Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Hårete bikinikropp

Et sted i skuffen, under masse rot og for små sokker, ligger en turkis liten sak: Bikini. Tror du jeg noen gang har hatt den på?

Kroppsfokuset i samfunnet vårt er vanvittig! Den som tør vise seg i bikini uten å konferere speilet først, barbere seg her og der og uten å forberede kropp og psyke i ukevis – ja den har virkelig godt selvbilde! Prinsipielt kan vi mene at kroppen er god som den er, men når vi hele tiden blir konfrontert med hvordan vi burde se ut og hva som er feil med slik vi faktisk ser ut, da er det lett å la det få stor betydning. Og så er det stor forskjell på hva vi klarer godta på egen kropp og hvordan vi forholder oss til andres.

Jeg blir, ærlig talt, sjokkert når jeg leser om jenter i 20-åra som mener det er uhygienisk med kroppshår, ja faktisk urenslig og unaturlig. Hvorfor i all verden gror det den slags på alle kropper over en viss alder da?

En rask vei til oppmerksomhet er å la være å barbere armhulene – særlig for oss damer – det er så selvfølgelig at man blir sett på som skikkelig gammeldags – eller lat – dersom man lar det leve sitt eget liv. Det er for meg ingen prinsippsak å bli hårete overalt, jeg følger det som anses for å være normalt, men jeg gjør meg likevel noen tanker om kroppskulturen vår. For hvor mye tid skal vi egentlig vie kroppens behåring og andre unødvendige sysler, som egentlig bare er selvopptatthet – det kommer jo ingen andre til gode? Hvorfor lar vi det bety mer hvordan vi tar oss ut enn hvordan vi har det?

For få år siden handlet jeg i en liten butikk. Ekspeditøren hadde en slags vest på seg slik at de hårete armhulene vistes, det var ei dame. Jeg la merke til det og jeg håper jeg ikke lot blikket henge der. Jeg er flau over å innrømme at jeg reagerte på det; at hun ikke dekket seg til eller fulgte de sosiale forventningene om hårløshet. Samtidlig er det litt kult og beundringsverdig å være så trygg på seg selv at det ikke er viktig å følge disse tåpelige forventningene – særlig i offentlig sammenheng, som jeg vil si det er når man jobber i en butikk.

Av en eller annen grunn går strekkmerker for å være stygt. Jeg skjønner ikke hvorfor. I min verden er slik naturlig kroppskunst fascinerende og spennende. Det er vakkert fordi de forteller en del av min historie. Nedover lårene mine renner hvite bekker av strekkmerker, jeg har aldri skammet meg over dem. Strekkmerker av ulike typer har jeg også andre steder på kroppen, heller ikke dem skjemmes jeg over. De kuleste er blant dem jeg har på siden av magen – rester av graviditeter som ble avsluttet for lenge siden. Under de rette lysforholdene blir effekten kul, og nesten litt fascinerende ekkel, fordi den gjennomsiktige huden over er som en linse, eller transparent duk. Jeg klarte dessverre ikke ta et godt nok bilde til å virkelig kunne skryte av denne naturlige kroppskunsten min. Beklager!

Alle som har pupper fortjener en god bh! En god bh hever ikke bare puppene til den rette staden, men også selvtillitten får et løft! Det er virkelig en enkeltting som har stor effekt. Og når det kommer til kroppsfokus og selvtillit, så er det nettopp det å føle seg vel som er trikset. Når vi føler oss vel, betyr andre ting mindre. Om andre liker kroppen min betyr ikke så mye dersom jeg ikke er fornøyd selv. Og dersom jeg ikke er fornøyd med hvordan kroppen ser ut, så synker sannsynligheten for at jeg ikler meg bikinien mange hakk. Selv om det er svettvarmt!

Det viktigste vi kan gjøre for å sikre egen gode psykiske helse er å forsterke det som gir det gode selvbildet. Noen ganger er det å begynne å trene og endre kosthold, andre ganger er det å godta en selv som en er og la speilet fortsette å være tildekket. I bunn og grunn viser speilbildet ofte bare ditt eget selvbilde, altså; dersom du er fornøyd med deg selv ser du det som er bra og motsatt dersom du ikke er fornøyd med deg selv.

Så: Bikinien er brukt og jo gladere jeg er, jo mer fornøyd og fokus utover jeg har, jo færre tanker kretser om hvordan kroppen ser ut. Har jeg det bra, betyr det andre mye mindre.

Til slutt: Jeg har skrevet mye om at det som burde bety mest er hvordan kroppen virker, ikke hvordan den ser ut, men for noen av oss virker kroppen elendig. For noen kan det føre til at dens utseende blir tillagt større vekt, for andre at dens ytre betyr null, for så lenge den virker litt er det faktisk nok til å kunne leve litt. Velge selv. Gjør istedenfor å observere. Og da er det ikke tid til å begrense seg selv fordi en ikke ligner en eller annen fotomodell, fitnessperson eller vakker blogger. Da er livet nok i seg selv.

**

Tidligere innlegg: Kroppsbevissthet og kvinnemakt, Kroppen din er ikke bra nok, Arrene – rester av en historie

**

Del gjerne innlegget! Jeg blir superglad om du forteller andre om bloggen min slik at jeg kan nå ut med mine budskap til flere. Uansett er jeg kjempeglad for at nettopp du følger bloggen og leste dette innlegget! Del gjerne dine tanker og erfaringer i kommentarfeltet!

Ønsker deg ellers en fortsatt god julimåned!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

22 comments on “Hårete bikinikropp

  1. Cecilie von der Ohe.
    10. juli 2013

    Jeg har en todelt bikini i skapet, men jeg bruker den aldri. Når det gjelder kroppshår, er det ingen tvil om at det sunneste er å beholde dem. Å være naturell, for å si det sånn. Problemet er at det strider mot de sosiale normene i tiden. Ha en fin julimåned du også!

    Lik

  2. Sirupsnipp
    10. juli 2013

    Du skriver veldig bra, og fengende! Denne trengte jeg i dag 🙂 Tusen takk!!
    Ønsker deg en god juli 🌞

    Lik

    • Lammelåret
      10. juli 2013

      Hyggelig at mine ord kunne gi deg noe, Sirupsnipp!

      Lik

  3. molar85.blogspot.no
    10. juli 2013

    Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er fullstendig komfortabel med kroppen min etter tre svangerskap og en alt for synlig virkning av et fenomen kalt tyngdekraften. Gleder meg aldri til bikinisesongen og bader svært sjeldent. Når det er sagt synes jeg det er fryktelig synd at det skal være slik. Signalene vi sender ut til barna og ungdommen er ikke av positiv art når det gjelder sunn holdning til egen kropp. Sum-sumarum blir vi voksne like mye påvirket av sosial medier sitt syn på hva som er en vakker kropp og hva som ikke er det.
    Kjenner mens jeg skriver her at jeg fikk en liten oppvekker. Det er jo overhodet ikke slik det skal være. Jeg er som jeg er, og bør være stolt av det. Skal mine barn være stolt av seg selv slik de er er det vel mitt ansvar som mor å gå foran med et godt eksempel!!

    Takk for en liten oppvekker en sen onsdagskveld 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      10. juli 2013

      Jeg tror det blir «dobbelt» vanskelig å komme i puberteten i dag. For oss som ikke er vokst opp med internett var det nesten bare våre egne idéer som formet forestillingene om hva som var normalt, i dag er det så mange andre påvikninger som gjør det ekstra komplisert. Og som foreldre gjør vi det ikke akkurat lett når vi styrer for å bli som vi tror vi må være. Hvordan kan vi formidle til ungene at de er bra som de er når vi samtidig gjør så mye selv for å se «riktig» ut?

      Det er godt å tenke litt innimellom sløvingen, jeg får lykkesmil av tenkning. Flott at du vil være med meg og gjøre innlegget bedre!

      Lik

  4. Tanker om livet og mye mer
    11. juli 2013

    Jeg tenker så lenge det folk gjør er for å føle seg bedre, sin egen velvære, da er det greit. Men hvis folk egentlig kunne tenkt seg å beholdt det håret under armene, så bør de ikke måtte fjerne det bare pga det er det som er normalt. Det er dumt at fokuset er slik det er i dag. Tenåringsjenter sulter seg jo for å kunne ligne på modellene.Jeg så en reklame for noe shake greier, «vil du bli fin og tynn i sommer?» Så en blir ikke fin om en har litt ekstra? Det er rart hvordan ting har forandret seg.

    Lik

    • Lammelåret
      21. juli 2013

      Det er uttrykk for samme tendens når jeg får reklame i innboksen for slankemidler: Hvordan i all verden kan de vite hvordan jeg ser ut og hva jeg trenger? Spør du meg burde det heller bli sendt ut tilbud om psykologhjelp!

      Lik

  5. Frøken S.
    11. juli 2013

    Liker måten du skriver 🙂

    Jeg barberer. Ikke fordi det liksom skal være hygienisk. Men jeg føler meg mer vel da. Føler meg nok mer vel fordi jeg vet at andre kommer til å legge merke til det om jeg ikke har barbert meg under armene, eller på leggene. Samtidig så vet jeg at jeg selv ikke studerer andres legger og armhuler for å se om de har barbert seg. Så kanskje det ikke er så farlig allikevel.
    God julidag
    Frøken S

    Lik

    • Lammelåret
      21. juli 2013

      Ja, hva gjør vi vel ikke for å unngå negative bemerkninger om vårt ytre (som vi ofte konstruerer på egenhånd)?!

      Lik

  6. Tilbaketråkk: Hårete bikinikropp | Livet med Frøken S

  7. Bikini har jeg aldri følt er min greie, til og med da jeg hadde sixpack og stram idrettskropp. Nå har jeg både strekkmerker og litt saggy mammamage: http://tyskertosa.blogspot.de/2013/06/mammamagen.html

    Jeg trimmer litt skog her og der for å holde oversikt, men er ikke hårløs, for det blir litt creepy for meg. Jeg bruker en kjempesøt badedrakt som hever puppene opp flere hakk og fremhever kroppen min på en positiv måte. Jeg føler meg gorgeous med mine streker og former. For noen år siden klarte jeg virkelig ikke å føle meg slik, og da hadde jeg ingen strekkmerker og superspretne pupper. Merkelig!

    Lik

    • Lammelåret
      21. juli 2013

      Det jeg lurer på er om man får et mer avslappet forhold til kroppen etter en får barn – fordi en får kontakt med noe som er viktigere enn ens eget utseende?

      Lik

  8. Ellen
    11. juli 2013

    Bh’n kasta jeg fot mange år siden. Jeg synes pupper som dingler fritt er mye finere!! Kroppshår har jeg heller ingenting i mot. Jeg er tross alt barn av det radikale 70-tallet.

    Bikini har jeg ikke. Men en modestkini, har jeg. Det er en sånn muslimsk badedrakt med lange badebukser og en kort kjolesak over. Se bare her: http://www.muslimswimwearforwomen.com/html_products/Muslim-Swimwear-82.html Helt herlig å gå med! Tror mange norske kvinner ville følt seg mye finere i en sånn enn en bikini hvor man føler seg mer avkledd enn kledd. Faktisk foretrekker jeg å naturisme fremfor bikini. Det er bedre å føle seg naken enn halvnaken liksom – haha!

    Lik

    • Lammelåret
      21. juli 2013

      Har du sett noen nordisk-utseende damer i svømmetøyet du lenker til? Umiddelbart er det temmelig fremmed, men likevel en smart løsning for den som ikke liker følelsen av å være blottlagt i vanlig badetøy.

      Lik

  9. Heidi
    11. juli 2013

    Jeg er ganske inkonsekvent med hårfjerning. Leggene barberer jeg fordi det er normen, armhulene barberer jeg fordi jeg synes det hjelper på lukten, men jeg driver ikke med intimbarbering, og det er faktisk en prinsippsak for meg. Jeg leste en artikkel om hardpornografiens inntog i og innvirkning på samfunnet, og utbredelsen av intimbarbering har skjedd nærmest proporsjonalt med utbredelsen av hardporno. Det var en tankevekker for meg!

    Lik

    • KristinB
      12. juli 2013

      Akkurat sånn har jeg det også! Altså, jeg har ikke lest den artikkelen du refererer til, men har absolutt tenkt at det er en sterk kobling mellom intimbarberingtrend og en stadig sterkere pornokultur i samfunnet. Jeg ville dessuten ikke følt meg komfortabel med å skulle se ut som et barn nedentil – det provoserer meg skikkelig at dét liksom skal være sexy! Jeg har selv tre jentebarn og vil på det sterkeste ha meg frabedt en normalisering av at menn skal tenne på noe som først og fremst assosieres med småjenter!!
      Godt å høre at jeg ikke er alene om sånne tanker ;-D

      Lik

      • Lammelåret
        21. juli 2013

        KristinB

        Skriver under på det du skriver!

        Dessuten: Når småjenter kles «sexy» og «utfordrende» forkorter det barndommen deres, uskyldigheten fordufter når de blir fremstilt som voksne i for tidlig alder.

        Lik

    • Lammelåret
      21. juli 2013

      Heidi
      Hvorfor er det egentlig sånn at pornobransjen har blitt trendsettere?!

      Lik

  10. JunePune
    14. juli 2013

    Jeg har et noe ambivalent forhold til kroppen min og jeg er fullstendig klar over det 😉 Hadde den funka sånn som den skulle hadde jeg sikkert hatt litt mindre å tenke på men sånn er det nå en gang.. Noe kan jeg gjøre noe med selv og noe får bare være sånn det var fra skaperens side 😉

    Lik

    • Lammelåret
      21. juli 2013

      Slik jeg ser det er det en fysisk kropp og en psykisk kropp: Den psykiske handler om hvordan en ser og oppfatter kroppen – altså hvordan selvbildet er og dermed oppfatter kroppen. Den fysiske kroppen kan manipuleres og omformes, men mest av alt sitter skavankene i psyken et sted. Å akseptere en kropp som ikke fungerer, kan noen ganger være mye lettere enn å akseptere en kropp som bærer preg av et elendig selvbilde: Hvis en sliter med kroppslige problemer, som sykdom, blir det bare så utrolig tullete og irriterende å lese om nybakte mødre som bekymrer seg over strekkmerker på puppene og endret cup..

      Lik

  11. Tilbaketråkk: Sjekk den enorme hårforandringen! | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: