Hårete bikinikropp

Et sted i skuffen, under masse rot og for små sokker, ligger en turkis liten sak: Bikini. Tror du jeg noen gang har hatt den på?

Kroppsfokuset i samfunnet vårt er vanvittig! Den som tør vise seg i bikini uten å konferere speilet først, barbere seg her og der og uten å forberede kropp og psyke i ukevis – ja den har virkelig godt selvbilde! Prinsipielt kan vi mene at kroppen er god som den er, men når vi hele tiden blir konfrontert med hvordan vi burde se ut og hva som er feil med slik vi faktisk ser ut, da er det lett å la det få stor betydning. Og så er det stor forskjell på hva vi klarer godta på egen kropp og hvordan vi forholder oss til andres.

Jeg blir, ærlig talt, sjokkert når jeg leser om jenter i 20-åra som mener det er uhygienisk med kroppshår, ja faktisk urenslig og unaturlig. Hvorfor i all verden gror det den slags på alle kropper over en viss alder da?

En rask vei til oppmerksomhet er å la være å barbere armhulene – særlig for oss damer – det er så selvfølgelig at man blir sett på som skikkelig gammeldags – eller lat – dersom man lar det leve sitt eget liv. Det er for meg ingen prinsippsak å bli hårete overalt, jeg følger det som anses for å være normalt, men jeg gjør meg likevel noen tanker om kroppskulturen vår. For hvor mye tid skal vi egentlig vie kroppens behåring og andre unødvendige sysler, som egentlig bare er selvopptatthet – det kommer jo ingen andre til gode? Hvorfor lar vi det bety mer hvordan vi tar oss ut enn hvordan vi har det?

For få år siden handlet jeg i en liten butikk. Ekspeditøren hadde en slags vest på seg slik at de hårete armhulene vistes, det var ei dame. Jeg la merke til det og jeg håper jeg ikke lot blikket henge der. Jeg er flau over å innrømme at jeg reagerte på det; at hun ikke dekket seg til eller fulgte de sosiale forventningene om hårløshet. Samtidlig er det litt kult og beundringsverdig å være så trygg på seg selv at det ikke er viktig å følge disse tåpelige forventningene – særlig i offentlig sammenheng, som jeg vil si det er når man jobber i en butikk.

Av en eller annen grunn går strekkmerker for å være stygt. Jeg skjønner ikke hvorfor. I min verden er slik naturlig kroppskunst fascinerende og spennende. Det er vakkert fordi de forteller en del av min historie. Nedover lårene mine renner hvite bekker av strekkmerker, jeg har aldri skammet meg over dem. Strekkmerker av ulike typer har jeg også andre steder på kroppen, heller ikke dem skjemmes jeg over. De kuleste er blant dem jeg har på siden av magen – rester av graviditeter som ble avsluttet for lenge siden. Under de rette lysforholdene blir effekten kul, og nesten litt fascinerende ekkel, fordi den gjennomsiktige huden over er som en linse, eller transparent duk. Jeg klarte dessverre ikke ta et godt nok bilde til å virkelig kunne skryte av denne naturlige kroppskunsten min. Beklager!

Alle som har pupper fortjener en god bh! En god bh hever ikke bare puppene til den rette staden, men også selvtillitten får et løft! Det er virkelig en enkeltting som har stor effekt. Og når det kommer til kroppsfokus og selvtillit, så er det nettopp det å føle seg vel som er trikset. Når vi føler oss vel, betyr andre ting mindre. Om andre liker kroppen min betyr ikke så mye dersom jeg ikke er fornøyd selv. Og dersom jeg ikke er fornøyd med hvordan kroppen ser ut, så synker sannsynligheten for at jeg ikler meg bikinien mange hakk. Selv om det er svettvarmt!

Det viktigste vi kan gjøre for å sikre egen gode psykiske helse er å forsterke det som gir det gode selvbildet. Noen ganger er det å begynne å trene og endre kosthold, andre ganger er det å godta en selv som en er og la speilet fortsette å være tildekket. I bunn og grunn viser speilbildet ofte bare ditt eget selvbilde, altså; dersom du er fornøyd med deg selv ser du det som er bra og motsatt dersom du ikke er fornøyd med deg selv.

Så: Bikinien er brukt og jo gladere jeg er, jo mer fornøyd og fokus utover jeg har, jo færre tanker kretser om hvordan kroppen ser ut. Har jeg det bra, betyr det andre mye mindre.

Til slutt: Jeg har skrevet mye om at det som burde bety mest er hvordan kroppen virker, ikke hvordan den ser ut, men for noen av oss virker kroppen elendig. For noen kan det føre til at dens utseende blir tillagt større vekt, for andre at dens ytre betyr null, for så lenge den virker litt er det faktisk nok til å kunne leve litt. Velge selv. Gjør istedenfor å observere. Og da er det ikke tid til å begrense seg selv fordi en ikke ligner en eller annen fotomodell, fitnessperson eller vakker blogger. Da er livet nok i seg selv.

**

Tidligere innlegg: Kroppsbevissthet og kvinnemakt, Kroppen din er ikke bra nok, Arrene – rester av en historie

**

Del gjerne innlegget! Jeg blir superglad om du forteller andre om bloggen min slik at jeg kan nå ut med mine budskap til flere. Uansett er jeg kjempeglad for at nettopp du følger bloggen og leste dette innlegget! Del gjerne dine tanker og erfaringer i kommentarfeltet!

Ønsker deg ellers en fortsatt god julimåned!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →