Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Verdens viktigste begivenhet

Det største i verden er en cirka tre og et halvt kilos sak fordelt på omtrent femti centimeter – iallfall for den som har født saken, eller hentet den lille fra et annet land.

Verdens viktigste begivenhet er skrevet av Viktoria Lindberg. Det er en lettlest bok uten dybde, med størst appell til den som selv er gravid, som nylig har født eller som har lyst til å mimre tilbake til den gangen det var slik. Jeg har vanskelig for å forestille meg at boka appellerer til menn.

Jeg kjenner igjen karakterene fra diverse mammafora. Bokas fire nybakte mødre er forummødre i bokform. At boka er lettlest og ikke gir noe særlig å tenke over, ikke nødvendigvis et minus. Det gjør den mulig å lese mens en egentlig er opptatt med noe annet og den tåler avbrytelser (ammepauser?). Noen ganger er det deilig å lese ei bok som bare forteller en historie og ikke mer enn det.

De fire mødrene er:

Frøydis som er prinsippfeminist og opptatt av de klassiske feministsakene som at prostitusjon er kvinnefiendtlig. Hun fremstår som litt underlegen mannen, som om hun har komplekser på vegne av sitt kjønn. Hun er opptatt av kønnsperspektivet i barnebøker og hun nekter å hjelpe til når hun er i selskaper med mindre en mann har tilbydt seg det først. Frøydis sliter med ammingen og gir morsmelkerstatning, men skammer seg over det og skjuler det for de andre mødrene. Som akademiker og feminist slites hun mellom prinsippet om lik fordeling av foreldrepermisjonen og det hun faktisk føler for – de to er uforenelige.

Martine som er interiør- og jåledama med litt dårlig selvtillit. Hun mener, men vet ikke helt hvorfor og synes det er vanskelig å uttrykke seg. Hun vil gjerne gjøre andre til lags og er derfor forsiktig med hva hun sier når det gjelder temaer som kan skape konflikt, men samtidig har hun en tendens til å plumpe ut med ting.. Hun er romantisk-feminist, eller hverdagsfeminist som når hun og mannen har en «lik» fordeling av jobben med babyen etter han kommer hjem fra jobb.

Michelle som er alenemor og full av overskudd, som imponerer de andre mødrene. Hun sier selv at hun har en kaffelattebaby, i det ligger at faren er afrikaner – en kar som forøvrig ikke har oppholdstillatelse. Utover det spiller babypappan’ en liten rolle i denne romanen. Michelle sliter med å akseptere seg selv og fordyper seg derfor i babyen, som en ny start av seg selv. Hun er den mora som stadig oppdaterer Facebook og er en «likes-junkie». Mer enn de andre mødrene søker hun bekreftelse, særlig fra Cille osm er hennes motsetning, særlig hva utseende gjelder. Michelle fremstilles som litt dum, men snill og omsorgsfull (ikke like mye overfor seg selv som andre).

Cille som er kreftsyk, men som likevel klarer å skjule det for barselvenninnene sine. Hun er generelt en lukket person som ikke sier noe som ikke er gjennomtenkt. Hun sløser ikke med ord. Hvorfor kommer ikke klart fram. Hun har et litt negativt syn på ting, ser på seg selv som mislykket og sliter med tanker rundt egen død og hva som kommer til å skje med sønnen. Hun har en litt selvhøytidelig måte å være på, noe jeg antar kommer av at livssituasjonen hennes er alvorlig. Derfor reagerer hun med alvor på visse uttalelser fra andre, som ellers er lette og overfladiske.

Temaet som går igjen er hvilken betydning morskapet har; forvandles en til mor og forlater seg selv? Hva skjer med parforholdet og hvordan kan det vedlikeholdes; kommer babyen i veien for kjæresteparet? Hva skjer når en forsøker å tilpasse seg rollen som mor og skal samhandle med andre mødre?

Å bli mor for første gang innebærer mange forandringer. For den som har behov for å trekke temaer ut av boka er det nok å ta av. Jeg synes det er forfatterens jobb å gi meg temaene og det synes jeg ikke Lindberg gjør. Det blir for platt. Samspillet mellom mødrene kommer ikke ut til meg, det blir for mumlete. Det kunne vært beskrevet med humor eller med større alvor, men er noe i midten mellom de to. At den ene har kreft skulle en tro fikk mer plass, at det ga rom for litt mer refleksjoner hos Cille, men det er svært lett og luftig. Jeg tenker at det er urealistisk. Jeg vil ha mer!

Alt i alt: En helt grei bok og ikke mer enn det.

**

Liker du å lese bøker om folk i samme livssituasjon som du er i?

Ps!  Iløpet av sommeren har jeg planlagt å komme med omtale av tre anbefalte bøker som jeg har falt for. Alle er lettleste deilige sommerbøker som får fram smil og senker skuldrene. Jeg lover ingenting om når omtalene kommer, men følg med!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

6 comments on “Verdens viktigste begivenhet

  1. villkatta
    29. juni 2013

    Interessante spørsmål, og noko som eg sjølv har grubla på. Når poden vart fødd, forsvann eg utan tvil inn i ein mamma-boble det første året og strevde med å finne eit «nytt» meg. Reisa utor bobla vart minst like spennande. Undrast kvar vegen går no som andremann kjem! 🙂

    Lik

  2. motionocean
    29. juni 2013

    Hmmm, kanskje ikke helt for meg, men jeg leste «kjerringer» av fru Uri, og den var god! Litt (veldig) sånn feminist, sånt liker jeg!

    Lik

  3. annebloggen
    30. juni 2013

    Jeg leste «Vinterbarn» av Dea Trier Mørch da jeg ventet barn. Både nummer en og nummer to. Og så leste jeg den om igjen flere ganger etterpå. Den ble filmet også, med heller dårlig resultat. Men boka fikk jeg lyst til å ta fram igjen. Jeg kjøpte kunsttrykk av forfatterens illustrasjoner gjennom bokklubben og de hang på veggen i årevis. De var i gull og rødt og svært vakre. Dessverre er de blitt borte eller ødelagt. Jeg liker vanligvis ikke å lese noe som relaterer seg til hverdagen min, bortsett fra fagrelaterte ting som jeg leser mye av. Jeg liker at bøker tar meg litt bort fra hverdagen. Men «Vinterbarn» elsket jeg altså!

    Lik

  4. annebloggen
    30. juni 2013

    Det hører med til historien at bokas hovedperson er førskolelærer 😉

    Lik

  5. Hverdagsliv det gode liv
    30. juni 2013

    Som mamma til 4 husker jeg at jeg slukte faglitteratur før førstemann kom, men etter hvert som jeg fikk flere barn ble det rett og slett bøker som dreier seg om helt andre ting en familie og barn. Jeg er stort sett altetende når det gjelder bøker, men liker best historiske romaner og krim. Akkurat nå har eldstemann overtalt meg til å lese bøkene til serien Game of Thrones, den er helt fabelaktig :o) Gleder meg til å lese flere av anmeldelsene dine!

    Lik

  6. ToPlussTre
    1. juli 2013

    Tar veldig gjerne imot tips om lettlest lektyre! Omtalen av boken du har lest fikk meg til å tenke at «den vil jeg lese» innledningsvis, men etter å ha lest hele anmeldelsen din er jeg ikke sikker… men kanskje jeg må prøve og vurdere selv 🙂 Fint med bokanmeldelser!

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: