Sosialt akseptert drikkepress?
Sommer og feriefyll eller sommer og noe hvitt i glasset?
Et klassisk diskusjonstema – særlig for småbarnsforeldre – er hva som er akseptabelt alkoholforbruk. Diskusjonene er til dels høylydte og preges av dem som hevder måteholdere er hysterikere og dem som sliter med drikkepress og dårlig forhold til alkohol selv. Dårlig forhold til alkohol kan skyldes mye, for eksempel negative erfaringer med berusede mennesker eller at en vet at en ikke tåler alkohol selv.
Kan man egentlig drikke alkohol i det hele tatt når man har hjemmeboende barn? Vil drikking alltid ha en negativ side?
Elin Ørjasæter er en av favorittdamene mine – rett og slett fordi hun ikke er redd for å uttale seg om ting som trenger lufting. Uredde damer er kanskje det vi trenger mer av i mediebildet. Altfor mange er redde for å si hva de mener og bli sett med et kritisk blikk. Les gjerne artikkelen jeg lenker til i slutten av innlegget, her finner du bakgrunnen for innlegget og Elins spissformulerte uttalelser.
Ifølge meg selv er alkohol en skummel vane, man tuller ikke med alkohol, for snart tuller den tilbake på en lite hyggelig måte. Derfor er det skummelt at alkoholforbruket øker mer og mer. Tall fra Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning, les i Vårt Land, se under) viser en økning på 58 prosent fra 2000 til 2011, det er ganske mye og det sier en del om endringer i vaner og dermed forventninger til hva som er normalt. Tror vi at vi blir sofistikerte av å nippe til et glass vin utover kveldstimene? Hvor kommer disse vanene fra? Er det etterligninger etter folk med et ønsket image vi imiterer?
Å være den som sier nei til alkohol kan i noen sammenhenger gjøre folk svært usikre, som om jeg kritiserer deres livsstil. Å si nei til alkohol er å ikke akseptere den som tilbyr. Hvis jeg ikke drikker blir det forstått som at jeg avviser stemningen, stiller meg utenfor fellesskapet som tilbys. Rart er det at spørsmålet blir stilt i sammenkomster der ukjente mennesker samles. Jeg har aldri forsøkt å stille spørsmålet tilbake: Hvorfor drikker du? Jeg tror jeg ville blitt møtt med skepsis og avvisning. Men: Burde det ikke forbli en privatsak både hvorfor man drikker og ikke? Alternativt vært like lite truende å stille begge spørsmålene?
At alkohol skal være en selvfølge i sosiale sammenhenger skremmer meg. Selv i barnedåper blir det noen ganger servert alkohol! Hva er egentlig galt med saft og Mozell?
Selv jeg skjønner at noen ganger vil man bare kose seg med noe godt å drikke og at det ikke trenger å være mer komplisert enn det, det er den andre drikkingen jeg vil til livs.
Det skal være like naturlig å si nei til alkohol som å si nei til en kopp kaffe!
Det skal være lov uten at det mases på og kreves en begrunnelse for. Det er et personlig valg man ikke skal trenge å begrunne. Ganske enkelt. Og der har vi en jobb å gjøre alle sammen, for hvordan snakker vi om alkohol? Er det fullt party i stemmen når det nevnes? Legges det til nytelse i stemmen? Fremstilles det som om det er en forutsetning for å kose seg og slappe av?
Det kan være vanskelig å se eget alkoholforbruk med et barns øyne og det er lett å bagatellisere «et glass» nå og da. Akkurat hvordan barna opplever drikkingen er kanskje vanskelig å si før barna er voksne og ser tilbake på barndommen? Å innføre et totalforbud mot alkohol så lenge man har hjemmeboende barn tror jeg bare fører til ignorering, latterliggjøring og stigmatisering. Jeg vet heller ikke om det er noen hensikt i det. Vi har alle ulike tolaransegrenser for hva som er ok og ikke og disse kan ikke nødvendigvis reguleres fra andre enn den som selv drikker. Vi har likevel et ansvar for å si ifra dersom vi er vitne til at folk drikker for mye, og i særdeleshet når de har ansvar for unger.
Unger lærer drikkemønsteret gjennom observasjon av foreldrene, det er vi som viser dem hva som er «normalt». Større unger som kjeder seg begynner noen ganger å drikke. Det er et tankekors. Hva kan vi gjøre for å forebygge alkoholkultur blant ungene våre? Selv om det tilhører unntakene, så er også unntak tilfeller som kan gjelde ditt barn eller ditt barns venner: Enkelte tolvåringer drikker, skremmende?
At alkoholrelatert sykefravær utgjorde 4,1 milliarder kroner i 2011 (Kilde: AKAN, gjengitt på na24.no), sier en god del om «drikkekulturen» og om konsekvensene det får for arbeidslivet. Jeg synes det er helt villt at dette ikke er mer kritisert enn det er! Særlig med tanke på hvor stort stigma det ligger rundt mennesker som uforskyldt blir hengende i NAV-systemet år etter år, fordi de er traumatisert av tillitspersoners alkoholforbruk og overgrep. Hvorfor trøkkes alltid de som allerede ligger enda mer ned? Hvorfor er folk så lite dømmende overfor alkoholindusert sykefravær og så altfor aksepterende overfor folk som ikke setter grenser for egen drikking?
Hvorfor bryr vi oss så lite?
Innlegget er inspirert av artikkelen Rødvin er blitt den nye kaffen fra Vårt Land.
Tidligere har jeg skrevet Tapere blir sittende fast i fylla; ditt ansvar?, les det gjerne!
**
Del gjerne innlegget og legg gjerne igjen din mening om det. Synes du det er vanskelig å si ifra hvis du opplever at noen drikker for mye?
**
Lik gjerne bloggen på Facebook og følg med der, for jeg legger ofte ut lenker til interessante artikler og diskusjoner. Vekommen så mye!
Om Anne-Helene
55 kommentarer på “Sosialt akseptert drikkepress?”
Leave a reply to løvemamma Avbryt svar
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Jeg har vokst opp i en familie der det ble drukket for mye i perioder. Det var ikke gøy. Men det verste var egentlig ikke drikkinga, men at vi stadig hadde for lite penger. Å se faren sin svelge pengene i øl og vin, når jeg visste at regningene lå i skuffen ubetalt, når vi hadde fått trusler om at de ville stenge strømmen midt på kaldeste vinteren – det var ille. Eller å måtte bære poser med tomme ølflasker til butikken for å skaffe penger til mat på slutten av måneden…
Men likevel har jeg ingen problemer med å ta et glass øl sammen med ungene (altså:DE får ikke!!) mens vi ser semifinalen i fotball. Jeg er et menneske som aldri drikker meg full eller får purringer på regninger. Jeg tror ikke det skader barn å være sammen med voksne som drikker så lenge de voksne fortsetter å være voksne. Jeg er gift med en utlending som synes nordmenn snakker om å drikke både før de drikker, når de drikker og etter at de har drukket. Det skjønner han seg ikke på. Han tar seg en øl og det er det. Norsk flatfyll er underlige greier. Kanskje ville det være bedre om vi festet mere sammen med ungene våre som i andre land? Da begrenser vi oss antakelig av oss sjøl.
Vi har forresten drukket sjampis i alle våre barnedåper.
LikerLiker
Det er kanskje noe med koblingen fest og alkohol som gjør det problematisk? Noen lurer seg selv til å tro at de har det gøy bare fordi de drikker. Å drikke for å slappe av er f.eks noe som er ganske tabubelagt, slik jeg oppfatter det. Ikke det at folk som drikker av slike årsaker bør skamme seg, men tenke over samlet alkoholforbruk er lurt.
Dersom koblingen mellom alkohol og forventet stemning var svakere, ville det kanskje blitt et mer avslappet forhold til alkhohol?
LikerLiker
Alt med måte. Mine egne foreldre drakk sjelden, men tok et glass. Altså ett. Det forhindret ikke at vi unger testet ut flatfylla i tenårene. Men som voksne følger vi samme drikkekultur som vi vokste opp med. Ett glass – enten ungene er til stede eller ei….
LikerLiker
Er vel det samme som med kosthold: Noen års protest i tenårene og så faller man tilbake til barndommens vaner.
LikerLiker
Jeg syns det må være greit å takke nei til alkohol uten at man skal behøve å begrunne det! Men som en ungdom fortalte meg : Det er de som ikke drikker i det hele tatt som skiller seg ut (i ungdomsmiljøet.) Hvis du drikker er det ikke så viktig om du drikker mye eller lite. Så det går an drikke lite uten at noen bryr seg.
Dette var godt observert, syns jeg, for jeg tror det stemmer, også for voksne. Det er synd at det skal være slik at hvis man ikke er sjåfør vekker det oppsikt å si nei takk.
LikerLiker
Vi burde lytte mer til dem som er i ferd med å etablere egne alkoholvaner!
LikerLiker
Fra bloggen:
«Det er et personlig valg man ikke skal trenge å begrunne. Ganske enkelt.»
Jeg drikker. Jeg er høflig og tilbyr andre. Et høflig nei takk registreres.
Ganske enkelt.
LikerLiker
Jeg er 17 år, fyller 18 snart. Jeg har aldri drukket. Dette er et valg jeg ikke er helt sikker på hvorfor jeg har tatt, men har holdt ved det siden jeg var liten. Foreldrene mine drikker EKSTREMT sjeldent. Jeg tror dette har bidratt til mitt valg, men liker heller ikke tanken på å gjøre dumme ting jeg kan komme til å angre på. Jeg ser på alkohol som gift (noe det også faktisk er), og det er ikke noe jeg ønsker å ha som en del i livet mitt. Jeg føler det ikke er greit å ikke drikke som ungdom, og selv om «presset» ikke påvirker meg, så føler man seg ganske utenfor.
LikerLiker
Viktig tema, og noe man bør være bevisst når man har barn.
Jeg drikker gjerne et glass vin etter ungenes leggetid, men svært sjelden med ungene tilstede, rett og slett fordi jeg ikke helt koser meg med det innimellom mating, søling, bleieskift og alt annet…
Alt med måte – jeg tror nok at vi kommer til å ta et glass med ungene tilstede også etter hvert, men heller ikke mer enn det. Det er det samme jeg vokste opp med. Som du sier så tar barn etter foreldrenes vaner, og det er selvfølgelig verdt å tenke over.
Jeg synes som deg at det uansett bør være lov å si nei – det er helt merkelig at noen skal reagere mer på det enn et «nei takk jeg drikker ikke kaffe etter klokken 17».
LikerLiker
Ser du på det ene glasset som symbol på voksentiden, altså etter ungene har lagt seg?
LikerLiker
Nja… Vin følger gjerne god mat eller en kveld foran tv-en for meg og passer sånn sett dårlig med fiskekaker, spaghetti og løping til og fra bordet… Så sånn sett, ja.
Etter hvert som barna blir større blir det nok viktigere å være bevisst signalene vi sender med alkohol. Men jeg har selv vokst opp med foreldre som nyter vin til maten (heller ikke mer enn det) foran ungene. Det er vel ikke usannsynlig av vi viderefører den samme praksisen med våre barn. Alt med måte!
LikerLiker
Jeg er imponert over at folk orker noe i det hele tatt etter ungene har lagt seg!
LikerLiker
Hva er vitsen/poenget med å drikke ett glass vin ETTER at ungene har lagt seg…..???
LikerLiker
Det er et ømfintlig tema du skriver om. Jeg synes det er forferdelig synd hvis noen som ikke ønsker å ta seg et glass øl eller vin opplever drikkepress. Selv har jeg aldri opplevd det.
Skal jeg være helt ærlig synes jeg det er mye skriverier om temaet alkohol for øyeblikket. Føler det blir hauset opp som en styggedom.
Jeg synes IKKE at barn skal verken se, høre eller lukte sine foreldre beruset. Men de som opplever det føler jeg er en debatt i seg selv,med en annen innfallsvinkel på alkohol, som for eksempel alkohol misbruk i hjemmet, alkoholisme osv.
Det er opp i dagen med sosiale medier-debatter-alkohol. Det er gjerne derfor både dem som drikker og dem som ikke drikker føler press,stigmatisering, avvisning og skepsis?
Det er gjerne derfor de som velger å ta seg et glass med vin til maten gjør det med bismak i munnen, og de som velger og la være drikker fra soloflasken med bismak i munnen?
LikerLiker
Hvor har du sett temaet vært tatt opp? Jeg vil gjerne ha lenker.
Det er mange som drikker for mye, men dem som ikke gjør det er ofte dem som engasjerer seg i temaet, merker jeg. Litt synd, i grunn.
Det er nå forskjell på unger, noen er mer følsomme enn andre og reagerer raskere på endringer hos voksne. Derfor tenker jeg at det kan være problematisk for ungene uten at foreldrene har et drikkeproblem.
LikerLiker
Jeg føler meg overhodet ikke komfortabel med tanken å være beruset sammen med ungene. Derfor holder det med ett gass. Men det ene glasset syns jeg er helt ok.
Og i navnefesten til barna fikk alle voksne tilbud om ett (eller var det to?) glass vin til maten.
Noen takket nei, noen takket ja.
Hvis jeg takker nei til alkohol i sosiale sammenhenger, tror alle jeg er gravid. Litt tulllete egentlig. Det må være mulig å si nei til alkohol uten å måtte forklare hvorfor.
LikerLiker
Når jeg tenker over det er det mer spesielt å observere at kun en person i et større selskap ber om øl når resten er alkoholfrie. – og der poppet mine fordommer opp!
LikerLiker
Hvorfor er det helt greit å servere vin til maten når man har middagsbesøk, men ikke i barnedåp/navnedag og konfirmasjon?
Jeg drikker ikke alkohol selv fordi jeg får migrene med en gang, men jeg serverte vin i både navnedag og konfirmasjon og skammer meg overhodet ikke over det. For meg innebærer det å ha et naturlig forhold til alkohol at barna/ungdommen kan se at man serverer alkohol til god mat, man drikker et glass eller to, eller til og med tre, mens andre sier nei takk.
LikerLiker
Det handler vel om barneperspektivet; at festen skal være på barnas premisser når de er hovedpersonen(e).
Er det naturlig for deg å servere alkohol i disse sammenhengene eller føler du at du må? Tror du gjestene dine ville reagert om alkoholserveringen uteble?
LikerLiker
Jeg synes det er rart at man skal bruke «barneperspektiv» i barnedåp, men ikke på julaften, 17-mai, nyttårsaften, søndagsmiddag, lørdagskvelden osv…
For meg er det naturlig å servere vin til maten når jeg har laget god mat. Selv om jeg ikke selv drikker noe som helst av alkohol vet jeg at det er mange som setter pris på det. Jeg serverer vin til maten til voksne mennesker, så kan de selv velge hva og hvor mye de vil drikke. Heldigvis har jeg venner og familie som klarer å styre seg…
Om gjestene ville reagere om jeg ikke serverte alkohol er for så vidt ikke noe jeg bryr meg om. Det var helt sikkert noen som reagerte på at jeg serverte vin til maten i navnedag/konfimasjon, men det er heller ikke noe jeg bryr meg om. 🙂
LikerLiker
Jeg synes barneperspektivet skal brukes i de andre anledningene du nevner.
LikerLiker
Vil det si at du ikke synes det skal serveres alkohol i det hele tatt, så lenge barn er i nærheten?
LikerLiker
Mitt intuitive svar er ja, men samtidig er jeg klar over at det er drøyt. Derfor er det fint å blogge om det slik at flere synspunkter kommer fram, for som jeg skriver i innlegget så kan det vel ikke være sånn at vi skal ilegges totoalt forbud mot alkohol så lenge vi har hjemmeboende unger. Det er bra å få fram ulike erfaringer. Forskning viser sitt, men vi lever selvsagt ikke i tråd med hva forskningen sier om enhver ting. De små nyansene er dem som er mest interessante og som kan gi retningslinjer for eget liv, tenker jeg. Jeg synes denne tråden balanserer fint og beholder respekten for ulike synspunkter. Det er et nødvendig grunnlag for å kunne snakke om dette som for mange er følsomt.
LikerLiker
Jeg husker en gang da jeg var lita, kanskje 10-12 år gammel, og fant ei flaske rusbrus i klesskapet til moren min. Ettersom jeg aldri hadde vært rundt noen som drakk alkohol, og dermed heller ikke visste noe annet enn at man blir full av det, ble jeg kjemperedd for at moren min var alkoholiker. Nå kan jeg jo se tilbake og le av at jeg i det hele tatt kunne tenke noe sånt, men akkurat der og da føltes det som at hele min verden falt i grus. Selv om det selvfølgelig ikke gjelder alle som er skjermet i løpet av oppveksten, vil jeg tro at det kan gjelde flere enn meg, og jeg tenker derfor at hvis man er helt avholds er jo det en grei sak, men dersom man faktisk setter pris på et glass vin eller noe i den dur, så må man vise barna sine at det er fullt mulig å kose seg med alkoholen uten at det går over styr, og at det ikke er noe farlig – så lenge man begrenser seg. Det er jo hele problemet med norsk drikkekultur, det er ikke noe naturlig og avslappet rundt det. Så overskriften i artikkelen du lenket til synes jeg egentlig høres fin ut: tenk hvis alkohol kunne vært like tolerert som kaffe, på både ja og nei-siden.. Det hadde trolig gitt en sunnere holdning til alkohol enn det er i dag.
LikerLiker
Takk for et godt innlegg.
Jeg synes denne debatten har blitt litt frustrerende, om man leser om temaet på andre blogger eller nettaviser hvor «mannen i gata» kan kommentere så ender det alltid opp med at de som diskuterer kun snakker om egen erfaring. Type «vi drakk litt vin i Syden vi og det går helt fint med våre barn» eller «jeg drikker aldri med barn tilstedet». Det er utrolig vanskelig å diskutere et så ømtålelig tema ut fra et anekdoter, gode og dårlige historier er ikke statistikk!
Jeg synes forøvrig Ørjasæters replikk var super, Solo Super!
LikerLiker
Egen erfaring som reflekteres over kan bli bra, men når det er rent selvforsvar, forsvinner min interesse iallfall. Det kan være vanskelig å diskutere, men likevel viktig.
Jeg forsøker å holde meg til faktum, statistikk eller iallfall bygge opp innlegget over avisartikler, men så har den tilnærmingen lett for å bli kjedelig og uengasjerende..
LikerLiker
Jeg tror valgene en tar har mye med hva en har vokst opp med. I min familie blir det gjerne servert både øl og vin i selskap med barn til stede, på julaften er det både øl og akevitt og en kan sitte til de sene nattetimer. Men for oss har det aldri vært et problem, jeg husker aldri at jeg så mine foreldre eller andre familiemedlemmer synlig beruset, for meg er det bare noe som blir servert når en koser seg. Jeg kjenner jeg blir derfor litt provosert når så mange har så tydelige fordommer mot folk som drikker foran barna, fordi jeg aldri har opplevd noe vondt. Og selvfølgelig er det jo snakk om å begrense seg, en skal jo faktisk være i stand til å ta vare på barna sine. En skikkelig flatfylle kan en ta hvis barna er borte. .
Det er også veldig dumt at hvis en velger å ikke drikke så skal alle vite hvorfor. Det er et stort press i dagens samfunn. Hvis jeg går på fest og ikke drikker så tror alle jeg er gravid.
Dette er et viktig tema. Alt med måte. En skal hverken dømme for eller imot synes jeg, så lenge det er med måte.
LikerLiker
Enig i at valgene vi tar som voksne henger sammen med barndomserfaringer, både fra det hjemmet vi vokste opp i og det som var normalt i miljøet vi tilhørte. Men: Nettopp derfor kan det være lurt å ta et steg til siden og se nærmere på om det var bra eller ikke. Vil vi overføre vanene fra det vi vokste opp med eller var det egentlig ikke så sunt likevel?
Jeg er interessert i hvordan folk som har negative erfaringer med alkohol kan få et positivt forhold til det (i betydningen avslappet). Hva har skjedd fra anspent til avslalppet?
Som du sier så går det fint an å «nyte et glass» uten at «noe» skjer. Jeg skjønner at det kan være provoserende dersom andre bare ser den negative siden og gjør egne negative erfaringer allmenngyldige. Derfor er det fint at det blir løftet fram disse sidene ved alkoholforbruket, som jeg vil kalle «rolige» – altså drikking som bare er kos og som ikke har stemningsendring som mål. Så jeg tenker, etter innleggene i denne tråden, at problemet kanskje oppstår fordi de som er negative assosierer alkohol med fyll eller skadevirkningene som kan oppstå (kroppslig eller psykologisk hos den som drikker eller hos andre)? Og så er det kanskje noe med begrepsbruken – drikking – som i seg selv gir assosiasjoner til noe som er negativt/skadelig og iallfall ikke hyggelig?
Det er jo også slik at man i en del miljøer blir sett på som kjedelig dersom man ikke drikker. Jeg tror nok at det former holdninger til hvor lett eller vanskelig det er å enten si ja eller nei til alkohol.
LikerLiker
Jeg er vokst opp med at de voksne gjerne tok seg en øl om kvelden. Det var helt naturlig å se dem drikke øl når vi så på TV om kvelden, eller at de tok seg et glass vin til maten på julaften. Men jeg har ALDRI opplevd foreldrene mine beruset, de holdt alltid måte på hvor mye de drakk. For meg var dette helt flott. Hvorfor skulle jeg bry meg om de drakk på julaften eller i barnedåp, så lenge det ikke gikk utover hvordan de oppførte seg rundt meg? Nå skal det sies at vi ikke er norske, og derfor kanskje har en annen innstilling til drikking, men jeg er iaf fornøyd med hvordan mine foreldre håndterte drikking da jeg var yngre. Hvis noe skjedde med meg, så var de alltid der, uten at det var noe spørsmål.
LikerLiker
Hei Clara og velkommen hit!
Høres veldig sunt og naturlig ut, synes jeg. Takk for at du deler.
LikerLiker
Slik har jeg også vokst opp, og det samme gjør mine barn. De ser oss drikke øl eller vin til maten flere ganger i uken, men har aldri og vil aldri se oss beruset. Jeg håper jeg kan lære mine barn et tilsvarende forhold til alkohol fremfor den flatfyllkulturen som jeg tror forbudslinjen medfører.
LikerLiker
Bra blogg!
Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
🙂
LikerLiker
Tusen takk, Magne! Det var en fin overraskelse!
LikerLiker
JAA . Har så lyst til å svare et rungende og klart ja på spm om vi tror vi blir sofistikerte osv.. og spm om det er en slags ønsket image vi vil etterligne.. Overalt hvor man snur seg i ferietiden ,ser man voksne i alle aldre sitte med alkohol utover kveldene ? Jeg spør meg ofte om hva det kommer av ? For noen er det ikke så enkelt å bare nippe til vinen,det blir ofte for mye,noe som gjør stemningen alt annet enn koselig. Slappe av ,sier vi.Men det vi egentlig gjør er å sløve oss ,det er slik alkohol virker,og det vet vi. Så i stedet for å slappe av ,bruker vi alkohol som hjelpemiddel for å koble ut det daglige slitet.Hvorfor ikke lage varm sjokolade,en spennende te el.l. ?Det er virkelig beroligende, og kjempekoselig. Alkoholen påvirker oss alle . Uansett hvor mye vi inntar,forandrer vi karakter,mer el mindre,noe som barn merker. Jeg spør meg ofte om hvorfor vi innbiller oss at alkohol hjelper oss til bedre stemning,til avslapning,til å mestre dans,og andre pinlige/vanskelige situasjoner . Altså står vi egentlig der med glasset ,slik vi gjorde i vår pure ungdomstid ,bare litt mer sofistikert nå…ønsker vi å tenke i hvert fall.
LikerLiker
Velkommen hit, Liv!
Hvis avslapning er målet (altså alkoholens rene effekt) burde den heller byttes ut med meditasjon, spør du meg..
LikerLiker
min erfaring er at både foreldre og besteforeldre både har drukket og ikke drukket, jeg serverer selv kun alkohol ved festlige anledninger og det er ikke en naturlig «daglig» greie å ha øl eller vin i hus. MEN jeg syntes det er helt greit å ta seg et glass eller to, så lenge vi voksne ikke gjør det tydelig for dem at dette kan endre vår væremåte. Og på samme måte som at hvis jeg som mor skulle merke at det at jeg tok et par glass vin skulle endre deres væremåte.
Her i hus ser barna på vin og øl til maten som en naturlig del av det å være i festlig lag om de en meget sjelden gang skulle være med på det som høytider. Jeg gjør ingen STOR sak ut av det, for det er DET som vil påvirke deres syn på alkoholen.
MEN med det sagt ser jeg også det som vertens oppgave å sørge for at de andre gjestene opptrer naturlig også. Litt fnisete latter og glede, samt litt mer løsrevne foreldre har vel alltid bare vært morro. Men det er vel når ting blir ukomfortabelt i form av de som blir høyrøstede, agressive og klåfingrete jeg vil tro at stemningen vil påvirke. Vi har mye å lære av andre land, som dette med å ikke overtenke og bedømme hverandre. I de fleste land er det kultur i alkohol som sammenflettes med maten. Det blir ansett som nytelse, ikke rusmiddel, som endorfinforøknig, som hjertemedisin osv.. om det nødvendigvis er korrekt får forskerne ta seg av, men det er kun i Norge du finner mennesker som dømmer på vegne av hvor mye du drikker, i stedet for å gå innpå mangelen av selvkontroll og hvorfor man har behov for å bli «driita» full, samt snakke om det både før under og etter.
Noe som ikke har hverken med barn eller alkohol i seg selv å gjøre, det har psykiske og fysiske årsaker som burde bli fokus i stedet. Mener nå jeg da.
Og til sist skal det sies at vi alle er forskjellige. Som småbarnsforldre har man så og si aldri noe for seg selv, vi er slitne når de er seng hver dag og om man har lyst til å nyyyte smaken av et glass vin , for å «unwind» litt før man går i seng fordi man har drukket hundreogørten kaffekopper fordi man ikke har sovet spesielt mye osv… så er det helt innafor. Sovner som regel etter et halvt glass uansett:) hehe
NATULIG forhold til og IKKE FOKUS på alkohol er nok trikset syntes jeg.-
LikerLiker
Åh hold nå kjeft om alkohol, kun i landene nord for Danmark man syter over dette hele tiden og fratar seg alt eget ansvar (som at dere vil at staten skal ha ansvar for våres forbruk).
LÆR DERE LITT ANSVAR SELV! I Danmark kan man kjøpe all alkohol 24/7 på bensinstasjoner fra 16 år, men de syter da ikke der nede, de er vandt til å ta ansvar selv!
Drita lei denne Norske pingle mentaliteten, nordmenn flest drikker jævla lite i sosiale sammenhenger uansett så hold kjeft nå!
LikerLiker
Jeg er enig i at valgene man tar har sammenheng med foreldrenes livsstil (eller kanskje ens bakgrunn, mer presist), men ting endrer seg. Jeg har alltid hatt et nært forhold til mine foreldre, vi hadde en 3 timer lang middag sammen hver dag hele min oppvekst, men jeg flyttet utenlands for å studere da jeg var 18 så mitt voksne liv siden da (5 år) har vært mer påvirket av mitt miljø enn av dem.
Som de fleste likte jeg ikke rødvin første gang jeg smakte det som 17 åring. Men jeg ble vant til det, og nå elsker jeg rødvin (er 23 nå). Jeg så på det som en type ting man er nødt til å bli vant til – på samme måte som at jeg ikke likte oliven, østers eller blekksprut første gang jeg smakte det. Jeg følte ikke at jeg «måtte» bli vant til det pga drikke press – jeg har sjelden vært utsatt for det, jeg var en nerdete tenåring og aldri på hjemme-alene fester. Det var ganske enkelt slik jeg alltid har tenkt. Du prøver noe nytt, begynner å like det og så er det blitt en glede i livet.
Det ER visse fordommer mot mennesker som er avholds, du har fullstendig rett i det. Jeg har ikke noe som helst problem med at noen sier nei til vin når jeg tilbyr det. Men skal jeg være ærlig, så må jeg innrømme at jeg ofte finner disse menneskene «outliers» i flere former. Å ikke ville bli full og miste kontroll over sinn og kropp er naturlig. Men å ikke ville drikke étt glass vin vil ofte bli sett på som sært.
I tillegg ser jeg ofte følgende holdning hos avholdsfolk:
– «Jeg trenger ikke alkohol for å ha det gøy».
Dette impliserer at folk som drikker, faktisk trenger alkohol for å ha det gøy (hvilket hinter til at de er kjedelige, usikre eller liknende). Alkohol har samme effekt på alle som drikker det, du slapper av, tar ting med ro og har færre emosjoelle hindringer. Folk flest kan ha det hyggelig uten alkohol men de vet at stemningen alltid stiger et par hakk med et par glass vin.
Min personlige erfaring (og ikke ta dette på gal måte) er at folk som er fullstendig avholds ofte er mer usikre, redde for å «slippe taket», er defensive og ser rundt seg etter hva som kan tolkes som diskriminerende holdninger ift deres avstand fra alkohol. Jeg sier ikke at dette alltid er tilfellet, men det er min personlige erfaring. De er nødt til å gjøre alkoholforbruk til et tema fordi det plager dem mer enn det plager andre.
Det er greit for meg hva enn folk velger å gjøre. Men jeg skal være ærlig (for uærlighet har ingen hensikt når man prøver å ha en ordentlig debatt og en informativ blogg) og det er at jeg vil foretrekke at min fremtidige partner konsumerer alkohol sosialt og mine venner vil også gjøre det. Jeg blir aldri «drita» og jeg har aldri drukket så mye at jeg har «glemt» kvelden før – det holder med et par drinker for meg. Jeg kan også legge til at de som gjør dette ofte har et langt dårligere rykte enn de som er avholds.
LikerLiker
Ser ikke helt problemet med å ta et glass vin eller en øl til maten og sånn. Så lenge du holder deg til det så er det ingen problem. Blir like ansvarsfull og omsorgsfull forelder etter det ene glasset som om du drakk vann. Men å drikke seg fra sans og samling er bare dumt sammen med barna. Totalt unødvendig.
Jeg føler at jeg har et veldig avbalansert forhold til alkoholen. Har ingen betenkeligheter med å drikke vann eller kaffe selv om det drikkes alkohol rundt meg.
Jeg har 2 flotte barn på 3 og 6 år og har ingen betenkeligheter å kose meg med en øl eller et glass vin til maten sammen med dem.
Men der går min grense.
Jeg tok med mine barn ut en flott og varm dag nå tidligere i sommer.
Vi stakk blant annet innom en uteresturant for å sette oss ned og slappe av. Jeg kjøpte meg en utepils og is og brus til barna.
Dette var ganske tidlig på dag. Ingen fulle folk rundt.
Jeg ble uglesett og baksnakka i nærområdet etterpå. Hvorfor skal det være slik? Jeg har aldri vært bedugget når jeg har hatt barna i hus.
Har jeg hatt fest så har barna overnattet et annet sted.
Aldri har jeg drukket så mye at jeg ikke kunne hentet og tatt hånd om barna dagen etter heller.
Så mitt standpunkt her er at hvis du ikke greier å styre deg så kan du la være. Har du et sunnt og avbalansert forhold til alkoholen så er det heller ikke noe problem om du tar deg en øl eller et glass vin.
Det du skriver om at du får spørsmål om hvorfor du ikke vil ha alkohol synes jeg er en dum ting. Kan heller spørre om du vil ha noe annet.
Et «Nei takk» burde holde i massevis uten å måtte gi noen nermere forklaring.
LikerLiker
Til Espen over meg. Jeg synes det er greit med litt alkohol en sjelden gang, men ikke for mye. Jo oftere og mer man drikker, jo større er sjansen for å bli avhengig eller det å drikke så mye at andre og spesielt barn føler ubehag av å være i nærheten av en forelder som forandrer personlighet grunnet drikkingen.
Jeg mener ikke at ingen skal drikke, det som er selve saken er at man er nødt til å være forsiktig med alkohol. Overdrives bruken kan negative og farlige ting skje. Fyllekjøring, slåsskamper og så videre i fylla samt krangling er ikke bra. Derfor trenger vi at staten passer på oss.
LikerLiker
Nei vi trenger absolutt ikke at staten passer på oss, dette er en av grunnene til at nordmenn og svensker ikke kan oppføre seg når de drikker, barnehagementalitet avler barnehage oppførsel.
Men aller viktigst uansett statistikk, voksne mennesker skal få ta ansvar for eget liv! Det er prinsipielt helt latterlig at noen kan forsvare at vi blir fratatt myndighet slik, er bare her oppe i nord folk aksepterer dette, fra Danmark og sørover hadde det blitt ramaskrik om staten skulle interfere i voksnes alkoholforbrug.
LikerLiker
«At alkohol skal være en selvfølge i sosiale sammenhenger skremmer meg. Selv i barnedåper blir det noen ganger servert alkohol! Hva er egentlig galt med saft og Mozell?»
Personlig er jeg mer bekymret for å lære ungene at sukkervann er en akseptabel drikk enn å lære dem et fornuftig forhold til alkohol. Det er langt mer skadelig å drikke brus eller saft til maten enn å drikke vin eller øl. Selvsagt drikker man seg ikke beruset i barns nærvær, men like selvsagt bør barn se at man kan drikke alkohol uten å bli beruset.
LikerLiker
Å drikke seg full er uakseptabelt hvis du har et ansvar for barna helt klart, men å bli brisen gjør absolutt ingenting, det har dem bare godt av, barn som blir alt for skjermet fra virkeligheten vokser bare opp til å ha vanskeligere for å takle den.
LikerLiker
Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så stort fokus på nordmenns drikkevaner. Ser ut som om det er i vinden for tiden og har egentlig vært ganske lenge…… Flere som har blogget om det, også her i VG, og det har vært mange artikler i avisene rundt om i landet. Det er en side på Facebook også som florerer rundt, men nok om det.
Selv er jeg mor til 3 og er godt gift. Jeg har ingen problemer med å ta meg et glass vin eller to foran barna mine før sengetid. Alokohol er IKKE tabu! Selv har jeg vokst opp med en far som har drukket seg snydens dritings ganske ofte og jeg opplevde aldri en dag uten alkohol på bordet under oppveksten min. Jeg har vært vitne til mange fester og sett folk spy overalt mens jeg var liten. Dette har helt klart satt sine spor hos meg selv, men jeg fordømmer ikke alkohol av den grunn.
Jeg har mine egne klare grenser om hva som er nok og disse grensene er mine egne og ingen andres, barn eller ei. Hvis ungene ikke synes det er greit at jeg nyter et glass vin eller to så lar jeg være. Jeg respekterer det, men dersom de synes det er greit eller de sover over hos venner så åpner jeg gladelig en flaske rødvin. Denne flasken varer i to eller tre dager og jeg hverken skjemmes eller skammer meg over det.
Jeg drikker ikke rødvin fordi jeg er ute etter rusen, men fordi det er godt. Noen ganger virker det avslappende og andre ganger ikke. Det er ikke alle som opplever noen rus eller effekt av et par glass vin eller et par øl og det er faktisk ikke alle som forandrer oppførsel av disse mengdene jeg nevner. Mange nyter dette rett og slett på grunn av smaken. Noen blir avslappet mens andre blir giret. Hvor mye alkohol som er akseptabelt må være opp til den enkelte og ikke resten av befolkningen. Vi drikker av forskjellige grunner og vi reagerer forskjellig og det er ingen skam å si at man nyter alkohol. Jeg drister meg faktisk til å si at rødvin er en av livets små gleder som jeg velger å nyte!
LikerLiker
bubblesoflife
Det er vel fokus på det fordi det betyr noe for flere enn den som drikker? Barn blir påvirket av voksnes valg, derfor er det ikke så dumt å ha et bevisst forhold til hva en driver med.
Jeg synes det er bra at dette er et tema, så blir det lettere å ta stilling til ting for den som trenger det. Å få fram mange sider av en sak synes jeg er en god ting.
Jeg synes absolutt ingen skulle skamme seg over å kose seg med vin, det var ikke meningen med innlegget.
LikerLiker
EN HALV ØL ELLER ET HAQLVT GLASS VIN 29/2, HVERT SKUDDÅR. . DET SKULLE HOLDE I LANGE BANER!!!!!!!!!!!!
LikerLiker
jeg prøvde å lese alle kommetarene her, men det ble rett og slett for dumt! Først og fremst så må man jo bli enig om hva man egentlig drøfter. Er det alkoholbruk eller alkoholmisbruk? Det ser ut som om veldig mange ikke klarer å se at dette er to helt forskjellige ting. Jeg synest det er en fryktelig fornærmelse mot god mat å bli servert søt brus til et godt måltid!!
LikerLiker
ellen
Hvor mener du grensen går mellom alkoholbruk og -misbruk? Mener du at den er absolutt?
Jeg mener at det ikke er to helt forskjellige ting, med mindre man setter den mangeårige, slitne alkoholikeren opp mot dem som begrenser seg til ett glass. Overgangen fra bruk til avhengighet kan være tynn og noen ganger er det vanskelig å si hva som er hva.
Det er dessuten vesensforskjell på hva som er bra for kroppen og den psykologiske/sosiale siden ved drikking. Grensen for ukentlig alkoholkonsum er lav, for noen overraskende lav.
LikerLiker
Om jeg møter mennesker som tar et klart standpunkt på at de ikke drikker, så spør jeg om hvorfor. Den eneste grunnen til at jeg gjør det er fordi jeg vil vite mer om dette mennesket, jeg syns det er interessant å møte folk som har andre synspunkter på ting enn det jeg har. På samme måte spør jeg hvorfor folk har valgt den jobben de har, eller hvorfor de har flyttet ut på landet istedet for å bo i byen, eller valgt å ta et langvarig studie, eller hva som helst annet som er forskjellig fra det jeg gjør. Jeg syns andre mennesker er spennende, og vil vite mer! Jeg vil lære, se ting fra andre perpektiver. Og hadde jeg blitt spurt om hvorfor jeg drikker så er svaret «Fordi det smaker godt, og gir meg en tinglende følelse i kroppen som jeg liker.»
Om man føler at stemninga blir ødelagt av at man ikke drikker, burde man kanskje se litt på måten man framfører budskapet på. Et alternativ kan være å heller si «Nei takk, men har du en kopp kaffe istedet? Jeg har hatt så lyst på kaffe i hele dag!», siden de aller fleste ikke-drikkere svarer «Jeg drikker ikke, jeg syns fulle folk er teite og jeg vil ikke bli sånn». Moralsk fordømmelse er stemningsdreper uansett beruselsesnivå. Som vert hadde jeg gledelig disket opp med kaffe, bare jeg var trygg på at gjestene mine hadde det fint.
LikerLiker
Jeg har vokst opp i en familie hvor det å ta seg ett glass en gang iblant har gått helt bra.. Men de gangene de «voksne» skulle ta seg en tur ut, endte det flere ganger i høylytt krangling, barnetårer, ønsker om «kan de ikke bare skille seg, så jeg slipper dette maset»… Til og med i voksen alder har jeg møtt dette hos mine egne foreldre… Hvor de da kaller sine barn stygge navn, sier at de hater de, og alt som er.. Grunnet det er jeg i svært lite kontakt med min familie idag. Dette er et valg jeg har tatt bevisst, med tanke på alle de fæle episodene vi har vært igjennom…
Om jeg noen gang får barn, så kommer jeg nok aldri til å drikke mer enn ett glass vin i nærheten av de, rett og slett fordi jeg er redd for å kunne gjøre det samme mot mine egne barn, som mine foreldre har gjort mot meg.
LikerLiker
Ba de noen gang om unnskyldning for oppførselen sin?
Det usagte og benektelser er ofte det som gjør vonde erfaringer til traumer. Om den voksne ikke bekrefter barnets opplevelser, gjør det barnet usikker og noen ganger urimelig selvkritisk.
Noen ganger kan det virke helende å holde avstand. Etter en stund kan det være naturlig å gjenoppta relasjonen. Jeg håper du finner din balanse!
Takk for at du delte litt av din historie!
LikerLiker
Hvis du ikke klarer og holde deg vekke fra alkohol når du har små unger så burde du bli tvangssterilisert.
LikerLiker
Harde ord, Duck Manson! Tror du sterilisering hjelper unger som allerede er født?
Du er velkommen til å utdype hva du mener, men jeg foretrekker respektfulle ordelag.
LikerLiker
dummeste jeg har hørt, kan ikke drikke alkohol foran unger ? Hele slekta mi gjorde ialefall det, når vi var små. Mamma , pappa , unkler , tanter og besteforeldre. De koste seg,ingen ble sørpe fulle så klart. Jeg drakk vell første gang når jeg var 17-18. Og for meg så var alkohol naturlig, var ikke noe tøft eller spesielt . For meg var alkohol bare noe som skapte god steming, sosialt og det var helt grett og nyte på en lørdag. Jeg hadde noen kompiser som var ganske omvendt pga kristne foreldre. De hadde null forhold til alkohol da de var små. Så når de ble 15 år , starte de og drikke pga dette hadde de hørt at var tøft, ble man full ble man kul og vill etc.
Så og si det motsatte av det jeg mente, Og nå er den enda yngre garden i familen så og si nett startet og drikke. Og det er ialefall ingen problemer med de heller, de forbinder alkohol med og kose seg. Ikke bli sørpe full.
LikerLiker
Takk for en utrolig god og viktig bloggpost!
Du kjenner jo til deler av min historie. At jeg kommer fra et hjem hvor alkohol var vanlig, og hvor jeg så mye fyll. Har du lest i det siste, så har du kanskje også fått med deg at jeg har en psykisk lidelse som medfører større lyst på alkohol i perioder også….
Men, jeg er også heldig. Fordi jeg er bevisst. Fordi jeg har aksepterende og inkluderende mennesker rundt meg. Jeg drikker når jeg har lyst, men aldri foran lille skatt. Ei heller når han er hjemme. Og mine venner stiller ingen spørsmål hvis jeg takker nei. Det er helt greit! Heldigvis!
Og jeg er heldig. For jeg vet at ikke alle møter samme aksept når de takker nei! At de da, som du skriver, føler at de takker nei til samholdet, stemningen, til kvelden… At den som tilbød og dennes meddrikkere sitter igjen med inntrykket at den som takket nei, er annerledes. På en uakseptabel måte. Det er ikke sånn det skal være!
LikerLiker