Perfekte barn uten oppdragelse

Det verste du kan utsette dine barn for, er oppdragelse!

Barn som oppdras er nemlig ikke likeverdige, men en slags undersotter av sine foreldre. Å veilede er det siste nye innen barneoppdragelse, for barn som veiledes møtes med respekt og som … en voksen?

Jeg har null problemer med å si nei til ungene når de spør om noe. Jeg har null problemer med å avvise unger som forsøker mase seg til goder. Nei er nei, og mas forsterker nei-et.

Ingen foreldre er perfekte, så hvorfor strever vi så fælt med å bli det?

Å finne seg selv i foreldrerollen

.. er mye mer konstruktivt, spør du meg. Når en finner seg selv, blir det mindre viktig å tilfredsstille andre. I de tøffeste periodene, når en er mest usikker, er det lurt å skjerme seg fra alle mulige råd ukjente gir, og unngå bloggers idylliserende fremstilling av familielivet. Hvorfor oppsøke noe man blir usikker av? Hvis man har stort nettsug, er det bedre å lese en ironisk foreldreblogg ennå forville seg inn i blonderomantikk – hvis man lengter etter et ikke-idyllisk fellesskap.

Vått og grått
– akkurat som foreldreskapet –

Lur svenske?

David Eberhard er psykiater, seksbarnsfar og svensk (tenkte det var releant å fortelle at han er svensk). Han har skrevet boken «Hur barnen tog makten» om trekk ved samfunnet og hvordan det kommer til uttrykk i barneoppdragelsen. Blant ting han tar opp er bjørnetjenester vi gjør ungene. Jeg kan med sikkerhet si at jeg iallfall ikke synder mot å være en tydelig forelder. Ungene vet hvor de har meg. Jeg er ikke ettergiven, er nok heller tilbakeholden. Hvorfor er jeg slik?

Jeg tror mange foreldre tar snarveier som får uønskede konsekvenser, fordi de ikke orker ta tak i det som oppstår der og da. Dårlig tid, stress, høyt forbruk av sjokolade – altså lite tilstedeværelse og gjennomgtenkte handlinger –  gjør at vi kaster oss over dårlige, midlertidig geniale løsninger. Da er ett problem ut av verden og gir to minutters fri pust. Det er lettvindt, men bare der og da.

Prinsippfast uten bestikkelser

Jeg har lært at ved å lage noen prinsippielle retningslinjer, blir slike pressituasjoner lettere å takle. Når jeg på forhånd har bestemt meg for hva reaksjonen på hendelser skal bli, er det lettere å «putte reaksjonen inn» når situasjonen oppstår. Mange situasjoner med unger gjentar seg og disse kan man øve seg på – når det er rolig igjen. Da blir det enklere når situasjonen er under press. For meg var det redningen da livet var tøft.

Unger som protesterer og opponnerer er sunne unger. Det er min jobb å stå imot (med mindre de har gode argumenter, da, som at jeg også skal få sjokolade dersom de får), som voksen kan jeg nedgraderes til veileder. Når ungene er modne nok til å se sin situasjon og konsekvenser av valg, ja da kan jeg bli mer rådgiver, slappe mer av i foreldrerollen.

Ikke bestevennen din

Jeg trenger ikke være bestevenn med ungen min. Jeg skal lære han å fungere i denne verden, og jeg skal ivareta meg selv samtidig. Jeg vil gjerne være hans venn, men skal først og fremst være hans mamma, en autoritetsperson uten å være autoritær – altså være klar, tydelig, men likevel lydhør når situasjonen tilsier det. Jeg skal tåle å være upopulær (selv om jeg helst vil forgudes).

De viktigste årene

De viktigste årene til ungene er de årene der vi er ferske foreldre. Å gjøre noe man aldri har gjort før, er for noen vanskelig, for andre ligger det helt naturlig (du vet den der Pippiutgaven som er sikker på at hun kan det hun aldri har gjort) – den indre kvinnen blir forløst gjennom fødselen og det byr sjelden på problemer. Lucky them! For oss andre er jobben større, de personlige utfordringene flere enn vi forestilte oss. Makan til uflaks!

Bare til mor? Unger har ikke godt av mye sukker!

Vi skal skape trøbbel for ungene

– det er meningen med å være foreldre. Når barnet hyler og skriker og synes jeg er urettferdig fordi jeg spiste resten av sjokoladepuddingen og nekter barnet å drikke vaniljesaus, ja da kan jeg le rått og legge ut om hvor deililg sjokoladepuddingen var. Når åtteåringen stiller seg uforstående til at han ikke får IPad, kan jeg skratte ondskapsfullt og tenke på pengene jeg sparer. Når de lange slaskene nekter å forlate den varme stua til fordel for utelek, kan jeg tvinge dem ut i kulda. Okeida, dette var elendige eksempler på streng mor, men gode eksempler fra en livlig hverdag med egomor, for se det i øya: Et par timer alene i den varme stua uten krangling som blåser ut øra – det ER deilig! Og ungene har verken godt av for mye sukker eller for mye inneluft, så mor fikser begge deler i et jafs.

**
Ironiske, uperfekte mammabloggere: Casa Kaos, Pias Verden, Antisupermamma

Les også Mamma grusom

Kilder:

Er vi maktesløse nikkedukker for våre barn? Dagbladet:Peter Kihlman (bak bloggen Pappahjerte)

Barn er umodne og bør få bestemme mindre – nrk

**

Er du Pippimor (-far)? Hvor henter du inspirasjon, veiledning og støtte fra i din rolle som forelder?

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

Les alle innlegg av Anne-Helene →