Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Kjedelig politikk!

Å skrive om samfunn er å skrive om det jeg lever i. Å skrive om politikk – lar det seg gjøre uten at det blir partipolitikk? Politikk er systematisert samfunnsengasjement, men i motsetning til engasjementet jeg viser her i bloggen, vil politisk engasjement puttes innenfor rammene av andres formeninger om hvordan ting skal være. Om det ikke var slik, ville det heller ikke fantes ulike partier.

Partipolitikk er begrensende og kunstig. Jeg kan vanskelig se for meg at alle medlemmer av et parti står for alle sidene ved partiprogrammet, eller egentlig bryr seg om alle sidene ved samfunnet. Likevel må en partipolitiker står for alle sidene ved programmet og sette seg inn i tematikk som ikke kjennes relevant – iallfall utad. Som såkalt meningsleverandør står jeg fri til å mene det jeg vil, kun begrenset av eget kunnskapsnivå, mot og hensyn til viktige mennesker i mitt liv. Jeg setter i hovedsak rammene selv. Denne frihetsfølelsen åpner dørene til videre utvikling på vidt gap.

En trenger ikke være politisk aktiv for å skape endringer.

Politikk er kjedelige greier. Enten snakker politikerne i munnen på hverandre i ren kjedsomhet, eller så snakker de på autopilot og forsøker slapt å huske hva kommunikasjonsrådgiveren og tekstforfatteren gnålte om like før sending. Altså: Det er ikke mye spennende innhold! Noen ganger tar jeg meg i å titte mer enn jeg lytter; har ikke Erna stripet håret igjen? Lurer på om Siv Jensen sovnet i solariumet i går? Jada, jeg vet det.. det er ikke dette det handler om! Men, så lenge debattene ikke er debatter og alt som blir sagt gjør meg enda tommere enn jeg var før debatten startet, så flyter oppmerksomheten bort og fester seg ved irrelevante saker.

Politikk er kjedelig når sakene som tas opp forenkles så mye at særpreget faller bort, eller sakene ikke oppleves som relevant for min virkelighet. Hva betyr handlingsregelen for mitt liv? Betyr den noe for mine barns tidlige voksenliv? Jeg tror vi sovner dersom nivået på diskusjonene ikke er høyt nok eller henger så høyt og fremstilles så fjernt fra vårt daglige virke at interessen slipper. Jeg tror ikke vi klarer engasjere folk – og særlig unge – dersom de samme sakene blir tatt opp gang på gang på akkurat samme måte. Eller dersom partiene snakker mer om hva de har gjort og hva motstanderen gjorde enn hva de selv har tenkt å gjøre – og på hvilken måte! Derfor driter vi i det og våkner først den dagen vi har passert 30 og har barn i magen og husker vagt den gang mor kunne være hjemme ett år med betaling og fedrekvoten var sciens fiction. Først da våkner vi og synes verden er urettferdig. Er det da den første stemmeseddelen leveres?

For å fenge unge, kan ikke politikk være noe som blir snakket om tre måneder annet hvert år. Jeg husker selv fra grunnskolene hvor enormt søvndyssende og fjernt det var å stemme. Ikke hadde noen av oss peiling på hva de ulike partiene sto for eller hva som var vitsen med å stemme (vi hadde nok med livet vårt, lissom). Vi ventet bare på at det dødskjedelige valget skulle bli overstått slik at vi kunne stupe ned i pensum igjen. Det er vel dette som er noe av kjernen; nemlig at politikken ikke inkluderes i samfunnsfaget som en naturlig del av hvordan samfunnet ER og hvorfor det er blitt som det er blitt. Politikk blir skilt ut som noe eget, ikke sett på i sammenheng med slik vi lever i det daglige.

Det er kanskje først når vi merker konsekvensene av politiske beslutninger og ser at samfunnet er gjennomsyret av dem, at vi begynner å våkne. Enkelte av oss er kronisk våkne, som Hadja Tajik og Prableen Kaur, som begge har utmerket seg fra svært ung alder, men flesteparten av oss er nok temmelig trege i avtrekkeren til sammenligning med disse. Og når vi som voksne ikke gjør politikk til en del av oss, drypper heller ikke noe på ungene våre. Og for dem som har eldre barn: Så lenge vi som foreldre ikke snakker om hvordan samfunnet er oppbygd og hvor lite selvfølgelig ting er, jo mindre  bryr de unge seg. Da blir politikk bare noe noen andre snakker om, og samfunnet er noe man kan forholde seg likegyldig til eller være sint på. Dersom vi som foreldre ikke viser at engasjement og handlinger nytter: hvorfor skal neste generasjon bry seg da?

Så: Greia er kanskje den at vi må leite opp de viktige sakene selv, gripe fatt i en politiker og spørre om det vi trenger å vite. Det er så mange som står på stand for tiden, så mange som titter innom Twitter og Facebook at politikerne aldri har vært nærmere enn nå. Vi må bare huske på at et politisk parti har mer enn fem politikere, som en kan få inntrykk av hvis vi dømmer etter mediepersonlighetene.

**

Les veldig gjerne i Aftenposten om hvorfor unge mennesker stemmer (personlig synes jeg det er drøyt å kalle folk under 30 for unge, en er da ikke særlig ung som 28-åring) og Politikerne må ikke slippe unna!  Og fra de jeg kaller unge, altså dem som er under 22: Skal grille politikerne og Jeg er fristet til å velge sofaen!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

10 comments on “Kjedelig politikk!

  1. Ellen
    14. august 2013

    Politikk er ikke kjedelig. Men valgkamp… zzzzzz

    Lik

    • Lammelåret
      15. august 2013

      Valgkampen er repetisjoner og repetisjoner, sukk..
      Er også lei av at de samme partiene og representantene stadig fremheves. Hvorfor har vi ikke oftere dype politiske samtaler – utenfor valgkampen?

      Lik

  2. annebloggen
    14. august 2013

    De ungdommene jeg kjenner, er mye mere bevisste og kunnskapsrike enn jeg var da jeg var ung. Men jeg vet jo ikke hvor gjennomsnittlige de er. Sist var mange av dem irriterte på politikerne som kom rundt på skolene fordi de prøvde å «selge» et overforenklet budskap.

    Selv har jeg vært inne og tatt valgtestene hos nrk og Nettavisen. Det har jeg oppfordret andre til å gjøre også. Det kan skape litt engasjement og bevissthet.

    TV-debatter før valget har jeg gitt opp. Dem lærer man lite av.

    Jeg er så enig i at det er viktig å få ungdom til å forstå at politikk handler om deres liv og hverdag. Noen av ungdommene her i byen våknet brutalt for noen år siden da deres serbiske venner og klassekamerater ble sendt ut av Norge på en brå og uverdig måte.

    Lik

    • Lammelåret
      15. august 2013

      Dette høres bra ut – skyldes sikkert speideren! Haha!

      Jeg har tatt testen på Aftenposten, men ble ikke stort klokere.

      Lik

  3. sotengelen
    14. august 2013

    Jeg fikk ikke lov å spørre hva de voksne stemt. Min mor var fast på at det var en privatsak og jeg måtte gjette hvor hun havnet i «løypa» ut fra det hun mente om ting, sånn ellers. Det var en nyttig øvelse det.

    Her har du nok en gang sagt noe lurt om noe jeg har tenkt på. Dog, jeg forbeholder meg retten til å være ung i en alder av 31. 😉

    Lik

    • Lammelåret
      15. august 2013

      Ble du mer eller mindre nysgjerrig av å ikke få vite hva hun stemte på?

      Hehe.. du kan få lov til å kalle deg ung, bare fordi du er deg!

      Lik

      • sotengelen
        15. august 2013

        Jeg ble ikke mer eller mindre. Jeg tror nok jeg bare godtok at det var slik det var.

        Lik

  4. Kristianne Ervik
    14. august 2013

    Bra innlegg!

    Hvorfor er det sånn at debatter bare handler om å se på folk som har bestemt seg for hva de skal si og mene på forhånd, og møter de motstand så parerer de bare. Hva om man en eller gang fikk se noen som tenkte live, og sa: det var et interessant forslag, lurer på hvordan det kunne passe med vårt program?

    Det er ikke rart det blir kjedelig med valgkamp hvis det er bare de store tv-debattene man ser – helt enig, man må snakke med folk for at man skal kunne oppleve politikken i praksis 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      15. august 2013

      Hvor er de gode kildene til innsikt i partiprogrammene og ideologien bak dem?

      » Hva om man en eller gang fikk se noen som tenkte live, og sa: det var et interessant forslag, lurer på hvordan det kunne passe med vårt program?» Ja!

      Lik

  5. Tilbaketråkk: La babyen din stemme! | Lammelårtanker

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: