Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Gjesteblogg: Sår kjærlighet

Utveksling av tanker og erfaringer er noe av det jeg liker best ved blogging. Den siste tiden har kjærlighet blitt et tema som har fått større plass i mine tanker og midt oppi tankevrimmelen dukket det opp et gjestebidrag i innboksen min. Jeg ble glad!

Finn Hjalmar har jeg kjent ganske lenge, vel å merke som bloggkollega! Han skriver tankevekkende tekster som ofte er ubehagelige, særlig pga bildebruken, men like fullt viktige. Sjekk gjerne ut bloggen: Finn Hjalmars blogg – En blogg med meninger, engasjement, harme og humor. Dette innlegget er nydelig og sårt på samme tid. Del det gjerne!

Den vonde kjærligheten

En kvinne i slutten av 20- årene sitter og leser utenfor huset sitt. Håret hennes skinner i solstrålene. Hun er svært vakker, men øynene mangler gløden. Ektemannen parkerer sin Volvo V70 og går i retning kona si. Ingen kyss, ingen kjærlige blikk. Han er ikke engang fristet til å stryke over håret hennes. Jeg ser på . Blir rasende.

Jeg har vært der selv. Forhold som begynner med de beste hensikter. Romantikk som dør, en sakte grå, kjedsommelig død blant pynteputene og det nye kjøkkenet. De gode små kjærtegnene som blir stadig færre. Lappene på kjøleskapet som uteblir. Telefonsamtalene som blir korte små beskjeder med innhold om logistikk og ting. Den store røde kjærligheten som sakte farges grå, samme farge som den sølvgrå Volvoen som står utenfor det grå Block Watne huset. Samtalenes innhold som endrer seg fra drømmer og kjærlige ord til oppussing av bad som ikker trenger å pusses opp til hvem som skal kjøre ungene til ett eller annet.

Etter noen år skilles de. Unnskyldningen er patetisk. «Vi har vokst fra hverandre» er den mest vanlige. I noen tilfeller er det sikkert sånn. I mange handler det om det kysset kona aldri fikk av den firkanta, logistikkinfiserte grå mannen hun deler seng med. Hun har sluttet å bry seg. Hun har blitt like grå.

Misforstå meg rett. Et ekteskap er i stor grad et partnerskap. Både økonomisk og praktisk. Ting må snakkes om, ting må planlegges. Ting må flyttes på. Men vi glemmer kjærligheten.

Jeg er utstyrt med en altfor stor dose romantikk. Jeg vil elske. Hele kroppen min verker etter å elske. Hver eneste celle i mitt røslige legeme roper ut at jeg vil elske. De kvinnene jeg har elsket ble partnere, noen av de venner, noen uvenner. Jeg forsøkte å puste liv i kjærligheten, men til ingen nytte. Den grå logistikkverden tok livet av den.

Det var aldri den store dramatiske slitsomme kjærligheten jeg søkte. Det var den vare, lille varme kjærligheten. Den som gir deg kraft og ro. Den som får deg til å stå opp hver dag. De små lappene på døra, den uventede telefonsamtalen. At vi tok litt ekstra vare på hverandre. Kanskje en fotmassasje mens vi så på Dagsrevyen. De små ordene. Etter hvert kom det lite tilbake Til slutt døde også min kjærlighet for dem.

Jeg pleide alltid å avslutte mine telefonsamtaler med min elskede med et «jeg elsker deg» Det gjorde jeg fordi jeg aldri visste hva som kunne skje. Hvis jeg døde i en trafikkulykke på vei hjem fra jobb var det det aller siste jeg sa til min elskede.

Jeg har elsket mer enn normalt en eneste gang. Hun er alt jeg noensinne kunne drømme om. Hun var lik meg. Ville elske meg. Hver dag. Ville ha det jeg kunne tilby. Hver eneste dag. Hun kommer fra et annet land. Vi kan ikke være sammen. Årsaken er at det vil gå ut over farens stolthet. Han vil miste ansikt. Så for at en sta gammel gubbe ikke skal miste ansikt så må jeg lide. Kjærlighet for meg er en forbannelse. Mine bønner om å ta den bort er nytteløse. Jeg våkner hver eneste natt med hennes navn på leppene. Hver kvinne jeg møter blekner i lyset av hennes øyne. Dessverre, må jeg si, for de kan ikke noe for det. Jeg trodde hun var en velsignelse en slags bekreftelse på hvorfor jeg er som jeg er. Hvorfor jeg har dette hodet fylt opp av kjærlighet. Det var ingen velsignelse. Kun en forbannelse. Noe jeg må leve med hver dag. Jeg skulle ønske jeg slapp. Akkurat nå lengter jeg nesten like mye til den grå tilværelsen som til kjærligheten til min elskede. Derfor blir jeg sint når jeg ser at tidligere elskende driter i kjærligheten de en gang delte.

Til den grå mannen; Kyss kona di hver dag. På vei ut og inn av døra. Legg inn et lite kjærlig ord når du ringer for å be henne kjøpe melk og brød. Til dere begge: bruk noen minutter hver dag til å tenne glimtet i øynene hver dag. Dere har i hvert fall hverandre. Det er ikke sikkert dere har det om dere glemmer de små romantiske tingene. Og det er ingen unnskyldning for å ta hverandre for gitt. 10 minutter av den dyrebare tiden har dere til hverandre Jeg unner ingen å ende som meg.

Til slutt vil jeg takke Lammelåret. Av prinsipp skriver jeg ikke om private ting på min blogg, så jeg takker for at jeg får bøtte meg på hennes.

– Finn Hjalmar Pedersen –

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

17 comments on “Gjesteblogg: Sår kjærlighet

  1. Fin den 🙂 og så fra en mann da gitt. Kudos.

    Lik

  2. Therese
    11. juni 2013

    Fint innlegg – kjærlighet får man aldri nok av, selv om man har mer enn nok 😉

    Jeg kan til dels være enig med deg i at det er viktig med de små tingene i hverdagen for å bevare forholdet, men alle har vel ikke de samme behovene for bekreftelse av forholdet hele tiden.
    Selv kan jeg godt leve med at mannen min ikke sier «jeg elsker deg» etter hver telefonsamtale -jeg vet allikevel at han gjør det. Han trenger ikke å sitte klistra på meg for at jeg skal vite at han skal bekrefte sin kjærlighet til meg, men vi holder hender når vi ser på tv sammen.
    Han trenger ikke å henge lapper på kjøleskapdøren, men noen ganger sender han en epost eller en sms bare for å si at han savner meg.

    Selv har jeg blitt skremt ut av noe som kunne blitt et forhold fordi jeg følte meg kvalt av oppmerksomhet, bekreftelse og affeksjon. Er ikke kjærlighet også å se den andres behov, ikke bare sine egne?

    Jeg vet par som ikke er særlig «pluttiplutt» i offentlighet, men synes det er en greie mellom dem når de er alene.

    Er veldig enig med deg at man skal ta vare på forholdet, kjærligheten og de små tingene man setter pris på. Men jeg vil faktisk ham meg frabedt at noen dømmer mitt forhold til min mann bare ved å se det utenfra!
    Hva vet vel du om hvordan vi har det og hva som er best for oss?

    Og for å få et forhold til å vare, så må man finne noen som har noenlunde de samme behovene, verdiene og ønskene som oss selv. Jeg kan ikke endre noen, selv med kjærlighet, de må ønske det selv og vi må se hverandres behov. Det som passer for meg, passer ikke nødvendigvis for alle andre.

    Lik

  3. fhjpeder43
    11. juni 2013

    Synes det er synd hvis du føler deg truffet av inlegget mitt. Det var ikke meningen,.
    Jeg sitter heller aldri klistra inntil kjærestene mine hele tiden. Det er viktig å gi hverandre rom også,. ikke bare oppmerksomhet og klemmer.
    Poenget er å ta vare på hverandre og hverandres behov, uansett hva de behovene er. Noen trenger mer oppmerksomhet enn andre.
    Hvis du leser innlegget mitt en gang til så ser du at det står:
    «bruk minst 10 minutter hver dag. Hvis du mener at det er å kvele hverandre så er det ditt problem.
    Det er godt å høre at dere tar vare på kjærligehten. Mange gjør ikke det. Skillsmissestatistikken viser det helt klart.

    Lik

    • Therese
      11. juni 2013

      Nei, jeg følte meg ikke truffet! Men jeg oppfattet at du mente at de som ikke gjør ting du mener de skal ikke har et godt nok kjærlighetsforhold.

      Og eksemplene mine er på generelt grunnlag, ikke nødvendigvis mine egne.

      Det jeg ville frem til er at det er mange måter å vise affeksjon og kjærlighet på. Du oppfordrer alle til å for eksempel si «jeg elsker deg» i enhver tlf samtale, det er ikke alle det verken passer for eller er nødvendig for.

      Jeg mener ikke at 10 min hver dag er å kvele hverandre, men de 10 min stod liksom ikke i stil til resten av innlegget, sånn jeg oppfattet det 😉

      Har ikke noe behov for å være enig med deg, men har et behov for å si at man ikke nødvendigvis har et dårlig forhold dersom man ikke til enhver tid har «hodet fullt av kjærlighet».

      Lik

      • fhjpeder43
        11. juni 2013

        Mitt poeng var ikke at alle skulle gjøre som jeg. Alle har forskjellig måte å ta vare på kjærligheten. Men poenget er å faktisk gjøre det

        Lik

  4. Lammelåret
    11. juni 2013

    Nå fikk jeg påtrengende behov for å vise til boka
    http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=107118

    – «Kjærlighetens fem språk» som nettopp tar for seg at det er ulikt hva vi oppfatter som kjærlighetsbekreftelser. Å forstå den andres kjærlighetsspråk kan løse mange vonde stunder der den ene tviler på den andres hengivenhet.

    Lik

    • Therese
      11. juni 2013

      Hehe.. budskapet er jo fint; at man skal forstå den andres kjærlighetsspråk.
      Men jeg tror det finnes mange flere enn 5 språk.. jeg tror det finnes like mange som det finnes par i gode forhold.

      Lik

  5. sotengelen
    11. juni 2013

    Fin tekst. Jeg tror jeg må lese mer hos deg. Mange takk til Lammelåret som viser oss mangfoldet.

    Lik

  6. Jeg syns dette var et fint innlegg og jeg følte meg truffet, på en god måte. Jeg mener det må være lov å uttrykke seg livlig i et blogginnlegg slik som du gjør. Det gjør jeg selv også gjerne. Tar med meg budskapet om å huske å være god og nær dem man elsker, også i hverdagen.

    Lik

  7. siljesboble
    11. juni 2013

    Wow. Nydelig.

    Lik

  8. Dongwook
    11. juni 2013

    Jeg synes det var et kjempebra innlegg. Det er så lett å ta hverandre for gitt og gå lei sin partner etter mange års samliv. Det du skriver om gi hvernadre 10 minutter hver dag er en god tanke, men ikke alltid like lett å huske på i hverdagslogistikken. Tror jeg skal begynne å «trene» 🙂

    Lik

  9. ToPlussTre
    11. juni 2013

    Fint innlegg, og etter min mening helt sant! Det er altfor lett å bare bli «familiebedriften AS». «Kjærlighetens fem språk» er for øvrig en genial liten bok av Gary Chapman som kunne vært bryllupsgave til noen og enhver 🙂

    Lik

  10. Refleksjon på livsvegen
    11. juni 2013

    Veldig bra innlegg 🙂
    Trur eg oppfatta poenget.
    Ta vare på det som ein gong starta så flott.
    Fort gjort at kvardagen tek kvelartak.
    Takk også til deg som lar andre gjesteblogge. @-}–

    Lik

  11. ForfatterfrueKaren
    12. juni 2013

    Tankevekkende, fint og veldig sant!

    Lik

  12. frumeyer
    17. juni 2013

    Fint skrevet 🙂 Det er hverdagene det er flest av… La de ikke være grå!

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: