Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

17.mai-feiring for den som gidder?

Feiring av nasjonaldagen er en selvfølge for de aller fleste av oss, men det er noen som sniker seg unna hvert eneste år. Hvorfor?

Det kan for såvidt være lett å forstå at noen foretrekker rolige dager på hytta, kanskje særlig når livet forøvrig er masete og fylt opp av tonnevis av kjedelige gjøremål, og i særdeleshet når søttende mai er starten på pinsehelgen som i år. Videre kan jeg forstå at folk med sosial angst unngår dagen eller folk som blir påminnet ensomheten som resten av året kamufleres effektivt, trekker seg unna. Og ja, det er mange gode grunner til å holde seg hjemme for enkeltindivider, men jeg synes det er langt fra å ha disse gode og forståelige grunnene til å ikke gidde å feire nasjonaldagen.

Å stille opp på nasjonaldagen er noe jeg mener foreldre bør gjøre. Ikke nødvendigvis det første eller andre leveåret til barnet, men så snart barnet får bevissthet om dagen og kjenner noen som går i tog og deltar. Og hvorfor mener jeg dette? Jo, fordi det handler om vår felles historie som er viktig for vår identitet. Det handler om det enkelte barns historie – historien om hvem er jeg. Det handler også om å være en del av noe større enn en selv – noe mer enn meg og min lille familie, for søttende mai handler om lokalsamfunnet og om nasjonen som vi er en del av. Det handler om å ha noen dager og anledninger som regulerer livet og som skaper forutsigbarhet og forventning, som gjør at livet ikke repeteres og repeteres uten variasjon.

17.mai er ikke bare feiring av nasjonaldagen isolert sett. Det er vel så mye kultur og historie, som skole og barnehager alene ikke kan formidle godt nok. Foreldres holdninger til dagen betyr mest.

Så hvorfor skriver jeg dette?

For å skape bevissthet, fordi det handler om kulturformidling som jeg synes er viktig at vi tar med oss videre til de kommende generasjonene. Jeg fortviler over voksne som ikke klarer å holde munnen lukket under søttende mai-talene eller under nasjonalsangen. Det murrer i meg når folk røyker i folkemengder eller i pølsekøen og jeg blir lei meg når de eldste tilstede ikke tilbys sitteplass av de yngre.

Feiring av søttende mai er kanskje størst for de eldste og de yngste og midt imellom alle dem er vi som skal ordne og organisere det hele. Ja, det er mye å ta tak i – eller: det kan være mye å ta tak i, men trenger vi å gjøre alt? Nei, vi gjør vel ikke det? Skal søttende mai være enda en dag der husmorgenet realiseres og morsinstinktet demonstreres? En dag der alt skal være perfekt?

Jeg ønsker en mer avslappet, men ikke likegyldig holdning til dagen. Noen mener at søttende mai-feiringen er den mest inkluderende dagen Norge har. Er du enig?

**

Innlegget er inspirert av Morgenbladet: Avlyser norsk sjåvinisme og Hverdagen gir tilbake

Les også: Er 17.mai Norges bursdag? og 17.mai-refleksjoner på sengekanten

Aftenposten skriver om at nesten halvparten dropper 17.mai-toget, hvorfor er det slik, tro?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

28 comments on “17.mai-feiring for den som gidder?

  1. Tilbaketråkk: Er 17.mai Norges bursdag? | Lammelårtanker

  2. Trips & Tics
    15. mai 2013

    17. mai inkluderer de rike nok til å kjøpe nye klær, og som har råd til å bli med på kostbare arrangementer og kjøpe dyr mat og godteri, og de friske som orker. Hilsen en som ikke er noen av delene.

    Liker

    • Lammelåret
      16. mai 2013

      Den skjønner jeg ikke. Må vel ikke ha helt nye klær til dagen?

      Liker

      • Trips & Tics
        16. mai 2013

        Minsten vokste ut av penklærne og -skoene for to år siden. Har ikke hatt råd til å kjøpe nye sko som bare kan brukes et par ganger i året. Nei, jeg skjønner at det er vanskelig å forstå for noen som ikke lever under fattigdomsgrensa. En normal 17. maifeiring for en familie på 4 = matbudsjett for 14 dager. På firstprice-budsjett.

        Liker

        • Lammelåret
          16. mai 2013

          Jeg kjøper heller ikke nye sko som bare skal brukes noen timer, men ungene får sko som skal brukes 17.mai og som kan brukes til de er for små. Sko må barn ha uansett og da synes jeg det er en grei løsning å kjøpe vårskoene til denne dagen. Det koster ingenting ekstra.

          Penklær trenger ikke være dress. Pene klær, gjerne nyinnkjøpt til dagen som kan brukes andre hverdager fungerer på samme måte som skoene nevnt over.

          På denne måten blir det ikke en merkostnad i forbindelse med dagen.

          Utgifter til mat trenger heller ikke å være spesielt høyt. Pølser og is til dessert er ikke spesielt dyrt, f.eks en 2 liters boks med iskrem. Det går an å holde utgiftene på et relativt normalt nivå.

          Liker

          • Trips & Tics
            16. mai 2013

            Jepp, den er grei.

            Liker

            • Lammelåret
              16. mai 2013

              Jeg vet masse om begrensninger, men jeg vet også at mye er mulig på tross av og noen ganger er det et blikk utenfra som kan oppdage løsningene.

              Så det jeg skrev kan kanskje brukes av andre, håper jeg.

              Uansett: Jeg ønsker deg en god dag og håper at den gir deg gode minner og at kostnaden i ettertid blir minimal.

              Liker

  3. fru storlien
    15. mai 2013

    I år er jeg av de som ikke gidder. Jeg har jobbet,jobbet, jobbet i ukevis og kjenner at jeg trenger fri. Jeg trenger å ha dager uten bunad, kunder og forventningen om at jeg skal mene og føle noe om enhver bunad som går forbi. Jeg skal til fjells og feire najsonaldag med ski på beina. Og flagg.
    Og på forskudd – gratulerer med dagen!

    Liker

    • Lammelåret
      16. mai 2013

      Ønsker deg en flott nasjonaldag til fjells, fru Storlien!

      Liker

  4. Mandagsmor
    16. mai 2013

    Hvis foreldre ikke lærer barna om nasjonaldagen, er med og skaper denne dagen, vil 17.mai slik vi kjenner feiringen i dag forsvinne. Alt må læres og videreføres. Men det skjer hele tiden endringer i familier. En familie med småbarn feirer nok 17.mai på en annen måte en den som har store barn. Og i noen år deltar man kanskje ikke i det hele tatt, trekker seg tilbake og nyter dagen som en ekstra fridag. Inntil barnebarna kommer… så er det på ‘an igjen! 🙂

    Den måten vi feirer nasjonaldag på i Norge er spesiell. Mens andre land har militærparader eller store voksenshow, har vi barnetog og folketog. Det må vi ta vare på! Og det får vi bare til om foreldre engasjerer seg. Nesten hvert år siden barna var i barnehage har vi på ett eller annet vis vært involvert i å arrangere 17.mai-fest på vår lokale skole. Hele skolekretsen setter pris på denne «gammeldagse» måten å samles på, med gammeldagse barneleker, hjemmebakte kaker og fotballkamp mellom utkledte foreldre og elever. Det er nostalgi og det er blitt norsk tradisjon. Noen av de ivrigste på disse tilstelningene er våre nye landsmenn, innvandrere og arbeidsflykninger. De synes vår nasjonaldagsfeiring er helt fantastisk. 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      16. mai 2013

      Morgenbladets artikkel som delvis er inspirasjonskilden min til dette innlegget trekker nettopp frem det du skriver her om at innvandrere liker dagen godt fordi de blir inkludert på en helt annen måte enn de ellers opplever å bli. Det er flott, men også tankevekkende.

      Jeg synes det ligger et snev av forpliktelse til å delta i dagen, særlig at ungene går i skoletoget, for tradisjonen vedlikeholdes ikke helt av seg selv.

      Ønsker den en flott nasjonaldag!

      Liker

  5. molar85.blogspot.no
    16. mai 2013

    Enig, enig og litt mer enig. Tror det er mange som glemmer at det er vi, som foreldre som skal lære barna våres gode verdier og lære dem og kultur og tradisjon. Hvis vi ikke går foran med et godt eksempel og fremstår med gode holdninger for å ta vare på vår kultur og historie hvem skal da gjøre det?
    Vi har et ansvar!
    Stå på foreldre, uansett vær og vind, sier bare jeg!

    Liker

    • Lammelåret
      16. mai 2013

      Hurra!

      Og for dem som ikke selv kan delta i de praktiske tingene mener jeg det ligger et ansvar for å sørge for at ungene likevel kan delta. Ikke alt må en gjøre selv, men en skal ikke frata ungene mulighet for å delta.

      En flott 17.mai og pinsehelg ønskes deg!

      Og velkommen hit til min blogg. 🙂

      Liker

      • molar85.blogspot.no
        16. mai 2013

        Tusen takk for det. Har nok tittet innom bloggen din en stund, men har ikke lagt igjen så mye spor 😉
        En riktig god 17mai og pinse til deg og!

        Liker

  6. Ellen
    16. mai 2013

    For meg handler 17.mai også mye om tilhørigheten til et lokalmiljø. Vi feirer 17.mai på vår lille skole med 35 elever med tilknytning til 10 ulike land. Det er flott!

    Det jeg ikke liker med 17.mai er når det blir en hyllning av det norskeste norske og bunader og bygdetun og alt det der som egentlig bare er innpakning eller fasade eller noe sånt. Det er det litt for mye av her vi bor, synes jeg. Jeg finner frem flagg og klær til unga om morgenen 17.mai. Alt er jo fullt av søle, ketchup og is noen timer senere uansett. 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      16. mai 2013

      Interessant det du skriver om her, Ellen!

      Ønsker deg en fin 17.mai!

      Liker

      • Ellen
        16. mai 2013

        Nå må jeg bare dele noen flere tanker: Tidligere bodde vi på ei øy langt nord i landet. Da hadde jeg aldri noen problemer med å feire nasjonaldagen. Da feiret vi Norge, Nord-Norge, kystkultur og øya vår. Men her vi bor nå, i ei lita bygd i «hjertet av Norge», så får jeg følelsen av at lokalkulturen her ikke bare er en del av Norge, men den liksom ER Norge. Og det kjenner jeg at jeg liker dårlig.

        Men ellers er det veldig trivelig å bo her, altså!

        Liker

  7. ToPlussTre
    16. mai 2013

    Selvfølgelig gidder vi. Fordi jeg synes det er viktig å lære ungene våre hvor utrolig priviligerte vi er i dette landet, at frihet og demokrati ikke kommer av seg selv og at det aldri skal være noe vi tar for gitt.

    I tillegg er det jo en fantastisk koselig dag, spør du meg! Noen av de fineste barndommsminnene mine er knyttet til denne dagen, kanskje fordi jeg hadde en mamma som var lærer og aldri lot oss slippe unna verken barnetog eller oppmøte på skolen:-)

    Liker

    • Lammelåret
      16. mai 2013

      Høres veldig bra ut, spør du meg!

      Flott dag ønskes deg!

      Liker

  8. John Olav Ytreland
    16. mai 2013

    Jeg er enig i at vi er veldig inkluderende 17. mai. Problemet er at Norge stort sett ikke er et Tiedemann og Gude-maleri. Min erfaring med denne festdagen, folkefesten, fra min barndom og til godt voksen alder, er at dagen er et sammensurium av 2. verdenskrig, Europa, ulike uttrykk for toleranse og ikke minst et press mot å oppføre seg norsk. Innimellom der et sted er det visstnok litt snakk om en grunnlov. Datteren min får vel med seg det samme jeg fikk, dette er en fest som viser hvor samstemte vi er. Ikke at det er negativt med en fest, men jeg vet ikke om dagen oppmuntrer til multi noen ting som helst. Det dreier seg stort sett om enighet, enten vi føler eller ikke.

    Jeg er nok blant dem som egentlig kunne tenkt seg å gi blaffen i festen, men deltar fordi alt annet hadde vært å straffe jentungen. Derfor blir det umåtelig mye kos i morgen.

    Liker

  9. fjellcoachen
    18. mai 2013

    Heia, skjønner og deler mange av tankene dine, samtidig tenker jeg at begrepet ‘ikke gidder’ rommet mange nyanser. Har hatt en lykkelig 17mai i år, men har noen tidligere år virkelig kvidd meg for denne dagen som har minnet meg på savn av ymse slag, likevel har jeg deltatt for og med ungene, untatt når jeg også for og med dem har rømt byen og pollensesongen. Min eldste som er mor for første gang i år har valgt å stå løper ut i dag på tross av ekstrem pollenspredning, fordi hun mener det er viktig, men det koster henne resten av pinsen… Dagen er viktig ja, men det handler om mer enn å gidde eller ikke gidde. 🙂

    Liker

  10. annebloggen
    19. mai 2013

    Jeg er oppvokst med at 17. mai egentlig ikke var en fridag, Oppmøte i barnetog var obligatorisk. Lærerne stilte også. Og så var det er sånn dag da hele den lille bygda var samlet.

    Nå har jeg ansvar for speiderkafé hvert år. Det er travelt og hyggelig og man føler seg nyttig. Jeg skjønner at feiring nok er litt forskjellig fra sted til sted. Her er det helt vanlig at ungene, som du skriver, får de nye joggeskoene sine til 17. mai hvis de trenger nye. Det er ikke noe press om nye klær. Noen har jo bunad eller en billigere festdrakt eller noe sånt, men mange går i helt vanlige, litt pene klær. På vår kafé kunne en familie på fire få seg kaffe/saft og kake eller is for godt under hundrelappen og leker og tog er jo gratis, så det er ikke en dag som skaper noe økonomisk skille her i vår by. Det er leit hvis denne dagen er i ferd med å utvikle seg til noe ikke alle har råd til å delta på.

    Jeg er opptatt av at når vi feirer Norge, så feirer vi demokratiet. For meg ligger det i det at vi også feirer toleranse, inkudering, fred og solidaritet. Ikke nasjonalisme og selvgodhet. Vi har mye å være takknemmelige for og det pleier jeg nok å reflektere litt over.

    Liker

  11. Ambivalentica
    20. mai 2013

    Jeg leste dette innlegget før feiringa, og tenkte mye på det også etterpå. 17.mai har alltid vært en viktig, fantastisk dag for meg og det var i grunn litt uforståelig (og naivt) at foreldre velger bort denne dagen. At unger ikke skal få ta del i så mye fint. Men husker tilbake til min barndom, hvor en i klassen aldri deltok. Det er trist å tenke på nå, og jeg fikk litt vondt i magen av at dette ikke var noe f.eks min familie prøvde å påvirke (mye kan ordnes bare ved å f.eks tilby skyss).. Håper pinsa har vært/er fin. Takk for de delte tankene dine 🙂

    Liker

  12. Ann Judith
    21. mai 2013

    Jeg er helt enig, MEN – etter å ha vært barn, ungdom og voksen som alltid har stilt opp i tog og ropt hurra. Tatt med ungene i alle år, hjulpet til, gjort det forventede og naturlige (!) …. Ja DA er det lov å ta en pause! Midt imellom livet som mor og muligens eterhvert bestemor. Det er deilig med ingen forventninger noen år. En pause før eventuelle barnebarn skal få is og ballong, lære nasjonalsang og følges på skolearrangementer.
    På hytta var det nasjonalsang i lia, akkompagnert av trombonespill:) Flagg på hyttene og kake til kaffen… Altså, en bevisst nasjonaldag!

    Liker

  13. egedenne
    21. mai 2013

    Etter å ha feiret 17 mai i mange år, valgte jeg å droppe feiringa helt. Jeg føler feiringen slik den har utviklet seg, er blitt til en slags «se hvor flott nordmann jeg er!» Det er blitt et stort show for mange voksne. Og dobbelmoralen er sterk. Så jeg velger å ikke å bli med på dette kjøret som det legges opp til mange steder.

    Liker

  14. Tilbaketråkk: 17.mai-refleksjoner på sengekanten | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: