Hellig hår?
Jeg leker opp krøllene, lager de store som til en glorie. Lille barnet mitt!
Han er ikke mange år, mindre enn som kan telles på en hånd. Hans hår er uberørt av skarpe sakser og tynnekniver. Han er den lille gutten min.
Lus, sier barnehagen. Svarte, små intense kryp. I englehåret, i glorien. Mitt barn.
Et dilemma; hva gjør jeg? Kaster alt jeg har i fryseren, venter et døgn og vasker like mye? Lar jeg krøllene falle, dale ned på det svarte gulvet?
Alle centimeterne, alle årene – som ikke er så mange likevel – skal jeg la dem falle?
*
Store barnet mitt har hatt kvalitetstid med saksen, luggen var for lang, han for utålmodig. Sak(s)en lå i hans hender, han handlet.
Håret er hans, jeg bestemmer ikke. Jeg sitter, jeg ser. Jeg betaler. Han bestemmer. Han er 10. Hans eget hår, hans eget valg. Eller?
*
Er håret hellig eller er det ikke det? Hvor lenge vil du som forelder kontrollere hvordan barnet ditt ser ut på håret? Når er det en privatsak?
Om Anne-Helene
12 kommentarer på “Hellig hår?”
Takk for kommentaren!
Her er jeg!
Sist sagt
 | Wenche Skogheim til Reklame i blogg virker ikke på… |
 | btr til Utdatert ekteskap |
| Norske milf gratis n… til For slike jenter vil vi h… | |
| Ibenholt ungdoms ass… til For slike jenter vil vi h… | |
 | Sylvia til Matkultur på sitt beste: Lefse… |
Lammelårtanker 
Dette har jeg faktisk tenkt mye på, men i en litt annen setting.
Toåringen min har det nydeligste, lange englehår. Det er virkelig nydelig! …når det er vasket og gredd.
Det er det ikke så ofte. Hun hater å vaske det og hun kan ikke fordra å gre det. resultater blir at hun enten går med en stor floke i bakhodet, eller at jeg gjennomfører vaske- og gre-ritualet til store protester, hyl og tårer.
Jeg har mange ganger tekt at nei, nå klipper jeg det bare av. Problem løst. Men jeg får meg ikke til å gjøre det heller.
Det er jo så pent…
LikerLiker
Den er ikke lett!
Kjente selv at jeg hang meg fast i håret hans og ikke ville slippe taket, og det samme var det med han. Må plutselig og brått skrive en oppfølging til dette innlegget, kjenner jeg. Takk for påminnelsen!
Og ja: Håret til datteren din ER nydelig!
LikerLiker
Hehe.. Nå ble jeg litt overrasket! Nettopp begynt på et innlegg om barn/hår og selvklipp, og så kom du meg i forkjøpet! To sjeler en tanke liksom 🙂
LikerLiker
Dette er kanskje typisk klippetid?
LikerLiker
Bedårende eller ikke; Guttene mine ble klippet første gang da de bare var noen måneder, kort guttesveis som ble gjentatt frem til fjortisalder og hårgele overtok for mors saks.
Men veslemor fikk lov å ha langt hår og det forble uklippet i et par år. Nydelig fall i håret, men jeg måtte klippe lengen av og til ellers klarte vi ikke å få ut flokene.
Det kom til et oppgjør mellom oss da jenta var i 5-årsalderen. Enten måtte hun selv stelle det lange håret morgen og kveld, + klare å vaske det selv, ellers ble det kortklippet! Og hun tok affære. Hun gjøv løs på oppgaven, med «tenner og tårer», – og før hun begynte på skolen klarte hun å stelle håret selv. Dyktig gjort, synes jeg.
(Jeg klipper alle i familien selv, – og bruker sparte penger på egen frisyre… he he)
LikerLiker
Så bra gjort at jenta di! Det sier en del om hvor viktig håret er og tydeligvis for jenter mer enn gutter, kan det virke som.
LikerLiker
haha, vi eier ikke barna våre 🙂 Klart 10-åringen skal få bestemme selv, hva han vil. Men det er du som har lommeboka, så noe begresninger kan du helt klart sette.
Vanskeligere med de små med englehår, som kanskje verken vil klippe eller gre.. Da må vel mor være mer styrende.
Akkurat som med andre ting 🙂
LikerLiker
Å klippe «glorien» var ikke lett, altså, men så slo den praktisk siden av meg til og håret ble vel kort. Akkurat på dette området, kjente jeg at det ikke var enkelt.
LikerLiker
Vanskelig! Jeg fikk valget selv som liten, enten fletter eller saksa, siden mamma ikke orket sloss hver morgen med flokehår (som jeg fikk om det var løst). Det ble fletter. Men fikk følelsen av å få bestemme selv.
Her er det far som har langt hår, og mor som har kort (vi hadde like langt på brudebildet) så sønnen ønsket seg langt hår som far. Jeg blandet meg ikke i det, siden han er fin med begge deler, men bestilte frisørtime kjapt da han ombestemte seg… jeg kunne jo ha overtalt ham til å fortsette å spare.
datteren på snart fire har kort, men feminin bob. Hun får litt tyn av jevnaldrende som mener at jenter skal ha langt hår, men svarer tilbake med at hun har fint hår. Hun hater hårstrikk og hårspenner, så før hun godtar at slikt må brukes i langt hår, så er hun fornøyd med kortere hår med lugg.
Lus er jo ikke ensbetydende med klipp. Har brukt Prioderm selv da jeg hadde midjelangt hår (fikk lus i studentkollektiv, hoho)
LikerLiker
som med det meste annet – en balanse mellom foreldre og barn og en utvikling mot mer selvstendighet for barnet. Gi råd med på veien. Langt hår krever mye stell. Da må en enten gå med på stellet (for eksempel bli flettet hver morgen) eller ordne det selv.
Men med barn som er store nok til å bry seg (det starter til høyst ulik alder) – så vil jeg naturligvis ikke overkjøre dem mht hårsveis, det ville være for brutalt, vi finner ut noe sammen.
Selvklipp av ungene selv har vi hatt lite av – men alle blir klippet av meg.
LikerLiker
Det er litt vondt å la krøllene gå, men jeg har hatt som regel at håret bestemmer de over selv. Det vokser ut og noe må jeg gi slipp på. Har hatt «glede» av den regelen når berta kom i ungdommen og ville ha både piercinger her og der og begynte på tatoveringer. » du bestemmer kun over eget hår, resten må vente til du er voksen» og hun har hørt etter, snart 17 med venninner som har hull og skrift over alt har hun nok vært litt glad for det innerst inne. Selv om vi har hatt noen farger og frisyrer innimellom. Lettere med gutta, en runde med maskina og ei krukker voks. Lykke til ;)))
LikerLiker
Tilbaketråkk: Sjekk den enorme hårforandringen! | Lammelårtanker