Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Jeg mener, men på feil sted

.. men jeg sitter ved kjøkkenbordet og ser at lyset ute langsomt dempes, registrerer at det er kaldt, burde legge i peisen.

Det er bare det at debatter på nett får meg til å taste og tenke som en gal.

Syke mennesker som tar seg til rette for å krenke andre, som gjør seg selv bedre ved å trykke ned andre. Syke mennesker som mener seg kompetente til å vite hva som er best for andre og som blir fornærmet dersom man ikke vil prøve alt for å bli frisk (fysøren så mange kroner fattigere og deprimerte folk blir av å prøve og prøve uten resultater).

Hvem er disse menneskene?

Hvorfor ser de ikke at deres reaksjoner mest handler om dem selv,

og bare blir utløst gjennom andres skriverier?

Det går raskt noen kopper te når jeg leser debattinnlegg om Kvinnens plass bak tastaturet, for er det slik at kvinner koseprater med hverandre og ikke våger ta debatten til nettavisene? Tja, jeg vet ikke. Det er kanskje som  Casa Kaos sier; at kvinner først deler engasjementet sitt dersom temaet virkelig betyr noe for dem. Vi er kanskje i overkant kritiske? 

(innlegget fortsetter under bildet)

2013-11-19 15.03.34

For min egen del er det en hemmer dersom en debatt har veldig mange bidrag når jeg kommer inn. Å første gang kommentere som nummer 268 gidder jeg ikke. Å bare si min mening er heller ikke så interessant. Jeg vil sette meg inn i tematikken og lete etter egne standpunkt, enten på forhånd eller underveis. Jeg vil møtes med respekt og åpenhet eller kjenne at jeg kan bidra med noe. Debatten må være viktig for meg på et eller annet nivå. Det koster mye energi å debattere, og jeg er kresen på enegien min. Jeg sløser ikke.

Debattviljen min er ofte stor, og ønsket om å bidra høyt. Det ligger likevel en del hindre langs veien. Å skrive en kronikk eller et debattinnlegg er ikke det samme som å komme på trykk eller bli publisert på nettavisa. Å publisere på egen blogg når bare ut til folk som er mer eller mindre enige med meg fra før. For virkelig å diskutere trengs kontakt med folk med motsatt syn enn en selv har. Hvor er alle disse debattvillige menneskene? Og hvorfor finner de ikke meg?

Hva mener du kan gjøres for å øke kvinnedeltakelsen i samfunnsdebatten? Ser du på blogg som lavtreskel og nettavisene som høyterskel?

(teksten fortsetter under bildet)

2013-12-13 18.42.30

Er du kresen på tiden din? Kaster du deg spontant over diskusjoner og guffer dem opp, eller sitter du behersket og venter på neste bidrag som avkobling til en nystekt lussekatte? Del med meg!

**

Casa Kaos – Kvinnelige nettroll (blogginnlegget) Også kvinner er nettroll (kronikk på Aftenposten – den samme som på bloggen, men med andre deltakere i kommentarfeltet)

Dine vibber – Et sosiopsykologisk eksperiment – en fiktiv blogg som sjekker ut hva folk reagerer på og hvordan – svært relevant til Casa Kaos sitt innlegg

Sjekk også lenkene i innlegget.

**

God fredag og helg!

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

8 comments on “Jeg mener, men på feil sted

  1. Ellen
    14. desember 2013

    Nå har jo jeg ment en del om dette… Men ærlig talt synes jeg det fremkommer større bredde og flere nyanser i blogg-land enn i presse/media. Når folk skriver ut fra seg selv og ikke ut fra en journalistisk oppskrift, så blir mennesker en del av debatten på en annen måte.

    Noen ganger tenker jeg at media ikke helt har fått med seg sosiale medias politiske påvirkningskraft. Veldig ofte blir ting som debatteres av kvinner på sosiale medier betegnet som «ramaskrik», «bråk», «hylekor» o.l. i pressen. Og det provoserer meg. I blogg-land er det både skitt og kanel. Men det er faktisk ikke så vanskelig å se forskjell. Det burde presse og media ta høyde for.

    Så det så.

    Lik

    • Lammelåret
      14. desember 2013

      Når jeg mener på forskjellige arenaer og snakker med mange forskjellige mennesker, blir jeg sikrere og grundigere. Derfor er det bare fordeler med å diskutere samme sak mange steder. Min erfaring..

      Jeg håper at bloggene blir mer inkludert i tiden som kommer, vi er absolutt et bra tilskudd til den kommersielle pressen. Våre meninger er ikke kjøpt og perspektivene skal ikke passe inn i en redaksjonell mal. Jeg tror det er en fordel.

      Det er da mye skitt og kanel i tradisjonell presse også, ser de ikke det?

      Lik

  2. Casa Kaos
    14. desember 2013

    Jeg syns diskusjonene på blogg er vel så bra som i nettavisene. Og heldigvis har noen redaktører fått med seg dette. Jeg syns både trykte medier og nettavisene har blitt mye flinkere til å følge med på hva som skjer i blogglandia.

    Når det gjelder diskusjoner på nett, så har jeg dessverre ikke tid til å delta så ofte som jeg skulle ønske. Det syns jeg egentlig er veldig synd, for det er både gøy og interessant å være med. Jeg er som deg, jeg vil gjerne sette meg skikkelig inn i en sak før jeg kommenterer, og ikke bare lese overskrift og ingress. (Det burde for øvrig flere gjøre, syns jeg. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått tilbakemeldinger basert kun på overskriften).
    Men er det noe som virkelig engasjerer meg, finner jeg som regel tid.

    Til slutt – tusen takk for at du deler innlegget mitt. (Selv om jeg i ettertid ser at jeg har misforstått definisjonen på nettroll. He he, kjempegøy når man kommer på Aftenposten.no for første gang) 🙂

    Og så signerer jeg kommentaren til Ellen Hagebakk på innlegget mitt om nettroll:
    «Nå må jeg jo rose Anne-Helene, hun med bloggen lammelårtanker. Jeg lurer på om hun ikke kvalifiserer for årets nett-debattant-pris, hvis det finnes en sånn en. Hun parkerte diverse aggresive mannfolk og kvinnfolk!() på debatten i Aftenposten. Og det er ikke første gang. Hurra, hurra!»

    Du er en god og viktig stemme i samfunnsdebatten!
    God lørdags kveld.

    Lik

    • Ellen
      14. desember 2013

      Ellen Hagebakk?! Lurer på om jeg heller skal skifte navn til Ellen Hakkespett. Hihi!

      Lik

    • Lammelåret
      14. desember 2013

      Ulempen med bloggdiskusjoner er at det som regel bare er dem som allerede følger bloggens om får tilgang til den (det gjelder vel helst for oss mikrobloggere).

      «Markedet» er begrenset og det kan være vanskelig å få tak i dem som mener noe helt annet. Jeg lurer på om «folk flest» er redde for å bli stengt ute dersom de «mener feil» ifølge bloggeren, for det er jo slik at vi har ulike terskler for å kommentere og å godta kommentarer (altså ikke moderere dem vekk). En nettavis eller er forum er kanskje tryggere for mange? Det blir mindre privat?

      Folk som reagerer mye nøyer seg gjerne med stikkord og så reagerer de masse bare fordi overskriften vekker assosiasjoner til noe de synes er fælt. Det kan være underholdende i seg selv. Og lærerikt.

      Noen ganger presser engasjementet på så hardt at det er mer belastende å holde tilbake enn å få det ut. ikke noe å lure på hva man skal gjøre da. Men: Noen ganger «skylder» vi kanskje hverandre å være deltakende i hverandres kommentarfelt (særlig på nettavisene), når vi ser at det blir massiv motstand? Greit nok at vi må forvente motstand og usakligheter, men hvis det blir veldig mye av det, er det deilig å ha noen som støtter ens syn. Støtte opp om hverandre, altså.

      For min del føler jeg meg støttet når noen tar mine temaer videre til egne blogger, for det viser at temaet engasjerer mer enn når kommentarene bare lander i min blogg (jatakk til begge deler).

      Til slutt: Takk for så fine ord, Casa Kaos, det er en anerkjennelse! Det varmer godt. Og det gjorde meg stum flere timer..

      Lik

  3. JunePune
    14. desember 2013

    Jeg er litt sånn «brent barn» etter en gang å ha prøvd å delta i en debatt (på forum) og holdt meg saklig og fokusert, men ble nedhøvlet av usakligheter og personarngrep som gikk på mitt utseende og væremåte.. Så etter det har jeg i grunnen holdt meg litt unna debattene, selvom jeg som regel brenner etter å delta..

    Lik

    • Lammelåret
      14. desember 2013

      Men vet du hva? Her kan du være trygg for usakligheter. Jeg godtar ikke den slags nedrakking av andre mennesker. Hvis du har lest noen debatter her inne, vet du noenlunde hvor grensen går og på hvilket nivå de forekommer.

      Jeg vil gjerne høre hva du mener, JunePune. Om vi er uenige så handler det om sak, ikke person. Om du opplever noe annet, må du si ifra!

      Lik

Takk for at du legger igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 13. desember 2013 av i Blogg og kommunikasjon, Samfunn og meninger med stikkord , , , , , .

Twitter-oppdateringer

%d bloggers like this: