Lammelårtanker

– en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv

Hva skal vi med kommentarfeltet?

Å legge igjen en kommentar hos en blogger er en risikosport.

Man vet aldri hva man får og man vet aldri hvordan det man skriver blir oppfattet.

Plutselig er man slettet. Plutselig er man moderert – uten at man skjønner hvorfor. Uten annen beskjed, det er taust.

Blogg er privat og offentlig på samme tid. Alle som blogger uten passordbeskyttelse og som ikke har markert bloggen som privat, ytrer seg offentlig. Og er utsatt for kritikk. Noen ganger er kritikken taus, noen ganger legges den et annet sted enn der bloggeren sannsynligvis oppdager det. Jeg synes det er feigt.

Egedenne har stengt sitt kommentarfelt fordi hun syntes det mistet sin betydning. Jeg synes en blogg uten kommentarfelt mister sin betydning. Nesten.

Kommentarfeltet utfyller hovedinnlegget. Det er i kommentarfeltet dialogen foregår. Jeg ønsker dialog og jeg søker den. Derfor setter jeg pris på kommentarer jeg får som er rettet mot meg, men også dem som dere gir hverandre. Det er i kommentarfeltet liv skapes.

Å redigere vekk personsjikane, å hente den frem i et eget innlegg for å vise hva man blir utsatt for, synes jeg er helt greit. En skal ikke tåle hva som helst.

2013-11-20 17.20.11

– det går faktisk kjapt av og til! –

Denne muligheten til å redigere, utestenge og manipulere kommunikasjonen: jeg tror den gjør at blogger blir sett ned på. Det er så lett å blogge, man kan stenge ute alle man er uenig med og det kan se ut som om alle elsker en!  Å diskutere på åpent nett, på steder man ikke kan moderere selv eller der man må vise ansikt og iallfall navn, der er det skummelt. Der må man stå for egne kommunikasjonsferdigheter og argumentasjonsteknikk. Det kan blåse friskt og det kan være krevende. Kjempeskummelt synes noen!

På egen blogg har jeg som regel god oversikt over folk som besøker meg. Den oversikten forsvinner når jeg bruker andres nettsteder. Dermed forsvinner muligheten til å følge godt opp og være delaktig hele tiden. Litt av poenget med å diskutere er for meg å lære noe, å forstå andres perspektiver og å utfordre etablert tankesett. Det blir temmelig skjevt dersom jeg bare kan si annen hvert ord i setningen, om du forstår.. Jeg må følge opp det som er påbegynt. Hvordan kan jeg gjøre det dersom mine bidrag ikke er ønsket? Diskusjoner på blogger risikerer å bli amputert og man vet ikke når eller om de blir det.

Kvinners deltakelse i det offentlige ordskiftet som ikke er lagt til blogger, er lavere enn menns. Menns deltakelse i bloggers kommentarfelt er lavt, kan det skyldes at menn er reddere for moderering enn kvinner? At de som ikke deltar i blogger er så redde for risikoen ved å bli styrt og bestemt over at de ikke tar sjansen?

Har du opplevd å bli moderert uten at du forsto hvorfor? Synes du som blogger det er vanskelig å håndtere et kommentarfelt? Har du opplevd mye dritt?

PS! Kommentarer kan havne i spamfilteret og noen ganger kan det ta tid før bloggeren oppdager dem. Av og til ligger det så mye søppel der at på en søppeltømmedag kan seriøse kommentarer bli kastet ved et uhell.

Om Anne-Helene

Lammelårtanker er en storbarnmammas skråblikk på samfunn, likestilling og hverdagsliv. Velkommen så mye!

33 comments on “Hva skal vi med kommentarfeltet?

  1. Enig med deg. Nå inviterer ikke jeg i like stor grad som deg til nyttige meningsutvekslinger, men kommentarer og tilbakemeldinger er drivkraften for meg. En blogg uten kommentarfelt virker meningsløst. Det handler om kommunikasjon, og den vil jeg skal være toveis.

    Jeg har heldigvis opplevd svært lite sjikane i egen blogg, det er jeg glad for, så mine holdninger til temaet er nok preget av det. Jeg kan heller ikke huske å ha blitt moderert noe sted.

    Lik

    • Lammelåret
      8. januar 2014

      Det er helt klart et poeng hva slags erfaring man sitter på. Jeg har heller ikke fått noen slemme kommentarer, men folk har absolutt vært uenige og syntes at jeg er helt teit, men det må de gjerne få lov til. Det er langt fra sjikane.

      Lik

  2. Anja Elisabeth Holt
    8. januar 2014

    Ingen slemme kommentarer hos meg heller. Har hatt noen heftige ytringer, og det gir jeg rom for. Mobbing hadde blitt slettet men har heldigvis ikke vært nødt til å moderere eller slette.

    Er ikke sikker på om jeg har blitt moderert noen gang…. Helt sikkert.

    Jeg kommer aldri til å stenge kommentarfeltet ser jeg for meg. Synes det er veldig koselig når folk legger igjen spor!

    Lik

    • Lammelåret
      8. januar 2014

      Helt enig med deg! Det er i kommentarfeltet kontakten oppstår. Det er ikke helt det samme å se hvor trafikken kommer fra.

      Lik

  3. mette
    8. januar 2014

    Flott at du tar opp dette med kommentarer på bloggen. Har tenkt mye på dette i det siste. Kjenner det blir tungt å drive en blogg der kommentarene uteblir. Det blir kjedelig med enveiskommunikasjon i lengden. Lurer på hvorfor folk ikke «gidder», en gang i blant, å si hva de tenker, mener eller tror? Er folk redd for å skrive feil, si noe galt eller er det bare skremmende å kommentere? Vet ikke, jeg. Kjenner at kravene til meg selv som blogger øker i takt med kommentarene som ikke kommer. Blir veldig selvkritisk og skrur forventninger til egne innlegg opp i skyene. Som bare for å skrive noe som er så bra at mange ønsker å kommentere, lissom! Lurt å sjekke spamboksen innimellom, for der kan det ligge en etterlengtet kommentar! Har ikke fått mye dritt på bloggen, heldigvis. Greit å være uenig så lenge det handler om sakens kjerne.
    En blogg uten kommentarfelt er helt håpløst, og helt meningsløst……-snakker av erfaring 😉

    Lik

    • Lammelåret
      8. januar 2014

      Det blir tomt uten, ja.
      Det er lett å glede den som lengter etter kommentarer, skal ikke så mye til.

      Det hjelper å kommentere hos andre, da kommer det ofte en hilsen i retur. Tror det er lurt å ikke stresse med det, men skrive fordi man liker det.

      Synes forresten bloggen din er blitt riktig så bra i det siste, så fortsett slik, Mette!

      Lik

  4. Steinsdotter`s Saga
    8. januar 2014

    Hmn…

    Interessant. Jeg ga ganske raskt opp å diskutere i feltet til forskjellige aviser, da de fleste relevante kommentarene forsvant i dritt slenging og hyttende fingre. Jeg orket ikke kaste bort tiden min på å lese gjennom, eller prøve «samtale» på slike steder.

    Kommentarfeltet på blogger derimot, det hadde jeg savnet.
    Ikke at jeg er den som kommenterer mest rundtomkring, og jeg har oppdaget at man kan bli litt L A T, i alle fall med WP account og muligheter for likes, men jeg vil allikevel ha muligheten til å legge igjen et par ord om jeg synes noe bra om det som har blitt skrevet, eller diskusjonen engasjerer meg.

    Når det gjelder eget kommentarfelt, er vel heller ikke jeg en direkte oppfordrer til diskusjoner. Jeg ente opp på en «blogghylle» som ikke er politisk/samfunnsorientert/ «viktig» på den måten. Og det er helt greit.

    Men det er selvfølgelig veldig koselig når noen legger igjen koselige ord, som du nylig gjorde. Selv om jeg ikke skriver mye skal jeg ikke skyve under en stol at jeg kan være stolt av bildene jeg tar. They and I,are in a working process 😉

    Har fått en negativ kommentar bare, og den fikk stå.
    Er jo hver sin smak når det gjelder foto, og det er også helt greit.

    Lik

    • Lammelåret
      8. januar 2014

      Det er blitt lettere å engasjere seg på Aftenposten etter mer restriktivt kommentarfelt («må» bruke navn), bare en kommer over fullt navn-skrekken.

      Jeg liker bildene dine spesielt godt, måtte reklamere for dem på Twitter før i dag. Du stiller i konkurranser, ikke sant?

      Lik

  5. Steinsdotter`s Saga
    8. januar 2014

    åh, da må jeg jo si tusen takk.
    Det kom lokende noen over fra twitter nemlig, og jeg skjønte ikke bæret!
    haha,

    Twitter er liksom en greie som har gått meg hus forbi, sånn generelt.
    Altså, jeg vet jo at det er uhyre populært og «alle» har det. Og jeg lagde meg en konto, og postet 3 «kommentarer» eller hva jeg skal kalle det, fulgte noen stakkars kjendiser og kjentfolk – men skjønte fremdeles ikke bære og ga opp! Nå hender det jeg får en og annen email som sier at Dr.Phil and 8 others have tweets for you, og den emailen sletter jeg bare! Ok da, jeg følger ikke Dr.Phil, men du skjønner hva jeg mener.

    Nå roter jeg meg inn på helt andre baner her, men det er faktisk et under at jeg i det hele tatt startet med denne bloggingen. Det er liksom det jeg har, og facebook da, hvor jeg ikke er spesielt aktiv. Jeg tror bare jeg er sær. Vettu, av og til når telefonen blir fri for strøm orker jeg ikke lade den på en dag eller 2, bare fordi jeg synes det er vanvittig deilig at folk ikke kan få tak på meg i en begrenset periode.

    Tilbake til saken. Nei, jeg har ikke kommet så langt. Anser meg selv som veldig amatørfotograf, og vet at min kreativitet og fantasi overstiger mine tekniske kunnskaper med mange mil. Men en dag kanskje 🙂

    I mellomtiden prøver jeg bare lære så mye som mulig og ha det skikkelig gøy 🙂

    Lik

    • Ellen
      9. januar 2014

      Leste nettopp at 18% av nordmenn bruker twitter, så vi som ikke er med er i godt flertall!

      Lik

  6. egedenne
    9. januar 2014

    Hei 🙂 Flott at du tar diskusjonen! 🙂

    Jeg kom frem til at jeg innerst inne ikke hadde behov for kommentarer på min blogg, og ønsket å drive min blogg videre på en annen måte. Jeg ønsker at bloggen skal være et sted fri for både negative og positive tilbakemeldinger, fordi jeg syns det ofte virker som om mange ( på større blogger ) skriver kommentarer for å påvirke, spesielt negativt. Derfor har jeg også valgt å unngå en likes knapp med positiv og negativ holdning. Jeg vet ikke, kanskje jeg syns det blir for mye fokusering på at man enten er negativ eller positiv til et innlegg og kommentarer. Og for min del, syns jeg at det tar oppmerksomheten bort fra det jeg ønsker skal stå frem. ( Jeg vet ikke om jeg klarte å forklare det noe bedre denne gangen 🙂 )

    Jeg syns at din blogg, feks, er den rette bloggen til å ha muligheter for diskusjon i kommentarfeltet. Min blogg er ikke den rette til dette, til det har jeg ikke energi eller tålmodighet 😉

    Jeg har opplevd noen drittkommentarer, og det var vel ikke annet å vente når jeg tenker på hva som var temaet i innlegget. Ellers var det utrolig mye spam. Hver dag. Ellers syns jeg at det kan bli veldig mye kommentarer som gjentar seg i det uendelige, og det kan oppleves trøttende. ( Kanskje jeg opplever det litt slik pga året som gikk, kreft og alt.. )

    Lik

    • Lammelåret
      9. januar 2014

      Du er i en litt annen sjanger som krever litt andre ting, kanskje?

      Det er uansett lett å legge til kommentarmulighet igjen dersom du skulle ønske det. Du har jo eksperimentert en del med bloggen din, og er temmelig bevisst på hva du vil, er inntrykket mitt. Det gjelder å finne sin greie og få til det man trenger for å trives. Først og fremst må en trives hos seg selv (ellers er det vel ingen andre som gjør det heller), ikke vel?

      Spamfilteret mitt tar heldigvis det meste, men jeg har inntrykk av at blogger-baserte blogger er mye mer plaget av spam. Jeg ser det hver gang en blogspotblogg får anonym kommentar, plagsomt.

      Tror du er inne på noe viktig når du sier at du kanskje er trøtt av kommentarer siden du har hatt det tøft det siste året. Det kan bli for mye – helt klart!

      Takk i alle fall for at du kommenterte her! Jeg har husket på innlegget ditt en stund og nå passet det å skrive mitt om samme tema.

      Lik

  7. Strandtulla
    9. januar 2014

    Jeg tenker at folk må få gjøre som de vil, om de vil ha kommentarer eller ikke. Men det er en ting jeg lurer litt på. Jeg får kommentarer, men ser dem bare inne på bloggersida mi. Har også fått noen kommentarer der at det er vanskelig å kommentere på selve bloggen min. Derfor vises ikke kommentarene på bloggen, og ingen andre får sett dem. Vet noen om det er noe feil jeg har gjort med innstillinger, f.eks.? Vil noen prøve, så jeg får svar på om det går eller ikke?

    Lik

    • Jeg kan bekrefte at det det ser noe merkelig ut hos deg, selv om du har blogspot som meg, og ikke wordpress. Sistnevnte får jeg ikke kommentert på via mobil f.eks. og da blir det for krevende. :-). Jeg ser din kommentar under siste innlegg, bruddstykke av innleggsteksten. Under innlegget står hele navnet ditt etter «lagt inn av», mens i kommentaren står det Strandtulla….det er også litt rart. Ser ut til å være noe krøll med Google+. Sjekk hvilken innstilling du har under instillinger – kommentarer – hvem kan kommentere. Kryss av for «alle». Mistenker at du nå har «bruker med google konto» og det betyr at jeg ikke kan legge igjen kommentar med min anonyme blogspot-konto. Håper du finner ut av det.

      Lik

  8. Sigrun Johanne Karbu
    9. januar 2014

    Jeg har også lagt merke til en forandring i engasjement på nett det siste halvåret, slik som du beskriver ovenfor. Siden jeg driver min blogg via mitt eget nettsted ser jeg at kommentar -trafikken hos meg nok er ganske lav i forhold til andre bloggere! Men samtidig tror jeg det har noe med at mitt kommentarfelt er låst i forhold til at alle som kommentere må stå for det de skriver med eget navn. Dette tror jeg nok siler ut en del av slike uvettige kommentar og drittslenging, ikke like morro kanskje å være pur negativ når du må signere med fult navn. Selv er jeg glad mange nettaviser, nettsteder og blogger nå har begynt å tvinge folk til å stå for det de kommenterer med fullt navn. Jeg må si at jeg også, og som jeg så flere nevnt ovenfor her, er ganske lei av anonyme bedrevitere som skal komme med mye «tomme meninger» om alt mulig. Man kan rett og slett ikke diskutere med folk som bare er opptatt av person og ikke sak. Generelt synes jeg alle, inklusiv meg selv, kunne bli flinkere til å gi tilbakemelding til hverandre. Deltakelse i hverandres virkelighet er vel egentlig litt mangelvare nå som alle er så ”oppkoblet”, men fremdeles sitter på hver sin lille tue via Facebook og Twitter!? Gode poenger forresten, glemte i farten å si det, ha en fortsatt fin torsdag!

    Lik

    • Steinsdotter`s Saga
      9. januar 2014

      Du sier hver sin lille tue, jeg kaller det spane 😉 hehe
      For det er jo man gjør. Følger med på andre sine liv (spesielt på facebook), men kommenterer kanskje ikke? Det er på en måte fint, fordi vi «har kontakt» og ser hva folk driver med, men også ganske merkelig.

      Lik

      • Lammelåret
        9. januar 2014

        Kjenner det igjen, jeg blir sittende å se på Facebook uten å delta. Sjelden noe engasjerer meg der, folk mener som regel ingenting. Ikke sier de hvorfor de deler lenker engang, hvordan kan jeg da vite om de liker eller misliker, f.eks?

        Lik

        • egedenne
          11. januar 2014

          Det siste du skriver der, det lurer jeg også litt på. Jeg har forstått at mange deler noe de liker, men det må jo være endel som deler noe på grunn av noe annet? Enten de vil le, diskutere eller gjøre narr?

          Lik

    • Lammelåret
      9. januar 2014

      Fullt navn skremmer nok mange. Det er ganske tydelig i kommentarfeltene til Aftenposten, iallfall.

      Ironisk det du sier, med at folk er på nett, men likevel ikke på nett…

      Takk for at du tok deg tid til å kommentere her!

      Lik

  9. Mormor
    9. januar 2014

    Kommentarer må til.
    Morsomme, rare, seriøse eller uenige.
    Hva den enkelte blogger velger, er som alltid, eget valg. Åpnet for alle, for noen utvalgte eller ingen kommentarer i det hele tatt.
    Man er jo både redaktør og moderator på egen blogg.

    Jeg har stort sett ikke vært plaget av ufine kommentarer, det kan vel komme av at jeg rett og slett ber folk passe språket sitt? Og sier i fra at det vil få konsekvenser som søte **** i stedet for bannord og andre morsomheter.
    Jeg har stengt for en kommentator.
    Kan man ikke diskutere sak (eller fleipe) uten å nedverdige medkommentatorer eller bloggeier med kjønnsordsbetegnelser er et over og ut etter advarsel.

    Jeg liker å komme innom og legge igjen noen ord. Ikke alltid så seriøst eller saksrettet, Men det vet du vel om :lol.
    Ha en fin kveld og en klem 🙂

    Lik

    • Lammelåret
      9. januar 2014

      Jeg tror også at det betyr mye hvordan en forholder seg til dem som kommenterer. Å styre komm.feltet godt, regulerer dem som bare er ute etter å krangle, er min erfaring. Likevel vet jeg at noen opplever dritt selv om det er vanskelig å få øye på hva som trigger folk. Noen ganger kan det virke som om folk bare trenger å kaste av seg et personlig sinne og så skjer det i en tilfeldig valgt blogg.

      Det ser ut som om noen følger folk som konsekvent irriterer dem. Hvorfor gidder de det?

      Jeg tror nesten ikke det er mulig å ha en stor blogg uten å få usaklige eller sjikanerende kommentarer, det har jeg lest mye om. Sånn sett er det befriende å ha en middels «stor» blogg der bare de fineste folkene kommer på besøk!

      Her trenger man ikke være superduper seriøs. Det hender til og med at jeg tuller meg vekk selv! Tenke seg til..

      Lik

  10. Ellen
    9. januar 2014

    Jeg blogger foreløpig ikke (men snart, tror jeg). Derimot er jeg på verdidebatt.no, men der er debatten temmelig hard med 80% menn, og de går ikke av veien for å bruke store ord. Dette er dagens beskrivelse av Navarsetet: «Hos meg skaper hun inntrykk av en maktgal kvinne som må kontrollere alt og alle omkring seg. » Når sånt er helt greit og ikke blir moderert bort, og meningsmotstanderen som forsvarer Navarsetet ender med å beskrive Listhaug som «Listhaugbeistet», tja, da foretrekker jeg kommentarfelt i blogger rundt omkring.

    Jeg oppsøsker bevisst blogger med gode innlegg som skaper debatt, og mener kvinner ofte er bedre på å skille sak og person enn menn. Men jeg merker meg at en del av de største bloggerne debatterer svært lite seg i mellom, og det synes jeg er interessant. Kan dette ha noe med annonseinntekter eller mediestrategier å gjøre? Ofte finnes de beste debattene i de litt mindre bloggene.

    Jeg ville nok stengt ute debattanter fra min blogg derom kommentarene deres ikke er konstruktive for debatten. Jeg tror på hard moderering (avisene er alt for sløve!!!), men small talk er viktig! Jeg tror det er viktig å «bli kjent» med folk gjennom litt humor og det å fortelle om seg selv. Hyggelige og morsomme kommentarer en dag, kan gjøre den hardere meningsutvekslingen dagen etter lettere å takle for alle parter.

    Jeg blir fort lei av å kommentere i blogger der jeg ikke får svar. Men at jeg ikke får svar alle ganger, er uproblematisk. Men noen svarer ALDRI, og hvordan tror de at de skal få kommentarer da?

    Lik

    • Lammelåret
      9. januar 2014

      Jeg er glad du nevner Verdidebatt fordi det er en helt annen arena – der som i nettavisene ser jeg av og til at bloggene gjøres til en pingleplass fordi bloggeren selv kan moderere vekk uønskede kommentarer. Med dette innlegget ønsker jeg å se bredt på dette med kommentarer, ikke bare i blogg.

      Selvsagt kan vi ikke publisere hva som helst, men det skjer heller ikke andre steder på nett. Selv synes jeg motargumenter og kritiske spørsmål er noe som utvikler meg som menneske og som er komplimenter. Om jeg tar det som personlige krenkelser, får jeg ta en pause, vet jeg.

      Grensen går både ved relevans og høflighet. Og dessuten tekstlengde, man kan ikke skrive mil etter mil eller kun legge igjen en lenke med «kommenter tilbake» (blogg.no-fenomen). Som regel er det ikke et problem og om noen skulle «misbruke kommentarfeltet» får en heller si ifra – ikke hinte.

      Spør du meg er det kritikkverdig at slike uttalelser får stå på VD, hva tilfører det debatten? Ingenting, det ødelegger den.

      Ja, hvorfor er det slik at de største bloggerne knapt nok nevner hverandre, med mindre det er ett skryteinnlegg av den andre? Det får vi nok ikke vite i forbindelse med denne bloggposten, for «de store» er sjelden innom her. Det kjennes godt å være fri til å mene det jeg gjør og ha den innfallsvinkelen jeg ønsker til ting. Å være bundet av videre sponsing og annonsering, må være en belastning for meningssterke mennesker, vil jeg tro. Imaget og merkevarebyggingen kan kanskje overta for det «ekte»?

      Jeg trenger ikke svar fra bloggeren alltid, noen ganger er det mer interessant meningsutveksling blant de andre deltakerne i debatten, men jeg stusser dersom jeg er den eneste som ikke får kommentar i en lang rekke svar.

      Lik

  11. TreTette
    9. januar 2014

    Du er så god! Du engasjerer alltid, og tar opp de flotteste kombinasjoner av ulike tema. All ære og såvidere 🙂 Som du vet *host* er jeg en av de som kan bli svært engasjert av kommentarer. Særlig de som misforstås. Men det er jo såå 2013 så det trenger vi vel ikke snakke mer om? 🙂 Kommentarer er det som virkelig gjør blogginga interessant. Jeg liker å tro at jeg kunne blogget uuavhengig av andres tilbakemeldinger, men det er jo ikke sant. I tillegg opplever jeg ofte at andres kommentarer bidrar til å høyne innleggene, gjør dem bedre. Samtidig kan det i noen tilfeller gi et mer nyansert bilde av de som legger igjen spor, dersom de har egen blogg. Ofte leser jeg kommentarer hos andre bloggere også, og det har hendt at jeg blir overrasket over noens meninger, fordi de ikke nødvendigvis stemmer med mitt inntrykk. Andre ganger tenker jeg «ja, men det mener du fordi du..». 🙂 Jeg er enig i det som nevnes over i forhold til de store bloggene, og leste en gang ei som hadde kommentert med «jeg legger sjelden igjen kommentarer fordi folk har en bestemt oppfatning av meg» eller noe i den duren. Husker jeg syntes litt synd på vedkommende, og innså at det har nok noen bakdeler å være «stor» eller kjent. Kanskje Navarsete er ei av de som leser bloggen din, Lammelåret, eller noen andre. Jeg skjønner at slike mennesker avstår fra å kommentere, men tenk så potensielt interessant. Noe fikk meg til å tenke sosiale medier/blogg og hierarki, men jeg klarer ikke helt å fullføre mine egne tanker.

    Lik

    • Lammelåret
      9. januar 2014

      I fjor er kjempelenge siden!

      I starten drev jeg med enveiskommunikasjon og innimellom blir det slik, men jeg foretrekker dialog eller diskusjon. Det er da vi kan komme nærmere hverandre, fordype oss i noe eller se ting i et større perspektiv.

      Kommentarfeltet er en fin kilde til å finne nye bloggere, særlig når det sist publiserte innlegget vises med lenke.

      Den der antakelsen om andre kan være skummel. Som oftest blir ting bedre dersom en tør konfrontere andre eller i det minste spørre hva som egentlig mentes, det er alltid noen nyanser som ikke kommer frem, som egentlig endrer alt.

      Blogghieraki? Ja, absolutt. Har visst skrevet om det også før:
      https://lammelaartanker.wordpress.com/2013/08/25/blogghieraki-og-beundring/

      Lik

  12. Kirsti Elisabeth Wiik
    10. januar 2014

    For et spennende innlegg. Jeg har jo fram til nå hatt en interiørblogg (mest for å lære meg dette med blogging ifm jobb hvor vi har fagblogger). Nå som jeg den siste uka har beveget meg ut på med hverdagslige ting og mammarelaterte temaer så merker jeg at jeg er spent på kommentarene (og om jeg får noen selvf. Jeg har ikke en så veldig stor blogg). Jeg syns det er rart å skulle delta i sosiale medier om man ikke tillater kommentarer.

    Jeg kommenterer ofte på andres blogger om temaet interesserer meg. Det gir meg mer enn avisenes kommentarfelt, hvor en skrivefeil ender opp med å bli det som diskuteres videre. At man må logge inn med fullt navn, eller via FB virker ikke som er til hinder for endel av disse folka. Via jobb ser vi mye rart og får mye rart i kommentarfeltene på innlegg/intervjuer vi har ute. Stort sett veldig lite konstruktivt. Og det er så synd.

    Jeg er også for konstruktive debatter (man må ikke være enig med meg), men jeg syns det er håpløst med rasistiske/fordomsfulle kommentarer, eller annen gørr som ikke gir noe som helst, alla kvinneforumene. Jeg vet ikke om jeg hadde fjernet dem, for jeg tror av og til det kan hjelpe at andre ser slike kommentarer også. Men jeg har ikke opplevd noe negativt selv og er kanskje litt naiv på den fronten foreløpig.

    (jeg har kommentert tilbake på mitt innlegg om realitetsorientering, men har ikke funnet ut om du da får beskjed om det…)

    Kirsti

    Lik

    • Lammelåret
      12. januar 2014

      Jeg synes det er viktig å få frem at det ikke trenger å komme masse dritt selv om en blogger om samfunn og morsrollen. For den som har en godt eksponert blogg og mange lesere, så tror jeg det nærmest er umulig å ikke bli rammet av sjalusi eller annen negativitet. Tror det er lurt å være tydelig på hvor grensene går i sin blogg.

      Jeg har lest svaret ditt til mitt i bloggen din. Jeg pleier å abonnere på svar/nye kommentarer, så da får jeg melding og kan følge med.

      Er glad for å ha oppdaget deg! Jeg er ikke fan av interiør, så for meg er det bra at du skriver om andre ting også.

      Velkommen hit!

      Lik

  13. fjellcoachen
    10. januar 2014

    Jeg registrerer det du beskriver selv om jeg ikke har vært utsatt for det i særlig grad, trolig fordi jeg ikke blir definert som en samfunnsdebattant. Det vikitigste her er vel som på andre områder i livet å holde sin egen sti ren, men jeg stemmer for spillereglene du forfekter.

    Èn gang ble jeg kontaktet av en blogger som trodde jeg hadde fjernet en kommentar og lurte på hvorfor. Jeg fant den igken i spamfilteret, der den hadde ligget og godgjort seg uten at jeg oppdaget den. Er veldig glad jeg fikk spørsmålet slik at jeg fikk mulighet til å rette opp feilen og unngikk å bli mistolket.

    Lik

    • Lammelåret
      12. januar 2014

      Jeg forsøker å være ærlig, men høflig, og å tilføre debatten noe, men kan godt være at jeg ikke er særlig god til det. Hvordan ting blir oppfattet handler jo ikke bare om hva som blir sagt. Det er i ørene til den som lytter fortolkningen skjer.

      Å kunne rense luften betyr veldig mye for meg iallfall. Hvis noen blir lei seg for noe jeg har sagt, ville det vært vondt å få vite lenge etterpå. Da er det så veldig mye bedre å ta kontakt og ordne opp.

      Lik

  14. Diaperdiva
    13. januar 2014

    Hmmm.. dette var interessant!! Egedenne sier at hun ikke har funnet noen blogger gjennom kommentarfelt.. jeg har funnet nesten alle der! Hvor utrolig ulik oppfatning man kan ha om en sånn type kommunikasjon.. For meg som blogger, har den ALT å si! Der finner man utfylllelse (som du sier) av innlegget! (Noe du er spesielt god til!! Det har jeg virkelig tenkt mange ganger!) Der finner man tankevekkere, man finner glede, man finner interesanne betraktninger, man finner.. «venner»!! Så kommentarfeltet for meg, er absolutt det som gjør bloggingen givende! Nå skal det sies at jeg legger meg på en linje som er ganske spiselig for de fleste.. (og om jeg mener noe litt kontroversielt, så putter jeg litt humor i det og «ufarliggjør» det.. litt kyllingaktig I know..) Jeg har ikke fått så mye dritt (eller blitt moderert.. som jeg husker) men jeg kan jo forstå at de som får det, tenker annerledes om kommentarfeltet..!?

    Lik

Takk for kommentaren!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 8. januar 2014 av i Blogg og kommunikasjon, Samfunn og meninger med stikkord , , , , , .
Nominasjon til årets mest velskrevne mammablog på www.foreldremanualen.no
Bloggurat
Matbloggtoppen

Twitter-oppdateringer

Sunn fornuft

Sunn fornuft

%d bloggers like this: