Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Alene på kafé

Det skjer ikke ofte, men noen ganger er det deilig å sette seg kafé og føle seg helt normal.

Alene.

Er det noe rart i det å sitte på kafé alene? Som å sitte i tussmørket i kinosalen og høre andre grupper og par snakke seg gjennom reklamene og vite at du er der bare med deg selv. Det skal visst være noe stuslig over det, en slags demonstrert ensomhet.

Jeg er ikke alene.

Jeg er blant de heldidge som har familie. Jeg er vel også blant de heldige som ikke trenger folk rundt meg hele tiden, for å føle meg hel.

Du lurer kanskje på, om jeg ikke savner ungene eller synes det er rart å være uten dem? Nei, jeg synes ikke det. Jeg trenger ikke noen på fanget til enhver tid, eller kjenne på mammafølelsen hele tiden. Jeg synes det er godt å bare være meg, ha tilgang på tankene, ro til refleksjon, tid nok til å hente inn ny inspirasjon.

2013-09-11 15.53.00

Alene på kafé, men langt fra ensom. Alene uten barn, men ikke uten identitet. Alene, det er mitt eget valg.

**

Trives du alene eller trenger du ungene rundt deg hele tiden? Om du ikke har barn: Opplever du at folk tror du er ensom uten eller at de blir provosert når du sier du trives uten?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

23 comments on “Alene på kafé

  1. Pia
    12. september 2013

    Jeg liker veldig godt å være alene. Jeg blir sliten av å ha folk rundt meg konstant. Deilig med de få stundene man får ha det stille og rolig:)

    Lik

    • Lammelåret
      12. september 2013

      Å slippe å forholde seg til andre hele tiden er nydelig!

      Lik

  2. sotengelen
    12. september 2013

    Jeg vet faktisk ikke hva andre tenker om min «alenehet», men selv er jeg veldig glad for at jeg klarer å være alene uten å være ensom. Ikke dermed sagt at jeg aldri er ensom, men det tror jeg en kan oppleve å være sammen med andre mennesker også.

    Det har vært episoder der jeg har opplevd undring over at jeg ikke ønsker meg barn, men etterhvert er jeg selv blitt så trygg på mitt standpunkt at jeg ikke lenger havner i diskusjonen.

    Jeg tror det er viktig å kjenner litt på sin egen identitet, den som ikke er definert av ens rolle overfor andre.

    Lik

    • Lammelåret
      12. september 2013

      Veldig enig med deg her, sotengelen! Det siste du sier er viktig.

      Lik

  3. Casa Kaos
    12. september 2013

    Jeg er veldig glad i å være alene. Ja, jeg vil nesten gå så langt som å si at jeg er helt avhengig av å være alene med jevne mellomrom for i det hele tatt å kunne fungere.
    Er veldig glad i å gå på kafe alene. Gjør meg heller ingen ting å være ensom på kino.
    Barna klarer seg godt uten meg fra tid til annen. Tror snarere vi har godt av å være litt fra hverandre av og til.

    Lik

  4. Cecilie
    12. september 2013

    Jeg er avhengig av alenetid for å fungere, og slik at jeg vært i mange år. Men hva som tynger er når jeg blir tvunget til å være alene pga helsa, den aleneheten er jeg ikke glad i siden den er påtvunget meg og da den også har tendensen til å ha ensomhet med som følgesvenn…

    Lik

  5. Siri
    13. september 2013

    Ofte, når jeg skal noe annet, legger jeg inn nettopp et alene-cafebesøk. For å sitte helt stille, se på folk, sånn halvmeditere.
    Alenekvelder hjemme liker jeg også, når far tar barn på trening.

    Jeg er vel der at jeg ikke forstår hva det har å gjøre med om jeg er mamma eller ikke. Selvsagt klarer barn seg uten mor en liten stund.
    Jeg vet at mange ikke har anledning til å være alene innimellom, men da hadde jeg jammen meg spandert en halv feriedag eller noe. I ny og ne.

    Lik

    • Lammelåret
      13. september 2013

      Det er overraskende mange som tror at de ikke kan bruke tid alene når de er mødre! Neida, for da er man egoistisk og forsømmer ungene..! Villt, spør du meg!

      Lik

  6. frumeyer
    13. september 2013

    Alene på kafe er rett og slett deilig. Uansett om en har barn eller ikke. Jeg er ganske god på å legge inn litt alene tid i heimen også – badekar er gull verdt, selv om det ikke blir så lenge.

    Tar ikke konseptet ‘jeg har barn så da må vi være sammen 24/7 365 dager i året’ Selv om vi stort sett er sammen hele tiden… Haha… Ikke helt practise as u preach her i gården….

    Lik

    • Lammelåret
      13. september 2013

      Jaja, så lenge man ikke tror at ungene omkommer av at vi ikke er der for dem hele tiden, så. Eller tror at vi er dårlige mødre som prioriterer oss selv..

      Lik

  7. Ann Judith
    13. september 2013

    Jeg er mer ensom jo fler mennesker som er rundt meg… Alene går det fint. Men jeg har ofte stua for meg selv, – og kaffekoppen. Trenger ikke kafé da:) Den gang ungene var små dermot… Da nøt jeg å gå på butikken og handle eller gjemme meg vekk i vaskekjelleren. Mange måter å få alenetid på;)

    Lik

  8. Kirsti
    13. september 2013

    Eg nyt å sitte på kafe åleine av og til, eg les, drikk te, ser på dei rundt meg, tenkjer ferdig både ei og to setningar, skriv kanskje litt. Eg kjenner meg slett ikkje åleien, syns eg ofte ser andre som sitt åleine ved eit kafebord. Og eg veit eg har nokokn å kome heim til, etterpå, der tempoet er høgt og oppgåvene mange.

    Lik

  9. fivrelden
    13. september 2013

    Jeg trives svært godt aleine. Kan gjerne skrive på kafe med en kopp te og noe godt å ete 🙂

    Lik

  10. ToPlussTre
    13. september 2013

    Kjenner meg så absolutt igjen! Ensomhet er en god ting, når den kan velges. Jeg er av dem som alltid har trivdes i mitt eget selskap. Med tre små barn skal jeg være den første til å si at jeg nyter ensomheten. På kafe, eller hjemme. Jeg er avhengig av det for å få mentalt påfyll, enkelt og greit! 🙂

    Lik

  11. annebloggen
    13. september 2013

    For noen år siden ble jeg plutselig svært alene. Jeg ble skilt og ungene flyttet ut. Da måtte jeg jobbe litt med å finne ut hva som fungerer alene, Det vil si: Hva som fungerer for meg. På kaffebaren er det greit å drikke kaffe alene. Der finnes det sofaer og små bord og det er ok å ha med noe å lese i. På resturant er det også greit på hverdager og ettermiddager Da blir man vist til et tomannsbord og får god oppvartning fordi det ikke er så mange andre der. Da tar jeg også gjerne med en bok. Å gå på kino alene er ok. Likedan på konserter i lokaler der man sitter på benkerader. Det jeg aldri fikk til, var å gå på konditoriet på lørdag formiddag. Da er det lykkelige familier på alle kanter og hvis man setter seg alene ved et bord okkuperer man en plass som en barnefamilie kunne ha hatt. I årene fram til jeg fikk barnebarn jeg kunne ta med meg, gikk jeg sjelden på kafé på lørdager. Konserter i lokaler der man skal sitte rundt bord er også vanskelig.Tør man å spørrre om det er ledig plass ved et bord? Jeg prøvde en gang og ble avvist (helt høflig og vennlig fordi de andre plassene var holdt av til venner og famile av de som satt der), men jeg gjentok aldri det eksperimentet.

    Jeg trives utmerket i mitt eget selskap og nyter å være alene, også på kafé. Jeg føler meg egentlig aldri ensom. Men i noen settinger kan det likevel føles litt sårt.

    Jeg bor jo en liten by og møter alltids kjente, men å sitte alene på kafé er likevel ofte enda koseligere når man er på reise i større byer der man ikke kjenner noen.

    Lik

  12. Ellen
    13. september 2013

    Alenetid? Tja. Kanskje derfor jeg ikke har lagt meg enda. Vel er jeg b-menneske. Men den/de timen/e etter at resten av familien har lagt seg, klarer jeg meg tydeligvis ikke uten. Da ofrer jeg heller litt søvn.

    Jeg er ikke ofte alene på kafe, men jeg liker å reise alene på ferie! Var 1 uke for meg selv i januar, og det var herlig. Det ble så deilig og stille inne i hodet. Men for et sjokk det var å komme hjem til 4 unger! Det var noe å venne seg til…

    Lik

  13. Barbarella
    14. september 2013

    Å, det er flott å være på cafe alene. Gjerne med en bok. Det hender til og med at man kommer i snakk med folk!

    Lik

  14. molar85.blogspot.no
    14. september 2013

    Jeg nyter de få øyeblikkene jeg har for meg selv. Det er sjeldent, men når først huset er tomt er det vidunderlig. (og jeg har slett ikke dårlig samvittighet for ikke være med barna 24/7!, en mamma trenger også tid for seg selv)
    Å sitte for seg selv på en cafe vet jeg ikke om jeg trives med. Det blir liksom ikke helt anledning til det.
    Kanskje det skal testes ut en dag? 🙂

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 12. september 2013 av i Hverdagen med stikkord , , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: