Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Lei husmor!

Er du lei alle husmorpliktene og frustrert over at de aldri tar slutt? Drømmer du om bedre tid til deg selv, til Facebook, til å lese virkelige bøker?

Firmaet Husmorvikarene i Rogaland tar tilbake en yrkesgruppe som ble borte da færre og færre ble husmødre på heltid. Du kan rett og slett kjøpe deg fri!

Tenke seg til at på 60-tallet – i en tid der mange i dag drømmer seg tilbake til og ser på som idealet (der kvinner kunne være kvinner og ikke etterligne Mannen…), ja, på den tiden hadde så mange som 50 000 familier hjelp i hjemmet!

Hvis du trenger slik hjelp i dag må du kontakte kommunen og få innvilget hjemmesykepleie eller hjemmehjelp, men selv hjemmehjelpen kan du ikke hyre inn for noen timer som du vil; alle oppgavene er forhåndsdefinert. Du kan søke om personlig assistent, men det er ikke det samme som personlig slave, og ikke noe som bevilges over en lav sko. Noen sverger til au-pair, men det er vel ikke for de fleste av oss – ikke ulikt de kommunale ordningene jeg nevner.

Jeg reagerer på stoltheten mange viser over å klare alt selv.

Det er ikke noe galt i det, sånn i utgangspunktet, men jeg skulle ønske at det var mer tillatt, litt mindre nedverdigende å ikke mestre alt selv. Jeg aner en holdning om at alt skal gjøres personlig, og dersom man hyrer inn vaskehjelp, så utnytter man andre eller eksporterer oppgaver man er for god til å gjøre selv.

Hva er egentlig galt med å få hjelp?

Knekker det husmorstoltheten?

Sender det signaler om at man er så rik at man lar andre gjøre drittjobben (fysøren for en nedlatende holdning!)?

Damene bak Husmorvikarene forteller at en husmorvikar kan for eksempel lage middag eller hjelpe ungene med leksene. Hvis ungen din er syk, kan vikaren passe på barnet ditt slik at du kan dra på jobb, enten fordi du ikke holder ut en ekstra dag hjemme, eller fordi du bare i et viktig møte.

En husmorvikar gjør rett og slett livet lettere!

Er det ikke flott?

Min kritiske røst stiller spørsmål ved deler av ordningen, for dersom noe skal delegeres vekk: er det ikke veldig feil prioritering å dra på jobb når barnet er sykt eller å la vikaren overta leksehjelpen? Syke barn er gjerne sårbare og følsomme for voksnes tilstedeværelse, eller mangel på sådanne. Det er ikke den delen av tilknytningen som skal gis andre. De næreste tingene må en gjøre selv, tenker jeg.

IMAG1818

Husarbeid er ganske kjedelig, tidkrevende og energitappende. Å bruke tid på slike ting tar bort tiden fra det som betyr mer i en familie: Som tid med hverandre. Eller personlig: Tid til å dyrke egoismen. Eller i parforholdet: Tid til å se hverandre inn i øya og virkelig kjenne hva en føler for hverandre (ok, jeg ser at det kan være skummelt!).

Jeg ønsker meg husmorvikarene tilbake, men ikke bare for de rikeste eller sykeste av oss.

Jeg ønsker meg en holdningsendring, som gjør det lettere å være seg selv – også når man ikke fungerer helt slik man tror alle andre gjør. Jeg ønsker meg rett og slett litt større romslighet og åpenhet for annerledeshet, slik at færre føler seg annerledes og flere inkluderes i normalitetsbegrepet!

**

Føler du deg normal? Tror du husmorvikar eller en hushjelp kunne gjort hverdagen lettere for deg?
**

Lenker: Fakta om husmorvikar – Store Norske Leksikon, Rogalands Avis – Leier ut husmødre

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

24 comments on “Lei husmor!

  1. Kirsti
    5. november 2013

    Husker husmorvikarene fra barndommen, tante hadde hjelp da hun fikk nr fire, og noen fikk hjelp da de hadde brekt armen. Jeg har i perioder vært liggende med dårlig rygg, og har vel tankt at «Tenk om noen kunne trylla bort kleshaugene på vaskerommet, eller bunkene med aviser som skulle vært rydda, eller laga middagen ferdig, eller vaska ned badet!! » Men oftest har det for min del handla om å skru ned krava til hva som MÅ gjøres, og vi har klart oss. Men er man syk/sliten er det fint å få hjelp…

    Liker

    • Lammelåret
      5. november 2013

      De aller fleste kan senke forventningene til huslig standard uten at det innebærer at helsetilsynet ville stengt «virksomheten» om de hadde kommet på uanmeldt besøk. Tror nok mange forventer vel mye av seg selv. Det er jo også noe med å involvere andre og ikke skulle gjøre alt mulig selv. Tror nok en del kvinner har overdreven stor kontroll på dette og dermed sliter seg ut.

      Liker

  2. Vi hadde vaskehjelp for noen år siden. Ai ai ai, så deilig det var! Syns det var helt topp å kjøpe meg fri for akkurat den oppgaven. Så ble det mer tid til andre ting. Som kos! Det å komme hjem til ferdigvaska hus annenhver fredag var bare så deilig! Og det er klart, så ble man tvunget til selv å rydde annenhver torsdag. Kjekt! Nå som vi ikke har vaskehjelp er det jo aldri ryddig og rent i hele huset SAMTIDIG lenger. Nei, vil gjerne ha hjelp i huset igjen. Men tar meg ikke råd akkurat nå. Husmorvikarene høres ut som et glitrende tilbud. Men som deg hadde jeg ikke overlatt syke unger til dem. Eller leksehjelpen.

    Liker

    • Lammelåret
      5. november 2013

      Vil du røpe hvor mye du betalte for vaskejobben?

      Husmorvikarer gjør mer enn bare vasking, da, og det høres befriende deilig ut – iallfall de oppgavene som ikke er direkte knyttet til barna.

      Liker

  3. ToPlussTre
    5. november 2013

    Synes det å skaffe seg hjelp hjemme er helt greit og en privatsak. Vi hadde vaskehjelp de første tre mnd med tvillinger og en på halvannet, og det var fantastisk! Etter det har vi prioritert bort kostnaden. Men så har jeg vært hjemme i perm, da. Med to i fulltidsjobb har jeg full forståelse for at noen velger å bruke deler av inntekten på hjelp i hjemmet. Personlig heller jeg kanskje mer mot å jobbe deltid for å ha tid til huslige sysler og oppfølgning av ungene, men det er jo igjen en vurdering man må gjøre av hva som passer en selv og familien 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      5. november 2013

      .. men vil du jobbe deltid for å gjøre husarbeid eller for å være mer sammen med ungene?

      Liker

      • ToPlussTre
        6. november 2013

        Ser poenget… definitivt være sammen med ungene! Men husarbeid trenger kanskje ikke gå på bekostning av tid med ungene? De kan jo delta litt selv etter hvert, og for meg er alle de daglige rutinene også en del av familielivet i praksis. Det kan godt hende jeg får meg vaskehjelp igjen en dag, men så lenge jeg har tid og overskudd synes jeg ikke det er så stort offer å gjøre det selv 🙂

        Liker

  4. mette
    5. november 2013

    Jeg husker og husmorvikarer fra jeg var liten. Det var veldig nyttig da min mor ofte var for syk til å gjøre noe i hjemmet. Jeg ønsket meg veldig husmorvikar da jeg var alvorlig syk for få år siden, men det var ikke hjelp å få. Ikke lett å være kreftsyk med to små barn og lite nettverk. Husmorvikarene er hjertelig velkommen tilbake! Jeg hadde vaskehjelp hver fredag når jeg jobbet 100 %, og det var himmelriket. Så deilig å komme hjem til nyvasket hus, kunne ha tid til familien og bare slappe av. Ja, takk til vaskehjelp og alt som måtte lette alle plikter, gjøremål og drittrengjøringen. Eller skaff til veie en sinnarengjører, så mor får ræva i gir…… God kveld da du 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      5. november 2013

      Det er helt sprøtt at det ikke er enkelt å få hjelp i huset når en er for syk til å holde orden selv. Slik avlastning burde være mye mer tilgjengelig. Og det burde blitt tilbudt, slik at en slipper å bruke masse tid og energi på å finne tilbudet der det fins.

      Liker

      • mette
        6. november 2013

        Vi ble tilbudt hjelp i form av hjemmehjelp, hvor vi måtte betale 179 kr timen i egenandel…. Like greit å fikse det selv på andre måter, noe vi gjorde for å «overleve» Vet om flere alvorlig syke foreldre, spes mammaer, som har slitt vettet av seg for å takle sykdom, unger og hjem. Så, jeg er for husmorvikarer, noe hver kommune burde stilt med når en forelder er alvorlig syk. Sosionomen på RH ringte flere ganger til vår
        hjemkommune å forklarte situasjonen, men ingen hjelp var å få. Ja, det er litt sprøtt…

        Liker

  5. frumeyer
    5. november 2013

    Nesten så jeg ikke tørr å skrive det (eller si det til venenr og familie) skrapemedfoten senedigulvet… Vi har vaskehjelp. Og gudhjelpemeg – jeg elsker det!

    Synes egentlig det er litt teit at jeg føler at jeg må forsvare hvorfor vi har det. Hvorfor er det flaut?

    Men overlate Frk.M til noen andre når hun er syk, det hadde jeg aldri klart.

    Liker

    • Lammelåret
      5. november 2013

      Ja, hvorfor er det skamfullt, tro?

      Hvor har du funnet vaskehjelpen?

      Liker

      • frumeyer
        6. november 2013

        Gjennom familie faktisk, ene delen av familien hvor det er helt normalt 🙂 Hadde aldri turt å bare ta noen fra oppslagstavla på Kiwi, greit med gode referanser.

        Jeg tror det er skamfullt fordi det er noe en skal ‘mestre’ og gjøre når en er voksen? En del av perfektpakka, holde hus og hjem istand. Det er en av de tingene de ikke er helt akseptabelt å betale seg ut av? Men merker det er en endring, flere og flere som har. Og de på min alder jeg har sagt det til, svarer stort sett med at; den dagen jeg får barn har jeg å lyst på det.

        Kanskje sitter skammen i mitt eget hode?

        Liker

  6. Janne
    5. november 2013

    Mitt svar er JA!!! Takk.

    Men du, mens jeg har deg her: De linjene du har (overskrifter osv) som er med de fete typene med en slags skygge på? De er utrolig plagsomme! Jeg føler at øynene mine er helt tåkete når jeg leser de fete typene heeheh, det er jo ikke helt uvanlig for meg, men tenkte at det har noe med skriften du har valgt å gjøre. Sånn siden du har spurt tidligere om hva vi syns om designet 😉

    Liker

    • Lammelåret
      5. november 2013

      Har lagt merke til at den doble skriften sklir ut, men vet ikke hva det kommer av eller hvordan jeg kan fikse det. Skal høre med en it-fyr. Godt at du gir tilbakemelding.

      Liker

  7. Ellen
    6. november 2013

    Først: Å skaffe seg hjelp dersom man virkelig trenger det? Flott!

    Men. Vaskehjelp er ingen privatsak. Hvordan kan noen påstå det? Det er en del av kapitalistiske forbrukersamfunn der stadig større del av livet blir gjort til en vare. Det er akkurat som barnehager. Ikke skapt for barn, men for at vi skal kunne jobbe mer, forbruke mer, skape økonomisk vekst. Dette er politikk!

    Og jeg synes vi skal stå i mot.Jeg synes vi skal vaske vår egen møkk. Ikke overlate det til litauiske mødre som må flytte fra ungene sine for å tjene penger for at vi skal kunne gjøre karriere. Hele det politiske systemet er blodig urettferdig, og urettferdigheten er en grunnleggende del av det. Det å vaske sin egen møkk er en måte å protestere på. Bruk den!

    Og slutt å kjøre ungene på alskens aktiviteter om ettermiddager og kvelder. Lær dem å vaske huset i steden. Det går an å være sammen selv om man vasker huset. Dropp kvalitetstid. Gjør noe kjedelig og livsnødvendig sammen i steden.

    Liker

    • Lammelåret
      6. november 2013

      Vet ikke helt, jeg. Hvis du sammenligner med 60-tallet så er det altså 50 000 familier som IKKE får hjelp i dag. Det er ikke riktig å sammenligne direkte, så dette er selvsagt en forenkling, men likevel.. Var samfunnet mer kommersielt den gangen?

      Hva er egentlig galt med å sysselsette folk? Jeg tviler sterkt på at mødre fra andre land hadde dratt til Norge for å fikse våre barn og hjem dersom de fikk arbeid i sitt eget land. Det er jo ikke sånn at de drar hit for å være snille slik at nordmenn kan realisere seg selv?

      Jeg synes det er flott at noen ønsker å jobbe som husmorvikarer. Damene som driver firmaet jeg skriver om er riktignok godt utdannet, men generelt så er ikke dette en bransje som krever mangeåring høyere utdannelse. Å skape et arbeidsmarked for personer uten høyere utdannelse, eller som av andre grunner ønsker slike jobber, ja det synes jeg er supert!

      Jeg tror også vi må skille mellom husmorvikarer og vaskehjelper, da det første innebærer mye mer.

      Liker

      • Ellen
        6. november 2013

        Jo, men på femtitallet gikk ingen unger i barnehage! Da måtte man få hjelp. Og forøvrig regnet man vel ikke menn som kompetente husvaskere eller barnepassere på den tida heller.

        Utenlandske kvinner kommer selvfølgelig ikke hit for å være snille. Men om de gjorde det – hadde det vært noe problem? Er det et problem at vi får hjelp av noen som vil være snille og hjelpe oss?

        Men vi er heller ikke snille når vi sysselsetter utenlandske kvinner med arbeid vi ikke vil prioritere selv. Det er klart, dersom man MÅ ha hjelp, stiller det seg anderledes. Men de fleste kjøper tjenester fordi de heller vil curle ungene sine eller gjøre karriere.

        En dame jeg snakket med, sa at hun kunne jo ikke gå ned i 80% stilling for å vaske huset, for da ville hun bli en veldig dyr vaskehjelp selv. Og hun hadde 2 tenåringsgutter i huset. Da mener jeg det er noe viktig man ikke har forstått.

        Liker

  8. Ann Judith
    6. november 2013

    Kontrastfarger kan ofte gjøre det verre lesbart… Som å lese gult på blått og rødt på grønt. Litt rart at det skal skje med svart på hvitt, men du kan forsøke å gjøre om svartfargen til en mørk gråtone. Det hender det blir bedre på skjerm;)
    Ellers: jatakk til husmorvikarer! Jeg trenger det ikke nå, men da jeg kom hjem fra føden med tvillingene – til to storesøstre på tre og fem (uten barnehagetilbud, fordi jeg hadde valgt å være hjemme), søkte jeg om hjelp via kommunen. Men nei. Det fikk jeg ikke. Jeg kjøpte derfor privat vaskehjelp hver torsdag (forslag fra hjemmetjenesten!!!). Vår kjære Inger vaskehjelp kom og vaska huset (og alt på en gang!) mens ungene og jeg var ute. så dro vi hjem og tok en kaffekopp sammen mens hun kosa med ungene. Vi satte virkelig pris på hverandre og jeg hadde null dårlig samvittighet de fire årene. Fordi det var nødvendig:)

    Liker

  9. Carina
    6. november 2013

    Jeg deler så absolutt ditt ønske om større åpenhet og aksept for å ikke klare alt selv. Men, jeg stusser litt på dette med flauhet rundt det å ha vaskehjelp. Så og si alle jeg (vi) kjenner har vaskehjelp. Det er heller vi som ikke har det, som skiller oss ut i vår omgangskrets. Det er selvsagt kun min egenproduserte empiri.. Men er det så skamfullt altså?

    Liker

  10. karinleser
    6. november 2013

    Fantastisk tilbud, men ungene mine vil jeg være hjemme med selv-) Når det er sagt hadde vi vaskehjelp inntill nylig da vi bodde i Oslo. Der var det vanlig og ikke særlig skamfullt hadde jeg inntrykk av. Nå er jeg i mammaperm, men den dagen begge to begynner å jobbe ser jeg for meg at vi gjerne vil ha vaskehjelp igjen. Naturligvis kan jeg vaske møkka mi sjøl, men jeg foretrekker å bygge lego på gulvet sammen med ungene stedet. Uansett hva slags hjelp man kjøper så tenker jeg at det viktigste er at det er hvitt og at man betaler ei anstendig lønn, slik at de som tilbyr disse tjenestene får ta del i velferdssamfunnet med tanke på forsikringer og pensjoner.

    Forøvrig anbefaler jeg boka Er jeg fri nå? av Linn Stalsberg som kom ut nå i år og som handler om nettopp omsorgsarbeid kontra betalt arbeid, interessante tanker (ikke alltid enig) og som gir en forståelse hvorfor samfunnet vårt har blitt slik det har blitt (begge to i arbeid, behov for to lønninger etc).

    Liker

  11. Camulen
    7. november 2013

    Jeg måtte svelge en stooor kamel da jeg selv gikk til innleie av vaskehjelp for tre år siden. Syntes det var forferdelig flaut å ikke klare den biten selv. Så flaut at jeg ikke turde snakke om det til nære venner en gang! Nå er jeg utrolig takknemlig og glad for at vi har det. Det kjennes som en stor lettelse og velsignelse å vite at noen andre gjør den biten av husarbeidet annenhver uke.
    For oss har det imidlertid vært viktig at barna våre lærer seg litt husvask, så det blir ikke vasket på deres rom. Det må de gjøre selv. I tillegg støvsuger de hver sine områder de ukene vi ikke har vaskehjelp.
    Det har også vært viktig for oss å gjøre dette hvitt, så vi leier vaskehjelp fra Hvitvaskeriet i Oslo. Der betaler vi noe sånt som 5-600 kr per gang.Det er det så absolutt verdt å prioritere!!

    Jeg husker forøvrig godt at vi fikk husmorvikar hjemme da mamma ble operert rett før jul da jeg var 12 år. Hun tok en skikkelig julerengjøring og fikk huset på stell. Det har jeg tenkt på mange ganger senere da jeg selv ble voksen. For en utrolig bra tjeneste det må ha vært!

    Liker

  12. Tilbaketråkk: Lei husmor! : Hjem og familie

  13. Tilbaketråkk: La ungen min spy! | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 5. november 2013 av i Samfunn og meninger med stikkord , , , , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: