Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Perfekte barn uten oppdragelse

Det verste du kan utsette dine barn for, er oppdragelse!

Barn som oppdras er nemlig ikke likeverdige, men en slags undersotter av sine foreldre. Å veilede er det siste nye innen barneoppdragelse, for barn som veiledes møtes med respekt og som … en voksen?

Jeg har null problemer med å si nei til ungene når de spør om noe. Jeg har null problemer med å avvise unger som forsøker mase seg til goder. Nei er nei, og mas forsterker nei-et.

Ingen foreldre er perfekte, så hvorfor strever vi så fælt med å bli det?

Å finne seg selv i foreldrerollen

.. er mye mer konstruktivt, spør du meg. Når en finner seg selv, blir det mindre viktig å tilfredsstille andre. I de tøffeste periodene, når en er mest usikker, er det lurt å skjerme seg fra alle mulige råd ukjente gir, og unngå bloggers idylliserende fremstilling av familielivet. Hvorfor oppsøke noe man blir usikker av? Hvis man har stort nettsug, er det bedre å lese en ironisk foreldreblogg ennå forville seg inn i blonderomantikk – hvis man lengter etter et ikke-idyllisk fellesskap.

Vått og grått - akkurat som foreldreskapet -

Vått og grått
– akkurat som foreldreskapet –

Lur svenske?

David Eberhard er psykiater, seksbarnsfar og svensk (tenkte det var releant å fortelle at han er svensk). Han har skrevet boken «Hur barnen tog makten» om trekk ved samfunnet og hvordan det kommer til uttrykk i barneoppdragelsen. Blant ting han tar opp er bjørnetjenester vi gjør ungene. Jeg kan med sikkerhet si at jeg iallfall ikke synder mot å være en tydelig forelder. Ungene vet hvor de har meg. Jeg er ikke ettergiven, er nok heller tilbakeholden. Hvorfor er jeg slik?

Jeg tror mange foreldre tar snarveier som får uønskede konsekvenser, fordi de ikke orker ta tak i det som oppstår der og da. Dårlig tid, stress, høyt forbruk av sjokolade – altså lite tilstedeværelse og gjennomgtenkte handlinger –  gjør at vi kaster oss over dårlige, midlertidig geniale løsninger. Da er ett problem ut av verden og gir to minutters fri pust. Det er lettvindt, men bare der og da.

Prinsippfast uten bestikkelser

Jeg har lært at ved å lage noen prinsippielle retningslinjer, blir slike pressituasjoner lettere å takle. Når jeg på forhånd har bestemt meg for hva reaksjonen på hendelser skal bli, er det lettere å «putte reaksjonen inn» når situasjonen oppstår. Mange situasjoner med unger gjentar seg og disse kan man øve seg på – når det er rolig igjen. Da blir det enklere når situasjonen er under press. For meg var det redningen da livet var tøft.

Unger som protesterer og opponnerer er sunne unger. Det er min jobb å stå imot (med mindre de har gode argumenter, da, som at jeg også skal få sjokolade dersom de får), som voksen kan jeg nedgraderes til veileder. Når ungene er modne nok til å se sin situasjon og konsekvenser av valg, ja da kan jeg bli mer rådgiver, slappe mer av i foreldrerollen.

Ikke bestevennen din

Jeg trenger ikke være bestevenn med ungen min. Jeg skal lære han å fungere i denne verden, og jeg skal ivareta meg selv samtidig. Jeg vil gjerne være hans venn, men skal først og fremst være hans mamma, en autoritetsperson uten å være autoritær – altså være klar, tydelig, men likevel lydhør når situasjonen tilsier det. Jeg skal tåle å være upopulær (selv om jeg helst vil forgudes).

De viktigste årene

De viktigste årene til ungene er de årene der vi er ferske foreldre. Å gjøre noe man aldri har gjort før, er for noen vanskelig, for andre ligger det helt naturlig (du vet den der Pippiutgaven som er sikker på at hun kan det hun aldri har gjort) – den indre kvinnen blir forløst gjennom fødselen og det byr sjelden på problemer. Lucky them! For oss andre er jobben større, de personlige utfordringene flere enn vi forestilte oss. Makan til uflaks!

Bare til mor? Unger har ikke godt av mye sukker!

Bare til mor? Unger har ikke godt av mye sukker!

Vi skal skape trøbbel for ungene

– det er meningen med å være foreldre. Når barnet hyler og skriker og synes jeg er urettferdig fordi jeg spiste resten av sjokoladepuddingen og nekter barnet å drikke vaniljesaus, ja da kan jeg le rått og legge ut om hvor deililg sjokoladepuddingen var. Når åtteåringen stiller seg uforstående til at han ikke får IPad, kan jeg skratte ondskapsfullt og tenke på pengene jeg sparer. Når de lange slaskene nekter å forlate den varme stua til fordel for utelek, kan jeg tvinge dem ut i kulda. Okeida, dette var elendige eksempler på streng mor, men gode eksempler fra en livlig hverdag med egomor, for se det i øya: Et par timer alene i den varme stua uten krangling som blåser ut øra – det ER deilig! Og ungene har verken godt av for mye sukker eller for mye inneluft, så mor fikser begge deler i et jafs.

**
Ironiske, uperfekte mammabloggere: Casa Kaos, Pias Verden, Antisupermamma

Les også Mamma grusom

Kilder:

Er vi maktesløse nikkedukker for våre barn? Dagbladet:Peter Kihlman (bak bloggen Pappahjerte)

Barn er umodne og bør få bestemme mindre – nrk

**

Er du Pippimor (-far)? Hvor henter du inspirasjon, veiledning og støtte fra i din rolle som forelder?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

15 comments on “Perfekte barn uten oppdragelse

  1. Kristine
    7. januar 2014

    Jeg er ingen kjære mor, men min datter vet jeg elsker ho betingelsesløs forda.
    🙂

    Lik

    • Lammelåret
      7. januar 2014

      Unger tåler ‘nei’. Lurer på om en del foreldre er redde for protestene de får når de nei’er for mye? Skummelt å være streng, liksom.

      Lik

  2. Anja Elisabeth Holt
    7. januar 2014

    Nei er nei, og mas forsterker nei-et.

    VELDIG ENIG!

    Jeg skrev noen tanker i går rundt foreldrerollen selv, for jeg lar meg fortsatt sjokkere både på nett og i virkeligheten. Men så finner man noen perler, som f.eks her og Casa kaos! da tenker jeg det er håp for verden allikevel!

    Lik

    • Lammelåret
      7. januar 2014

      Så det du skrev om selvstendighet – gode poenger og tankevekkende tekst!

      Takk for fine ord!

      Lik

  3. Anja Elisabeth Holt
    7. januar 2014

    Man skal skryte av de som fortjener det. Du skriver veldig bra!

    Lik

  4. Pia
    7. januar 2014

    Jeg (og mannen) er våre barns sjefer. Det er ikke alltid de er så fornøyde med oss, men sånn er det nå. Vi foreldre må tørre å stille noen krav.

    Lik

  5. TreTette
    7. januar 2014

    Godt innlegg, som vanlig. Jeg er ikke helt der at jeg ler av ungene som mener det er urettferdig at de ikke får saft når pappa drikker saft (kanskje gjør jeg det når de runder tolv eller noe?), men jeg sier nei og de vet godt hva det betyr. Til og med han som ikke er et år enda, og den trassige to- og treåringen. Disse tre med makt over foreldrene ville vært et sant lite mareritt. Ut fra din beskrivelse er jeg antakeligvis ei sånn der Pippi-mamma. Har ikke tenkt på det før, men jeg opplever at det meste jeg gjør ligger i ryggmargen, det er bare å hente det fram. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg overhører en mamma på nabotoalettet si «dersom du er snill og tisser nå før kinoen, så skal vi kjøpe masse popcorn etterpå» eller når jeg overværer en far som løper etter ungen sin for å forsøke å få i ham litt mat. Det er naturligvis mye barn kan bli «utsatt for» som er verre enn eksemplene mine, men jeg mener grenser og konsekvenser er nødvendig og bra for unger. Verden dreier ikke rundt barnets akse, vi må lære å ta hensyn og jeg vil mye heller være mamma enn venn.

    Lik

    • Lammelåret
      7. januar 2014

      Danke!

      Hehe.. det er litt forskjell på hva man kan tillate seg når ungene er små og når de er rundt 10. Orker ikke ha det seriøst hele tiden – iallfall ikke for en sjokoladepudding – så jeg lo og overdrev, med glimt i øyet!

      Akkurat det med grensesetting ligger ganske så naturlig for meg, heldigvis. Er heldig med den, altså, for andre er det verre. Tror nemlig det handler litt om flaks også i denne barneoppdragelsen (som samtidig er voksenoppdragelse).

      Sånn belønning som du skisserer har heller ikke jeg sansen for. Jeg skjønner ikke hva «snill» har med tissing å gjøre. MÅ man tisse, så må man det. Å presse fram noen dråper for å være snill, høres bare rart ut. Å bli belønnet med mat for å gjøre noe naturlig, høres enda rarere ut. Det er meg, da.

      Løpende far for å fylle ungen med mat? haha.. ser det for meg i ren Gubben og katten-stil! Nei, takk meg til matro (ja, jeg vet det er en teori i perioder – også når de er cirka ti).

      En får sette grenser en kan leve med, tenker jeg.

      Lik

  6. Steinsdotter`s Saga
    7. januar 2014

    Det er jo så vanskelig å være konsekvent hele tiden 😉 hehe
    I alle fall i perioder, de periodene når de små med STÅL i nesa virkelig bryner seg uker i strekk. Og i alle fall når de er blitt eldre og som du sier, har snakketøyet i orden og kommer med v e l d i g gode argumenter, som mulig slår spikeren på hodet eller setter deg på plass. It happens! *utrolig for en hukommelse de har også*

    men tror jeg nok dette med barneoppdragelse kanskje har sklidd litt ut ja. Det er veldig mange «pedagogiske» vinkler og råd og snakk i media (aviser) osv. Man skal ikke ditt eller datt og i alle fall ikke dutt!

    Den derre i ryggmargen skulle alle hatt.

    Jeg lo godt av en episode med The Big Bang Theory når en av geniene sier:
    The first kid is like the first pancake, a throwaway.

    Lik

    • Lammelåret
      8. januar 2014

      Man må bare tillate seg å være Mamma Grusom i blant, altså!
      Hva skal de med den hukommelsen, egentlig?

      Alle disse ekspertene som uttaler seg.. de snakker enten så generelt at det ikke er relevant for noen eller så har de spesielle tilfeller i hodet som de ikke uttrykker, bare gir råd på vegne av. Håpløst, egentlig.

      Det mest riktige, synes jeg, er å styrke foreldre på det de er gode på og forsterke det dersom de ikke ser hvor bra det er. En kommer langt med selvtillit som forelder, samtidig som det er noe som vokser seg frem med barna.

      Til de som er småbarnsforeldre og som leser dette: Tro mer på deg selv, lytt til barnet (kroppsspråk) og deg selv og spør fagfolk og andre du stoler på når du trenger det, Men: Vær kritisk til svaret dersom det ikke stemmer med magefølelsen og søk gjerne råd som er åpne og ikke bombastiske. Perfekte foreldre fins ikke, så ikke slit deg ut på å bli noe som er umulig.

      Apropos førstebarnet: Gjør en god jobb med det,så følger resten av ungene etter!

      Lik

  7. ToPlussTre
    8. januar 2014

    Så enig, så enig! Vi er blitt så livredde for å havne i et slags gammeldags Margrethe Munthe-regime (pekefingeren og skammekroken) at vi undergraver oss selv som foreldre. Det er vår jobb å sette grenser. Si nei. Være tydelig. Jeg oppdrar ungene mine. På samme måte som jeg oppdrar hunden (uten sammenlikning for øvrig…). Noen ganger får de velge: Du må ha på jakke. Men du kan velge den røde eller den blå. Andre ganger åpner jeg for diskusjon. Men ganske ofte er det nødvendig å si nei. Uten nærmere forklaring, bare fordi det er sånn. Men at det er vanskelig å være foreldre er det ingen tvil om! Kanskje særlig med førstemann 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      8. januar 2014

      Hundesammenligningen er vel ikke så dum? Du leste Pappahjertes innlegg? Han sammenligner ungene med bikkjer. Jeg mener: Vi profitterer alle på belønning, selvsagt er det ikke unntak for unger.

      Det bare er sånn er den mest irriterende forklaringen som fins! Må anvendes med varsomhet, men den funker som fy de gangene den er velplassert. Unger må kunne ta imot instrukser og dirigeringer uten videre forklaring eller argumentasjon. Innimellom iallfall.

      Lik

  8. Ellen
    8. januar 2014

    Ingenting galt med å oppdra. Men det tar tid! Og hvor mye tid har egentlig foreldre i dagens samfunn til å oppdra unger? For å være ærlig tror jeg barnehager og sfo er en stor del av problemet. Unger må tilpasse seg andre størstedelen av dagen. Unger er knapt alene uten voksnes tilsyn, og når de kommer hjem har man noen knappe timer og da må alt ut. Situasjonen genererer konflikter. Som foreldrene skal løse på noen slitne ettermiddagstimer. Men hvem orker det?

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: