Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

La babyen din stemme!

Av alle ville forslag jeg har hørt, er dette at babyen skal få stemmerett det sprøeste!

Vel, strengt tatt er det vel ikke babyen i seg selv som skal kunne stemme ved valg, men dens mor. Stein Ringen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oxford og taler varmt om dette. Han argumenterer med at barnets mor er den som er best egnet til å prioritere barnets beste og derfor bør hun kunne stemme både for seg selv og for barnet, inntil det er seksten år. Om hun har to barn skal hun kunne stemme for begge, antall stemmer øker altså med antall barn under seksten. Jeg lurer på hvor ulikt en stemme fra mor og en stemme fra barnet er? Er det ikke ofte slik, da, at det man mener er best for landet (eventuelt sin egen lommebok) også vil være det beste for barnet? Selvsagt ikke, og selvsagt stemmer ikke alle på de partiene som klarer smigre seg innpå med løfte om større materialistiske goder, men tenker faktisk lengre enn sin egen nesetipp. Men, å finne sitt parti, dersom en virkelig skal ha best mulig forutsetninger for å gjøre et veloverveid valg, det krever en god del jobb. Derfor kan jeg vanskelig forestille meg at alle ikke fullt så politisk engasjerte heller ikke skiller mellom hva som kommer en selv best til gode og hva som er til det beste for kommende generasjoner. Eller for barn som fremdeles er barn. De fleste unger er det bare for en kort periode av livet, så det er vel smart å tenke litt lenger enn den tidligste barndommens behov?

Min andre store innvendig er selvsagt nedgraderingen av fedre. Slik professoren fremstiller det, er ikke far en god nok forelder fordi han ikke er egnet til å prioritere barnets beste. Kanskje han bare forsørger ungen og tenker mest på seg selv? Når ble næringsvirksomhet og gode arbeidsplasser et svik mot ungene? Når ble det mer høyverdig å ikke forsørge ungene enn å gjøre det? Fedre som skaffer inntekt, sørger for å unngå stigmatisering av familien, sørger for å kunne leve opp til den forventede standarden av «normalitet».

Jeg ser ikke poenget med å gi mødre stemmerett på vegne av ungene. Unger og foreldre har ofte motstridende interesser og verdier. Om mor vil stemme for å gi kommende generasjoner gode oppvekstvilkår, kan hun selvsagt gjøre det – med sin stemmeseddel! Og så lenge hun er politisk engasjert, er det stor sannsynlighet for at barna lar seg smitte av hennes engasjement og selv blir politisk aktive. Er ikke det en viktig ting å sende videre til ungene våre? Det gjøres ikke med stemmeseddelen, men med stemmen – den som kommer ut av munnen!

Jeg synes forslaget er sprøtt. En befolkningsgruppe skal ikke gis enda større makt. Det er andre grupper av samfunnet som er enda mer stemmeløse enn ungene. Om noen burde kunne stemme for andre, ville det ikke vært bedre om det var på vegne av demente og umyndiggjorte mennesker? Men hvem skulle i tilfelle stemmer for dem?

Det jeg ER enig i er at barns oppvekstvilkår blir viet for liten oppmerksomhet. Da tenker jeg ikke på barnehageplasser, kontantstøtte og alt som skjer i barnets første leveår, men på hva som er et godt miljø å vokse opp i. Er sykkelnettverket godt utbygd? Gis alle unger mulighet for å leie/låne sykkel og nødvendig utstyr? Har kommunen et godt nok utstyrslager slik at ingen står utenfor og ser på de andre ungene som går på ski og aker? Fins det fritidsklubber? Hvor mye koster medlemsskap i idrettsforeningen eller korpset? Har ungene tilgang på helsesøster når hun ikke underviser eller setter vaksiner? Slike spørsmål handler om den praktiske hverdagen til ungene. Det er slike ting som betyr noe og som gjør at barndommen kan bli god eller ikke – særlig for unger som ikke har det noe særlig godt hjemme. Eller som lever i en familie med trang økonomi. Eller av andre grunner trenger støtte og hjelp på lavterskelvis.

Les gjerne artikkelen fra Vårt Land: Vil gi babyer stemmerett!

Andre politkk-innlegg fra meg: Kjedelig politikk

Hva synes du om forslaget? Det er fullt lovlig å ikke være enig med meg. Kan være ser du gode grunner til at det bør innføres stemmerett for mødre på vegne av barna? Er dette et tema vi bør diskutere?

 

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

4 comments on “La babyen din stemme!

  1. Ellen
    22. august 2013

    Er nok enig med deg her, men likevel: Vi som har fire unger har jo flere mennesker som valgresultatet går ut over i familien. Og det er jo et poeng. Og å gi kvinner mer makt på denne måte på bekostning av menn, nei, det synes jeg ikke er så problematisk. Vi kvoterer jo på andre områder også. Og kvinner har tradisjonelt vært mer opptatt av omsorg og nære relasjoner (det synes jo i din blogg også!), og at det får større plass i politikken – flottings! Men likevel, nei. Det er noe som skurrer. Ufrivillig barnløse eller enslige eller gamle bør jo ha like mye å si som oss.

    Men du verden så deilig det ville vært og kunne putte FEM stemmer til De grønne i valgurnen!!! Særlig fordi mannen ikke har stemmerett (i Norge).

    Liker

    • Lammelåret
      26. august 2013

      Jeg tenker at alle kan mene noe lurt om hvordan samfunnet vårt skal utvikles og at det å ha egne barn ikke gir en kompetanse så unik at ikke andres teller. Ideelt sett burde en stemme med tanke på de neste 10-årene og ikke bare for neste fireårsperiode (eller enda mindre), men det er kanskje drøyt urealistisk å forvente.

      Du nevner miljø: Et bedre eksempel kan knapt nok nevnes når det kommer til langsiktighet.

      Liker

  2. annebloggen
    25. august 2013

    Det er i hvert fall sånne utspill som gjør politikk mindre kjedelig! Jeg mener at barn og unge har alt for lite innflytelse, og ikke bare på områder som gjelder ungdom spesielt. Barn og unge er også i stand til å mene mye fornuftig om samfunsspørsmål generelt. Ungdomsrådene er ikke et godt nok system synes jeg. Der skal ungdom mene noe bare om ting som angår ungdom. Det er da ingen som kunne finne på å mene at pensjonister i politikken bare skal mene noe om «eldresaken». Men det nok ok at stemmerettsalderen opprettholdes. Vi som er foreldre og besteforeldre kan gjøre en innsats ved å snakke med ungene om de store tingene i livet, lære dem om miljøvern og solidaritet og gjøre dem oppmerksomme på hvordan andre har det 🙂

    Det jeg stusser på er hvordan man kan være sikker på at mor mener det samme som barnet og alltid vet hva som er best for barnet sitt?

    Eksempel: En norsk fireåring i barnehagen kan ha en kjær bestevenn som er asylsøker. Mor kan mene at familien skal sendes ut. Da blir det etisk svært betenkelig at mor skal stemme på vegne av barnet synes jeg.

    Liker

    • Lammelåret
      26. august 2013

      Det er en vekker, ja!

      Jeg tenker at det kunne vært lurt om skolen la større vekt på å få fram de unges egne meninger og ikke bare dem som blir fortalt i skolebøkene. Eller, kanskje det allerede er slik at eldre barn diskuterer i samfunnsfagstimene? Jeg vet ikke.

      Det er selvsagt et foreldreansvar å dele engasjementet med ungene, men i mange hjem skjer det ikke, iallfall ikke på samtale/refleksjonsnivå, så da kommer skolens innflytelse inn. Jeg synes det er viktig for at vi skal få engasjerte borgere.

      Å tro at mors meninger sammenfaller med barnas beste er å tro at barna kun er et produkt av henne. Slik er det jo ikke. En fjortenåring kan gjerne mene noe helt annet enn sin mor.

      Liker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: