Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Hva handler merkevaredebatten om?

Jeg følger halvveis med på debatten om «høykvalitetsklær» til unger som koster altfor mye. Debatten må vel være viktig siden Nrk Aktuelt også tar opp dette.

Det jeg lurer på er: Hva handler denne debatten egentlig om?

Er det ikke ett fett hvor mye en familie i en annen kommune bruker på klær til ungene sine?

Jo! Men det betyr mye hvis alle i nærområdet bruker slike altfor dyre klær. Klær blir en portåpner: Er du innenfor eller utenfor? Klær gir vennskap, for dersom du ikke bruker de rette klærne, signaliserer du at du ikke er en av dem.

Presset på  å bruke de «riktige» klærne har alltid vært stort, men fokuset har kommet i høyere alder enn det visstnok gjør i dag. Det er foreldrene som selv skaper fokus på merker og spesielle klær i tidlig alder. Og når man allerede starter med å gi fjaseklær (ehm.. merkeklær) til barnehageunger, så forplanter det seg. Merker som Reima TEC og andre REIMA-produkter har vært diskutert i alle de årene jeg har lest på forum. Gale damer mener det nærmest er barnemishandling å ikke gi ungene «det beste» – altså de dyreste dressene. At det er litt ulike værsorter i de ulike delene av landet overses glatt. Visste du forresten at tegnet på kjærlighet til ungene heter REIMA? Selv har jeg bare vært glad i ett barn en gang. Jeg fant ut at det ikke var kvalitetskjærlighet!

(innlegget fortsetter under bildet)

2013-09-23 15.08.53

For ja: Det betyr ikke så mye for meg om andre familier bruker mye penger på klær, men at det ikke er noe merkepress her jeg bor, betyr bare at det ikke er kommet hit ennå. Derfor bør jeg engasjere meg mer enn jeg gjør, for det handler om at presset andre foreldre opplever andre steder i landet ikke skal få spre seg hit jeg bor. Aller helst skulle jeg ønske jeg hadde makt til å presse inn i huet på folk som deltar i denne økonomiske mammakonkurransen at det er ikke verd det! Din kjærlighet måles ikke i kroner lagt i klær! 

Trenden med altfor dyre merkeklær kan bli et problem fordi en del foreldre, åpenbart, føler at de har dårlig råd pga andres overforbruk, men ikke vil ta det innover seg. Istedenfor å stille spørsmål ved trenden og presset de opplever, kompenserer de og bruker penger de likevel ikke har. Dette er svært korttenkt.

Jeg skjønner likevel at folk med eldre unger, og da snakker vi ungdomsskolealder, føler det ubehagelig å ikke kunne gi ungene de klærne som kreves for å passe inn. Skrekken er å være årsaken til at ungen mangler venner, ikke sant?

Det er bare det at en del foreldre knapt nok har råd til ordentlige klær – og da snakker vi vanntette sko, varm og vindtett jakke. DET er et virkelig problem, som vi heller burde bry oss med – ikke idiotisk overforbruk som i bunn og grunn er et skrik etter aksept – fra andre foreldre!

**

Anbefalte innlegg fra andre bloggere:

Katrine Boel – Når barn blir noe de voksne kan stille ut

Susanne Kaluza – Er det moraliserende å være skeptisk til høyt forbruk?

Stein i havet – Luksusklær til barn, helt nødvendig!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

14 comments on “Hva handler merkevaredebatten om?

  1. villkatta
    25. november 2013

    Først må jeg si: Så flott bloggen din har blitt! 🙂 Så til innlegget: Er veldig enig i konklusjonen din. Akkurat det er faktisk et problem.

    Liker

    • Lammelåret
      25. november 2013

      Takk for at du liker den nye utgaven av bloggen! Fint å høre!

      Det var virkelig ikke planlagt å skrive innlegg i kveld, og spesielt ikke om denne saken, men så fikk jeg med meg Aktuelt på nrk og da ble det innlegg likevel.

      Jeg er lei av at vi bare skal gjøre dem med høyest forbruk til en sak, hvorfor forsvinner de som trenger oppmerksomheten mest?

      Liker

  2. Anja Elisabeth Holt
    25. november 2013

    Jeg har et barn, jente 10 år, som er fornøyd bare hun ikke fryser. Hun kan se ut som ei sluske med stor jakke, lang genser under og lua på snei, er hun varm er hun blid. Lillesøster, 8 år, «kjører sin egen stil». Her er det faktisk noe som ligner stil. Merker har INGEN betydning, men alt er nøye sammensatt og gjennomtenkt.

    Glad vi ikke opplever dette presset på Fjellhamar (enda)!

    Presset skapes nok mer av de voksne for de voksne, for å vise seg frem. Kjøp heller jakke til halv pris og gi resten til Frelsesarmeen. Sammen med jakkene fra i fjor som ikke blir brukt fordi den var fra i fjor….

    Liker

    • Lammelåret
      26. november 2013

      Den siste setningen din punkterer fullstendig argumentasjonen fra disse «kvalitetsbevisste» kleshandlerne – for det er snakk om snobberi – ikke kvalitet når det gjelder overprisede merkeklær. Takk!

      Liker

  3. Janne
    25. november 2013

    Jeg er også enig. I alt sammen. Det er helt ille hvordan det merkefokuset har blitt. Selv hører jeg med til gruppen med dårlig råd, og arver klær til minstejenta. Det er HELT flott for oss begge, hun er 9 år og en lykkelig arvtaker. Mine to eldste er så gamle at nettet omtrent ikke var oppfunnet da de var små, så presset var ikke så stort. De overlevde helt fint med dresser med teddyfor fra cubus. Da min eldste passerte konfirmasjonsalder begynte han å fatte interesse for merkeklær. Jeg hadde ikke råd til de kravene, men ga ham det en bukse kostet på H&M, og så måtte han skaffe resten selv. Og det gjorde han! Han har arbeidet og tjent egne penger, så kunne han kjøpe de klærne han selv ville. Mine barn har vært like varme og sunne som alle andre barn, like lykkelige også. Helt uavhengig av merket på klærne deres.

    Liker

    • Lammelåret
      25. november 2013

      God kvalitet er ikke noe godt argument når det gjelder merkeklær, H&M fungerer supert i den sammenhengen. Klær kan arves mange ganger dersom det bare var kvaliteten som var saken.

      Det handler jo om status og tilhørighet, selvsagt gjør det det.

      Synes «kravet» om å betale de dyreste klærne selv er godt, så lenge grunnbeløpet er høyt nok. Det er en fin lærdom – at man må jobbe for resultatene man vil oppnå. Tror det gir ungene stor stolthet og trygghet på å være selvstendig og mestre selv.

      Liker

  4. Diaperdiva
    26. november 2013

    Hvor er det du bor hen, tror vi må flytte dit haha ;-P
    At tegnet på foreldres kjærlighet heter Reima.. det har med trishet i ❤ oppdaget.. Jeg har aldri vært optatt av dyre merkeklær selv, fordi jeg kommer fra et lite sted på Vestlandet, og vi hadde simpelthen ikke råd til slike unødvendigheter (5 unger med hjemmeværende mor) Men så var det ikke så utbredt der da heller, jeg vet ikke hvordan det er nå..
    Men, her på vestkanten i Oslo merker jeg det veldig godt! Jeg har fått inn med morsmelka at det ikke er viktig hvilke merker man går med.. bestemor derimot, hun kjøper Reima og Polarn til ungene (for det er viktig med kvalitet!! mener hun standhaftig) Så da har de det da. Hadde det vært opp økonomiske meg.. 2 lapper for Reima.. not so much!
    Men jeg ser jo at det kan bli et "problem" når ungene blir større, og presset blir større. For jeg ser jo at alle barna her kler seg likt. Tenåringene flyr rundt med LV-vesker!!! Det er jo forkastelig spør du meg. Nei, enten får vi flytte når den tid kommer, eller så håper jeg at holdningene til dette forandrer seg. Og at man faktisk fokuserer på viktige ting, og gir de ekstra kronene man legger i en dyr fransk dun-dress med pels!? til de som faktisk ikke har råd til varme klær engang!!

    Liker

    • Lammelåret
      28. november 2013

      .. men som modell er man vel programforpliktet til å være opptatt av merker? Det trodde jeg!

      Synes det er morsomt at mine H&M-klær til ungene er arvet av 2-3 unger etterpå – det er kvalitet, eller hva?

      Liker

  5. underveis
    26. november 2013

    Jeg tror at mye av bråket omkring dette (både fra dem som kritiserer og dem som faktisk intenst forsvarer kjøpinga) handler om en underliggende uro overfor hvilke verdier vi nå egentlig sender med ungene. Kjøping er det jo massevis av på alle områder i samfunnet (og det er en generell debatt vi virkelig burde ta, hva skal vi gjøre med alle penga våre!) – men det er på barnegreier det blir bråk. Og det er interessent.
    (og ellers så er det arving og loppemarkede og hjemmestrikk og hjemmesøm og litt kjøping og varme støvler og nok ull og boblejakker til helt greie priser og som kan brukes i tre år og deretter gå til nestemann som gjelder her i huset. Pluss forsøk på å formidle et budskap om ansvarlighet og forbruk og framtid og sånn til de søte små)

    Liker

    • Lammelåret
      28. november 2013

      .. men ungene er en forlengelse av mor og deres ytre og deres alt blir en bilde av hva slags mor de har. Det tror jeg mange føler på. Å gi ungene «det beste» blir derfor viktige symbol på hvor god mamma en er. Tror jeg.

      Liker

  6. hildemerete
    26. november 2013

    Bra innlegg! Jakten på et høyt antall «LIkes» har mange uttrykk i vårt samfunn. Dette er ett av dem!

    Liker

  7. Therese
    26. november 2013

    Jeg kan huske en debatt (som gikk igjen, gang etter gang) i hjemmet jeg vokste opp i. Jeg ønsket meg Ball-genser, Isba-støvler og 501-bukser. Og Poco Loco-dress. Mamma kjøpte Poco Lino.. Jeezzee.. jeg trodde seriøst jeg skulle dø.

    Det verste var at jeg egentlig ikke brydde meg hvordan jeg så ut. Jeg brydde meg fordi de rundt meg brydde seg. Noen av venninnene mine var superopptatt av merker, og noen fikk det de pekte på. Jeg var ganske grønn av misunnelse.
    Og det dreide seg ikke bare om klær, det dreide seg om annet utstyr også; ønsket meg den gule Sony Walkman’en – fikk en grå billigsak til jul. Ønsket meg telefon på rommet (da lo de av meg.. jeg ønsket meg det fordi det hadde de i Beverly Hills 90210).. liste er endeløs.

    Og hva skjedde HVER eneste gang jeg ønsket meg noe som jeg trodde jeg ville ha fordi «alle andre» hadde?
    Mamma og pappa sa: det er ikke det at vi ikke har råd, men det handler om VERDIER. VI har ikke slike verdier.
    Og med det trodde de jo at diskusjonen var over..

    Etter hver tjente jeg penger selv, og fant faktisk ut at jeg heller ikke hadde slike verdier – det er fremdeles ikke verdt å bruke penger på ting jeg ikke trenger eller som koster mer enn de smaker og ikke passer livsstilen min – eller mannens eller barnas.

    Og det er det mange har glemt. De aner ikke hvilke verdier de har, hva de står for. De blir med i en livsstil basert på tingene til folk de ser opp til, og så overfører de det til barna og seg selv. Når de mener at man «jo vil gi barna det beste» osv, så sier de det for å rettferdiggjøre kjøpene og handlingene sine.
    Man kjøper seg et image.

    Bra at du tar tak i debatten!

    Liker

    • Lammelåret
      26. november 2013

      Veldig bra innspill, Therese! Fint at du tar med mekanismene bak «vil-ha».

      Liker

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggere like this: