Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Attpåklatt

Lenge har jeg ventet, men nå er den her. 

Gjentatte ganger har ønsket blitt ytret, sterkere og sterkere for hver gang. Nei’et har blitt vanskeligere å holde fast ved og argumentene spakere. Hvorfor svaret var nei, kunne jeg ikke huske. Til slutt ga jeg etter og inn kom han

2013-09-02 12.01.06

En liten svart attpåk(l)att, fin ikke sant?

Det morsomme er at han prater og kommer når jeg lokker. Uten pels og hale er jeg likevel godtatt som en slags erstatningsmamma. Han er liten og trenger å bli passa på, å bli hentet inn når han har vært «lenge» borte. Det er så fint!

Så nå har verden startet opp igjen, for mye blir annerledes når et dyr flytter inn. Eller hva tror du?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

25 kommentarer på “Attpåklatt

  1. Refleksjon på livsvegen
    3. september 2013

    Så søt! Er diverre allergisk… Så ingen attpåk(l)att i mitt hus ..
    Blir no glad i dei.:-)

    Liker

    • Lammelåret
      3. september 2013

      Å, så kjedelig med allergi!

      Jeg har tenkt på det: Om katt i hus gjør at noen ikke kan besøke oss, det ville vært kjedelig!

      Liker

  2. ToPlussTre
    3. september 2013

    Så koselig! Jeg vokste ikke opp med dyr selv, men ble overtalt av mannen min til å skaffe hund (før vi fikk barn), og jeg kan ikke helt se for meg livet uten nå! Gratulerer med attpåklatten 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      3. september 2013

      Hva slags hunderase har dere?

      Det gir mye å ha et dyr, jeg merket det etter bare ett døgn, rart med det!

      Liker

      • ToPlussTre
        3. september 2013

        Vi har en Breton – fuglehund (mannen min jakter). Jeg kunne absolutt ingen ting om hunder før vi fikk henne og det var som å få barn – måtte lese oss opp, prøve og feile, gikk på valpekurs osv. Jeg hadde aldri sett for meg at man kan bli så glad i et lite dyr, og at de har sånn personlighet! Du kommer sikkert ikke til å angre! 🙂

        Liker

        • Lammelåret
          3. september 2013

          Jeg hadde nok blitt overrasket om jeg angret! Har hatt katt før, så kjenner litt til raptusene! Burde vel økt kunnskapen om katt.. en annen sak..

          Helt klart at dyr har personlighet og at den helst skal klaffe med eiernes.

          Liker

  3. underveis
    3. september 2013

    Akkurat det samme har skjedd her! Nei og nei i mange år – til det ble helt meningsløst å si nei mer. Og for ei drøy uke sida henta vi vår lille attpåklatt-katt – så nå har vi alle en liten å bære på og kose med og leke med og stelle og ordne. Bra for alle fem. Noe nytt i livet er bra og omsorg for en liten er bra. Gratulerer med din lille!

    Liker

    • Lammelåret
      3. september 2013

      Det bare skjedde hos dere også? Hehe.. det kom til et punkt der nei’et ble til et «det er greit», så nå er vi flere. Tror det blir bra.

      Gratulerer til dere også!

      Liker

  4. Elisabeth, Innerst i veien
    3. september 2013

    For en søt attpåkatt! Gratulerer med nytt familiemedlem. Vi øker fra tre til fire i morgen! Jepp, det kommer en ny pelsdott i heimen her.

    Liker

  5. Ellen
    3. september 2013

    Åh, for en fining!

    Vi har en svart og hvit en som kom til oss mlm barn nummer to og tre. Over 10 år! Har flyttet 150 mil med oss. En katt blir rett og slett en del av familiehistorien!

    Liker

    • Lammelåret
      4. september 2013

      Helt enig! En katt er ikke bare en katt, men en del av oss.

      Liker

  6. Hverdagsmamma
    4. september 2013

    Så herlig, gratulerer med et nytt familiemedlem. Vi har hatt katt i mange år, men måtte til slutt kvitte oss med den pga jentnes astma. Mange tårer ble felt fra både stor og liten i huset, og den har vært dypt savnet av oss alle. Kos deg som «reservemamma». Fantastisk godt selskap i katter 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      4. september 2013

      Det må ha vært trist, ja, en vanskelig avgjørelse.

      Liker

  7. Barbarella
    4. september 2013

    Skjønn! Et dyr i huset gjør alt varmere!

    Liker

  8. JunePune
    4. september 2013

    Ja litt 🙂
    Man blir mer bundet iallefall… Men jeg synes det ekstra arbeidet bare er verdt det 🙂
    Hilsen hun med 2 hunder og en katt 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      8. september 2013

      Det er en fin måte å lære unger at dyr ikke bare er der, men også krever noe. Tror dette ansvaret for dyr (jadda, det er voksnes overordnede ansvar), gjør at ungene vokser! En fin erfaring å ta med seg.

      Liker

  9. Karen
    4. september 2013

    SÅÅÅÅ fin! 🙂

    Livet mitt hadde slettes ikke vært like rikt uten pusen min Lilly. Hun står alltid og venter ved døra når hun hører nøkkelen i låsen og er lykkelig for at jeg er hjemme. Selv om hun også ofte er en pøbelpus, er jeg veldig, veldig glad i henne!

    Liker

    • Lammelåret
      8. september 2013

      Det er nydelig! En ventepus.

      Vår veksler mellom å være kosepus, rasekatt og skummelpus. Morsomt!

      Liker

  10. Tilbaketråkk: Ny pus i hus og kjæledyrsorg | Mandagsmor

  11. Mandagsmor
    8. september 2013

    Et herlig tilskudd til familien. Vi har også fått oss en pus i helgen. 🙂 Etterlengtet «attpåklatt».

    Liker

    • Lammelåret
      8. september 2013

      Herlig! Regner med at det ligger bilde på bloggen din? Iler inn for å se!

      Liker

Takk for kommentaren!

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 3. september 2013 av i Hverdagen med stikkord , , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen
Sunn fornuft