn. Man kan ikke bare ha sex med kjæresten, liksom. I tillegg må en forholde seg aktivt til holdninger i lokalsamfunnet, blant helsepersonell og andre.

Skribenten bak innlegget denne uken har fått opp øynene mine og det er jeg glad for. Å få barn i et homofilt forhold er kanskje ikke så annerledes som jeg har forestilt meg likevel. Hva trodde du?

Hvis du vil lese deg opp på tidligere bidrag til serien finner du den i lenken i gul skrift: Slik er livet mitt – en bloggserie om livserfaringer.

**

Barneønske

Hvordan er det å være lesbisk og ønske seg barn? Jeg har alltid ønsket meg barn, og siden jeg har visst at jeg var lesbisk siden jeg var 19 år, så har alternativene vært inseminasjon eller prøverør med åpen donor eller å bli fostermor.

Jeg tror barneønsket handler om det samme som for alle andre- at den biologiske klokka tikker. Den klokka har jeg tro på finnes- den starter på et tidspunkt og på et senere tidspunkt stopper den..Min klokke startet da jeg var 24 år, og stort sett har jeg vært mest opptatt av hvilke ressurser den eventuelle barnefaren/ barnemoren og jeg kan tilby som foreldre til et barn. Seksuell legning har ikke vært noe stort diskusjonstema, siden jeg føler meg og oppfattes som en helt vanlig jente.

Jeg har alltid vært klar på at et barn skal ha en trygg identitet og vite om de biologiske røttene sine, – hemmelighetskremmeri om barns identitet er for meg uetisk. Det første jeg prøvde i håp om å realisere barneønsket var å finne en homofil mann som ville dele foreldreskapet med meg. Jeg tok valget om en kjent og aktiv far fordi jeg mente det ville gi barnet en trygghet og kjenne begge foreldrene. Jeg møtte en homofil mann som delte mine interesser for psykologi, selvutvikling og pedagogikk, og vi fikk en god vennskapelig kjemi. Jeg kjøpte leilighet i et barnevennlig strøk med bilfri gangavstand til morsomme aktiviteter og gangvei til en hjertevarm barnehage..og jeg begynte mentalt å sette et barns oppvekst høyere enn andre valg og prioriteringer..antageligvis styrt av den biologiske klokka.Etter et års forberedelser skulle vi til Stork-klinikken i København og inseminere med hans edle dråper. Det viste seg da at denne homofile vennen ikke var homofil likevel, og helst ville ha en baby på den heterofile måten. Dette og andre hendelser sådde tvil om hvorvidt planen min var så bra som jeg først hadde trodd. Det hele endte med at jeg fant ut at det viktigste var at et barn har stabile og ærlige mennesker rundt seg, og ikke at det nødvendigvis må ha kontakt med biologisk opphav i hverdagen.

Jeg bestemte meg derfor for å få barn alene, men med kjent donor. Kjent donor betyr at barnet får informasjon om donoren som øyenfarge, vekt, yrke, blodtype, sykdomshistorie, bilde og en håndskrevet hilsen. Når barnet blir 18 år kan det få treffe han hvis det føles riktig. For meg er det viktig at barnet opplever åpenhet rundt hvordan det kom til verden.

Jeg klarte ikke å bli gravid gjennom inseminasjon og tok en pause fordi jeg traff jenta i mitt liv, Jeanette. Vi ble samboere og ønsket om barn begynte å handle om å ville stifte familie sammen..det handlet om vår kjærlighet og ikke bare om et barns oppvekst slik det hadde startet med. Vi har lyst til å bli en familie og bygge den sammen, vi to..det handler plutselig ikke bare om hvilke ressurser vi har, biologisk klokke og om å se et barn vokse opp, men i tillegg om den kjærligheten som gjør at vi ønsker å bli en familie. Nå kan jeg ikke tenke meg å få et barn uten å dele opplevelsen med Jeanette. Uten henne ville det mangle en brikke i puslespillet Familien Min.

Jeg drømmer ikke om et enkelt og problemfritt familieliv, men om et meningsfyllt liv. Det blir som all annen kjærlighet- dagene sammen med de du elsker kan være tunge, tøffe og slitsomme- men likevel vil du ikke bytte fordi du er drevet av kjærlighet..sånn opplever jeg prosessen rundt å ønske seg barn og slik forestiller jeg meg framtiden med barn. Det er ikke bare de gode dagene som skaper livets skjønnhet- det er følelsen av å virkelig ville leve det livet du har både i motgang og medgang- det er i den viljen livets skjønnhet ligger.

Vissheten om alternative måter å få barn på har gjort meg trygg på at ønsket mitt kan gå i oppfyllelse- det har skapt glede og forventning til hva som kan skje en vakker dag…Muligheten for inseminasjon, prøverør eller å bli fosterforelder gir håp.

Hilsen Anne

**

~ Lik Lammelårtanker på Facebook og del gjerne innlegg ~

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en hverdagsblogg om samfunn, likestilling og foreldrerollen. Ironi sniker seg inn her og der. Velkommen så mye!

11 comments on “Bloggserie om livserfaringer: Hvordan er det å være lesbisk og ønske seg barn?

  1. Tilbaketråkk: “Slik er livet mitt” – en bloggserie om livserfaringer | Lammelårtanker

  2. Lammelåret
    11. april 2013

    Stem gjerne opp innlegget på http://sonitus.no/stikkord/samfunn/

    Lik

  3. elisabethinnerstiveien
    11. april 2013

    Flott og reflektert innlegg. Noe er gjenkjennelig for meg også, gift heterofil som endte opp med å adoptere.

    Lik

  4. Ann Judith
    11. april 2013

    Jeg hadde tenkt likedan om jeg hadde vært i samme ‘sko’..:)
    Gjenkjennbart selv for en hetero firebarnsmor.

    Lik

  5. hellekarinajohansen
    11. april 2013

    Som heterofil med barneønske med manglende mann/pappa så er kanskje steget med å begynne med donor litt større, fordi tanken virker så fremmed – man vil liksom gjøre det på «gamlemåten», fordi man alltid har tenkt at det er jo slik det gjøres. Kan man fra naturens side ikke få barn med sin partner tenker man kanskje fortere i alternative baner. Jeg har iallefall ikke tenkt tanken på donor, selv om min biologiske klokke er meget merkbar..
    Kan man få det som singel ? Hmm, nå må jeg lese meg opp!

    Spennende innlegg og viktig tema!

    Lik

    • Lammelåret
      12. april 2013

      Så bra at du ble inspirert til å lese deg opp på temaet, Helle Karina!

      Jeg tror det stemmer at man raskere tenker på alternative måter å få barn på dersom en lenge før det er aktuelt å få barn vet at «gamlemåten» ikke fungerer. Eller kanskje er det slik at ønsket om barn først trer frem når man møter den «rette» og ønsket om å stifte familie dukker opp? Det er nok begge deler, kanskje aldersavhengig.

      Lik

  6. Tilbaketråkk: Årstidsforvirret! Hva er det hvite som detter ned? | Lammelårtanker

  7. Tilbaketråkk: Annerledes å være lesbisk og ønske seg barn? | Lammelårtanker

  8. NeiTilLesberOgHomser
    17. oktober 2016

    Du kan trygt fortsette å tro at det er veldig anderledes å være lebisk og ønske seg barn. Du har helt rett. Se slik på det; en dame som ikke er tiltrukket av det motsatte kjønn kan ikke få barn. Det er veldig grunnleggende, hvis du er kvinne men du ikke liker menn, da er det ikke meningen at du skal ha barn. Enkelt og greit og det samme gjelder homser.

    Hvis man plasserer to vanlige heterofile mennesker ute i den ville naturen, så formerer de seg og bringer genene sine videre. Alt fungerer utmerket. Plassèr to lesber ute i den ville naturen og de dør ut, uten å gjøre noenting. De er ikke i stand til å formere seg. Veldig mange mennesker overser denne enkle sannheten. Det er ikke meningen at homser og lesber skal ha barn, moder natur har bestemt det og det nytter ikke å krangle med henne.

    Så for å oppsummere, homser og lesber skal absolutt ikke ha mulighet til å kjøpe seg unger på salg på Ikea, slik det er nå. De drar til Danmark, betaler noen ti-tusener og komme tilbake med en unge som mathcer den nye sofaen deres. Men de er ikke i stand til å ta seg av barn, hadde de vært det hadde de ikke vært lesber og homser. Så det bør absolutt være ulovlig og man bør få strenge straffer for å kjøpe unger slik disse hersens avvikerne gjør. Stakkars barn, jeg vet om en 5 år gammel guttunge som er fanget sammen med to lesber. Alt de gjør er å krangle og spise fitte og guttungen sitter alene og lurer på hvor pappa er. Han har ingen, han kom fra et reagensrør. Stakkars, stakkars barn, de har jo ikke en sjanse til å få et normalt liv. Men det bryr ikke lesber og homser seg noe om, så lenge de får det de vil. Det er noe som kjennetegner homser og lesber; en enormt stor selvfølelse, så lenge de får alt de vil ha så er alt greit. De eier ikke samvittighet men de har tonnevis med ego. Drittfolk.

    Lik

    • Anne-Helene
      17. oktober 2016

      Vet du hva? Dette du skriver her er så langt utenfor alt jeg regner som fornuftig at det bare blir latterlig. Jeg skal ikke engang starte på motargumentasjonen, for den vil ta meg mye mer tid enn jeg synes kommentaren din er verd. Du bygger på frykt for annerledeshet, du anser ikke homofile som likeverdige med heterofile når det kommer til omsorg for barn. Bare her er vi dypt uenige. Homofili er som heterofili – det handler om kjærlighet. Å forsøke å frata andre er kjærlighetsliv, er hinsides all respekt for medmennesker. Det som skader unger er ikke foreldrenes seksualliv, men fordommer fra medmennesker.

      Lik

  9. NeiTilLesberOgHomser
    17. oktober 2016

    En ting når det gjelder homser og barn; jeg skal godta at to menn som liker å knulle andre menn i rompa skal får lov til å ha et lite barn hjemme? Jeg tror verden har blitt splitter pine gal. Hvem vet hva avvikere gjør bak stenge gardiner. Barn skal absolutt ikke være i nærheten av homser, det ender aldri bra for barna.

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: