Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Homoangst

Rosa?! Jeg kan ikke kle han i rosa! Gutter skal ha blått, brunt og grønt!

Lilla vinterdress?! Aldri noensinne, han er jo gutt! Tenk om han blir mobbet?

– dette er utsagn hentet fra virkeligheten. Og de er milde, snille og forståelige, ikke sant?

I et snevert syn er de det, men holdningene og skrekken for å ikke passe inn er en del av noe større. Jeg har forståelse for at man ikke vil utsette ungene sine for mobbing og jeg har forståelse for at man vil slippe å kjøpe ny vinterdress etter tre uker fordi ungen ombestemte seg og heller ville ha tradisjonell guttefarge på dressen.

Men: Hvis vi tvinger barna inn i en tankegang om at ikke alle er like og at noen er mer verdifulle fordi de ser ut på en bestemt måte, fordi de spiser den riktige maten eller fordi de blir forelsket i det riktige kjønnet, ja da er vi selv med på å gjøre det vanskelig å være seg selv for veldig mange. Den en er, er sterkt knyttet til ens kjønnsidentiet, for noen sterkere enn andre. I forlengelsen av dette kommer hvem man forelsker seg i.

Din legning – mitt problem

Jeg synes det er helt villt at det fremdeles er et problem for noen at andre forelsker seg i personer av samme kjønn. Seksualitet er en privatsak, sånn i utgangspunktet – så lenge den ikke kommer i konflikt med loven.

Homo? Flytt deg!

Det er ikke til å komme forbi at det trengs en del folkeopplysning når det i en undersøkelse kommer frem at 16 % ville flyttet seg unna en homofil, om han hadde visst om legningen til personen. Hva er det egentlig disse individene forestiller seg? At den homofile er en slags seksuell selvmordsbomber?! Folk som ikke tør sitte ved siden av en person med homofil legning, har et problem med seg selv, men han har ingen rett til å gjøre sitt problem til andres problem.

Selvmord – hvem sitt ansvar?

Mange homofile, lesbiske og bifile forsøker ta sitt eget liv. Hvorfor? Her har vi alle et ansvar, for om vi ikke behandler folk som likeverdige med oss selv, så presser vi dem ned og gjør livet vanskelig for dem. Vi spiller en rolle! Vi, hver enkelt av oss, betyr noe for mennesker rundt oss – hele tiden. Vi har aldri rett til å krenke andre.

For noen er det heldigvis ikke vanskelig å fortelle om sin homofile (eller bifile) legning, de er blitt vist respekt hele livet og er i et åpen og aksepterende miljø der ulikheter ikke oppfattes truende. For dem som ikke opplever dette, kan det ta lang tid å tørre å «komme ut». Usikkerheten rundt familiens og venners reaksjoner er så stor at de heller undertrykker en del av seg selv enn å risikere avvisning, mobbing og utstøtelse. Jeg forstår valget, for vi trenger folk rundt oss som vil oss vel. Å være alene er tøft. Inntil vi blir myndige (og enda noen år til) er vi avhengige av dem vi bor sammen med, barn har ikke mange valg og gjør det de kan for å tilpasse seg, å bli godtatt.

Å komme ut av skapet – å bli en hel person

For den som lenge har levd i ensomhet med sin legning og ikke turt å fortelle om den, betyr omgivelsenes reaksjoner enormt mye. For den som overraskes av barnets legning kan sjokket bli stort, særlig om det bryter med holdningen hun har. Det er forståelig! Vi må ikke glemme at den som sjokkeres av barnets fortelling også trenger en viss tenketid for å ta innover seg endringen. Vi mennesker er trege, vi trenger tid. Omstillinger tar tid. Jeg tror også at det skjer mye inni en person som må omorganisere hodet og det bildet hun har av barnet. For noen er det slik; at endring i forventet legning tar tid å forstå. Det som likevel ikke er akseptabelt er nedlatende karakteristikker, avvisning, forsøk på «omvending», utsagn om at barnet er forvirret og at det går nok over og lignende uttalelser og holdninger.

Hvorfor er homofile damer og menn skumle?

Det er ofte slik at det vi frykter mest er det vi vet minst om. Det er synlig på mange samfunnsområder, som rasisme som forsvinner når man kjenner «utlendinger». De som er mest negative til andre mennesker som er puttet inn i en boks velter boksens vegger når de blir kjent med personene, for da oppdager man at de også er mennesker som de selv. Når man er redd er det mye tryggere å holde avstand og klumpe seg sammen mot de andre. Noen skylder på bibelen og tror at den legaliserer diskriminering. Var det ikke sånn, da at Jesus sa la alle barna komme til meg? Kanskje gjorde han unntak for enkelte? Ikke vet jeg.

Altså: Dersom vi blir kjent med folk og ikke dømmer for å beskytte oss selv, så gjør vi livet mye lettere for andre! Kan vi virkelig tillate oss å opphøye oss selv og egen seksualitet til noe bedre enn andres?

Løsningen

Jeg tror at lesbiske, homofile og bifile må fortsette å vise at de er hele mennesker og ikke bare seksuelle vesener.

Jeg tror nemlig at en del som har negative holdninger til folk med det Solveig Horne kalte «annerledes seksualitet», er redde og kun ser de seksuelle handlingene for seg når de tenker disse ordene.

Den seksuelle aktiviteten er bare en liten del av et parforhold. Kanskje disse som er negativt innstilt heller skulle renske opp i eget hode og egen fantasi enn å trøkke ned folk som er født annerledes enn de selv?

**

Les artikkel om funnene i undersøkelsen seksuell orientering og levekår: 16 % ville flyttet seg unna en homofil, Katrine Boel Gregussens blogg: Litt diskrè peking og ordet «lesbe» er noe av det vanligste jeg opplever på gata. Sven Henriksen – SOME OF US ARE GAY. GET OVER IT!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

12 comments on “Homoangst

  1. Casa Kaos
    8. november 2013

    16 prosent? Så mange? Det er jo hårreisende!

    Lik

  2. Anaruh
    9. november 2013

    Altså, jeg klarer virkelig ikke å fatte og begripe denne tankegangen, jeg! Hva er liksom problemet her? Hvordan i all verden påvirkes andres kjærlighetspreferanser meg? Hvorfor skal jeg i det hele tatt ha lov til å mene noe om det? Hvordan kan noen få seg til å støte bort en person man egentlig er glad i, fordi vedkommende har fått seg en kjæreste av samme kjønn? Jeg bare fatter det ikke….

    Og forresten – gutten min på 6 har hatt lilla vinterdress i to år nå, og verken han eller andre barn har kommentert at dette er en «jentedress» (noe den nok var tenkt som, siden kolleksjonen også hadde en blå variant, men denne var utsolgt i hans størrelse). Hos oss skal både datter og sønn få velge hvem de selv vil være, og jeg er så glad for at begge ser dumt på voksne som bruker begrep som «jenteleke» og «gutteting». For dem er kjønnsforskjeller begrenset til biologi og hvordan barn blir til, og siden vi kjenner flere barn som har foreldre av samme kjønn, vet de også at det går an å få hjelp fra leger for å omgå den hindringen.

    Jeg mener at alle skal være sitt ansvar bevisst, og særlig vi som er foreldre, og har muligheten til å forme fremtidens holdninger. Hva i all verden kan man vinne ved å fremme fordommer?

    Lik

    • Lammelåret
      10. november 2013

      Det er helt sjukt! Og jeg trodde ikke det forekom lenger, men det gjør det og derfor ville jeg skrive om det. En ting er enkeltes historier, men noe annet er det når undersøkelser viser bestemte ting og trekker linjer til tidligere undersøkelsere.

      Hva som får en far til å bare se sønnen som et seksuelt vesen, som en synder (i motsetning til ham selv..), for deretter å avvise ham og si at han er som en død.. vel, det er så drøyt at jeg kunne spy!

      Lik

  3. Marthe
    9. november 2013

    Ikke klarer jeg å se den rasjonelle forklaringen bak at homofile er annerledes enn «oss andre», og heller ikke at farge fører til homoseksualitet.

    Lik

    • Lammelåret
      12. november 2013

      Det er ingen rasjonell forklaring, så enkelt.

      Lik

  4. annebloggen
    10. november 2013

    Jeg leste også artikkelen der det kom fram at 16% ville ha flyttet seg unna en homofil på bussen. Det overasket meg. Jeg trodde virkelig vi var kommet litt lenger. Skal tro hva de er redd for??

    I barnehagen jobber vi for likestilling og mot kjønnstereotypier. Vi snakker aldri om gutte- eller jenteleker og tilbyr alle barn de samme aktivitetene. Men vi møter faktisk av og til motbør fra fedre (sjelden fra mødre) hvis gutten deres har kledd seg ut i kjole, har funnet seg en håndveske, eller leker med dukker eller matlagingsting. Jeg har opplevd fedre som fysisk har tatt denne typen leker fra barna og erstattet dem med en bil.

    Lik

    • anaruh
      10. november 2013

      Annebloggen: jeg tror faktisk at jeg ikke hadde hatt lyst til å få barn men en mann med slike holdninger… Både fordi det er håpløst idiotisk, og fordi jeg synes det er veldig mange andre og viktigere ting å engasjere seg i!

      Lik

  5. Mona
    12. november 2013

    Jeg er mot homofili, men ville aldri flyttet meg!

    Om homofili er rett eller galt, ønskelig eller ikke ønsket, er vel strengt tatt et spørsmål om ateisme og teisme.
    Ut ifra et human-etisk synspunkt vil en viss prosent av befolkningen som er homofile, ikke utgjøre noen trussel i det hele tatt. Hvis prosenten skulle bli for stor, kan man tenke seg at det kunne bli et problem, angående forplantning.
    Det er ikke til å stikke under en stol at selv om en del homofile får barn, resulterer likt kjønn i visse utfordringer på det punktet. Alternativene er kunstig befruktning, lesbisk one-night-stand, samarbeid mellom homofile og lesbiske par og surrogati.
    Man kan tenke seg at kunstig befruktning, og da særlig surrogati, kan skape en del problemer og ekstra utgifter for helsevesenet, og i siste instans, oss skattebetalere. Surrogati kan skape utfordringer innenfor tanken om utnyttelse av fattige kvinner, juridiske spørsmål og for barna.
    Det er vel hevet over en hver tvil at barn kan bli meget forvirret over å ha en far, en med-far og en biologisk mor. Eller en mor (biologisk), en med-mor og en (ofte) fraværende biologisk far. En av mine store ankepunkter er at en del par, både lesbiske og homofile, forteller barnet «Du har ingen far, bar oss to mødre.» eller «Du har ingen mor.». Det synes jeg er grusomt overfor barnet, og en regelrett løgn.
    Frem til forskere perfeksjonerer menneskelig kloning, vil ethvert barn som fødes på denne jord, ha både en far og en mor – aldri to mødre eller to fedre. Ved eventuell kloning vil barnet ha ENTEN en mor eller en far, ikke begge deler.

    Men, hvis man ser bort i fra forplantnigs-problematikken, er mitt andre ankepunkt hvordan en del homofille kan bedra heterofile, og holde dem for narr.
    Dette ved at de først blir sammen med en av et annet kjønn, gifter seg og får barn, men noen år ut i forholdet, når barna er kommet til, går den ene «ut av skapet». Den homofile (herunder inkludert lesbiske) sårer da den andre parten, som føler at hele ekteskapet og livet de hadde sammen var et spill for galleriet. Den andre personen er blitt holdt for narr, og barna blir forvirret og lei seg. Den homofile bryter ut for å følge sine egne lyster, av selviske grunner, uten hensyn til alle de andre involverte.
    Jeg har selv erfart dette. Min far var utro med en mann, og min tidligere samboer (som nå er død), var homofil under hele forholdet. Han ville at vi skulle skape et liv sammen, og få barn.(Heldigvis ble det ikke noen barn).
    Hans unnskyldning for manglende sex var løgner i fleng – han var impotent pga kreft/hofteskade/medisiner osv. Alt var løgn.
    Løsningen de få gangene vi hadde sex var Carveject(sprøyte i penis) og senere Viagra (som på «mystisk» vis forsvant)
    Jeg begynte tidlig å mistenke homofili, men det var bare for voldsomt å ta inn over seg. Innrømmelsen overfor meg selv, snek seg inn over tid. Da vi gjorde det slutt for siste gang, etter 3 år, var erkjennelsen om hans homofili grunnen til at jeg klarte å holde meg borte.
    Dessverre klarte han å lure en felles venninne til å bli sammen med han. Etter
    2 1/2 år var han gift, blitt far og separert. Hennes eksmann hadde nå fått det som han ville – han var blitt far. Så nå kunne han leve ut sine lyster mer åpenlyst. Jeg tør ikke tenke på hva som skjedde under vårt forhold, og hvilke sykdommer han kunne ha smittet meg med! Ting jeg var helt uvitende om, for min eks-samboer ville ha i pose og sekk – et heterofilt samliv utad og å følge sine egoistiske lyster i hemmelighet.
    Jeg har flere eksempler på enkelte homofiles løgner og bedrag. Jeg skal bare nevne en. Faren til en jeg kjenner har i over 10 år nå brukt det meste av sin fritid på en ung mann som er over 40 år yngre enn han. Faren er gift og har fire voksne barn. Barna er lei seg fordi faren ikke vil gå sammen med dem, men bare med den unge mannen. De klarer ikke ta inn over seg hva som virkelig foregår, men jeg vet at ihvertfall et par av dem innerst inne vet. Ekteskapet er i de over 10 årene blitt et narrespill, der mann og kone nesten ikke omgås.
    Faren nekter selvfølgelig for alt, men jeg gjenkjenner situasjonen. (I en kontakt-annonse i et pornoblad for mange år siden som jeg så, ønsket faren kontakt med unge menn for hygge. Faren beskrev seg selv som «bifil» der).

    Ut i fra en sekulær synsvinkel ville «ekte kjærlighet» hos «ærlige homofile» ikke være noe problem, men i realiteten består ikke all homofili i dette. Andelen av uærlige, utnyttende, «fasade-homofile» må også være med i regnestykket. Jeg nekter å tro at de tilfellene jeg vet om, er de eneste som eksisterer.
    Hvordan tror dere man som kvinne føler seg etter å få vite sannheten, etter å ha vært utnyttet og bedratt?
    Man føler seg lurt, utilstrekkelig, og kan få en ordentlig knekk i selvfølelsen og i følelsen av å være kvinne og menneske. Det man tror er et riktig og dypt kjærlighetsforhold, er et narrespill.
    Feilen min er ikke at jeg er kranglete, masete eller kritisk – nei, feilen er at jeg har «innover-tiss» istedet for «utover-tiss»! Jeg er bare et dårlig substitutt for det «min store kjærlighet» egentlig vil ha!

    Jeg er klar over at i vårt ugudelige samfunn, regnes ikke Gud og kristen tro som en faktor, som noe å ta med i beregningen når man stilles overfor vanskelige spørsmål, men det er enda noen igjen, deriblant meg selv, som vet at Gud ikke bare er en faktor, men DEN faktoren.
    La oss ta oss tid til et lite tankeeksperiment.
    La oss for et øyeblikk gå utifra at det faktisk er Gud som eier denne jorden, og alt og alle på den. Det er hans jord og derfor lager han reglene.
    Reglene er nedskrevet i boka hans, Bibelen. Han sier flere steder at homofili, og homoseksuelle handlinger, er ikke noe vi skal drive med. Det er en synd, altså et brudd på reglene MOT HAM.
    Han har skapt oss, og er vår far. For de som har barn, vet dere nok at barn ofte vil gjøre ting som de synes er en god ide, men som dere som foreldre vet ikke er det! Som å la være å pusse tennene, la være å gå på skolen, bare spise Sjokade på brødskiva, ikke spise grønnsaker, gå på fest når de er 13, røyke når de er 11 osv.
    Barna synes det er en god ide, for hjernen deres er ikke fullt utviklet – den klarer ikke å se fremtidige konsekvenser av sine valg.
    Slik er det også med oss. Vi er som små, uvitende barn. Vi kan ikke se de langvarige konsekvensene, ikke bare for vårt nåværende liv, men heller ikke for vårt evige liv. Vi tror vi har peiling, men det har vi ikke. Gud ser hva konsekvensene av hvert valg vi tar, blir – om 2 dager, 20 år, og etter dette livet.
    Det å være kristen tror jeg er en innrømmelse av at vi ER barn og at Gud er vår far som vet så uendelig mye bedre enn oss. Han er ingen gledes-dreper, nettopp derfor har vi Bibelen. Budene og reglene er oppskrift på lykke og glede, både nå og etter døden.
    Jeg tror tilfeldigvis at Gud skapte ALLE, også dem som ikke tror på ham. Han eier alt du kan se, så det er han som lager reglene. Når han sier noe, trenger vi ikke være enige, for vi kan ikke alltid se konsekvensene en synd får.
    Når Bibelen sier at homofili er galt, er det av flere grunner, også noen vi ikke kan se.
    La meg ta et eksempel, feks om det at man ikke skal ha sex før ekteskapet.
    Det kan virke som en tåpelig ide, men det finnes gode grunner: Dette ville skje dersom ingen hadde sex utenfor ekteskapet:
    !) Aborter ville blitt omtrent null
    2) Kjønnssykdommer ville også blitt ca null
    3) samme med tenårings-graviditeter, uønskede graviditeter etter one-night-stands og korte forhold
    4) Voldtekter det samme
    5) Barn ville vokst opp under trygge, stabile forhold, også økonomisk (dersom mann og kone holdt seg til Bibelens kjærlighet)
    6) Prestasjonsangst, latterliggjøring og pinlige øyeblikk angående sex ville vært nesten fraværende, siden man har samme partner hele tiden og kjenner ham/henne veldig godt

    Så å følge Guds regler er ingen dum ide, det kan faktisk føre til uendelig mer glede og lykke enn vi tror.Friheten en 15 år gammel jente tror hun har når hun har vært seksuelt aktiv, eller en mann som etter 10 års samliv med sin kone, går ut av ekteskapet og begynner å ha samleie med fremmede menn på doen ved Svennevig bro, er ikke ekte. «Friheten» kan være rake veien til fangenskap, iform av kjønnssykdommer, AIDS, død, voldtekt, uønsket graviditet, aborter, barnevernssaker, ødelagte familier, bortadoptering, sjelekval og knuste hjerter.

    Dette innlegget blir langt nok, så jeg avslutter med dette:
    Jeg ville aldri flyttet meg vekk fra en som er homofil, bifil o.l. Selv om de har gjort synden til en livsstil, etter Bibelen og min mening, er de like mye verd, som medmennesker, og Guds barn.
    De skal behandles med respekt og omtanke, og kjærlighet, på lik linje med alle andre. At det de GJØR er galt, forandrer ikke hvem de ER.

    Lik

    • Lammelåret
      12. november 2013

      Dette var veldig langt, i overkant langt. Jeg ser helst at du skriver kortere neste gang slik at det blir lettere å følge deg.

      Selvsagt blir man skuffet dersom man oppdager utroskap, det gjelder i både heterofile og homofile forhold. Jeg ser ikke forskjellen. Å knytte utroskap opp mot legning er i beste fall uvitenhet.

      Jeg synes det er merkelig å si at man er imot homofili, det er tross alt ikke et valg man tar eller en sak man skal ta stilling til. Jeg har forresten aldri hørt en homofil si at han er for eller mot heterofili…

      Jeg har ingen tro på at f.eks abort og voldtekt ikke ville skjedd om folk holdt seg til sex innenfor ekteskapets rammer. Det er å ha overdreven tro på ekteskapet.

      Vel, jeg avslutter. Tenker at disse setningene oppsummerer ganske godt.

      Lik

  6. Tilbaketråkk: Vi vant vi vant, men er det alt? | Lammelårtanker

  7. Tilbaketråkk: Ut av skapet | Lammelårtanker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: