Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Lett på rumpa, mor!

Å gå gravid kan være en tung affære, både for ham og henne. Altså, det er er en del menn som legger på seg såkalte sympatikilo med dama si. Den store forskjellen er at hun mister en haug av dem når ungene glir ut, mens han.. hehe.. sliter litt mer!

Svangerskapet er en nimåneder lang unnskyldning for å kose seg litt ekstra, for stor skal hun uansett bli. Hvorfor ikke lange innpå med kremboller og kokosboller med iver og lyst?

Amming fjerner kiloene effektivt, så det er ikke noe stress. Det er i det minste håpet.. at kiloene smelter vekk uten innsats.

Da jeg fikk førstemann var jeg av det trege slaget (noe som ikke har endret seg), og følte meg litt beskjemmet over å ikke ha kommet igang med treningen da babyen var fire uker. Da jeg stilte opp på barseltrimmen forsto jeg at mitt barn var den yngste, jeg var visst ikke så treg likevel. Treningen ble ledet av en fysioterapeut og etterpå var det sosial stund. Egentlig var det vel mest det sosiale jeg kom for, selv om det også var skummelt.

Selv om det var skummelt, var det noe jeg måtte gjøre, så jeg trosset det skumle og stilte opp. Hjemme var alt kjedelig og repeterende, det var godt å komme seg ut for en stund.

Å trene er aldri galt (jada, unntak fins, men sånn i hovedsak), å gå turer er mye bedre enn å trene målrettet. Selv oppdaget jeg at min gode form bare var god dersom jeg ikke sammenlignet meg med andre (kremt). Det er ikke måte på hvor god formen er når man går tur helt alene! Tjohei så kjapt man går da! Ikke er det noe i veien med kondisen heller, ren glede!

Barseltrim og barselgjeng er supert dersom man har det litt kjipt, som jeg hadde det. Å være nybakt mor uten nettverk er ikke stas. Av dem jeg kjente ble det forventet at jeg skulle ha det travelt, men jeg lengtet bare etter noen å være sammen med. Hva gjør man da?

Jo, da slenger man seg med på alt som starter med «baby» eller «barsel» og så oppdager man andre i samme situasjon. Dersom man er skikkelig heldig, finner man andre som trenger det samme. Det gjorde jeg.

Noen overdriver treningen i graviditeten og i barseltiden, ser knapt nok ungene og er så opptatt av å «få kroppen sin tilbake» at det tar all tid – det er ikke rom for andre tanker. Jeg tenker noen ganger at det er for lite aksept for at livet endrer seg når en får barn. Livet er ikke lenger så smalt som det var, men det er fortsatt et liv man har styringa på.

Det er ikke noe galt i å trene, men jeg hvis den tar mye tid og fokus, tror jeg det er lurt å spørre seg selv hvorfor treningen er viktig. Er det fordi det er kjempevanskelig å akseptere endringene, den nye kroppen? Er det fordi det er dritkjedelig å bare surre hjemme med babyen (ja, det er kjedelig for enkelte av oss, det betyr ikke at vi ikke elsker krabaten og kunne spist en levende tiger om det var nødvendig!), er det fordi det kjennes godt, er det for å være flink?

Altså, poenget er at det er lov å kjede seg hjemme, men det er også lov å gi litt blaffen hvis alle kravene og forventningene gjør at en føler seg som en slabbedask eller som en litt mislykka mamma. Det er lov å sløve rundt i lykkerus. Men: Bekkenbunnen – den må vi ta vare på! Husk å knipe! Eller ha sex, eller gå tur.. mange tiltak hjelper!

**

Trente du i svangerskapet, i barseltiden? Dro du med deg mannen eller trente du i skjul? Tror du fokus på trening i barseltiden kan være enda en greie vi skal være flinke på?

Menn: Drømmer du om den faste kroppen kjæresten din en gang hadde? Eller elsker du «mammakroppen» hennes? (du kan svare anonymt!)

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

11 comments on “Lett på rumpa, mor!

  1. lillelabyrint
    28. oktober 2013

    Dette er litt gøy, fordi jeg elsker å trene. Sånn virkelig elsker. For meg handler ikke trening om kropp, men om helse. Ja, jeg trente i min permisjon. Jeg underviste også egne timer allerede etter to mnd. Med begge to. Det går an å trene mye, uten at det er noe press i det. Trening var (jeg må jo nesten skrive var, for dessverre har jo ting endret seg) mitt fristed. Der jeg hentet mitt overskudd og fikk blåst ut frustrasjoner. Sunn kropp viktigere enn slank kropp! Også mener jeg ikke det er feil med de som ikke trener. Man velger helt selv:)

    Lik

    • Lammelåret
      28. oktober 2013

      Høres ut som om treningen var naturlig for deg og ikke noe du gjorde fordi du trodde du måtte, eller for å se ut på en bestemt måte. Det høres bare sunt ut!

      Trening har gode effekter på psykisk form, alt fra hvordan man har det til depresjon og angst. Det har mange bra effekter. Tror det er lett å glemme bort og bare fokusere på hvordan kroppen blir seende ut eller tall som måler innsatsen.

      Lik

  2. Nina Elisabeth
    28. oktober 2013

    Trening? Hæ?
    Huff, jeg kan ikke akkurat skryte på meg det. Jeg burde i det minste gå og levere kidden i barnehagen, men nei.
    Burde jeg ha dårlig samvittighet? Sikkert. Men jeg har det ikke.

    Dessuten er det ganske god trim å løpe etter en snart 2-åring, med en baby på armen. Så det så 😉

    Lik

    • Lammelåret
      29. oktober 2013

      Vet ikke helt, jeg.. dårlig samvittighet som bare er det, er ganske meningsløs, ikke sant? Enig med deg i at det er mye dagligtrim i å løpe etter en liten og en enda mindre.

      Lik

  3. ToPlussTre
    28. oktober 2013

    Jeg vil ikke kalle det trening i barseltiden kanskje; de første fire til seks ukene var for det meste forbeholdt hjemmekos, rolige trilleturer som sakte men sikkert tok seg opp i intensitet og varighet. Og bekkebunnsøvelser, da… Men jeg er glad i å trene, har alltid gjort det, og kom meg relativt fort inn i lengre turer/joggemodus og i en rutine med å gjøre noen styrkeøvelser på gulvet hjemme selv om jeg var i permisjon. Først og fremst fordi det hjelper utrolig godt på humør og overskudd og gir en generell følelse av velvære! Men treningssenter, det har jeg holdt meg unna siden førstemann ble født. Ikke tid og energi til det. Her er det om å gjøre å legge inn noen korte økter her og der, og ellers løpe etter ungene da 😉

    Lik

    • Lammelåret
      29. oktober 2013

      En skal ikke kimse av hjemmetrening, altså! Det fungerer perfekt det, synes jeg iallfall.
      Kroppen er skapt for bevegelse og det skal ikke så mye til før det påvirker velværet, trenger ikke pesetrene for det.

      Synes det er sprekt gjort å få trent når du har mange små barn!

      Lik

  4. Casa Kaos
    29. oktober 2013

    Joda, jeg trente gjennom begge svangerskapene. Det vil si – i første svangerskap trente jeg nesten som vanlig, på helsestudio, helt til Lillemann poppet ut. Min siste treningsøkt var tre dager før fødselen.
    Og han var ikke mange ukene før jeg begynte på babyyoga, babypilates osv.

    I mitt andre svangerskap, gikk jeg på sånn vanngym for gravide de første månedene. Så inntok jeg sofaen og fant frem sjokoladen den siste halvdelen av svangerskapet. Lillesøster har aldri fått være med noe trening som begynner med baby.

    Sofaen er fortsatt veldig god, to og et halvt år etter Lillesøsters ankomst. Men jeg trener når jeg har tid og lyst. Det blir sånn ca en til to ganger i uken. Det er jeg veldig fornøyd med.

    Takk for at du delte innlegget mitt om kjedelige babyer. Ja, det er kjedelig med baby. Selv om man deltar på sosiale babyting.

    Lik

    • Lammelåret
      29. oktober 2013

      Jeg har bare trent uten publikum og uten målinger. Er fornøyd når jeg kan være i aktivitet og savner de lange trilleturene. Det var virkelig en fordel å ha trillebarn, så lett å ta med seg. Når ungene absolutt skal gå selv, bare fordi de kan og er blitt for store for vogna (!),blir det værre å få beveget seg i ønskelig tempo.

      Lik

  5. Mormor
    29. oktober 2013

    Treningen kom av seg selv 🙂
    Og ikke stresset jeg med det heller. Men som den evige fotgjenger jeg er, ble det utrolig mye gåing. Det hjalp.
    Klem 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      29. oktober 2013

      Det viktigste er at man kommer seg ut og ikke gror helt fast i sofaen med fjernkontrollen i hendene mellom bleieskiftene!

      Lik

  6. Tilbaketråkk: Stolte menn og mislykkede kvinner | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 28. oktober 2013 av i Samfunn og meninger med stikkord , , , , , , , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: