Pustestopp
Øynene er festet på streken som blinker der bokstavene skal stå. Jeg skriver noen, nøler litt. Taster litt til bare for å få bort streken som begynner å oppta hele synsfeltet. Den tynne streken blir tykkere og tykkere, tar mer og mer plass, krever mer aktivitet for å slutte å plage meg.
Den blinkende streken minner meg på alt jeg ikke gjør, alt jeg burde gjøre og alt jeg ikke kommer til å gjøre.
Jeg hører lyder fra veggene, det er ikke mus. Det er naboer.
Ellers er det stille. Til og med peisen har sluttet å puste.
Sånn var det.
Om Anne-Helene
Hold ut, bedre dager kommer…
LikLik
Takk.. om bare prøvingen var det som skal til for å få til..
LikLik
Stay put and breathe, var et råd jeg fikk. Kanskje det hjelper deg goså?
Klem 🙂
LikLik
Jeg har heldigvis mulighet til å skru musikken ulidelig høyt!
LikLik
Senk skuldrene, pust ut og bare vær der – ikke no’ stress og ikke no’ press. Bare puste inn og ut 🙂 Nye muligheter i morgen og dagen etter.
LikLik
Det er det vanskeligste av alt, Nattugla!
LikLik
Jeg vet – må minne meg selv på det stadig vekk. Vi får Prøve sammen. Pust ut, langsomt og fullt og helt. Ønsker deg en god natts søvn og håper morgendagen er litt bedre 😊
LikLik