Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Bøkene om meg

Da blogg bare var en tanke og langt fra realitet, tenkte jeg en del på hva slags blogg jeg eventuelt skulle hatt, i tilfelle. Bokblogg, kanskje?

Jeg leser en del bøker og liker å snakke om bøker. I helt vanlige samtaler kan plutselig en scene fra en bok dukke opp, og noen ganger kommer karakterer fra bøker inn i hodet mitt lenge etter jeg leste om dem. Noen ganger lurer jeg på hvordan det går med dem. Jeg har et levende forhold til bøker, kan du si.

Det er en av grunnene til at jeg startet lesegruppe tidligere i høst – endelig en arena for å diskutere bøker og litteratur i samspill med erfaringer og livet forøvrig! Jeg har nemlig lært at historier blir til i samspill med oss som leser dem. Derfor kan en bok bety enormt mye for en person mens den er verdiløs for en annen. Det har mye å si hvor man er i livet sitt når man leser.

(teksten fortsetter under bildet)

2013-11-06 20.14.55

Hvem er dette?

Jeg leser bokblogger innimellom, og for noen dager siden oppdaget jeg en interessant diskusjon mellom bokbloggere (trykk deg gjerne inn på lenken for å sette deg inn i diskusjonen).

Visste du at en bokblogger kan få bøker fra forlag?

Visste du at en bokbloggers uttalelser kan bli brukt til å selge bøker?

Det du sikkert visste var at det ikke akkurat er en hederstittel å være blogger, men at «vi» ofte blir sett ned på. For bokbloggere er det antakelig fordi hun/han ikke har en redaktør og bare har seg selv som veileder og kontrollør. Det er opp til oss selv hvor vi legger terskelen, hvilken kvalitet vi leverer – det er ikke unikt for bokbloggere, men jeg tror det forventes mer av en bokblogger fordi hun eller han kritiserer og anmelder skrift. Hva tror du?

(teksten fortsetter under bildet)

2013-11-15 15.19.02

Hva leser jeg?

Jeg var voksen da bøker ble en viktig del av livet mitt. Tidligere var jeg en intensiv-leser som leste mye på kort tid og så gikk det flere måneder før jeg leste neste bok. Tilsammen ble det ikke mange bøker på et år.

Da livet ble veldig annerledes, ble det viktig for meg å ha noe eget, noe jeg kunne mestre. Jeg jobbet derfor hardt for å kunne klare å lese; bøker ble hovedinnholdet i hverdagen.

De siste årene har jeg lest såpass mye at jeg er blitt ganske treffsikker på hvilke bøker jeg plukker ut. Jeg leser flere gode bøker enn bøker jeg nærmest må sku meg gjennom. Og endelig er jeg kommet dit at bøkene betyr noe for meg, de er mer enn tidsfordriv. Jeg blir en del av boka og den blir en del av meg. Jeg har på en måte en historie med boken, i og med at den spiller på lag med mine erfaringer, eller utfordrer meg på en eller annen måte.

**

John Olav har også skrevet om litteratur i dag, les Skriv livet ditt – om å bruke skrivingen terapeutisk og sjangermiks,

**

Hva slags forhold har du til litteratur? Setter du av tid til å lese for deg selv, eller bare til ungene? Fortell meg hvilken bok jeg leser (og hva du synes om den dersom den er kjent for deg!)

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

20 kommentarer på “Bøkene om meg

  1. Janne
    15. november 2013

    Hei! Jeg er glad for å få være med i lesegruppen din! 🙂 Ser deg på bildet der sammen med Ingvar Ambjørnsen, og boken du leser er Oda av Ketil Bjørnstad 😉

    Liker

    • Janne
      15. november 2013

      Glemte å si at jeg også har med meg historier fra bøker gjennom livet, plutselig dukker en «person» opp, eller et stemningsbilde, eller et «sted» jeg så levende kan se for meg. Bøker er berikende for sjelslivet.

      Liker

      • Lammelåret
        16. november 2013

        Det er morsomt, når man blir klar over det, hvor virkelige romanpersoner kan bli, som om de får sitt eget liv i oss – og synliggjøres som virkelige personer fra en annen tid gjør.

        Liker

  2. Refleksjon på livsvegen
    15. november 2013

    Eg elskar eigentleg å lese, men dei seinare åra har ikkje det å lese fått like stor plass i livet mitt som eg skulle ynskje. Eg reflekterar over mangt.. så ein vakker dag finn eg nok ei bok eg vil dele og reflektere over.
    Her bøttar det ned! Kan dusje betre ute enn inne 😉

    God helg!

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2013

      En må rett og slett gjøre litteratur viktig igjen. Tror det er ganske vanlig å ta pauser fra litteraturen i perioder av livet, enten for å gi plass til andre ting eller fordi en blir litt lei. Tror likevel at leiheten går over og at en vender tilbake til bøkenes verden senere i livet. Tror ikke leselysten -/behovet dør helt.

      Liker

  3. John Olav Ytreland
    15. november 2013

    Jeg elsker bøker – egentlig. I løpet av utdannelsen min tok jeg bl.a. norsk og engelsk grunnfag, og hadde så mye overskudd at jeg kunne lese en del i tillegg til pensum. I dag er det nok mer lengsel som preger forholdet mitt til bøker. Jeg vil lese, men orker ikke så mye lenger, uvisst hvorfor. Jeg har mange bøker jeg ikke har lest, og en god del bøker jeg gjerne skulle ha lest flere ganger.

    Jeg håper driven kommer tilbake, men det har nok mye med livssituasjonen å gjøre.

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2013

      Blir bøkene for mye, altså at du tenker «nei» når du ser tjukkelsen på boka? Slik er det for meg en del ganger. Har det også slik at jeg ikke orker romaner i perioder, men trenger å lese noe samfunnsrelatert, f.eks. Tror at det er riktig og feil litteratur til ulike tider og at det ikke er noen skam å legge bort bøker hvis de ikke appellerer.

      Kanskje det fungerer bedre å lese noe som er relatert til det du er opptatt av for tiden?

      Liker

      • John Olav Ytreland
        16. november 2013

        Jo, det er nok rett at det finnes ulike bøker til ulike tider. Jeg orker ikke tanken på tjukke bøker for tiden. Har derfor lest noen noveller i det siste. Ellers leser jeg litt faglitteratur om autisme for tiden, men det blir ikke veldig mange sider per dag. Det er likevel ikke slik at jeg ikke leser.

        Liker

  4. TreTette
    15. november 2013

    Jeg elsker bøker. Med stor E. Det har antakeligvis vært den eneste store hobbyen min gjennom hele livet, og jeg husker hvordan pappa mente jeg måtte slutte å «drømme meg sånn bort» at jeg glemte det som var virkelig. I dag er det med stor sorg jeg har lagt min skjønnlitterære kjærlighet på hylla for en kort periode (men Ellens Oase har sendt en godbit som venter som belønning på gjennomført eksamen, snaaaart!). Jeg går så inn i boka jeg leser at jeg vil ikke være noe annet sted. Jeg blir rett og slett en dårligere mamma for jeg ønsker bare å rømme tilbake til bøkenes verden, så jeg har valgt å være «avholdende» nå mens ungene er så små. Det høres jo ut som en avhengighet, og det er kanskje tilfellet? 🙂 Boksirkel har jeg alltid drømt om, har to-tre venninner som sannsynligvis ikke kommer til å heve øyenbrynene om jeg foreslår det, så hvem vet, med tid og stunder. Herlig innlegg, som vanlig!

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2013

      Wow, da har du virkelig et sugende forhold til litteratur! Høres befriende ut, og nesten litt skummelt!

      En lesegruppe trenger ikke basere seg på nyleste bøker – gratis tips!

      God helg, Tre Tette!

      Liker

  5. Drømmelykke
    15. november 2013

    Bøker er noe av det mest fantastiske som finnes. Jeg har lest masse i alle år. Hadde en liten pause da barna var mindre, men så oppdaget jeg e- bok og livet ble helt forandret. Jeg leser fortsatt vanlige papirbøker, må innimellom kjenne lukten av en bok ellers får jeg abstinenser. For meg er viktig at jeg har kjemi med innholdet i boken. Jeg må like, eller i alle fall klare å skape et forhold, til personene i boken ellers klarer jeg ikke lese. Jeg tvinger meg ikke igjennom en bok jeg ikke liker. Jeg er veldig nysgjerrig på bruk av språk ( siden jeg jo skriver litt selv og ergo liker å leke med språket) så bøker med fargerikt og underholdende språk går rett hjem hos meg! 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2013

      Høres kjent ut! Det må være en form for samspill mellom meg og boka. Som regel er det det, alltids en eller annen episode, personlighet eller stemning som sitter igjen hos meg. Det trenger ikke være noe jeg liker noe særlig, men det må treffe et eller annet i meg.

      Liker

  6. bjorgmi
    15. november 2013

    Takk for at du lenka til innlegget mitt. Så fint at du finn diskusjonen så interessant at du tok han opp her. 🙂

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2013

      Diskusjonen hos deg er god og jeg håper at mange flere enn dem som bokblogger selv leser den. Den handler ikke bare om blogging, men om hva som er aksepterte ytringsformer og hvordan vi forholder oss til kritikk. Det er også en bevisstgjøring av bloggere – vi sitter faktisk ikke å mumler i en krok alene eller snakker med de nærmeste vennene, men når ut til mange flere som aldri legger igjen et spor. Det er viktig å ta med seg.

      Takk for en liten hilsen her inne. Kom snart tilbake!

      (Jeg blogger om bøker innimellom, men ikke som ren litteraturkritikk. Jeg kjører bøkene sammen med samfunnet og lager noe eget ut av det, sjekk gjerne kategorien Vi leser.. mm)

      Liker

  7. Ellen
    15. november 2013

    Bøker!!! Jeg hadde et par år der jeg ikke leste så mye, men nå leser jeg hele tiden. Mest faglitteratur, og gjerne ting som er relatert til skriveprosjekter. Og alt må være på papir. Selv om det snart ikke er mer plass til bøker i dette huset.

    Nå skal jeg få to natteranglere i seng, og så legge meg og lese Nina Powers (hvilken navn på en feminist!!!) Den endimensjonale kvinnen.

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2013

      Hvis jeg skulle kjøpt alle bøkene jeg leser.. det har jeg bare ikke plass til og ikke vil jeg bruke så mye penger på bøker heller. Biblioteket er min fortrolige! Jeg kjøper bøkene som betyr noe for meg eller som jeg ser jeg kan bruke i en sammenheng senere.

      Liker

  8. Elisabeth
    16. november 2013

    Jeg var en lesehest. Før.
    Nå? Leser jeg ikke så mye og raskt lenger. Uvisst hvorfor. Mangel på ro og konsentrasjon kanskje? Jeg leser, men pløyer ikke bøker som tidligere. Følelsen av å forsvinne inn i ei fengende bok er ubetalelig.
    Fin foto av deg og Ingvar.
    God helg da Lammelåret.

    Liker

    • Lammelåret
      16. november 2013

      Jeg sliter veldig med å lese i perioder, men så løsner det. Premien ved å klare å lese er verd alt slitet med å dra meg gjennom ord for ord, setning for setning.

      Tror at det å klare å lese handler om å gjøre lesingen viktig nok for seg selv. Eller om å sette av tid til seg selv og boken – og dermed stenge andre gjøremål og personer ute. Det er en pause fra «stillingen» som forelder, tenker jeg.

      Liker

  9. gamle ugle
    16. november 2013

    Jeg har alltid en bok gående, sånn tror jeg det har vært siden jeg lærte å lese. Med noen få unntak, som handler om unntakstilstander i livet.

    Jeg leste mens jeg hadde små barn også, både for meg selv og dem.

    Tror jeg trenger en annen virkelighet å hoppe inn i av og til.

    Det skal sies at jeg leser mindre og langsommere enn før. Men allikevel hver dag, hele året rundt. Jeg sluker mindre «bokmaten», og nyter nok «språkmåltidet», om det er velsmakende da. Noe jeg prøver å sørge for ved å velge riktig bok, fra menyen..

    Bøker blir til indre filmer for meg, som setter seg så fast og er så levende at jeg tror jeg har sett dem som film, selv om jeg vet jeg ikke har det.

    Ha en fin bokhelg –

    Liker

Takk for kommentaren!

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 15. november 2013 av i Vi leser, ser film og mener med stikkord , , , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen
Sunn fornuft