Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Møter veggen i jakten på det perfekte liv

Ofte leser jeg om damer som slites mellom egne forventninger og andres, som ikke ser at det som betyr mest er hvordan en selv lever sitt liv.

De første årene som forelder er det kanskje verst, for som nybakt mor eller kommende mor er man gjerne på søken etter hvordan en mor skal være. Å lytte til ens egen mor og dra det beste ut av egen barndom og overføre dette til egen morsrolle og egne barn, det blir kanskje underordnet?

Jeg er overhode ikke blant de raske her i verden, tvert imot. Derfor var jeg ikke på nett – i det hele tatt – da jeg bar førstemann i magen. Jeg hadde ingen forbilder og heller ingen å sammenligne meg med eller føle meg mindreverdig i forhold til. Da minstemann kom, oppdaget jeg dinbaby, som heter noe annet i dag. Jeg brukte en del tid der, men kan ikke huske at jeg følte meg udugelig av den grunn. Jeg syntes heller at folk la vel mye i andres uttalelser og ga for mye av seg selv – de kunne jo bli gjenkjent!

Jeg tror det er store fordeler ved å kutte ut sosiale medier når man er skjør og sårbar, iallfall være utrolig kritisk til hvilke påvirkninger man utsetter seg for. Ikke alt passer til enhver tid. Jeg tror man sparer seg for mye når man holder det private privat og søker seg til venner og det trygge nettverket. Det er ikke noe galt i å utvide nettverket, men en bør være oppmerksom på hvordan en blir påvirket. Å oppholde seg i klimaer der en ikke har det bra, hvorfor bli der?

Artikkelen i VG, som overskriften er hentet fra, dreier seg om den makten vi lar andre ha over oss. Bloggerne Casa Kaos, Frøken Makeløs og Mammadamen er intervjuet og de to førstnevnte forteller at de gikk i perfekthetsfella da de hadde knøttsmå babyer. I forsøk på å  bli perfekte (oversatt: gode nok), ble de istedet utbrent. Frøken Makeløs sier til VG «Vi har alle et ansvar for hvordan vi fremstiller oss» og jeg tenker ja! Det gjelder kanskje først og fremst i blogger og på Facebook. Vi har et ansvar og valgene får konsekvenser.

Jeg leser jevnlig kritikk av bloggers glansbilder av familielivet. Selv opplever jeg dette sjelden. Det er fordi jeg ikke følger så mange glatte blogger. Og nettopp dette er poenget: Det inntrykket vi får, henger sammen med hva vi ser på! Hvis jeg bare velger glatte blogger, så tror jeg at det representerer alle blogger. Ironiske blogger som viser livet som det er, blir litt meningsløse dersom man ikke ser hva de ironiserer over. I mange tilfeller er slike rot-demonstrasjoner bilder av hvor bra jeg kan få det når jeg går inn for å rydde! Eller som pappahjerte påpeker, så er mange av disse stylede bloggene salgskampanjer – de viser ikke et reelt liv med alle dets sider. De fleste oppfører seg litt annerledes på jobb enn i privatlivet. Når jobben er bloggen, så bærer den også preg av det. Det er regissert!

Jeg har minimal interesse for interiør, og det er sjelden jeg besøker en DIY-blogg. Slike blogger skal være så inspirerende, men for meg er de ikke det. Jeg er superstolt over å ha malt en vegg, liksom.. og er ikke i nærheten av å kunne gjøre som disse interiørbloggerne gjør. Å bruke mye tid i en slik, gjør at jeg føler meg utilstrekkelig, en vond og tærende følelse jeg ikke er interessert i. Derfor unngår jeg det som stimulerer et dårlig selvbilde og bygger heller opp under det som gjør at jeg føler meg god nok.

Artikkelen har mange gode synspunkt, som jeg ikke skal gjengi her. Jeg vil heller vise deg til en artikkel som ligger på nett, som delvis er gjengitt i artikkelen: Det er lov å være lei seg,og Å fremstå som vellykket har blitt en kollektiv konkurranse 

**

Hvordan velger du ut hvilke blogger du følger? Er du bevisst hva det gjør med deg å lese «vellykkede» menneskers lykke-oppdateringer?  Tror du på dem?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

22 comments on “Møter veggen i jakten på det perfekte liv

  1. Casa Kaos
    30. september 2013

    Takk for at du tar opp dette viktige temaet.

    Jeg tror ikke jeg skal gi Facebook og andre blogger hele skylden for at jeg gikk så hardt inn for å være en perfekt mor. Jeg hadde knapt lest en blogg da jeg ble mamma for første gang.
    Jeg har nemlig alltid vært litt perfeksjonist. Det var jeg lenge før Facebook kom også.

    Jeg var (og er vel også fortsatt, til en viss grad, på visse områder) veldig opptatt av at det jeg gjør, det skal jeg gjøre hundre prosent. Jeg er veldig enten/eller. Enten bruker jeg alle krefter, eller så dropper jeg det helt. Det finnes ingen mellomting. I tillegg er jeg fæl til å legge lista altfor høyt. Denne strategien fungerte godt på de fleste områder i livet som skole, jobb, ekteskap, idrett ol. Men da jeg ble mamma, og skulle overføre dette til morsrollen, ja da gikk det som det måtte gå.

    Jeg er enig med Frøken Makeløs når hun sier at vi alle har et ansvar for hvordan vi fremstiller oss. Og som blogger, er jeg meg bevisst det ansvaret. For det hjelper ikke akkurat på en sårbar, nybakt mammas selvfølelse å lese om alle de perfekte mammalivene der ute. (Eller for en dreven mamma, for den saks skyld). De skal jammen ha alternativer.

    Samtidig skal jeg ta en stor del av ansvaret selv, for at jeg personlig strevde sånn i morsrollen. Dette bunner ut i at jeg er som jeg er.
    Heldigvis har jeg blitt flinkere til å gi blaffen nå, og kaste meg ut i ting uten å ha full kontroll. Og senke skuldrene, som jeg råder andre til å gjøre. Og det er helt herlig. I tillegg er jeg så heldig at jeg får dele den mye tilværelsen min med folk som leser bloggen.

    Så, for å oppsummere. Jeg fordeler ansvaret mellom bloggerne og leserne. Hver enkelt av oss må også ta ansvar for hva vi velger å lese og hvordan vi er skrudd sammen som personer.

    Lik

    • Lammelåret
      1. oktober 2013

      Her leser jeg om meg selv, Casa Kaos!

      Selv om livet mitt er veldig annerledes enn det var og den perfeksjonistiske standarden er sablet ned, så kjenner jeg at det ligger i meg likevel. Jeg gir mye, også nå som kapasiteten er redusert så fylles den med mest mulig. Det er virkelig en prestasjon de gangene jeg ikke gjør noe, eller klarer å bruke hele dager på å bare lese.

      Når en sitter på erfaringer med lavt energinivå (uansett hva det skyldes), så lærer en mye av det. Noe av det sender jeg ut gjennom bloggen. Det gjør du også, bare på en annen måte.

      Det gode er at en lettere tar signaler om at nå er det nok, og dermed kan forebygge de dypeste dalene bedre enn tidligere.

      Lik

  2. Ellen
    30. september 2013

    Sånn helt ærlig skulle jeg ønske folk var litt mer ærlig på nett. Drite litt mer i hvor dan man «framstiller» seg, og heller ta sjansen på å skrive litt om sine nederlag. Litt mer tjukke damer som serverer kakeoppskrifter. Litt mer hybelkaniner på interiørblogger. Litt mer skrikerunger og mangel på sexlyst på mammablogger. Litt mer ærlig engasjement og mindre fine ord. Litt mer liv rett og slett. Fasader er som regel kalde. Hugg dem ned og få varmen! 🙂

    Og forresten skulle jeg ønske det var sånn ellers i livet også. Jeg liker så dårlig at folk tenker for mye på cv’er og karriere og oppussing. Noen ganger er livet dritt. Noen ganger er det toppers. Kan vi ikke bare si det da?

    Lik

    • Lammelåret
      1. oktober 2013

      Jeg tror at den ærligheten du etterlyser ofte kommer i konflikt med privatlivet.
      Du nevner fasader.. ligger det ikke en del nødvendig selvbeskyttelse i dette filteret?

      Jeg er ganske lite opptatt av fasader selv, mister lett interessen når jeg ikke får kontakt med personen innafor. Men på den annen side; er det ikke en slags fasadebygging jeg driver med sjøl også?

      Lik

      • Carina
        1. oktober 2013

        Jeg tror også at noe av problemet ligger i at ærligheten kommer i konflikt med privatlivet. For man utleverer jo ikke bare seg selv i bloggen, men gjerne også resten av familien. Jeg kan godt skrive utleverende om meg selv, men svært ofte ville jo det også innebære å utlevere resten av fanilien også. I hvert fall for min type blogg. Det synes jrg er en vanskelig balansegang. Spesielt da jeg var nybakt mamma, ville jeg gjerne skrive om det sol var vanskelig også, om det som var sårt og tungt og slitsomt (Og det gjorde jeg også.), slik at andre kanskje kunne kjenne seg igjen i det, og se at de ikke var alene. Det savnet jeg selv å høre og lese! Men samtidig ville jeg jo ikke utlevere hun lille for mye. Hva ville hun f. eks synes å lese om at jrg var misunnelig på de som kom på barselbesøk, fordi de ikke hadde baby? Balanse, altså.

        Og ja, jrg er ganske bevisst på hva andre blogger gjør med med meg, og hvilke jeg vil lese. De som kun viser lykke og positivitet, som aldri stiller spørsmål eller en slags underliggende sårbarhet..kan vekselsvis gjøre meg usikker, eller kjede meg.

        Lik

        • Lammelåret
          1. oktober 2013

          Jeg tenker en del på dette selv, for det er mange temaer jeg kunne tenke meg å ta opp, på en mer personlig måte enn jeg vanligvis skriver. Respekten for dem som omtales er stor og den hindrer meg i å ta opp tabubelagte temaer. Det er vanskelige vurderinger, synes jeg.

          Lik

          • Ellen
            1. oktober 2013

            Det er nettopp dette med privatlivet som dukker opp når jeg etterlyser mer ærlighet… Vet ikke helt hvordan man skal gjøre det. Det handler jo ofte om hvordan man vekter ordene sine. Og det er en krevende kunst. Men jeg syns folk går litt vel langt i å beskytte ungene sine av og til. Dersom man ikke kan poste et bilde av en unge som skriker i angst for hva dette lille individet skal si om noen år…??? Nei. Sånt er misforstått forsiktighet, tror jeg.

            Nå opplever jeg lite fasade i din blogg, Lammelåret. For det er jo en forskjell å ikke utlevere seg og det å bygge en fasade. Hvis man bare legger ut solskinnshistorier – da blir det fort en fasade. Dersom man bare legger ut bilder av et styla hjem. Nei – ja til støvdotter og rot og flekker. Det er sånn livet er!

            Lik

  3. Morten Besshø
    1. oktober 2013

    Enig i setningen at vi alle har et ansvar for hvordan vi fremstiller oss.
    Jeg kjenner ikke bloggerne du refererer til, men bruker denne setningen selv i min egen jobb når jeg snakker karriereveiledning og employer branding.

    Og du, det er å være «god nok» er godt nok!

    Hilsen Morten 🙂
    PS: Linker denne: http://mortenbessho.com/2013/08/22/hvil-deg-na-du-flinke-pike/

    Lik

    • Lammelåret
      1. oktober 2013

      Du skriver en del om å fremstille seg som kontra å være, det er interessant synes jeg. En kan aldri være noen annen enn seg selv, så jeg tror dette handler mer om at den en er, er forankret i ens selvbilde og personlige verdier. Hva tror du?

      Og det med å være god nok: Ja, alle mennesker er like verdifulle uavhengige av sosiokulturell status og livsstil/-syn, men hvorfor er ikke alle like verdifulle som arbeidstakere? Hvorfor er ikke alle stemmer i debatter like mye eksponert?

      Apropos lenken din: Man kan jo spørre seg om hvem en presterer for..

      Lik

  4. Barbarella
    1. oktober 2013

    Jeg har sikkert blogget litt glansbilder av og til. Ikke interiørmessig for det er jeg ikke i stand til. Men jeg setter ikke inn bilder av mine barn når de gråter eller meg selv når jeg ser forferdelig ut. Jeg utleverer ikke meg selv, mannen eller barna på en måte som kan bli brukt mot oss en gang. I begynnelsen ville jeg ikke en gang fortelle noen at jeg hadde en blogg, fordi jeg var litt sjenert.
    Nå har jeg, i tillegg til gode venner jeg hadde fra før, funnet et nytt miljø jeg liker. Der jeg kan få dyrke interesser som er litt smalere. Og bloggen bærer preg av at det er mindre interiør og mamma-prat, og mer bueskyting og laiv!
    Jeg har alltid lett etter det ekte. Helt fra ungdommen har det overfladiske irritert meg. Ikke når det gjelder overfladisk fjas og humor, det er topp! Men fasade og overfladisk vennskap synes jeg er pyton.
    Har jeg først en blogg, må jeg vise hvem jeg er på den. Regner med at de som ikke liker det, finner annen blogg…

    Lik

    • Lammelåret
      1. oktober 2013

      Bloggverdenen er svær og uoversiktlig, sånn sett er det rart at folk mener så mye om den. Jeg tenker jo at media har et stort ansvar for hva de formidler og at en stor del av det inntrykket folk har av bloggere gjenspeiles i medias fokus.

      For mye overflateprat, er slitsomt synes jeg, men mange elsker det! Bare se på en del av de som er aller mest lest: Det er mye glans og lite meninger!

      Jeg vet ikke, men det handler vel om å finne sin miks av blogger og innhold på sin egen.

      Lik

  5. Steinsdotter`s Saga
    1. oktober 2013

    «Hvordan velger du ut hvilke blogger du følger? Er du bevisst hva det gjør med deg å lese “vellykkede” menneskers lykke-oppdateringer? Tror du på dem?»

    Jeg velger selvfølgelig blogger utfra mine interesser. Og de skifter jo i blant. Men nå om dagen leser jeg mye om gravid/baby/foto og interiør. Av veldig gode grunner: prøver jo å lage ny baby, nettopp fått meg nytt kamera og vi er på flyttefot! hehe.

    Når det gjelder hva andres lykkeoppdateringer «gjør med meg»?
    Det gjør ingenting!. Jeg VET at ingens liv er en dans på roser. Og jeg har for lenge siden sluttet å ha dårlig samvittighet for det ene eller det andre.

    Jeg føler meg ikke som en elendig mamma fordi datteren på 12 lager sin egen matpakke hver morgen,, og det ikke er jeg som står der å skjærer ut hjertebrødskiver og har tusen forskjellige bær i små rom i matboksen hennes. (Jeg er heller stolt over at jeg har en så velgående jente som klarer ting selv). Jeg føler meg heller ikke dårlig, når jeg ser fantastiske bakeverk og søte cupcakes all over. Jeg kan virkelig ikke bake, MEN jeg lager verdens beste og ENKLESTE fromasjkake på 1-2-3.. Og den ser fantastisk ut med et beger bringebær oppå seg. Enkelt og godt! hehe

    Jeg synes man skal kunne kose seg med andre sine blogger, finne inspirasjon hvis man vil, men unngå å føle seg «mindreverdig»… Det er neppe derfor folk skiver blogg uansett, for å få andre til å føle seg dårlige???

    DET som derimot irriterer meg, er at mange av disse bloggene har blitt salgsblogger!!!! Brått har 10 bloggere jeg følger (eller fler) samme tilbud/give away/konkuranse gående. Disse dagene er det fryktelig kjedelig å gå gjennom blogglista mi. «Bare lik her, og kommenter der, og husk, du MÅ også like og kommentere og dele på facebook, så kanskje du vinner». Irriterende!

    På bloggen min er det oppturer og nedturer. Og overskrifter alla: «Store pupper og følelser utenpå huden». (store VONDE puppe pga IVF, for de som begynte lure nå). Jeg er personlig når jeg føler det trengs, men utleverer f.eks ikke krangler med herremannen (så langt, hvem vet litt lenger ut i sprayingen min *Fnis*), og hvis jeg skriver noe om min datter, får hun alltid et ord med i laget. Så gammel er hun.

    /phu. Tror jeg aldri har kommentert noe så langt før!

    Klem.

    Lik

    • Lammelåret
      2. oktober 2013

      Jeg synes jo at bloggere får et ansvar de/vi skal slippe å få, for når alt kommer til alt har vi liten makt til å styre andres følelser. Om det ikke ligger en kime til dårlig samvittighet der fra før, kan vi heller ikke fremkalle den. Vi kan heller ikke ta ansvar for leserens følelseliv på andre måter, men leseren selv kan velge ut dem som gir noe bra tilbake. En må rett og slett ta kontroll over egen tid. Mitt inntrykk er at en del legger slikt ansvar på bloggeren, og det blir feil og ansvarsfraskrivende.

      Det blir spennende å følge deg i prøveperioden, ser for meg noen morsomme innlegg.

      Lik

      • Steinsdotter`s Saga
        3. oktober 2013

        Jeg tror også dette med ansvar burde sees an, men det kommer litt an på HVA slags blogger du er.

        Fremstiller man seg som en fagperson eller utdannet den ene eller andre veien, og tar opp temaer innenfor disse grensene, ligger det et ansvar i det man formidler. (tror du har tatt opp dette temaet før hvis jeg ikke tar feil?)

        Men har man en mer personlig eller inspirerende blogg må folk ta ansvar for sine egne følelser når de titter innom…. Altså, folk må gjerne være uenig med meg i fargen jeg maler stueveggen i, men hvis noen blir deprimert fordi jeg «vil ha soveromsveggen min svart», da er det deres problem, ikke mitt 😉

        Det kan nok hende det sniker seg inn et og annet «filterløst» innlegg i nærmeste fremtid ja, men slik er livet og denne prosessen 😉 Forhåpentligvis kan jeg se tilbake og le av det, senere!

        Lik

  6. Hverdagsliv det gode liv
    2. oktober 2013

    Igjen har du opp et spennende, men krevende tema. Noen mennesker bobler over av energi og klarer det meste, enten de er i full jobb og har masse unger eller de er alene. Noen har rett og slett ikke denne energien og den minste lille ekstra ting i hverdagen krever massevis av krefter og tid. Noen av oss er kreative på ulike måter, andre igjen er det ikke, noen liker friluftsliv, noen liker det ikke. Vi er så uendelig forskjellige og hvem skal bestemme hva som er perfekt? Ikke jeg i allefall. Jeg startet bloggen min for å forsøke å inspirere meg selv og andre med fine bilder, interiørtips og reisetips. Jeg er veldig glad i å lage ting, enkle ting, men noen ganger litt mer krevende ting. Samtidig er jeg veldig glad i en god diskusjon og leser massevis av bøker… når jeg har tid… Jeg leser interiørblogger fordi det gir meg inspirasjon, jeg velger likevel ut de bloggene som viser interiør etter min smak. Jeg liker å style og ta bilder, jeg liker rett og slett vakre ting. Jeg gidder ikke gå inn til en interiørblogger for å se på rotet eller lese om rotet hennes. Det har jeg da nok av selv…. Jeg ser det faktisk hver dag hjemme hos meg selv og trenger ikke se det på bilder i tillegg. De vakre interiørbildene gir meg faktisk inspirasjon til å ta i et tak her hjemme, rydde litt og pynte litt. Min egen blogg gir meg også inspirasjon til dette. På sett og vis gjør bloggen min det enklere å prioritere stykkevis og delt rydding i huset slik at jeg ikke brenner meg ut på at hele huset til en hver tid skal se ut som et magasin hjem. Så må vi lære å kjenne oss selv. Hvem er det vi gjør dette for… oss selv eller andre. Hvem er det vi ønsker å være perfekte for hvis det er det vi higer etter. Hvilken forskjell gjør det om vi en dag gjorde noe annet enn det vi anså som perfekt? Dette er nok veldig krevende og det avgjørende er nok hvor trygg vi er på oss selv som menneske. Selv er jeg mamma til fire og ett av mine største ønsker for dem er at de skal være trygge på seg selv, velge sine retninger selv og ikke la seg diktere av andre. Som jeg sier til min datter på 12, dersom du har lyst til å gjøre som venninnene dine, ja da gjør du det, fordi da er det det du vil. Hvis jeg har lyst på den vasen toppbloggeren blogger om, ja da har jeg lyst på den og kan kjøpe den eller ønske meg den og spare til den. Liker jeg den ikke, ja da er jeg ferdig med den saken :o) Andres lodotter gidder jeg ikke bruke tiden min på :o) Håper du får en fin dag! Takk for mange spennende innlegg!

    Lik

    • Lammelåret
      2. oktober 2013

      Her synes jeg du sier mye bra! Jeg håper folk tar seg tid til å lese og tenke på det du skriver!

      Lik

  7. molar85.blogspot.no
    2. oktober 2013

    Flott og nødvendig innlegg!

    Jeg leser blogger som gir meg noe. Jeg leser blogger hvor menneskene bak bloggen gir av seg selv med ærlighet og oppriktighet. Jeg synes det er mange flotte mammablogger selv om de snakker om cupcakes og barneklær MEN det må også være noe mer. Glansbilde-blogger synes jeg er kjedelige i lengden.
    Gir føler meg ikke som en dårligere mor på noen som helst måte fordi jeg vet at livet er ikke alltid perfekt uansett hvordan de fremstiller seg i en blogg.

    Jeg føler mange ganger at barna i enkelte blogger nærmest blir reklame. De «stilles ut» i det ene moteplagget etter det andre. Jeg synes det er helt greit med et sponset innlegg i ny og ne men synes det blir litt vel mye av det gode..

    Jeg leser også en del interiør blogger. Her henter jeg inspirasjon til mitt eget hjem og finner morsomme DIYer som jeg har de beste intensjoner om å gjøre, men som stort sett aldri blir gjort.

    Litt morsomt at du skrev dette innlegget. Jeg skrev et innlegg «Hundre prosent mamma likevel» for lenge siden som handler om akkurat dette temaet. Turte aldri legget det ut i tilfelle folk skulle finne det litt vel provoserende.. Hm.. Jeg er vel litt redd for hva folk synes jeg og, men kanskje jeg skal ta mot til meg en dag..

    Takk for fint innlegg

    Lik

    • Ellen
      2. oktober 2013

      Interessant det du skriver om barna i enkelte blogger nærmest blir reklame. Merkelig nok er visst det mer ok enn et ærlig skrikebilde innimellom. Men hva slags signaler har man da gitt verden ang hva unger er???

      Lik

    • Lammelåret
      2. oktober 2013

      molar85.blogspot.no

      Jeg vil gjerne lese innlegget ditt, så jeg håper at du gjør meg oppmerksom på det dersom du legger det ut!

      Jeg lurer på om noe av kritikken (som blant annet VG gir i #bakfasaden), handler om en slags lengsel etter «det ekte», der en kan kjenne seg igjen. Når en treffer seg selv i andre, føler en seg akseptert og likt og det er vel det alt handler om? Selv om bloggere ikke har et direkte ansvar, så har vi iallfall påvirkningskraft (ulikt hvor mye ettersom det er stor forskjell på hvor mye lest vi er).

      Lik

  8. Tilbaketråkk: Hvor går grensen mellom å verne sine nærme og å opplyse og bekjempe fordommer? | Lammelårtanker

  9. ToPlussTre
    7. oktober 2013

    Jeg synes hele denne «bak fasaden»-greia som har pågått den siste tiden er nesten like slitsom og krampaktig som de hyperstylede bloggene og facebook-fremstillingene, for å være helt ærlig!

    Jeg er av dem som leser enkelte interiørblogger og storkoser meg med dem, rett og slett fordi jeg liker å se fine bilder og få inspirasjon. De får meg ikke til å legge meg flatt ut og grine over alt rotet og sølet og skittentøyet jeg har i min egen hverdag med tre små, og de lurer meg heller ikke til å tro at virkeligheten bak fasaden er så perfekt som det jeg ser.

    På samme måte føler jeg (faktisk!) ikke noe stort behov for å brette ut mitt eget rot og søl i tide og utide bare for å illustrere et poeng; jeg tar liksom for gitt at folk skjønner at det innimellom ser ut som et bombet h…hus her med tre små under tre år, selv om jeg legger ut bilder av en fin kake eller en hyggelig stue… 😉

    Men personlig foretrekker jeg vel i det store og hele blogger med litt refleksjon og mening innimellom annet, og synes det kan bli vel mye av det gode både når det gjelder rene glansbilder på den ene siden og bare kaos, rot og søl på den andre (jeg kjøper liksom ikke helt noen av historiene, om du skjønner…)!

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: