Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

20 år

Ja, sånn har det vært i tjue år, sier hun, og legger spørrende til: Ja, for deg også, vel?

Nei, svarer jeg spontant, jeg er da ikke så.. gammel, det siste kommer ut i et sjokkert gips, før jeg tenker etter. For tjue år siden var jeg bare et barn, tenker jeg trassent, og noe i meg ligner vel også litt. Det med trassen..

Det tallet hun nevner, stemmer liksom ikke, ikke med meg. Jeg er jo ung… ?

Min alder i tørka bønner fyller ikke engang skålen, noe som vitner om at jeg har veldig mange av dem igjen, og særlig jeg som må bli minst 90 om jeg skal rekke å gjøre alt jeg har planer om. Tempoet er heller tregt, så jeg trenger alle årene. Og årene i bønner ser du ikke er kommet halvveis opp engang; det tyder vel på at ung må jeg være. Ja.

2013-09-04 13.23.24

Jeg er i ferd med å forlate en del av mitt liv, mye ligger bak meg, epoker er passert. Mange av dem er koblet opp mot barnas liv, den tidligste barndommen er historie og ikke nåtid. De trekker meg med seg, Uten dem hadde jeg bare hatt meg selv, bare egne år, nå er de smeltet sammen med barnas bursdager som viser hvor lenge det er siden livet var helt annerledes.

Et liv uten barn er et liv uten harde legoklosser som etterhvert byttes ut med hårstylingssprodukter og tung bass.

Store unger gir år til livet og snart er jeg så voksen at jeg når igjen den alderen jeg trodde min mor aldri skulle forlate. Og til og med hun nekter å kalle meg ung mer. Jeg er visst bare voksen. Hvilken skuffelse! Det høres så .. platt ut!

En er først gammel i barns øyne når en forstår at gamledager var den gangen en selv var unge. Jeg levde i en tid der internett var science fiction og mobiltelefoner var på størrelse med murstein. Det sykeste av alt var glinsende plastskiver kalt cd-er og telefonen var grå med dreieskive og krøllete ledning som koblet rør med apparat. Det var den gangen vi ringte til Åpen Linje og kunne snakke med mange folk på en gang, og det alltid var en stønner på linja. Det var den gang vi sendte brev, vi skrev for hånd og pyntet med tegninger og LOVE.

Ingen gjør det i dag, jeg er en levende historiebok med løse sider og utrevne ark, et funn for den som tåler støv.

Enn du? Har du oppdaget din alder på en rar og uventet måte? Fortell!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

11 comments on “20 år

  1. Cecilie
    8. september 2013

    Fortell unga at barnetv var en halv time på kvelden og at vi faktisk ikke kjedet oss selv om vi ikke visste hva dataspill i ørten formater var- øyna er tinntallerkenstore da 😉 og når jeg sier at vi var tidlig ute med videospiller (hæ? Hva var det?) og at kassetter vi kunne ta opp på var megakult- men vi måtte alltid ha en blyant i nærheten i tilfelle kluss (hæ? Hvorfor det?) Og at jeg i høstferien faktisk plukket poteter. HÆ? i ferien??? Nei, man merker fort at årene siger på, og spesielt da jeg fant ut at de første barna jeg hadde i barnehagen er ikke barn med 24-25 år gamle nå… hmm…

    Men jeg roer tankene med minstens 5årings-visdomsord:
    – Mamma, du har mye hvitt hår nå du.
    – Åhh tror du jeg begynner å bli gammel eller?
    – Neida, det er bare det at håret ditt mister fargen sin.

    Lik

    • Lammelåret
      8. september 2013

      Haha, jeg var 13 da vi fikk fargetv (!), og jeg skylder på foreldrene mine som virkelig var trege!

      Jeg tviholder likevel på at vår erfaring og vår barndom er relevant for våre unger, for følelser og utviklingen er sånn omtrent den samme. Ja?

      Den teknologisk utviklingen gjør oss urgamle. Jeg har en bok som heter Forhistoriske dyr – den er vel egentlig om vår generasjon, haha!

      Lik

  2. hellekarinajohansen
    8. september 2013

    At det til neste år er tyve år siden Løvenes konge minner om at tiden går fort !

    Lik

  3. Mandagsmor
    9. september 2013

    Da jeg fylte 38 tenkte jeg at «nå er jeg like gammel som mora mi»! Hvilket selvfølgelig ikke stemte, men jeg skjønte plutselig at det visst var meningen at jeg skulle kjenne meg voksen. Venter fortsatt på den følelsen…
    Det hender jeg sitter i møter og tenker: «Kult å «leke» med de voksne, ass!» 🙂

    Lik

  4. John Olav Ytreland
    9. september 2013

    Jeg har nettopp undervist om familier og generasjoner i 6. klasse RLE. Der snakket vi bl.a. om det som har forandret seg, bare siden jeg ble født. Jeg mente det var et kort tidsrom. Elevene kunne ikke se for seg et liv uten xbox, mobiltelefon, internett, mange tv-kanaler etc. Jeg føler meg heller ikke gammel. Jeg ser på på kolleger og tenker, men de er jo gamle, selv om det neppe er mer enn 10 år til de eldste. Det er nesten som om tiden har gått i rasende fart, men tankegangen min har stått stille. Selv om jeg også kjøper musikk som filer, er jeg fremdeles på CD’en. Jeg kikket litt på MTV for noen uker siden, men kanaloen hadde naturligvis forandret seg. Der var det ikke mye musikk. Jeg føler meg ikke gammel, men alt rundt meg sier noe annet.

    Jeg tror bønnene mine er ekstra store.

    Lik

  5. Casa Kaos
    9. september 2013

    Jeg føler meg egentlig akkurat så gammel som jeg er. Det har jeg stort sett gjort hele tiden.
    Jeg har aldri hatt noen sånn voksen-åpenbaring. Men det er ingen tvil om at jeg har blitt mye eldre de siste fire årene. Det vil si etter jeg fikk barn.
    Jeg har fått grå hår, blitt småtjukk og klippet av det lange håret mitt. Og så er jeg mye mindre spontan, og bekymrer meg hele tiden.

    Lik

  6. Tilbaketråkk: Tilbake til 80-tallet | John Olavs skriveloft

  7. diaperdivadiary
    9. september 2013

    At kroppen min er annerledes, og huden er linjete.. er veldig rart og uventet. Nesten litt skummelt. Alt etter at barna kom. 3 år med sammenhengende amming og bekymring har satt sine spor.. 😉
    Åh, jeg husker Åpen linje.. mamma mia, DET var spennende det! Haha! Og brevskriving.. Savn!

    Lik

  8. molar85.blogspot.no
    9. september 2013

    Huff.. Jeg har kjent mye på den i det siste. De største påminnerene er når setningen begynner med «når mamma var liten»… for ikke å snakke om de grå som plutselig har funnet veien på toppen av hodet.

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: