Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Med konfirmasjon som inntektskilde

Det er ennå lenge til barna når konfirmasjonsalder og nettopp derfor kan det være kjekt å synse litt.

Nrk melder at en gjennomsnittskonfirmant får gaver for 26 000 kroner, men hva i all verden får de penger for? Trenger unger virkelig penger for å stille opp i kirka enkelte ganger i løpet av et år eller for å lære om livssyn og etikk, som er opplegget i ikke-religiøs konfirmasjon? Nesj, det syns jeg ikke.

Det er skremmende høye summer: 26 000 for omtrent ingenting! Jeg gremmes med tanken på hvor store skiller denne begivenheten kan skape blant familier med god og dårlig råd. Nok en anledning til å hovere. Husker selv iveren klassekamerater hadde i etterkant av konfirmasjonshelgene: Hvor mye fikk du? Hvor mye fikk du? ljomet gjennom gangene og ble kastet veggimellom. Det var selve pengeflommen som var poenget for brorparten av 14-åringene. Ingen sa ett ord om hva de lærte eller hva de måtte reflektere over, men jeg hørte klaging over de trege pliktene de måtte utføre, som å bære noen kubbelys (som sikkert har navn jeg ikke vet om) som forberedelse til andakter, var det kanskje, og syting over urettferdigheten ved kravet om tilstedeværelse under et gitt antall gudstjenester. Det var et nesten urimelig krav, fikk jeg inntrykk av.

når penger er alt som teller

– når penger er alt som teller –

Alle disse pengene og uten et eneste krav? Det er da direkte uforsvarlig?! Særlig med tanke på prisnivået på boliger og alle de store utgiftene som ventes de neste årene burde en diger sum av totalen gå til sparing som foreldrene har kontroll over. Om jeg husker rett var meningen med konfirmasjon for veldig lenge siden å gjøre barnet klart for voksenlivet. Om vi skal beholde litt av den tanken i dag burde store deler av pengesummen altså gå til et fornuftig formål.

Altså, i mine øyne er det to grupper konfirmanter: De religiøst overbeviste og dem som lusker etter resten av gjengen eller som «gjør det for pengene». Den som vil bekrefte dåpsløftet, eller ta et bevisst standpunkt for eller imot religion, har faktisk oppnådd noe med undervisningen, men er det slik for flesteparten? Neip, det tror jeg ikke.

Hvis inntekt er motivasjonen til konfirmanten, ja da kan vi like gjerne drite i festen og sette et beløp inn på kontoen istedet. Eller hoppe over hele greia.

**

Les gjerne om dette på nettsidene til Kirken og Human-Etisk Forbund.

**

Oppdatering 30.4: Jeg ser at Aftenposten har tatt tak i temaet, les gjerne Pengepresset rundt konfirmasjonen blir bare større og større, Jeg skulle så gjerne gitt han de gavene han ønsket seg,

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

19 comments on “Med konfirmasjon som inntektskilde

  1. Ann Judith
    28. april 2013

    Hmm, ja du har mye rett. Likevel opplevde jeg mine egne barn som ganske reflekterte over det de gikk gjennom. De snakket kanskje slik som du nevner til vennene, men hjemme snakket de faktisk en del om de temaene som ble tatt opp i undervisninga. For det handler om verdier for det meste. Mye er annerledes enn før og jeg syns kirka (mine valgte dette bevisst) gjorde en god jobb. Den ene ble klar over at hun ikke var kristen, den andre mente hun nok var det likevel. Og hvorfor ikke beholde noen tradisjoner og gjøre litt stas på ungdommene i en tøff brytningstid?
    Likevel: selvsagt er det altfor mye pengefokus!

    Lik

    • Lammelåret
      28. april 2013

      Jeg leste et intervju med en ateist som virkelig så verdien av de religiøse ritualene. Som du sier: Hvorfor skal vi ikke beholde tradisjonene som konfirmasjonen er? Jo, vi trenger nok noen stasdager og jeg vet ikke helt hva det kan være dersom vi hopper over konfirmasjonen. Den har nok sin funksjon. Men: Den kunne vært mer løselig knyttet til penger.

      Lik

  2. Sandra
    28. april 2013

    Jeg tror 98% av alle som konfirmerer seg gjør det for pengene. Det gjorde jeg også. Er i grunnen egentlig ganske enig i at det er ganske meningsløst.. Det sies jo at det er en feiring over at man går inn i voksenlivet, men når du er 14-15 så er det jo en stund til du blir voksen!

    Lik

    • Lammelåret
      28. april 2013

      Absolutt lenge til voksenalderen, ja. Det er temmelig utdatert at 14-15 årsalderen er voksenalder. Det er bare litt større unger.

      Lik

  3. Pia
    28. april 2013

    Helt enig! Jeg gjør meg opp noen tanker nå som jeg har en sønn som begynner å nærme seg konfirmasjonsalder….

    Lik

  4. Malin
    28. april 2013

    Jeg konfirmerte meg utelukkende for å få penger, de la jeg aldri skjul på. Jeg har inntykket av at brorparten av 14-15 åringene har samme agenda.

    Lik

    • Lammelåret
      28. april 2013

      Hvorfor var foreldrene dine villige til å betale.. la oss si 5000 for at du skulle konfirmere deg? Hvis du gjorde det i kirken: Føltes det ikke som å stå å lyve folk oppi ansiktet?

      Lik

  5. elisar12
    28. april 2013

    Jeg har to barn som har passert konfirmasjonsalderen. Eldstemann valgte å ikke konfirmere seg i det hele tatt, men han fikk litt penger av besteforeldrene (siden de hadde gitt til alle de andre barnebarna). Han var den eneste av sitt kull som ikke konfirmerte seg, og fikk mye pepper av venner, som mente han gikk glipp av store summer. Men han hadde overhodet ikke lyst, og vi støttet han selvfølgelig i det.

    Yngstejenta valgte å konfirmere seg humanetisk, og hun var også den eneste i sin klasse som gjorde dette. Hun var veldig fornøyd med opplegget, de tok opp relevante temaer som traff ungdommen. I tillegg hadde de en helg på Refugee-leir som var veldig lærerik (de er flyktninger for et døgn). Til konfirmasjonen fikk hun penger (rundt 6.000) og noen gaver, og hun var storfornøyd.

    Som mor synes jeg det er viktig at barna tar egne, reflekterte valg, og at jeg støtter dem i valgene. Vi kommer fra en liten familie, og oenger/gaver var aldri noe tema da datteren min lurte på om hun skulle konfirmere seg. Hun forhørte seg om den humanetiske varianten på forhånd, og hun hadde også lyst til å treffe ungdommer fra andre kommuner. Jeg må også si at seremonien var fantastisk, så mye mer personlig enn de konfirmasjonene jeg har opplevd i kirken. Og familiefesten etterpå var det aller beste, en hyggelig anledning til å samle store og små.

    Det går an å få en god opplevelse hvor pengene ikke har fokus, men det er nok ikke lett. Målet må jo være at barna er så trygge og velfungerende at de klarer å ta kloke valg selv.

    Lik

    • Lammelåret
      28. april 2013

      Helt enig i det du sier om mål!
      Når det gjelder religion så er det et personlig valg som noen tar svært tidlig, andre trenger mer tid på seg. Dersom undervisningen knyttet til konfirmasjonen kan gjøre de unge mer bevisst hva de tror på og på livssyn, så er mye viktig oppnådd. Ikke alt kan man finne ut av på egenhånd. Samtaler og samrefleksjon kan være nyttig i så måte.

      Høres ut som datteren din har vært med på et veldig flott opplegg!

      Lik

  6. John Olav Ytreland
    29. april 2013

    Jeg har merket meg at det er mange som trekker fram penger som motivasjon for konfirmasjonen. Selv da jeg konfirmerte meg i 1983 var det en del penger som skiftet eier. Tror jeg fikk 2000 og da jeg hørte om 15-20 000 fra andre, stakk det nok litt. Jeg ble likevel en fornøyd eier av min første fiskestang. Det var en god investering.

    Det kunne blitt en bedre investering at dette var den første store avgjørelsen jeg tok selv. Likevel vet jeg ikke om jeg var klar for den. Det var nok en religiøst forvirret tenåring som pugget til konfirmasjonen. Hvis den ikke har noen betydning, som f.eks. som en overgang til voksenlivet, vet jeg ikke om vi trenger den.

    Det går vel 10 år til før vi forventer at konfirmantene skal inntre voksenlivet. Det blir en lang overgang. Jeg vet ikke om de fleste er klar for en så stor avgjørelse. Hvis vi ikke er klar, kommer kanskje denne riten for tidlig, eller er unødvendig.

    Men problemet er vel heller at alle forventer penger. Da blir jo ikke refleksjonen viktig.

    Lik

    • Lammelåret
      30. april 2013

      Stor avgjørelse, sier du, men er det egentlig det? Det er en personlig avgjørelse, men ikke noe som får konsekvenser for noe. Før i tida kunne man ikke gifte seg dersom en ikke var konfirmert, og da hadde det en praktisk betydning. Så jeg vet ikke helt det. Tenker meg at undervisningen kan sette igang en nyttig prosess, for noen av ungdommene.

      Pengepresset er allerede stort, så det er en stor jobb for å gi innholdet størst betydning. Tenker jeg.

      Lik

  7. Mandagsmor
    29. april 2013

    Vi har konfirmant neste år. Kanskje. Til tross for påtrykk fra omgivelsene (slektninger…) er jeg bestemt på at dette er den første viktige avgjørelsen ungdommen må få ta helt sjøl. Selv er jeg ikke konfirmert og var den eneste i kullet mitt som stod over. Siden jeg ikke var kristen føltes det helt feil å gjennomgå en kirkelig konfirmasjon. Humanetisk var ikke noe tilbud den gang. Jeg husker jeg fikk 750 kroner til sammen bare sånn lell, og var henrykt i månedsvis over den store summen. 🙂
    Nå ser vi på valget sammen med vår blivende 15-åring slik at han selv kan bestemme.

    Han sier at han gjerne vil ha selskap, så det skal han få uansett hva han bestemmer seg for. Gutten vår har tenkt å spare eventuelle konfirmasjonspenger for å kunne kjøpe seg leilighet eller bil.

    Pengegavene var jo i utgangspunktet en startkapital for ungdommene etter konfirmasjon (i gamle dager). De var da å regne som voksne, ferdige med skolen og skulle ut av hjemmet for å klare seg selv. Siden det ikke lenger er slik i dag, kan en jo undre seg hvorfor denne tradisjonen med konfirmasjon/pengegaver fortsetter…

    Lik

    • Lammelåret
      30. april 2013

      For en fornuftig gutt du har, mandagsmor! Klapp på skulderen til deg.

      Lik

  8. Ellen
    29. april 2013

    Det er sikkert mange konfirmanter som gjør det for pengene. Men min erfaring er at leiren (som de fleste menigheter gjennomfører) og selve konfirmasjonsdagen også er veldig viktig. Dessuten blir det vel litt som med skole – det kan jo være at man lærer noe man ikke helt ser nytten av før senere??? Som mamma til en neste-års-konfirmant kjenner jeg at det å feire jenta vår med stor fest og samle familie og venner – det skaper relasjoner og felles minner som er viktig for både oss og datteren. Det er noe med sånne begivenheter som vi ikke vil være foruten. Ungene våre går forresten på kristen skole, så de har nok vært innom de fleste temaene i konfirmasjonsundervisningen før de kommer så langt. Og pengene skal inn på konto til senere bruk.

    Når det gjelder alder på konfirmanter – ja, jeg tror nok med fordel vi kunne hatt konfirmasjon ved 18-årsalder. Men problemet er bl.a. at mange må flytte på hybel når de går på videregående. Mange menigheter på småsteder ville jo ikke ha konfirmanter i det hele tatt. Men ærlig talt tror jeg kirka beholder 15 år fordi da er det fremdeles lettere å «få tak i» ungdommene. Og Human etisk forbund er jo bare et alternativ til den kirkelige tradisjonen, så de velger nok aldergruppe ettersom kirka gjør det.

    Lik

  9. Ellen
    29. april 2013

    En ting til: Ungdommer som konkurrerer om hvem som har fått mest til konfirmasjonen, de gjør jo akkurat det vårt kapitalistiske samfunn ber dem om: De konkurrerer om størst mulig fortjeneste. De er et symptom på et samfunn der alt måles i penger. Det bør vi ta alvorlig. Det var noe om å tjene to herrer, Gud og Mammon. Men Gud er det jo ikke særlig stor plass til i vårt samfunn, dessverre… Ikke alltid i kirka heller.

    Lik

  10. Marthe
    29. april 2013

    Jeg liker ikke helt vinklingen er at pengene er en betaling for «jobben» du gjør. Konfirmasjon er en feiring av overgangen til voksenlivet, og gavene er noe gjester og andre ønsker å bidra med. For meg, som kristen og aktiv i en kristen ungdomsorg. vanskelig og «teit» – for mange av de andre var mye tøffere enn de burde, og de gode diskusjonene jeg var vant til fra egen organisasjonshverdag var det ikke klima for når hele klassen plutselig var sammen.

    Lik

  11. annebloggen
    30. april 2013

    Jeg har vært med som frivillig i konfirmantarbeid i mange år og er helt uenig med deg i at det er to sorter konfirmanter. Jeg vil si at det i et kull på 60 som er omtrent det vi har har hvert år, er 60 sorter konfirmanter! Selvfølgelig gjør mange det for pengene, eller for å få bunad, eller fordi alle andre gjør det, eller for å gjøre bestemor glad. Noen kjeder seg, noen opponerer, noen trives, noen glemmer, noen er ivrige, noen sovner. Noen tviler, noen tror og noen vet at de ikke tror. Men mitt inntrykk er at de aller fleste får mye ut av det. De reflekterer og diskuterer og mener mye. Jeg ha hatt mange flotte og dype samtaler med dem for eksempel om hvordan de ti bud kan være relevante i våre dager. De er reflekterte og opptatte av rett og galt. I konfirmantundervisningen får de et forum der de kan diskutere de store spøsmålene i livet relatert til sitt eget hverdagsliv.

    De lærer å ta ansvar for seg selv og andre. Jeg har sett de mest uregjerlige gutter storkose seg med å servere kaffe til gamle damer på kirkekaffe og sett hvor stolte de er når de kommer inn med Kirkens Nødhjelps bøsser og får kakao og nybakte boller ( og blir kjempeglade for at jeg bakt til dem). Jeg har sett dem kose seg med rolige kveldsstunder med lystenning på leir. Det er lite av slike stille stunder i de unges liv i dag. Og jeg har sett dem med iver, entusiasme og lekenhet i den ganske krevende naturstien jeg arrangerer på leir hvert år.

    I konfirmantunervisningen får de møte andre voksne enn lærere og foreldre som de kan bryne tanker og ideer på og som bryr seg om dem. De får jobbe med kunst, teater, dans, journalistikk eller idrett eller være med i speidergruppa og får lov til å finne aktiviteter som interesserer dem. På samtalegudstjenesten får de øve på å stå foran en forsamling og framføre noe. Og så får de lov å være hovedperson en hel dag.

    Min sønn ble borgelig konfirmert. Det var også et veldig flott opplegg der de lærte om livssyn og humanisme, om menneskerettgheter og mye annet. Også er var det en flott seremoni på selve dagen.

    Å bli konfirmert er en av de første store avgjørelsene ungdomene får ta selv. Jeg er altid nøye med å foklare dem at alle er like velkommen uansett hva som er motivasjonen for å ha meldt seg på.

    Men noe av det du skriver er jeg helt enig i . Statusjag og pengefokus er svært uheldig både fo de unge og for foreldre som kanskje ikke har råd til dette.

    Jeg husker at jeg fikk 200 kromer. Det var ganske lite den gangen også. Vi hadde liten famile og alle bodde langt unna, så vi hadde n gjest il middag og åtte til kaffe. Men det var en fin dag jeg har gode minner om.

    Lik

  12. Therese
    1. mai 2013

    Dette engasjerer meg også. Leste en artikkel i Aftenposten om en alenemor som kvidde seg veldig for sønnens konfirmasjon pga dårlig økonomi. Det fikk en lykkelig utgang, men det gjør at man får noen tanker om dette.

    Vi hadde konfirmant i heimen for et par år siden (bonusbarn), og det var ikke bare lett. Nær familie tvang ungdommen inn i noe ungdommen slettes ikke hadde lyst til. Og fordi gaver og penger lokket så veldig, så ble det til at et valg ble tatt mot konfirmantens eget ønske.

    Dagen ble derfor ganske klam, og ingen god opplevelse for hovedpersonen, ei heller for oss i dette hjemmet.

    En annen ting du tar opp – hvis jeg husker rett – er at konfirmantene har fri tilgang til pengesummene de får. Leste midt i Bieber-maniaen at flere jenter hadde brukt alle konfirmasjonspengene på flere Bieber-konserter. Sikkert en flott opplevelse, men alt, liksom?

    Hos vår konfirmant hadde besteforeldre på den ene siden satt penger inn på en konto som konfirmanten ikke har tilgang på uten at begge foreldrene skriver under, eller at kontoeier har nådd 25 års alder. Det er en fin ting. Beløpet konfirmanten fikk på morssiden er oppbrukt. Flere tusen kroner ut i ingenting. Hos oss er det heldigvis en god sum igjen til fremtiden.

    Jeg tror konfirmasjonens funksjon er i fred med å ebbe ut. Som konfirmasjonsleder for Humanistisk konfirmasjon selv, så så jeg også disse engasjerte konfirmantene, de som sovner, de som vokser, de som opponerer osv.. Jeg så dem da de kom ranke i ryggen i bunad eller dress, med velfrisert hår og med familien rundt seg.

    Noen kommer sikkert til å huske dagen med stolthet og glede. Men mange kommer nok til å minnes dagen med klump i magen. Noen feirer 2 ganger, fordi familien er av den moderne typen, andre har ikke familie og noen har så store problemer innad i familien at det hele blir vondt og vanskelig.

    Konfirmasjonen handler om en fest til ære for, den handler om «hvor mye» og «hvordan». Den handler om foreldres behov til å vise sin velstand, og hvor glad de er i barnet sitt og derfor ikke greier å begrense seg. Det finnes foreldre som tar opp lån og arrangerer en fest og et gilde som er langt utover det økonomien tillater. Sånt er ikke greit.

    Vi har noen år til neste konfirmasjon i heimen, og jeg kan ikke si at jeg gleder meg med hele hjertet.

    Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: